I dag våknet jeg til en kommentar om at jeg måtte takle at ikke alle liker meg, og at andre vil snakke dritt om meg nå som jeg er en offentlig person. Vet du hva? Du har helt rett. Det er dessverre sånn at om du velger å være en offentlig person, så må du bare godta at mennesker kaller deg for alle slags mulige ting, også skal det bare være greit. Står du opp for deg selv er du en pyse som ikke takler dette livet, og burde helst trekke deg ut av rampelyset. Det er faktisk noe av det latterligste jeg har hørt, og jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte. 

Selvfølgelig kan ikke alle like meg, og det er HELT OK. Jeg forventer ikke at alle skal like meg heller. Det er uansett forskjell på å ikke like noen og henge ut andre på nettet. Ja, jeg er en offentlig person, men jeg er et menneske akkurat som DEG. Eneste forskjellen på oss er at mange vet hvem jeg er, og det er veldig mange som har en mening om meg. Jeg har fortsatt følelser og kan bli såret, noe som er helt normalt, sist jeg sjekket i alle fall. Jeg kommer aldri til å godta drittslenging på nett, men jeg takler det. Det er to helt forskjellige ting. Jeg takler at dere snakker dritt om meg. Hadde jeg ikke taklet dette hadde denne bloggen vært lagt ned for lengst. 

Jeg har allerede fått høre alt, så det er ingenting dere kan si mer for å såre meg. Det er uansett ikke MEG som person denne jodel-saken handler om. Det handler om at JEG reagerer på at det enda er gossip-forum oppe å går, som Jodel selv sa at de skulle legge ned. Skriv gjerne at jeg er en taper med en forferdelig personlighet, men når rykter om andre begynner å spre seg på denne appen reagerer jeg. Sist jeg sjekket den fant jeg ut utrolig mye om andre mennesker, privat informasjon jeg absolutt ikke trengte å vite. Det var utrolig mye drøye rykter om både konebanking, utroskap og drugs. 

Grunnen til at jeg ser så alvorlig på dette er at det kan ødelegge liv. HVEM SOM HELST kan laste ned Jodel å skrive påstander om andre. Jeg kunne skrevet en Jodel om at Andrea har sex med alle kjærestene til venninnene hennes, og dere ville trodd meg. Jeg kunne også skrevet at Morten slo meg hver eneste dag, og dere ville trodd på det også. Hva hadde det gjort med Morten og Andrea? Det skader de som personer når usanne rykter spres på nett.

Jeg er ikke redd for å si hva jeg mener om Jodel, og det hadde vært en drøm å fått gjort noen endringer på denne appen. At dere forsvarer den med at “vi er kjendiser, dette må vi tåle” er kun for at dere er livredde for å miste den eneste hobbyen dere har. Hva skal dere finne på når dere ikke kan lese om privatlivet til andre mennesker? Eller skrive at typen til en eller annen var utro med venninna de i går? Eller at du så noen ta drugs på byen? Hva med trekantdramaet mellom noen? Eller når du så han slå kona si? Jeg synes oppriktig synd på dere som ikke har bedre å finne på. Jeg føler med dere alle. 

Jeg vil gi en klapp på skulderen til både VG og Dagbladet som drar dette frem i lyset, det er utrolig bra. Det er viktig at vi ikke bare ser mellom fingrene, og lar dette gå. Da Dagbladet ringte meg hadde hun akkurat sjekket gjennom Jodel, og hun sa at hun fikk både sjokk og vondt av å lese hva det sto om andre mennesker. Det er virkelig på tide at administratorene i Jodel tar ansvar, og gjør noe med dette. Slutt å legg ansvaret over på brukerne, og at de må rapportere poster som ikke er greit. Klarer ikke dere å følge med dette selv, er det virkelig på tide å legge ned appen. Det er DERES ANSVAR ene og alene. Takk for meg. 

Jeg synes det er veldig bra at det har vært fokus på kropp, og at den har blitt vist at alle kroppene vi ser i blader og Instagram kanskje ikke er normalen. Det er fint å vise at den kommer i mange former og varianter. Jeg synes det er bra at vi er stolt over kroppen vår, uansett form. Om det er valker eller ikke på kroppen, så er det til syvende å sist bare en kropp. Det viktigste er at man er fornøyd selv, og at man lever et sunt og lykkelig liv. 

