Jeg har ingen mirakelkur å tilby dere, rumpetruse fra Cubus eller dyre operasjoner. Nei, dette er ikke en diss til de som velger å operere seg, jeg skal heller ikke komme med pekefinger. Jeg skal ikke være en av de bloggerne som disser andre kollegaer på min blogg med fult navn, for å så snakke om hvor dårlig forbilde de er, når jeg selv er et like dårlig forbilde som henger andre ut på nett. Dette innlegget er til deg. Deg som kjøper rumpetruse og sparer til en operasjon slik at du kan få “den perfekte rumpen”
Vet dere hva som er den beste veien til en fin rumpe? TRENE. Se på bildene over her, en ganske stor forskjell er det ikke? Hva har jeg egentlig gjort for et slikt resultat? Jo, jeg har trent. Det var ingen mirakelkur eller en tømt sparekonto. Jeg trente, spiste riktig mat og hadde en sunn livsstil. Vet dere hva det kostet meg å få en litt større rumpe? Motivasjon og 299kr i måneden. Vil du vite noe annet? DU kan også klare det.
I går satt jeg å så på et program som helt ærlig skremte livet ut av meg. Jeg har allerede vært redd for dette i mange år, så det hjalp absolutt ikke å se på en dokumentar som omhandler sanne historier om dødelig nettdating. For hvordan kan du vite hvem som egentlig sitter på andre enden? For alt du vet kan det være en psykopat, drapsmann eller voldtektsmann. Jeg skal selvfølgelig ikke være alt for paranoid, men jeg tror dessverre ikke alle ser konsekvensene som kan komme av å møte ukjente over nettet.
Jeg har aldri møtt noen over Tinder, og er typen som liker å være veldig forsiktig. Jeg var ikke spesielt uredd som tenåring derimot, og husker at jeg chattet med en del menneske jeg burde holdt meg langt unna den gang Nettby eksisterte. Spør du meg var Nettby muligens en perfekt plattform for pedofile, så jeg er evig takknemlig for at det ble lagt ned. Han ene jeg snakket mye med var 9 år eldre enn meg, men som 14-åring innser man ikke at det mest sannsynlig er noe galt med eldre gutter som oppsøker mye yngre jenter. For meg var det bare kult å snakke med noen som var over 20, og forsto ikke at han kanskje hadde andre hensikter enn meg. Jeg ble senere fortalt at han var dømt for både det ene og det andre, noe som skremmer meg veldig i ettertid. Det kunne vært meg.
Som jeg skrev over her så trenger man ikke å bli overdrevent paranoid, men jeg tenker at det aldri er feil å ta noen forhåndsregler. Over til noe helt annet, for nå er jeg straks på vei til et møte, og i kveld får jeg også besøk av en helt spesiell person. Er det noen som klarer å gjette hvem som kommer? Jeg skal fortelle dere senere <3
Hei dere! Denne uken har vært litt annerledes enn alle de andre ukene, for jeg hadde ukens handel i går. Vanligvis handler jeg hver mandag, men denne uken ble det lørdag. Jeg skal være så ærlig å si at jeg egentlig bare har vært lat, og dro ikke på butikken før jeg virkelig måtte. Jeg hadde seriøst ikke mat igjen i kjøleskapet, og måtte derfor til slutt tvinge meg selv på butikken. Lenge leve latskapen <3
Som jeg har fortalt dere før så handler jeg mest på Rema 1000. Jeg synes det er helt unødvendig å skulle betale mer penger for mat på for eksempel Meny, når du får akkurat samme produkt til en billigere penge på Rema. Da Morten og jeg var på Rema i går var det en dame som la et av produktene til Rema i handlevognen til hun og sikkert mannen, og han klarte helt seriøst å spy ut av seg at first price produkter var for fattigfolk, og at det var SÅ mye dårligere kvalitet. Altså, hvor kommer slike holdninger fra? Jeg kjøper ofte de billigste variantene, for hvorfor skal du betale mer for et helt likt produkt? Det er selvfølgelig noen ting man merker forskjell på, sånn som dopapiret og eggene til First Price, men utenom det kjøper jeg ALLTID den billigste varianten. Rema 1000 har så mange gode billigvarianter som jeg ELSKER. Anbefales på det sterkeste, også til slike mennesker som han på butikken i går 😉
Hei dere <3 akkurat nå er jeg ferdig med å ordne til jentekveld. Anne Brith ringte meg tidligere i dag “hei, hva skal du i dag? La oss dra ut”. Jeg hadde egentlig tenkt å ha en helt rolig kveld hjemme, men fant fort ut at jeg snart må begynne å komme meg ut døren igjen. Jeg har vært mye hjemme de siste ukene, så det er virkelig på tide å ta en fest igjen. Det er liksom så ork å dra ut på vinteren, så det ender alltid med at man blir sittende inne istedenfor.
