BILDENE SOM ER VANSKELIG Å DELE

Er det en ting jeg aldri har slitt med så er det uren hud. Jeg har aldri hatt problemer med kviser, acne eller you name it. Jeg har vært veldig heldig med huden min, uten å egentlig vite hvor heldig jeg faktisk har vært. Jeg vet ikke hva som har skjedd den siste tiden og om dette i det hele tatt er normalt i voksen alder? men jeg har plutselig begynt å få masse store kviser på bestemte steder i ansiktet mitt. 

Jeg skal ikke nekte for at endringer i huden min går innpå meg. Det er lenge siden jeg har følt meg så ukomfortabel som det jeg gjør nå. Jeg bestemte meg likevel å for å dele disse bildene med dere da jeg synes det er viktig å vise dere begge sidene. Jeg har kun lagt ut bilder av meg der dette ikke har synes den siste tiden, men her har dere sannheten. 

Dette har blitt skjult på alt av snapper og andre bilder jeg har delt på mine sosiale medier, så jeg tenker derfor det er viktig å vise dere hvordan jeg egentlig ser ut. Man skal ikke alltid tro at alt man ser på internett er ekte, det er viktig å huske når man scroller nedover Instagram <3 Alle har sitt, det er sikkert og visst. 

BYENS BESTE PÅ KOSMETISKE OPERASJONER

Som dere kanskje så på Snapchat i går så var jeg på kino sammen med Julie og Morten. I det vi satt oss i kinosalen fikk jeg oppleve noe som provoserte meg ekstremt mye. Som mange av dere sikkert vet så vises det jo alltid reklame før filmen, noe som er greit nok i seg selv. Jeg må likevel stille et kritisk spørsmål til hva de velger å takke ja til, for i går dukket det opp reklame om plastikk kirurgi på skjermen. ” Kontakt oss for en gratis konsultasjonstime, vi er byens beste“. Aldersgrensen på filmen var 15 år, det vil med andre ord si at det satt ungdommer i kinosalen som ble eksponert for “byens beste kosmetiske operasjoner“. 

Det som provoserer meg enda mer er at akkurat denne reklamen mest sannsynlig blir vist i kinosaler med ingen aldersgrense. Det er ingen hemmelighet at alle disse reklamene er en pengemaskin, men er det likevel slik at man skal takke ja til alt? Personlig har jeg takket nei til både slankepiller og diverse behandlinger da jeg ikke ønsker at min plattform skal fronte noe dagens ungdom allerede blir eksponert for hver eneste dag. Jeg kunne heller aldri stått inne for det. Som jeg har sagt før så bryr jeg meg ikke om hva andre gjør på privaten, men det er hvordan de snakker om det i det offentlige rom som bekymrer meg. Jeg lurer derfor på hvem det er som takker ja til slike reklamer? og hvordan dette menneske kan ha tenkt at det er greit å takke ja når han/hun vet at reklamen skal vises foran masse usikre ungdommer?

En ting er forbanna sikkert og det er at det ikke bare er vi bloggere som har ansvar for hva vi velger å reklamere for. Kanskje vi må begynne å rette fokuset andre steder også? 

“DU SER UT SOM EN SOM LIKER PENIS”

Gjett hvem som klarte å glemme mac-laderen sin hjemme i Tromsø? MEG. Det er dessverre grunnen til dårlig blogging i går, så jeg beklager virkelig <3 Som dere vet så dro vi til Trondheim i går, noe som endte med en tur på byen. Resten av gjengen skulle ut, så da måtte vi nesten slenge oss med. 

Apropos byen, det var en gutt som gikk forbi meg i går som kom med en veldig spesiell kommentar. “Du ser ut som en jente som liker penis“. Eller, han brukte ikke penis-ordet, han sa faktisk k-ordet. Jeg synes det er veldig stygt å snakke om underlivet vårt med navn som F og K, så jeg velger å la vær å nevne det på bloggen, men jeg regner med at dere forstår hva jeg mener. 