Jeg synes likevel at det har vært litt for mye fokus på kropp, og at det kanskje kan gi en negativ effekt istedenfor en positiv effekt. For litt over et år siden la en blogger ut at hun hadde fått kommentarer på at hun var tykk. På den tiden der så jeg ikke på meg selv som tykk, men jeg ble veldig usikker i det jeg så et bilde av en jente som så akkurat ut som meg, som nettopp hadde blitt kalt feit. Det endte opp med at jeg sto i speilet i timesvis for å studere kroppen min. “Var jeg kanskje litt feit? Jeg har kanskje litt for mye fett på armene, det må bort.” Grunnen til at jeg skriver dette er for at jeg fikk tilsendt en personlig melding i går der en jente skrev at hun satt med de samme følelsene som jeg gjorde for et år siden. 

Det er selvfølgelig ingen sin skyld at hverken jeg eller hun har følt det sånn, det er noe vi må jobbe med selv. Handlingen bak å snakke om dette er også bare ment godt, men kanskje det er nok for en liten stund nå? La oss ta en pause, og ikke fokusere så mye på kropp. Kan ikke kropp bare være kropp, uten at vi må skrive og snakke om det hele tiden? Det er sommer, vi har sol og varme og ikke minst FERIE. La oss nyte denne ferien uten å se oss selv i speilet før vi tar på bikinien, spise masse is og nyte livet. La oss glemme denne kroppen litt nå, og heller fokusere på å nyte den siste delen av sommeren. 

Jeg har fått litt for mange meldinger fra unge jenter som har bekymret meg veldig. Dette er jenter som føler seg presset til å ha sex for at “alle andre” har gjort det, og det føler seg utenfor i vennegjengen. Jeg var i to vennegjenger da jeg var ung, og i den ene var det å ha sex alt i ung alder veldig normalt. Så hadde vi den andre vennegjengen der de fleste synes det var ekkelt å kysse. Jeg følte meg helt ærlig aldri hjemme i noen av vennegjengene, og sleit veldig med å finne min plass. Det var store kontraster som dere sikkert forstår. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men jeg tenker å få frem at det er viktig å føle seg klar. Du skal aldri gjøre noe du ikke vil, og da mener jeg aldri. Møter du mennesker som ikke godtar deg for dette er det ikke mennesker du trenger i livet ditt. Jeg får veldig vondt inni meg når jeg får kommentarer og meldinger fra dere, for jeg har kjent på presset selv. Man vil så gjerne passe inn, for ungdomstiden er kanskje den tøffeste tiden å skille seg ut. Det skal likevel ikke være et krav om å ha sex for å passe inn i gjengen. Vi stresser alt for mye med å bli voksen, og det er egentlig veldig synd. Mamma prøvde å fortelle dette til meg da jeg i en alder av 13 år plutselig begynte med masse sminke og stringtruser, men jeg ville ikke høre. Jeg angrer nå, for tenk så liten del av livet man faktisk er et barn. Du skal være voksen for resten av livet, barn og ungdomstiden vil du aldri få igjen. 

Det vil komme en tid for sminke, fint undertøy, alkohol, sex og fester, det er absolutt ikke noe å stresse med. Selv om jeg ikke følte meg hjemme i vennegjengen som ikke likte å kysse, ser jeg i ettertid hvor kule de egentlig var. Det var veldig mange som synes de var rare for at de ikke sminket seg og hadde kjærester, men det var jo absolutt ikke det. De var barn, og tidlig ungdommer. De klarte å ta vare på denne tiden, noe som er veldig fint. Uansett hva du velger å gjøre, så er det til syvende og sist ditt valg. Poenget mitt er bare at du aldri må føle deg presset til hverken sex, sminke eller alkohol. Ikke gjør noe du ikke ønsker, selv om det noen ganger føles vanskelig å si nei. Det er viktig å lytte til seg selv, husk det. 

Skudd, redsel, tårer, blod, hyl, dødsangst, savn, sorg, smerte, fortvilelse. lettelse, smil, klemmer og håp




6 år siden livet plutselig skulle bli snudd på hodet. 6 år siden sjokket kom. 6 år siden vi forlot øya, uten dere. Det vil for alltid være noe spesielt med denne dagen. Det er en påminnelse da terroren rammet Norge. Terror. Et ord jeg ikke liker å bruke, men noe vi må snakke om. Man kan ikke bare lukke øynene for det som skjer i verden. Vi leser om det på nyhetene, så traff det oss. En fjern virkelighet ble en nær virkelighet. Livet skal gå videre, men vi må aldri glemme. Dette vil for alltid være en del av meg, om jeg ønsker det eller ikke. Jeg var uansett heldig, for jeg overlevde. Denne dagen handler ikke om meg, den handler om de som ikke er her mer. De som måtte bøte med livet på en jævlig urettferdig måte. Uansett hvor vond det er, må vi kjenne på følelsene. Denne dagen er vond, det vil den alltid være. 