Andrea er jo også ekstremt bestemor, så det var ikke en lett oppgave å få henne med ut. Hun har allerede ombestemt seg tre ganger, og kommer sikkert til å gjøre det minst fire ganger til. Andrea er en slik person som bare må bestemme seg i siste liten, for hun har aldri lyst til å dra ut. Jeg tror uansett det vil bli en veldig morsom kveld. Resten av pærra-gjengen skal også ut, så jeg gleder meg til å møte alle sammen igjen <3
Er det bare meg eller ser jeg sykt annerledes ut på dette bildet?
Som dere vet så var vi på møte med Egmont i går, der vi fikk vite litt om hvordan vårt nye mediehus vil jobbe sammen med oss fremover. Det er alltid koselig med slike møter, for da får man møte mennesker man kanskje ikke ser så ofte. Snapchat var også innom for å snakke med oss i går, og jeg kan love dere at jeg ikke klarte å holde kjeft om den nye oppdateringen, haha. Stakkars guttene fra Snapchat, de ble virkelig grillet av oppgitte bloggere.. MEN jeg har en veldig bra nyhet til alle dere som irriterer dere like mye over Snapchat som meg, DET KOMMER EN NY OPPDATERING. Du vil snart kunne få se ALLE du følger til venstre, slik at du slipper å swipe til høyre for å se storyene til de som ikke er vennene dine, YEEYY!!
Salget forsetter på Nelly, og dere kan nå få hele 20% rabatt på kjøpet deres ved å bruke koden “MADNESS“. Jeg har funnet så mye fine klær, og tenkte å vise dere noen av de. Jeg har fått skikkelig dilla på blomsterkjoler de siste ukene, og har derfor lagt et par stykker i handlelisten min. Jeg gleder meg SÅ mye til det begynner å bli litt varmere ute, slik at man endelig kan kle seg fint igjen, haha.
I dag er det fredag og det vil si “Let’s talk about sex”. I dag tenkte jeg at jeg skulle ta opp et veldig viktig tema som jeg selv husker veldig godt fra da jeg startet å ha sex. Det var kjempeflaut å bruke kondom, og du ble automatisk sett på som en taper om du var en av de som dro frem kondomen i det man skulle ha sex. Jaa, tenk så ukult å beskytte seg mot tidlig graviditet, klamydia og HIV.
Jeg skal ikke si noe, for jeg har vært der selv. Jeg synes det var kjempeflaut å foreslå kondom og gjorde virkelig alt for å unnslippe. En del år senere og noen erfaringer rikere kan jeg virkelig ikke forstå hva som var flaut med å bruke kondom. Tenk å utsette seg selv for graviditet og sykdommer for at man føler at noe som egentlig er HELT normalt er kjempeflaut. Det er jo helt latterlig, og jeg skulle ønske noen fortalte meg dette for noen år siden. Unnskyldninger som at “jeg føler ikke noe under sex med kondom” er også helt teite, og helt bak mål.
Jeg tror ikke man innser viktigheten av å være forsiktig, for vi tenker alltid “det skjer ikke meg”. Beklager å si det, men det er like sannsynlig at det skjer deg som alle andre. Er du ikke klar for å bli mor i en alder av 15-16 år, eller å ha HIV for resten av livet, så vil jeg virkelig anbefale deg å ta frem kondomen. Det er ikke bare HIV som er en skummel sykdom. Ta for eksempel Klamydia. Alle tror det er en uskyldig sykdom som er lett å oppdage, og ikke minst bli kvitt. Det kanskje ikke alle vet er at mange ikke får symptomer av Klamydia eller klamma som vi så gjerne liker å kalle det. Noe som også er veldig skremmende er at man kan bli steril av å gå med det for lenge. Er ikke alle disse grunnene god nok til å kutte ut det tullet med at kondom er ukult så vet ikke jeg.
