Kategori: Samfunn

For noen dager siden skrev jeg et innlegg om rasisme etter alle syke kommentarene Sophie Elise hadde fått på musikkvideoen sin, så syke at Youtube måtte sperre kommentarfeltet. Hver gang jeg skriver om urettferdighet eller samfunnsproblemer er det disse innleggene som får minst klikk, og det virker ikke som om noen engasjerer seg. Det virker nesten som om vi mennesker bare lukker øynene for problemer vi mener er for store og for kompliserte til å håndtere. Det er lettere å late som det ikke skjer istedenfor å åpne øynene og faktisk møte virkeligheten. Hvorfor? Bryr vi oss så mye om våre egne liv og problemer, at vi ikke har tid til å bry oss om andre? Eller er sannheten bare ubehagelig?

Det er tydeligvis mer interessant å lese om drama og sex, enn å engasjere seg i viktige verdensproblemer. Jeg skulle ønske vi kunne engasjere oss mer, og stå opp for de som trenger det og ikke minst oss selv. Selv om jeg ikke når ut til så mange som jeg kanskje skulle ønsket, vil jeg likevel alltid bruke den muligheten jeg har fått til å uttale meg gjennom denne bloggen. Det har ingenting å si om det er en eller hundre person som leser eller hører på det jeg sier, så lenge jeg kan være med å bidra. Det er viktig å engasjere seg, og det er viktig å kjempe for våre og andres rettigheter. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det er viktig å snakke for de som ikke kan, og det er viktig å kjempe mot hat, krig, terror, urettferdigheter og rasisme. Tenk om generasjonen før oss ikke hadde kjempet for sine og andres rettigheter, likestilling og stemmerett. Hvordan ville Norge og store deler av verden verdt den dag i dag? Hva med likestilling blant menn og kvinner? Vi skal være så utrolig takknemlig for alt de har gått gjennom, for det er mye av grunnen til at vi har det så bra her i Norge. For oss har alt dette bare vært en selvfølge, på grunn av at noen før oss tok den harde kampen. Det er derfor det er så viktig at vi tar tak i aktuelle og ikke minst viktige problemer og utfordringer, og kjempe for rettferdighet, kjærlighet og likestilling. La vår generasjon være den neste som gjør noe bra. 

Her om dagen kom Martine inn på rommet mitt å fortalte at Sophie Elise hadde fått masse stygge og rasistiske kommentarer på musikkvideoen hennes. Jeg tenkte at jeg skulle sjekke ut dette etterhvert, men det glemte jeg selvfølgelig. Akkurat nå er jeg takknemlig for at jeg slapp å vitne hvor jævlige mennesker kan være, for det gjør like vondt hver eneste gang. Likevel fikk jeg et lite innblikk da jeg kom over en Youtube-video til en fantastisk jente. Kommentarene hun leste opp er noe av det verste jeg har hørt, og jeg klarer virkelig ikke forstå at det er mennesker som står bak kommentarer som dette. Jeg satt igjen med tårer i øynene og et kunst hjerte. Det var så utrolig vondt, og ikke minst urovekkende å vite hvor jævlig mennesker kan være. 

Jeg er i sjokk. Jeg er i sjokk over at vi ikke har kommet lengre i 2017. Jeg er i sjokk over mennesker som behandler andre mennesker som om de ikke skulle være verdt noe som helst. Hvem har oppdratt dere egentlig? Hvem er dere? Jeg har heldigvis blitt oppdratt med gode verdiger og holdninger. Jeg har lært fra ung alder at mennesker er like mye verdt uansett hudfarge eller religion. Aldri har jeg vært vitne til at noen rundt middagsbordet har kalt et annet menneske for “neger” eller “ape”. Hvem faen dømmer noen etter en hudfarge? Igjen, hvem er du? Hvor har dine foreldre vært? Hvem har gitt deg rettigheten til å tro og mene at du er bedre enn noen andre, kun for at du er hvit?