Jeg begynte derfor å tenke, hvordan ser en jente som liker penis ut?

Sånn her tydeligvis 🙂 

Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen, fulle mennesker er forbanna rare. Det var ikke bare denne penismannen jeg møtte på, men det var også en gutt som skulle sloss mot 20 stykker. Absolutt alle ba han skjerpe seg å dra hjem, likevel skulle han krangle med ALLE sammen, haha. Eller… han turte jo selvfølgelig ikke å ta steget, han hoppet heller rundt som en liten ape for å virke truende. Vi hadde med andre ord en innholdsrik kveld i går, hilsen penisdama og apekatten. 

Nå skal Morten og jeg ordne oss, så skal vi en tur til byen for å spise lunsj og handle litt interiør. Jeg skal også prøve å overtale Morten til å være med meg å flytte til Trondheim, HVOR koselig hadde ikke det vært? Først skal jeg bo noen måneder i L.A da, hehe 😉

MENINGEN BAK RUMPEBILDET

Helt siden jeg var liten har jeg fått høre at jeg “arvet pappa-rumpa”. Det er nok få som forstår hva “pappa-rumpa” er, men jeg kan vel si så mye som at pappa hadde en rumpe som gikk innover, uten å overdrive. Jeg tok heldigvis aldri noe skade av å gjentatte ganger få høre at jeg hadde liten rumpe i barndommen. Jeg er og har alltid vært sterkt i mot at man skal kommentere utseendet til barn, om det er på en humoristisk måte eller ikke. Det plaget heldigvis aldri meg og det har heller aldri plaget meg i voksen alder. Jeg er klar over at jeg ikke har en kjempestor rumpe, men hva har egentlig det å si? Så lenge det ikke plager meg, hvorfor i alle dager skal det plage deg? 

Jeg redigerte rumpa mi større i går, for å så spørre om dere endelig ville akspetere den. For det er faktisk sånn at hver gang jeg legger ut et bilde der jeg viser bakdelen min så får jeg kommentarer om at den er flat, jeg må begynne å trene, operere og squatte mer. Jeg må ofte le av at vi bloggere blir kalt dobbeltmoralske, samtidig som vi lever i et samfunn der de som opererer seg blir latterliggjort, men vi som ikke har gjort det får beskjed om å gjøre det? Jeg må bare spørre, hva er det som egentlig er bra nok? 

Jeg har ikke behovet for en større rumpe, så hvorfor skal jeg få presset dette på meg hver gang jeg viser meg i bikini? Jeg er fornøyd med min egen rumpe, så kan du være så snill å fortelle meg hvorfor ikke det skal være bra nok? Jeg synes det er helt sykt å se hvilke holdninger som eksisterer i dagens samfunn. Jeg kommer aldri til å endre noe på kroppen min for at andre forteller meg det, og dette presset rundt en stor rumpe får meg bare til å ville vise frem min egen rumpe enda  mer.

Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke bare kan akseptere at alle er forskjellige? La de som ønsker å ha en stor rumpe få lov til det, og motsatt. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av dette hysteriet rundt rumper, som er egentlig er der slik at vi kan drite når vi måtte føle for det. Jeg tenker at så lenge vi kan bæsje på egenhånd og har noe å sitte på de alt for mange timene vi bruker på Netflix så skal vi være fornøyd. 

LA OSS SNAKKE OM ISABEL RAAD

Jeg har lenge holdt kjeft nå, men jeg kjenner nå at jeg ikke klarer mer. 

Sist jeg ikke klarte å holde kjeft lenger var under en middag der navnet til Isabel Raad ble dratt opp i en negativ setting. Jeg måtte ta Isabel i forsvar, som jeg allerede har gjort så mange ganger dette året at jeg har mistet tellingen. 