Så kjære dere som måtte føle at dette er kjempeflaut, det er ikke det! Reagerer sexpartneren din på at du ønsker å bruke kondom ville jeg kledd på meg buksen igjen og forlatt rommet. Det handler om respekt.
Dette er ansiktet mitt i det jeg leser stygge kommentarer fra voksne mennesker
Jeg har sett mye artikler, debatter og blogginnlegg om barn som ikke oppfører seg, men hvor er artiklene om foreldrene som ikke oppfører seg? Jeg vet ikke på generell basis, men jeg har god erfaring fra min blogg at de eldre er de aller verste nettrollene. Er det ikke litt tragikomisk at ungdommer vet bedre enn voksne damer og menn om hvordan man skal oppføre seg på nett?
Jeg tror derfor vi må snu om situasjonen, og heller oppfordre barn og unge til å lære sine foreldre om hvordan man skal behandle andre mennesker, spesielt over nett. Jeg tror nemlig de har glemt mye av det vi har lært. For eksempel det at man skal være mot andre som man ønsker at andre skal være mot seg. Jeg tviler på at du innerst inne ønsker at andre skal sitte å slenge dritt om deg, ditt liv og ditt utseendet?
Det skremmer meg faktisk å tenke på at disse nettrollene har barn de oppdrar. Tenk at Tiril på 45 år som kaller unge jenter for knulledukker i kommentarfeltet til VG mest sannsynlig har en ungdom hjemme i hus. Hvordan snakker du om andre rundt middagsbordet? Du vet at du lærer barna dine at det er OK å snakke ned om andre mennesker, og at det er OK å mobbe. Hva gjør du om rektoren en dag ringer deg for å fortelle et barnet ditt kalte klassekameraten for knulledukke? “Å nei du, det er det mamma som har lært Nils. Jeg har en litt dum uvane med å skrive det i kommentarfeltet på nyhetssaker, og snakke om det rundt middagsbordet om jeg blir for engasjert i en sak. Sorry, hehe!”.
Etter min erfaring er barn og ungdom SÅ mye flinkere til å oppføre seg på nett en voksne mennesker. Det virker som mange av dere har glemt reglene rundt nettvett, så jeg tenkte derfor at jeg skulle dele de med dere på nytt, slik at dere kanskje husker dette til neste gang dere tenker på å rakke ned på andre over nett 😉
1. Som jeg nevnte over her, hver mot andre slik du ønsker at andre skal være mot deg.
2. Er du en slik person som kommenterer stygge ting om andre på nett i en alder av 45 år, er det nok dessverre ikke så mye håp for deg. MEN en liten ting å tenke på, hva om sjefen din leser kommentarfeltet på VG? Hva tror du han/henne tenker om at du som en ansatt kaller unge jenter for “knulledukke?”.
3. Det du publiserer på nett vil være der for alltid. Jeg drar opp jobb igjen, for mange sjefer er ekstremt god til å google. Tror du han ansetter deg som snakker nedtalende og mobber andre på nett, eller konkurrenten din som oppfører seg som et normalt oppgående menneske? Just saying.
4. Ta hensyn til barna dine. Hvor kult tror du det er for barna dine å få høre på skolen dagen at “moren eller faren din kaller andre for knulledukke og et vandrende sexobjekt?”
5. Til slutt, hver et medmenneske. Ingen mennesker er perfekt, men det å rakke ned og mobbe andre er IKKE ok i voksen alder. Du burde vite bedre.
Nå skal jeg ta opp noe jeg har reagert på i mange år, men har på en måte ikke turt å si noe da jeg er redd for å tråkke på noens tær. Temaet skal jeg snakke om er veldig sårt, så det er derfor vanskelig å vite hvordan noen vil reagere. Jeg klarer likevel ikke å la det gå, for jeg synes rett og slett det er utrolig trist. For hva skjer egentlig med de som befant seg i og rundt regjeringskvartalet 22.07.2011? Hvor er de? Hvorfor glemmer vi at de også var en del av det som skjedde?