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Kjære Fetisha, takk for at du delte denne videoen. Jeg kan ikke sette meg inn i hverken din eller noen andre sin sin situasjon, for aldri har jeg opplevd å få stygge kommentarer på grunn av hudfargen min. Jeg har heller aldri fått slengt etter meg at min “rase” skal gasses. Aldri hjemme i Norge eller i utlandet har jeg fått beskjed om å komme meg hjem til ongobongo-land. Jeg har heller aldri blitt sammenlignet med et dyr, og menneskene som har hatt relasjoner til meg har aldri fått høre at de har hatt samleie med et dyr. Aldri har jeg følt meg utrygg i mitt eget land eller i utlandet på grunn av at jeg er hvit. Jeg har heller aldri opplevd at noen har sett stygt på meg for at jeg har en annen hudfarge enn de.

Selvfølgelig skjer det at hvite også opplever ubehag, men det er ikke i nærheten av den ubehaget vi har skapt. Se tilbake i tid, og enda holder vi på. Jeg trodde virkelig vi hadde kommet lengre enn dette, men tydeligvis ikke. Det er akkurat det som gjør dette teamet så utrolig viktig å snakke om. Kjære Fetisha og alle dere som har følt dere mindre verdt etter disse kommentarene, vit at det er mange som ikke tenker sånn. Jeg mistet også troen på menneskeheten når jeg leste dette, men vi må huske at vi er mange som står sammen. Det var engang en klok mann som sa “størst av alt er kjærligheten“, og det er så forbanna sant. 

Etter at jeg publiserte innlegget der jeg hadde et ønske om at vi skulle slutte å snakke så mye om kropp, kom selvfølgelig disse menneskene som skal pirke på alt. Jeg var dobbeltmoralsk for at jeg oppfordret andre til å slutte å snakke så mye om kropp, for at jeg hadde lagt ut et bilde der jeg selv poserte med en jakke uten BH. Jeg har også en header der jeg står i badedrakt, noe som gjør at jeg skaper press. Jeg tenkte at jeg egentlig ikke skulle kommentere saken, helt til Kjersti Westeng publiserte et innlegg som fikk frem nøyaktig det jeg mente. 

Hele poenget mitt var at jo mer vi snakker om kropp, jo mer vil fokuset være på kropp. Jeg har aldri tenkt spesielt over kroppen min, til alle disse artiklene for noen år siden begynte å publiseres. Det tok helt av, og før jeg visste ordet av det skulle jeg stille i Bikinifitness. Et veldig svakt øyeblikk i livet mitt der jeg ble alt for påvirket av hva jeg så og leste, som ikke var noen andre enn min egen feil. Likevel gjorde alle disse artiklene noe med meg, og det er akkurat den påvirkningen jeg snakker om. 

Skal jeg virkelig slutte å legge ut bilde av meg selv i badedrakt når det er sommer? Skal jeg ikke kunne ta et bilde med en jakke på der puppene mine ikke vises engang? Det eneste man ser er at jeg ikke har noe under jakken, og hva har det egentlig å si? Jeg snakker hverken om vekt, hvilken mat jeg spiser eller hvilken størrelse denne badedrakten er i. Jeg svarer på hvorfor jeg ikke bruker BH. På hvilken måte kan noen sammenligne disse to innleggene? Skaper jeg virkelig et press på grunn av noen bilder? Isåfall må verdens skjermes for alt fremover. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Det er synd at noen alltid skal pirke, for meningen bak innlegget var bare god. Jeg er bare så evig lei av å lese om kropp, kropp og atter kropp. Dette fokuset har vært alt for stort i alt for mange år nå, og jeg merker selv at det begynner å gi en negativ effekt istedenfor en positiv. Som Kjersti sa, la oss heller snakke om noe annet. Jeg er så enig. Jeg vil heller høre om opplevelsene du har fått gjennom sommeren. Kanskje du har fått deg ny kjæreste? Kanskje skal du på en reise etter sommeren? Som jeg sa i mitt forrige innlegg, “La oss nyte denne ferien uten å se oss selv i speilet før vi tar på bikinien, spise masse is og nyte livet. La oss glemme denne kroppen litt nå, og heller fokusere på å nyte den siste delen av sommeren. ” Ha en fin sommer alle sammen <3 

Dette er bildet er tatt i juni da Martine, Andrea, Morten og jeg var i Tønsberg. Vi hadde en utrolig morsom kveld, og jeg kjenner virkelig at jeg lengter tilbake. 