Jeg er langt i fra enig i alt Isabel har valgt å dele på bloggen. Jeg kommer aldri til å støtte hvordan operasjoner har blitt frontet i offentligheten tidligere. Jeg kommer heller ikke til å støtte ting hun har skrevet på bloggen hennes som jeg er sterkt uenig i, men jeg vil så absolutt støtte henne på hvordan andre mennesker tillater seg å snakke ned om henne som person og ikke minst, utseendet hennes. 

For det er sånn at man kan ikke være enig med alle. Det er lov å reagere, det er lov til å kritisere og det er lov til å stille spørsmål. Jeg er helt enig med de som stiller kritiske spørsmål til de som velger å fronte usunne verdier ut i det offentlige, men når det ikke lengre går på handlingen men personen sitt utseendet så vrenger det seg i magen min. For er det virkelig slik at vi har retten til å snakke ned om utseendet til mennesker som har valgt å operere seg? 

Jeg har også operert meg for et kompleks som var så stort at det var med på å påvirke livskvaliteten min. Er det da greit å snakke ned om min kropp? mitt utseende? I følge holdningene vi har i dagens samfunn så er vel svaret åpenbart ja. Så lenge man er offentlig og har operert så kan vel egentlig alle andre si hva faen de vil, og det skal være helt ok. Det er jo tross alt bare litt kritikk, er det ikke?

Som jeg nevnte over her så forstår jeg godt kritikken Isabel har fått for tidligere innlegg, men er det ikke lov til å endre seg? Hvorfor skal hun enda bli straffet for handlingene hun gjorde for MANGE år siden, til tross for at hun har gått ut offentlig å fortalt at hun angrer på det hun gjorde? 

Alt jeg vet er at jeg kjenner Isabel veldig mye bedre enn mange av dere som dømmer. Som jeg nevnte over her så er jeg så langt i fra enig i alt hun legger ut, men det gjør ikke Isabel til et dårlig menneske av den grunn. Isabel har mange gode verdier, hun bryr seg VELDIG om andre mennesker og stiller alltid opp for de rundt seg. Den Isabel jeg kjenner er ikke den jenta alle dere der ute påstår at dere vet så mye om. For beskrivelsene dere kommer med er ikke noe jeg kjenner til. 

Som jeg nevnte over her så er det en ting å kritisere en handling, men når det gjentatte ganger går på utseendet til et annet menneske så kan ikke ordet kritikk brukes mer. INGEN mennesker fortjener å høre negative ting om utseendet sitt, operert eller ikke. 

HVORFOR HAR IKKE MORTEN OG JEG SEX?

Hvorfor har ikke du og Morten sex?

Som jeg skrev i gårsdagens innlegg så skulle jeg svare på dette spørsmålet i et helt innlegg. Det var vært mye spørsmål og misforståelser etter at jeg gikk ut med at jeg hadde vaginisme og sexforbud, så jeg har derfor bestemt meg for å gi dere et ordentlig svar. 

“Hvorfor har dere ikke sex?”, “kan dere aldri ha sex igjen?”, “hva tenker Morten?” og den gjentagende kommentaren jeg får uansett hva, “stakkars Morten”. 

Det er veldig lenge siden jeg fikk sexforbud, så det sier seg vel kanskje selv at mye har skjedd på den tid? Det var ikke slik at jeg fikk beskjed om at Morten og jeg aldri kunne ha sex igjen, selv om det virker som mange tror det. Selv om jeg enda ikke er helt frisk (da jeg ikke har vært flink med å gå til behandling) så kan jeg likevel ha sex. Forskjellen fra meg og andre er at det å ha sex kan i periodevis være veldig smertefullt. 

I og med at jeg har litt problemer med å ha sex så er det ikke alltid at sexlivet vårt er “normalt”. I noen perioder går det helt fint, mens i andre perioder er det så vondt at jeg helst ikke vil ha sex. 