De var i fokus, helt til skytingen på Utøya startet. Etter skytingen var over ble de “glemt”, de var liksom ikke der. Det var på en måte som det aldri hadde hendt, for skytingen på Utøya ble sett på som mer brutalt. Det var snakk om ungdommer og barn. Det var uskyldige barn som ble jaktet på som om de skulle vært dyr. Klippene som senere ble vist på TV visste dere en liten brøkdel av hvordan det var. Dere fikk se litt av panikken, blodet, hylene og tårene. “Har dere sett det som skjedde på Utøya?” og ” Utøya er det verste som har skjedd oss”
Utøya var brutalt og det er fortsatt brutalt, men det var regjeringskvartalet også. Tenk å være ute for å gå en tur, eller dra på en butikk for å handle mat eller bare det å sitte på kontoret på jobben din, så smeller det plutselig en bombe. Tenk å være inne i et bygg der det plutselig eksploderer. Tenk følelsen av å ikke forstå noe. Tenk å stå inne i en butikk og plutselig treffes du av glassbiter. Tenk synet som møtte mange minuttene etter bomben smalt. Jeg husker selv hvor brutale noen av klippene som ble vist på nyhetene var, det var grusomt. Tenk redselen.
Etter å ha sett filmen om 22.juli ble jeg igjen sittende med samme følelse. Regjeringskvartalet ble nevnt, men bare i noen minutter. Det var som om det ikke var viktig, ikke like viktig som Utøya, og det gjør meg trist. 22.juli er ikke bare Utøya. 22.juli er også regjeringskvartalet. 22.juli er så mye mer, og jeg håper at vi også kan huske de som kanskje føler seg glemt og oversett. De som også sliter med angst den dag i dag. De som også mistet noen, bare ikke på Utøya.
Dette er meg hver gang noen reagerer på noe helt uforståelig.
Vet dere hva som fascinerte meg mest dette året som blogger og livet etter pærra? Det var ikke alle menneske som kom bort for å ta bilde, eller måten man blir dømt på uansett hva man gjør, det var heller ikke overgangen fra å være en ukjent person til at plutselig flere visste hvem jeg var, det var hvor SYKT nærtagende enkelte mennesker er. Altså HVOR er dere? Hvor gjemmer dere, dere?
På mine 21 år har jeg aldri møtt så nærtagende mennesker som jeg har møtt det siste året. “OMG, HVORDAN KAN DU SI ALT GUL ER EN STYGG FARGE, DU SKAPER PRESS FOR DE SOM LIKER FARGEN GUL, KANSKJE DE KASTER KLÆRNA SINE NÅ?” Hmm.. okei! Da kan jeg aldri mer si at jeg ikke liker kaviar heller, for det kan vel være noen der ute som plutselig slutter å spise det nå som jeg ikke liker det? Press ass..
Selvfølgelig setter jeg det litt på spissen nå, men det er helt utrolig hva mennesker kan finne på å ta seg nær av. For menneskes skyld håper jeg at dette er kun for å pirke på meg, og at dere som reagerer egentlig ikke tar dere så nær av alt dere leser på blogger. I så fall må det være utrolig slitsomt, for kan du virkelig gå gjennom en dag uten å føle deg fornærmet over noe?
Jeg vil minne deg på at bloggere du leser gjerne skriver om sitt personlige liv, og sine personlige meninger. Selv om jeg synes noe, vil det jo ikke si at det er fasiten? Jeg fikk for eksempel et par reaksjoner på at jeg sa at 11.000kr var lite å få i lønn, men hadde ikke du også synes det om du hadde en livsstil som tilsvarte at du må ha MINST 20.000kr i måneden? Jeg har jo leid en leilighet ut i fra hva jeg egentlig skal tjene, og har et forbrukt deretter. Innlegget var jo også for å vise dere begge sidene av blogging, og ikke bare den luksus-siden jeg ALLTID føler kommer frem, også på min blogg. Likevel er det noen som klarer å ta seg nær av det? helt utrolig om du spør meg.