I dag våknet jeg til en kommentar om at jeg måtte takle at ikke alle liker meg, og at andre vil snakke dritt om meg nå som jeg er en offentlig person. Vet du hva? Du har helt rett. Det er dessverre sånn at om du velger å være en offentlig person, så må du bare godta at mennesker kaller deg for alle slags mulige ting, også skal det bare være greit. Står du opp for deg selv er du en pyse som ikke takler dette livet, og burde helst trekke deg ut av rampelyset. Det er faktisk noe av det latterligste jeg har hørt, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. 

Selvfølgelig kan ikke alle like meg, og det er HELT OK. Jeg forventer ikke at alle skal like meg heller. Det er uansett forskjell på å ikke like noen og henge ut andre på nettet. Ja, jeg er en offentlig person, men jeg er et menneske akkurat som DEG. Eneste forskjellen på oss er at mange vet hvem jeg er, og det er veldig mange som har en mening om meg. Jeg har fortsatt følelser og kan bli såret, noe som er helt normalt, sist jeg sjekket i alle fall. Jeg kommer aldri til å godta drittslenging på nett, men jeg takler det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg takler at dere snakker dritt om meg. Hadde jeg ikke taklet dette hadde denne bloggen vært lagt ned for lengst. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg har allerede fått høre alt, så det er ingenting dere kan si mer for å såre meg. Det er uansett ikke MEG som person denne jodel-saken handler om. Det handler om at JEG reagerer på at det enda er gossip-forum oppe å går, som Jodel selv sa at de skulle legge ned. Skriv gjerne at jeg er en taper med en forferdelig personlighet, men når rykter om andre begynner å spre seg på denne appen reagerer jeg. Sist jeg sjekket den fant jeg ut utrolig mye om andre mennesker, privat informasjon jeg absolutt ikke trengte å vite. Det var utrolig mye drøye rykter om både konebanking, utroskap og drugs. 

Grunnen til at jeg ser så alvorlig på dette er at det kan ødelegge liv. HVEM SOM HELST kan laste ned Jodel å skrive påstander om andre. Jeg kunne skrevet en Jodel om at Andrea har sex med alle kjærestene til venninnene hennes, og dere ville trodd meg. Jeg kunne også skrevet at Morten slo meg hver eneste dag, og dere ville trodd på det også. Hva hadde det gjort med Morten og Andrea? Det skader de som personer når usanne rykter spres på nett.

Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om Jodel, og det hadde vært en drøm å fått gjort noen endringer på denne appen. At dere forsvarer den med at “vi er kjendiser, dette må vi tåle” er kun for at dere er livredde for å miste den eneste hobbyen dere har. Hva skal dere finne på når dere ikke kan lese om privatlivet til andre mennesker? Eller skrive at typen til en eller annen var utro med venninna de i går? Eller at du så noen ta drugs på byen? Hva med trekantdramaet mellom noen? Eller når du så han slå kona si? Jeg synes oppriktig synd på dere som ikke har bedre å finne på. Jeg føler med dere alle. 

Jeg vil gi en klapp på skulderen til både VG og Dagbladet som drar dette frem i lyset, det er utrolig bra. Det er viktig at vi ikke bare ser mellom fingrene, og lar dette gå. Da Dagbladet ringte meg hadde hun akkurat sjekket gjennom Jodel, og hun sa at hun fikk både sjokk og vondt av å lese hva det sto om andre mennesker. Det er virkelig på tide at administratorene i Jodel tar ansvar, og gjør noe med dette. Slutt å legg ansvaret over på brukerne, og at de må rapportere poster som ikke er greit. Klarer ikke dere å følge med dette selv, er det virkelig på tide å legge ned appen. Det er DERES ANSVAR ene og alene. Takk for meg. 

Jeg synes det er veldig bra at det har vært fokus på kropp, og at den har blitt vist at alle kroppene vi ser i blader og Instagram kanskje ikke er normalen. Det er fint å vise at den kommer i mange former og varianter. Jeg synes det er bra at vi er stolt over kroppen vår, uansett form. Om det er valker eller ikke på kroppen, så er det til syvende å sist bare en kropp. Det viktigste er at man er fornøyd selv, og at man lever et sunt og lykkelig liv. 