6 år siden Sondre. Savnet er her enda, og det vil det alltid være. Smilet ditt, energien, latteren og klemmene dine. Det er bare et fjernt minne, som jeg enda kan kjenne på. Du vil alltid være, på en eller annen måte. Hvil i fred vennen. Hvil i fred til alle som mistet livet den 22.07.2011. Mine tanker går ut til alle familie og venner som ikke fikk hjem sine etter denne grusomme dagen. Jeg skulle ønske jeg kunne gi dere alle en klem.. <3

Det er vel ingen hemmelighet at jeg har fått slengt mye dritt etter meg de siste månedene. Jeg har vært veldig mislikt og dømt etter et TV-program, noe som ikke alltid har vært lett. Det som har hjulpet meg gjennom dette er alle fantastiske menneskene jeg har hatt i livet mitt, de som kjenner meg og vet hvem jeg er. Det er uansett bare kommentarer fra mennesker jeg ikke kjenner, som mest sannsynlig ikke er gammel nok til å forstå. Det er kanskje derfor det har gått overraskende bra. Jeg er stolt over meg selv på måten jeg har valgt å håndtere dette på. Det hjelper ikke å håndtere hat med hat, det hjelper heller ikke å rakke ned på andre mennesker i håp om å føle seg bedre. 

Det er kanskje derfor jeg reagerer på hvordan offentlige og kjente personer oppfører seg på nett. Det er urovekkende å se hva enkelte får seg til å si om andre mennesker, der absolutt ALLE kan se det. Jeg har selv opplevd å funnet ting om meg selv på nett, der jeg blir snakket ned om. Dette fant jeg faktisk nå nettopp, og det er vel det som er inspirasjonen til dette blogginnlegget. Jeg har ikke orket å ta meg nær av dette, for det er egentlig bare komisk. Vi er voksne og vi er forbilder, vi burde vite bedre enn å rakke ned på andre der alle kan se det. Hva skjedde med å være voksen nok til å snakke om det som plager deg? Kanskje løse opp i problemer? Denne bransjen gjør deg gal, og noen går alt for langt for å oppnå klikk og oppmerksomhet. Nå snakker jeg ikke bare om mine opplevelser, men også hva jeg har lest om andre. 

Vær så snill å husk at vi er forbilder, og at vi har mange som ser opp til oss. Det er ikke et bra forbilde å krangle eller snakke ned om andre over nettet, for hvilke signaler sender vi da? Denne bloggen kommer aldri til å være et sted der jeg snakker nedverdige om noen, for det gir meg absolutt ingenting. Jeg vil heller at mennesker skal tro jeg er en dritt, enn å kritisere andre for å løfte meg selv. Netthets er aldri greit, om du er en offentlig person eller ikke. Det er viktig at vi slår ned på dette og ikke godtar at andre blir hetset på nett. Jeg vil ikke være en av de som bruker bloggen til å slenge dritt, og jeg håper du også vil være en av de. La oss heller vise kjærlighet og ta vare på hverandre <3 Det er nok hat i denne verden, ikke la oss dyrke det enda mer. 

Det er ingen hemmelighet at vi bloggere og generelt mennesker med en stemme har et enormt ansvar. Jeg føler på dette ansvaret hver eneste dag, for jeg vet at jeg har yngre mennesker som følger meg. Det er noen der ute som ser opp til meg, og jeg vet selv hvor lett man kan påvirkes. Jeg husker selv den perioden jeg ønsket Restylane for mange av bloggerne jeg leste hadde det. Jeg var 18 år gammel og lot meg likevel påvirke. Det skjer i alle aldre, men det gjør oppriktig vondt når veldig unge jenter ønsker å endre på utseendet. 