Når det kommer til “stakkars Morten” så er det vel ikke mer synd på han enn meg? Det er ingen som tvinger han til å være i dette forholdet, så om det noen gang skulle bli for vanskelig å ikke ha sex 24/7 så skal han selvfølgelig få lov til å dra om han ønsker det. Enn så lenge regner jeg med at høyrehånda fungerer som den skal 😉 

MEN! fra spøk til alvor. Som dere vet så har jeg skrevet ekstremt lite om vaginismen min da jeg føler dette er Andrea sin hjertesak, og at det kanskje kan bli litt mye vaginisme med to toppbloggere som spammer dere med snakk om sexlivet vårt. Jeg føler likevel at det er viktig å minne dere på at sex IKKE skal være smertefullt, det er IKKE normalt. Jeg gikk selv rundt å trodde at det “bare skulle være sånn”, og det er akkurat derfor det er så viktig å spre budskapet. Det er bedre å sjekke seg en gang for mye enn en gang for lite <3

SKUDDET I HODET VAR TO MILLIMETER FRA Å DREPE MEG

Som dere vet så tok jeg meg en pause fra sosiale medier i går. Hvorfor? For at noen av dere klarte å ødelegge dagen min totalt. Jeg ble liggende i sengen i flere timer mens tårene trillet ned. Jeg fikk noen stygge kommentarer Utøya, blant annet at det var synd at jeg ikke ble drept. I det jeg la ut kommentaren skrev en venninne til meg. Denne venninnen er også en overlevende fra Utøya. Denne venninnen ble skutt i hodet, men overlevde heldigvis. Hun var to millimeter unna å dø. TO MILLIMETER. En liten tankevekker til neste gang noen av dere føler for å ønske noen andre død. 

Forsøk å forestille deg at du er 17 år, sommeren er i gang for fullt og du føler deg som verdens lykkeligste person. Kanskje har du sommerfugler i magen, fordi du har blitt ordentlig forelsket for første gang og du smiler, fordi du har hatt sene konsertkvelder med din beste venninne på festival. Ingenting kan ødelegge denne perfekte sommerferien. Det eneste som kan gjøre den enda bedre, er sommerleir hvor du vil bli kjent med folk fra hele landet. Et ungdomsparadis hvor mennesker du ser opp til vil delta i debatter og du kan bade i iskaldt ferskvann. På kvelden, rundt leirbålet vil noen spille kort, mens andre lager klein stemning ved å dra frem gitaren.

På dagene hvor regnet øser ned, så bryr du deg ikke, fordi du vet det eneste du behøver å gjøre er å ta på deg de røde gummistøvlene og løpe over gressletta og inn i varmen til speed-dating og smågodt. En idyll du vet at du vil husker så lenge du lever. Forestill deg deretter at idyllen blir brutt, av tre skarpe og raske smell. Overgangen fra himmel til helvette er så kort at kroppen ikke forstår hva som skjer, den bare følger mengden med panikkslagne ungdommer. Du hører noen si at de ikke vil dø. Så klart skal du ikke dø. Så ser du noen dø. En person blir skutt, bare noen meter fra der du står. Like ved der teltet ditt er, hvor du kvelden før hadde fnist deg i søvn.

Du løper alt du kan, med en absurd følelse i kroppen. Livredd. Forvirret. Så du ikke nettopp en politimann skyte en ungdom? Fullstendig kaotisk. En gjeng på elleve som prøver å trøste hverandre. Gråt og fortvilelse. Redsel. Du er bare 17 år og har hele livet foran deg. Hva med Londonturen som er booket i august? Hva med familien din? Hva vil skje nå? Den tryggeste personen du vet om, din bestevenninne, sitter ved siden av deg. Om noen minutter finnes ikke hun mer. Om noen minutter er hun og alle disse menneskene døde, du er den eneste som lever. Og du lever så vidt. Med skuddskade i hodet, og viten om at du kan blø ihjel i løpet av veldig kort tid, blir du reddet. Du blir reddet bort fra alt det jævlige, bort fra øya du trodde skulle gi deg gode ungdomsminner med nye venner, bort fra hun du ikke vil dra fra, som du aldri vil se igjen.