Jeg synes likevel at det har vært litt for mye fokus på kropp, og at det kanskje kan gi en negativ effekt istedenfor en positiv effekt. For litt over et år siden la en blogger ut at hun hadde fått kommentarer på at hun var tykk. På den tiden der så jeg ikke på meg selv som tykk, men jeg ble veldig usikker i det jeg så et bilde av en jente som så akkurat ut som meg, som nettopp hadde blitt kalt feit. Det endte opp med at jeg sto i speilet i timesvis for å studere kroppen min. “Var jeg kanskje litt feit? Jeg har kanskje litt for mye fett på armene, det må bort.” Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg fikk tilsendt en personlig melding i går der en jente skrev at hun satt med de samme følelsene som jeg gjorde for et år siden. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det er selvfølgelig ingen sin skyld at hverken jeg eller hun har følt det sånn, det er noe vi må jobbe med selv. Handlingen bak å snakke om dette er også bare ment godt, men kanskje det er nok for en liten stund nå? La oss ta en pause, og ikke fokusere så mye på kropp. Kan ikke kropp bare være kropp, uten at vi må skrive og snakke om det hele tiden? Det er sommer, vi har sol og varme og ikke minst FERIE. La oss nyte denne ferien uten å se oss selv i speilet før vi tar på bikinien, spise masse is og nyte livet. La oss glemme denne kroppen litt nå, og heller fokusere på å nyte den siste delen av sommeren. 

Jeg har fått litt for mange meldinger fra unge jenter som har bekymret meg veldig. Dette er jenter som føler seg presset til å ha sex for at “alle andre” har gjort det, og det føler seg utenfor i vennegjengen. Jeg var i to vennegjenger da jeg var ung, og i den ene var det å ha sex alt i ung alder veldig normalt. Så hadde vi den andre vennegjengen der de fleste synes det var ekkelt å kysse. Jeg følte meg helt ærlig aldri hjemme i noen av vennegjengene, og sleit veldig med å finne min plass. Det var store kontraster som dere sikkert forstår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg tenker å få frem at det er viktig å føle seg klar. Du skal aldri gjøre noe du ikke vil, og da mener jeg aldri. Møter du mennesker som ikke godtar deg for dette er det ikke mennesker du trenger i livet ditt. Jeg får veldig vondt inni meg når jeg får kommentarer og meldinger fra dere, for jeg har kjent på presset selv. Man vil så gjerne passe inn, for ungdomstiden er kanskje den tøffeste tiden å skille seg ut. Det skal likevel ikke være et krav om å ha sex for å passe inn i gjengen. Vi stresser alt for mye med å bli voksen, og det er egentlig veldig synd. Mamma prøvde å fortelle dette til meg da jeg i en alder av 13 år plutselig begynte med masse sminke og stringtruser, men jeg ville ikke høre. Jeg angrer nå, for tenk så liten del av livet man faktisk er et barn. Du skal være voksen for resten av livet, barn og ungdomstiden vil du aldri få igjen. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Det vil komme en tid for sminke, fint undertøy, alkohol, sex og fester, det er absolutt ikke noe å stresse med. Selv om jeg ikke følte meg hjemme i vennegjengen som ikke likte å kysse, ser jeg i ettertid hvor kule de egentlig var. Det var veldig mange som synes de var rare for at de ikke sminket seg og hadde kjærester, men det var jo absolutt ikke det. De var barn, og tidlig ungdommer. De klarte å ta vare på denne tiden, noe som er veldig fint. Uansett hva du velger å gjøre, så er det til syvende og sist ditt valg. Poenget mitt er bare at du aldri må føle deg presset til hverken sex, sminke eller alkohol. Ikke gjør noe du ikke ønsker, selv om det noen ganger føles vanskelig å si nei. Det er viktig å lytte til seg selv, husk det. 

Skudd, redsel, tårer, blod, hyl, dødsangst, savn, sorg, smerte, fortvilelse. lettelse, smil, klemmer og håp

6 år siden livet plutselig skulle bli snudd på hodet. 6 år siden sjokket kom. 6 år siden vi forlot øya, uten dere. Det vil for alltid være noe spesielt med denne dagen. Det er en påminnelse da terroren rammet Norge. Terror. Et ord jeg ikke liker å bruke, men noe vi må snakke om. Man kan ikke bare lukke øynene for det som skjer i verden. Vi leser om det på nyhetene, så traff det oss. En fjern virkelighet ble en nær virkelighet. Livet skal gå videre, men vi må aldri glemme. Dette vil for alltid være en del av meg, om jeg ønsker det eller ikke. Jeg var uansett heldig, for jeg overlevde. Denne dagen handler ikke om meg, den handler om de som ikke er her mer. De som måtte bøte med livet på en jævlig urettferdig måte. Uansett hvor vond det er, må vi kjenne på følelsene. Denne dagen er vond, det vil den alltid være. 