Jeg som blogger har et ansvar. Hva andre velger å gjøre med kroppen sin er ikke min sak, men for meg er det viktig at vi ikke normaliserer operasjoner og kosmetiske inngrep. Vi som bloggere har et ansvar, men det har også DU som leser dette innlegget. Du som velger å legge igjen kommentarer på godt og vondt. Det er nemlig sånn at vi er to om å skape dette presset. Etter at jeg ble en offentlig person selv, har jeg opplevd hvor stygge mennesker kan være. Jeg har opplevd å føle meg feit og stygg på grunn av kommentarer jeg har fått. Jeg har stått å studert meg selv i speilet etter at jeg fikk gjentatte kommentarer på nesen min. Kommentarer jeg valgte å ikke godkjenne, for jeg ville ikke gi disse menneskene oppmerksomheten min. Selv om jeg gjør det nå.

Senest i går fikk jeg en kommentar om at jeg er feit. Så kom det en kommentar om at man ser større ut om man bruker klær som er for små. Selv om jeg har valgt å være en offentlig person helt selv, så er jeg også bare et menneske. Jeg har følelser jeg også og jeg kan være usikker på meg selv. Det er aldri kult å få negative kommentarer om utseendet sitt, og skjer dette gjentatte ganger kan man begynne å tro på det selv. Det er akkurat derfor jeg mener at vi er to om å skape presset, og det er derfor vi ALLE må ta ansvar. Det er ikke bare mitt ansvar, det er ditt også. Du kan gjerne tenke at jeg har stor nese, liten rumpe eller er feit, men hold kjeften om det. Hva godt får du egentlig ut av å rakke ned på andres utseende? 


Dette er bildene jeg fikk kommentarer på at jeg er feit og bruker for små klær. Skjønner dere hvor sykt det egentlig er? 

Jeg tar ansvar ved å ikke blogge om operasjoner eller kosmetiske inngrep. Jeg svarer ikke på spørsmål om silikon eller skriver om min operasjon. Alt dere lurer på om silikon finner dere på google, og det kommer aldri til å være et tema på denne bloggen. Jeg tar derfor ansvar, og jeg vet selv at jeg har et større ansvar enn deg som leser. Jeg vet at jeg kan nå ut til veldig mange, og jeg vet også at mange unge jenter ser opp til meg. Det er et stort og noen ganger et skummelt ansvar å ha, men jeg prøver så godt jeg kan. Det må DU også. Tenk deg om to ganger før du velger å rakke ned på andres utseendet. Blogger eller ikke, det er aldri kult å høre at man er stygg eller feit. 

Ferien er nå godt i gang, og loggen på Instagram er på nytt fylt med feriebilder. Jeg skal ikke nekte for at jeg er sjalu når jeg ser disse bildene, for selvfølgelig vil jeg også ut å reise. Hadde det ikke vært for at vi skal på surfeskole, så hadde jeg ikke hatt noen planer om å reise til utlandet i sommerferien. Det er da spørsmålene kommer. “Hæ? skal du virkelig ikke til syden i sommer?” Akkurat som det skulle være en selvfølge. Er det virkelig sånn at man  reise til syden kun for at det er sommerferie? Hva skjedde med hytta på Kragerø eller helgeturen til sommerland i bø? Er ikke det bra nok, kun for at det er sommerferie? 

Jeg dro ikke til syden før jeg var 18 år og begynte å tjene mine egne penger. Det er ikke bare bare å være alenemor med 3 barn. Det sier seg vel selv at det blir dyrt med en sydentur da, og det er ikke alle som har råd til det. Jeg synes det er dyrt å bare betale min egen reise. Tenk om jeg skulle betalt for 3 til. Selv med den lønnen jeg har nå ville det vært mye penger, og jeg har greit. Jeg har heller ingen store utgifter som huslån og billån som kanskje mange andre har.

Vi må virkelig slutte å normalisere dette med å dra til syden. Noen har råd og andre har ikke, og begge delene burde være helt OK. Det skal ikke være sånn at man skal føle seg dum eller teit for at man ikke skal til Hellas sammen med familien. Jeg har selv kjent på den følelsen, og det er ikke gøy. Det var så kjipt noen ganger at jeg løy om det, og de andre barna fant det ut. Akkurat nå kan jeg ikke forstå hva jeg var flau over, men så har jeg også blitt voksen. Det er ikke alltid lett å være barn, og iallfall ikke når vi skaper unødvendig press om hva man MÅ gjøre i sommerferien. Om du velger å reise til Hellas eller Kragerø så er da begge delene like hyggelig. Du kan også være hjemme en hel sommer, NOE SOM ER HELT GREIT. Det viktigste er at du er sammen med de du bryr deg om, og ikke om hvor i verden du befinner deg. 