Du blir reddet inn i en fremtid, med til tider endeløse kamper mot deg selv og det du har opplevd. Ikke kom her og fortell meg at du skulle ønske Sofie døde på Utøya den dagen. For noe så ondskapsfullt kan du virkelig ikke mene. Hvem gir deg retten til å skrive det til henne? Skal du gjemme deg bak ytringsfriheten din og si at dette er et fritt land og du kan mene hva du vil? Og hva ønsker du å oppnå? At hun blir såret? Gratulerer, det har du klart. På måter du aldri kommer til å forstå, for du vet åpenbart ikke hva du snakker om.

Gjesteinnlegg, Marte Fevang Smith 

DET ER KUN KÅTE MENN SOM SER PÅ PORNO

Siden det er fredag og “Let’s talk about sex” tenkte jeg å diskutere et tema jeg selv synes er veldig morsomt og interessant. Jeg er kanskje litt sær som er finner porno morsomt, men det får så være. 

Jeg vet ikke med dere, men jeg føler at det å se på porno er et ganske tabubelagt tema. Enten så er du ekkel, han som ikke får seg noe eller så får du sint kjæreste på nakken. Jeg har hørt en del ganger nå at det kun er kåte ekle menn som ser på porno og de som ikke får seg noe, men er det egentlig kun kåte menn som ser på porno? Hva med kvinnene? Er det ikke også kåte kvinner som ser på porno? 

Jeg skal være så ærlig å si at jeg har sett på porno. Det er kanskje ikke helt min greie, men jeg er hverken hun som ikke får seg noe eller en kåt ekkel kvinne av den grunn. Jeg tror det er mange flere kvinner som ser på porno enn hva vi både vet og tror. Forskjellen er vel bare at det kanskje ikke er så normalt å være kvinne å si at “Hei, jeg ser på porno”

Jeg vil derfor høre DIN mening. Er det kun mannfolka som ser på porno? Eller er det like normalt at vi kvinner også ser på det? og hvilke tanker har DU rundt porno? Greit eller ikke greit? 

JEG SLETTET “NAKENBILDENE” MINE I PANIKK

Jeg er et veldig sånn menneske som alltid tenker “det skjer ikke meg”, så blir jeg alltid like sjokket de gangene det faktisk skjer meg. For hvorfor går jeg rundt å tror at det skal skje alle andre enn meg? 

Morten våknet opp i dag til hacket Snapchat, så til alle dere som følger han der, IKKE add denne gutten på Snapchat eller Twitter. Heldigvis for Morten så har han ingenting hemmelig på Snapchat eller noen lagrede bilder som ikke er ment for offentligheten. Det eneste som er skummelt for han er at han kan miste kontoen sin som er kjipt nok i seg selv. Jeg derimot har veldig mye privat på lagret inne på Snapchat, mye bilder som absolutt ikke er ment for offentligheten. Bilder jeg kun sender til mine nærmeste. 

Etter at Morten ble hacket gikk jeg inn for å slette alle disse bildene, for man vet faktisk aldri. Det kunne like gjerne vært min Snapchat som ble hacket, som hans. Alt jeg vet er at det ville vært ekstremt kjipt for meg om private bilder av meg hadde blitt delt rundt på nettet. Jeg fikk med andre ord en skikkelig oppvekker i dag, og slettet ikke bare bildene fra Snapchat, men telefonen min også. 

Jeg vil med dette innlegget anbefale DEG også til å slette bilder du ikke ønsker at offentligheten skal se. Plutselig er det din Snapchat som blir hacket eller din telefon som blir stjålet, og da kan jeg love deg at det ikke er kult å ha kontroll på bildene sine og hvor de havner. Jeg vil ikke sette meg selv i en slik posisjon, så jeg har derfor slettet alt av sårbare bilder av meg. De hører ikke hjemme på nettet, det gjør ikke dine heller!