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

6 år siden Sondre. Savnet er her enda, og det vil det alltid være. Smilet ditt, energien, latteren og klemmene dine. Det er bare et fjernt minne, som jeg enda kan kjenne på. Du vil alltid være, på en eller annen måte. Hvil i fred vennen. Hvil i fred til alle som mistet livet den 22.07.2011. Mine tanker går ut til alle familie og venner som ikke fikk hjem sine etter denne grusomme dagen. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere alle en klem.. <3

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har fått slengt mye dritt etter meg de siste månedene. Jeg har vært veldig mislikt og dømt etter et TV-program, noe som ikke alltid har vært lett. Det som har hjulpet meg gjennom dette er alle fantastiske menneskene jeg har hatt i livet mitt, de som kjenner meg og vet hvem jeg er. Det er uansett bare kommentarer fra mennesker jeg ikke kjenner, som mest sannsynlig ikke er gammel nok til å forstå. Det er kanskje derfor det har gått overraskende bra. Jeg er stolt over meg selv på måten jeg har valgt å håndtere dette på. Det hjelper ikke å håndtere hat med hat, det hjelper heller ikke å rakke ned på andre mennesker i håp om å føle seg bedre. 

Det er kanskje derfor jeg reagerer på hvordan offentlige og kjente personer oppfører seg på nett. Det er urovekkende å se hva enkelte får seg til å si om andre mennesker, der absolutt ALLE kan se det. Jeg har selv opplevd å funnet ting om meg selv på nett, der jeg blir snakket ned om. Dette fant jeg faktisk nå nettopp, og det er vel det som er inspirasjonen til dette blogginnlegget. Jeg har ikke orket å ta meg nær av dette, for det er egentlig bare komisk. Vi er voksne og vi er forbilder, vi burde vite bedre enn å rakke ned på andre der alle kan se det. Hva skjedde med å være voksen nok til å snakke om det som plager deg? Kanskje løse opp i problemer? Denne bransjen gjør deg gal, og noen går alt for langt for å oppnå klikk og oppmerksomhet. Nå snakker jeg ikke bare om mine opplevelser, men også hva jeg har lest om andre. 

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Vær så snill å husk at vi er forbilder, og at vi har mange som ser opp til oss. Det er ikke et bra forbilde å krangle eller snakke ned om andre over nettet, for hvilke signaler sender vi da? Denne bloggen kommer aldri til å være et sted der jeg snakker nedverdige om noen, for det gir meg absolutt ingenting. Jeg vil heller at mennesker skal tro jeg er en dritt, enn å kritisere andre for å løfte meg selv. Netthets er aldri greit, om du er en offentlig person eller ikke. Det er viktig at vi slår ned på dette og ikke godtar at andre blir hetset på nett. Jeg vil ikke være en av de som bruker bloggen til å slenge dritt, og jeg håper du også vil være en av de. La oss heller vise kjærlighet og ta vare på hverandre <3 Det er nok hat i denne verden, ikke la oss dyrke det enda mer. 

Det er ingen hemmelighet at vi bloggere og generelt mennesker med en stemme har et enormt ansvar. Jeg føler på dette ansvaret hver eneste dag, for jeg vet at jeg har yngre mennesker som følger meg. Det er noen der ute som ser opp til meg, og jeg vet selv hvor lett man kan påvirkes. Jeg husker selv den perioden jeg ønsket Restylane for mange av bloggerne jeg leste hadde det. Jeg var 18 år gammel og lot meg likevel påvirke. Det skjer i alle aldre, men det gjør oppriktig vondt når veldig unge jenter ønsker å endre på utseendet. 