Så hører vi liksom sammen? Skal virkelig et kjønnsorgan bestemme hvem man skal forelske seg i og ikke? Ikke faen. Etter at jeg skrev et innlegg om det å forelske seg i samme kjønn (HER), fikk jeg noen kommentarer jeg reagerte kraftig på. Enkelte var så stygge at jeg valgte å ikke godkjenne de, rett og slett av respekt for homofile. Akkurat som det ikke er vanskelig nok å komme ut fra før av, så skal mennesker som deg gjøre det enda verre. 

Holdninger som dette hører ikke hjemme noen steder, og det er ekstremt gammeldags. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med det samme kjønn, så hvorfor plager det deg så mye da? Det er ikke ditt liv og det går ikke utover deg på noen som helst måte, så hvorfor må du blande deg? Kjærlighet er det samme, om det er en gutt og en jente, eller to gutter. Vi må virkelig lære å respektere hverandre, er det virkelig så forbanna vanskelig? 

“At noen ikke aksepterer at andre har andre meninger gjør meg kvalm og forbanna. Det er litt synd egentlig, for det bør være mulig å være uenig uten å bli kvalm og forbanna” Denne kommentaren fikk jeg også, etter at jeg skrev at holdinger som er i mot homofili gjør meg kvalm. Selvfølgelig skal man være uenige uten at noen blir kvalm. Vi kan være uenige i politikk. Du kan stemme høyre, mens jeg stemmer AP. Du kan like Donald Trump, jeg kan mislike han. Du kan elske den nye toppen du har kjøpt, mens jeg kan synes den er stygg. Du kan like mye sminke, mens jeg kanskje liker minst mulig. Uenigheter er fint, og det er sunt å diskutere. Det er bare forskjell på å ha meninger om noen sin legning og skattelette. Politikk er for å diskuteres, for det er umulig å gjøre alle fornøyd. Vi har fått en stemme for å bruke den, men IKKE når det kommer til andre sitt privatliv. Det er og skal heller ikke være en skam å forelske seg i det samme kjønn. Det er helt normalt. Det er vakkert som alle andre forelskelser, og ikke minst beundringsverdig. 

Ja, det er beundringsverdig. For jeg vet ikke selv om jeg hadde turt å være åpen om min legning om jeg hadde vært homofil, når jeg ser hvor trangsynt samfunn vi lever i. Jeg kjente jeg ble oppriktig sint etter å ha lest noen av kommentarene, og det er akkurat derfor jeg velger å bruke min stemme. Jeg snakker for de som kanskje ikke tør, eller for de som er lei av å kjempe for en respekt som burde være en selvfølge. Det burde aldri, og da mener jeg aldri være en skam å ikke være hetero. Kjærlighet er kjærlighet, uansett. 

Aldri har jeg vært sammen med ei jente, men kan jeg egentlig forelske meg i det samme kjønn? De jeg har vært sammen med og holdt på med har alltid vært gutter. Jeg har aldri blitt tiltrukket av en jente før, og jeg tror nok heller ikke dette er noe som kommer til å skje. Hadde jeg blitt forelsket i en jente derimot, så hadde det vært helt greit. Det skal ikke være sånn at det skal være feil å elske det motsatte kjønn. Slike holdninger gjør meg kvalm og forbanna. 

For hva er det egentlig som gjør det så forbanna feil ? Kjærlighet er kjærlighet, uansett. Om du elsker en gutt eller en jente, så er fortsatt kjærligheten lik. Eller, den er kanskje ikke lik. For alle viser kjærlighet på sin unike måte. Min måte trenger kanskje ikke å være den samme som din, men det er uansett kjærlighet. Forstår dere? Uansett hvordan man ser eller føler den, så er det vakkert. 

Holdinger som at kvinner og menn hører sammen er gammeldagse, og burde ikke-eksisterende i 2017. Det skal ikke være sånn at du skal føle på skam for at du forelsker deg i det samme kjønn. Det er ingenting å skamme seg over, for igjen så er det bare kjærlighet. Det er ingen som kan fortelle deg at det du gjør er feil, og mennesker som sier ting som dette har det dessverre ikke bra med seg selv. Tenk om vi bare kunne akseptere hverandre for den vi er. Uansett rase, kjønn eller legning. Når alt kommer til alt, så er vi alle bare mennesker. Vi er bare født på forskjellige steder, oppdratt på forskjellige måter og utviklet oss deretter. Noen tror på gud, andre tror på Allah. Noen blir forelsket i gutter og andre i jenter. 

Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du skal aldri skamme deg for å gjøre det som føles rett for deg. De som virkelig er glad i deg og bryr seg om deg, vil støtte deg uansett. Kjærligheten er den samme, uansett. 

Etter at jeg leste innlegget til Andrea Badendyck om Jodel, bestemte jeg meg for å slenge meg på. Jeg synes det er viktig at denne appen blir diskutert, for er det virkelig greit å holde på sånn? Før jeg var med på Paradise hadde jeg aldri hørt om Jodel, helt til jeg ble en av de mest diskuterte inne på Paradise sin kanal. Aldri før har jeg lest så mye stygt om meg selv. Det var noen få som skrev “La oss roe ned på å skrive dritt om Sofie”, de ble downvotet med engang. Jeg er jo tross alt en offentlig person, så dette må jeg vel tåle. Vet dere hva? Jeg er et menneske jeg også, akkurat som deg. Derfor slettet jeg appen.

Tanken bak Jodel er kul, men hva den egentlig brukes til er IKKE kult. Jodel er et skjulested for mobbere og mennesker som dessverre ikke har noe bedre å gjøre enn å baksnakke og utlevere “fakta” om andre. Jeg skal ikke dra alle under samme kam, for det er mange som bruker appen til det den skal brukes til. Det er likevel et par kanaler der 90% er drittslenging og uthenging. Søker du på “@kjendisgossip”, “@bloggergossip”, eller “@paradisehotel” kan jeg garantere at du vil finne mye dritt.

Før du skal publisere en post på Jodel må du godta dette. 

Ingen navn eller personlig informasjon, ingen mobbing eller trakassering og ikke hat. Det tok meg noen få minutter å få tilsendt disse bildene. 

Ingen navn eller personlig informasjon? På alle disse jodelene er det nevnt navn. Den personen som har skrevet den siste kjenner meg tydeligvis bedre enn hva jeg gjør selv. Det er alltid like morsomt å lese “fakta” om seg selv, fakta jeg ikke har hørt om eller visste noe om. Det er godt dere oppdaterer meg når jeg ikke klarer å henge med. “Trakassering  er definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende” Er det som skrives over her trakassering? HELT KLART. Jeg angrer på at jeg slettet alt jeg printscreenet som handlet om enkelte av oss Paradise deltagere mens programmet enda gikk på TV. Jeg tror mange av dere ville fått sjokk om dere hadde sett hva andre mennesker får seg til å skrive. Om det ble uttrykket hat? Gjett om. Hvem tar egentlig ansvaret for dette? Hvem bryter inn når reglene Jodel har blir brutt gang på gang? INGEN. Du kan skrive nesten hva faen du vil. Den jodelen om at det er toppbloggerne sin skyld at det blir skrevet dritt om oss måtte jeg bare le av. Bra dere har noen å skylde på når oppførelsen deres er dritt og skremmende. 

Jeg kom også over disse jodlene. Noen tror faktisk at man må være en blogger for å skjønne at mye av det som blir skrevet på jodel er galt. Når det ble skrevet dritt om meg på jodel og noen støttet meg var det med engang ” Hei, Sofie”, haha. Selv om ikke foreldrene dine har lært deg om nettvett vil det ikke si at andres ikke har. Hvor sykt er det ikke at du blir downvotet på grunn av at du skriver noe positivt om noen? Det er synd at det blir laget apper og nettsider der nettroll kan skrive hva de vil, samtidig som de er anonyme. Jeg skulle likt å se om dere hadde vært like tøffe i virkeligheten, for det nekter jeg å tro. Det er bra dere har fått en plattform der dere kan slenge dritt og gossip om andre, når deres liv ikke virker til å være veldig spennende. Jeg har skjønt at dette innlegget ikke vil hjelpe mot de som bruker Jodel kun for å henge ut andre, men noen MÅ ta ansvar. Kjære Jodel, hva skjedde med “if you do not respect the guidelines the community mac kick you out. Seriously.” ? Det er ingen tvil om at retningslinjene blitt brutt hver eneste dag, men det virker ikke som at administrasjonen bryr seg noe om. Hvem sitt ansvar er det egentlig? Skal vi virkelig godta dette, og late som det ikke skjer?