Jeg som blogger har et ansvar. Hva andre velger å gjøre med kroppen sin er ikke min sak, men for meg er det viktig at vi ikke normaliserer operasjoner og kosmetiske inngrep. Vi som bloggere har et ansvar, men det har også DU som leser dette innlegget. Du som velger å legge igjen kommentarer på godt og vondt. Det er nemlig sånn at vi er to om å skape dette presset. Etter at jeg ble en offentlig person selv, har jeg opplevd hvor stygge mennesker kan være. Jeg har opplevd å føle meg feit og stygg på grunn av kommentarer jeg har fått. Jeg har stått å studert meg selv i speilet etter at jeg fikk gjentatte kommentarer på nesen min. Kommentarer jeg valgte å ikke godkjenne, for jeg ville ikke gi disse menneskene oppmerksomheten min. Selv om jeg gjør det nå.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Senest i går fikk jeg en kommentar om at jeg er feit. Så kom det en kommentar om at man ser større ut om man bruker klær som er for små. Selv om jeg har valgt å være en offentlig person helt selv, så er jeg også bare et menneske. Jeg har følelser jeg også og jeg kan være usikker på meg selv. Det er aldri kult å få negative kommentarer om utseendet sitt, og skjer dette gjentatte ganger kan man begynne å tro på det selv. Det er akkurat derfor jeg mener at vi er to om å skape presset, og det er derfor vi ALLE må ta ansvar. Det er ikke bare mitt ansvar, det er ditt også. Du kan gjerne tenke at jeg har stor nese, liten rumpe eller er feit, men hold kjeften om det. Hva godt får du egentlig ut av å rakke ned på andres utseende? 

Dette er bildene jeg fikk kommentarer på at jeg er feit og bruker for små klær. Skjønner dere hvor sykt det egentlig er? 

Jeg tar ansvar ved å ikke blogge om operasjoner eller kosmetiske inngrep. Jeg svarer ikke på spørsmål om silikon eller skriver om min operasjon. Alt dere lurer på om silikon finner dere på google, og det kommer aldri til å være et tema på denne bloggen. Jeg tar derfor ansvar, og jeg vet selv at jeg har et større ansvar enn deg som leser. Jeg vet at jeg kan nå ut til veldig mange, og jeg vet også at mange unge jenter ser opp til meg. Det er et stort og noen ganger et skummelt ansvar å ha, men jeg prøver så godt jeg kan. Det må DU også. Tenk deg om to ganger før du velger å rakke ned på andres utseendet. Blogger eller ikke, det er aldri kult å høre at man er stygg eller feit. 

Ferien er nå godt i gang, og loggen på Instagram er på nytt fylt med feriebilder. Jeg skal ikke nekte for at jeg er sjalu når jeg ser disse bildene, for selvfølgelig vil jeg også ut å reise. Hadde det ikke vært for at vi skal på surfeskole, så hadde jeg ikke hatt noen planer om å reise til utlandet i sommerferien. Det er da spørsmålene kommer. “Hæ? skal du virkelig ikke til syden i sommer?” Akkurat som det skulle være en selvfølge. Er det virkelig sånn at man MÅ reise til syden kun for at det er sommerferie? Hva skjedde med hytta på Kragerø eller helgeturen til sommerland i bø? Er ikke det bra nok, kun for at det er sommerferie? 

Jeg dro ikke til syden før jeg var 18 år og begynte å tjene mine egne penger. Det er ikke bare bare å være alenemor med 3 barn. Det sier seg vel selv at det blir dyrt med en sydentur da, og det er ikke alle som har råd til det. Jeg synes det er dyrt å bare betale min egen reise. Tenk om jeg skulle betalt for 3 til. Selv med den lønnen jeg har nå ville det vært mye penger, og jeg har greit. Jeg har heller ingen store utgifter som huslån og billån som kanskje mange andre har.

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Vi må virkelig slutte å normalisere dette med å dra til syden. Noen har råd og andre har ikke, og begge delene burde være helt OK. Det skal ikke være sånn at man skal føle seg dum eller teit for at man ikke skal til Hellas sammen med familien. Jeg har selv kjent på den følelsen, og det er ikke gøy. Det var så kjipt noen ganger at jeg løy om det, og de andre barna fant det ut. Akkurat nå kan jeg ikke forstå hva jeg var flau over, men så har jeg også blitt voksen. Det er ikke alltid lett å være barn, og iallfall ikke når vi skaper unødvendig press om hva man MÅ gjøre i sommerferien. Om du velger å reise til Hellas eller Kragerø så er da begge delene like hyggelig. Du kan også være hjemme en hel sommer, NOE SOM ER HELT GREIT. Det viktigste er at du er sammen med de du bryr deg om, og ikke om hvor i verden du befinner deg.