Jeg sier ikke dette for å være frekk, jeg sier dette for at jeg tror at enkelte vil få det bedre om de endrer innstillingen sin litt. Det må være så slitsomt å gå rundt å ta seg nær av alt andre sier, vi må virkelig lære oss å skille mellom andres og våre egne meninger.
Jeg er helt sikkert ikke den eneste som har vært frustrert over noen av guttene venninnene dine har valgt å date/være sammen med? Jeg har selv vært med gutter jeg absolutt burde holdt meg langt unna, men det er dessverre veldig vanskelig å bryte ut av et forhold når man er kjempeforelska. Det er synd å tenke på hvor mye man godtar fra et annet menneske, for at man er fanget i sommerfugler og et håp om et liv som er som en dans på roser. Det er ofte vanskelig å overbevise personen som blir behandlet som dritt, så jeg tenkte derfor å gi en liten oppvekker til ALLE der ute som behandler kjæresten som dritt. Enjoy ♥
Du bryr seg kun om seg selv. Er du et slikt menneske som kun tenker på deg selv og ditt eget beste? Det eneste du sier og tenker når kjæresten din prøver å ta opp noe med deg er “meg, meg og mer meg”? Vær så snill å la kjæresten din finne seg noe bedre. Du derimot burde date deg selv istedenfor, for ingen andre vil noen gang være bra nok.
Du rakker ned på kjæresten din. Jeg vet ikke med deg, men i et forhold så er det ganske normalt å skulle bygge opp hverandre, og ikke rive ned. Er du en sånn person som konstant skal fortelle hva som er galt med andre? Stay single, det er ingen som har godt av å være sammen med deg.
Det der kun dine ønsker som skal oppfylles. Dere skal spise på din favorittrestaurant, se den filmen du ønsker og reise dit du vil? Gud så slitsomme slike mennesker er. Det er åpenbart at du ikke lærte “ta og gi” under oppveksten din.
Du flørter med andre jenter/gutter. Det verste er de som åpenbart flørter med andre selv om de er i et forhold. Det er forskjellen på å ha en god tone med noen EN kveld på byen, men det å konstant snakke og flørte med andre samtidig som du er i et forhold? Det er åpenbart at DU burde være singel, og ikke utsette kjæresten din for det h*n må gå gjennom på grunn av deg. Hvordan hadde du følt om det var motsatt?
Du er overdrevent sjalu. Litt sjalusi er helt normalt og søtt. Det er ikke unormalt at man blir sjalu når man er forelsket i et annet menneske, føler man aldri på sjalusien så vil jeg si at noe er litt rart. MEN det er forskjellen på å være litt sjalu, og nekte kjæresten din å leve. Jeg snakker om innetid, kontroll over telefon, vite ALT som har skjedd, sjekke samtaler og nekte kjæresten din å finne på ting med venner. Det er absolutt ikke greit, og jeg mistenker at du er så sykelig sjalu på grunn av at du kanskje ikke har rent mel i posen selv? Er du slik jeg beskriver her synes jeg kjæresten din fortjener mye bedre, og ikke minst livet sitt tilbake.
Det er ganske mange år siden man begynte å tjene penger på blogging, og de siste årene har det bare utviklet seg mer og mer. Spør du meg har jeg verdenes kuleste jobb. Jeg kan hjelpe og inspirere andre. Jeg kan skrive om det jeg brenner for. Jeg har en egen plattform der jeg kan uttrykke meningene mine. Jeg har en hverdag som er fylt med flotte mennesker og mindre flotte mennesker. Spør du meg så har jeg verdens beste jobb, men enda i 2018 så er det SÅ mange som mener at blogging ikke er en jobb?
Kjære deg som mener at dette ikke er en jobb, hvordan tjener jeg da penger? Hvordan kan jeg få betalt uten å ha en jobb? Jeg har en jobb på lik linje som deg, selv om hverdagen vår kan virke veldig annerledes. Vi lever i 2018, og det er på tide å åpne øynene sine å se at verden og samfunnet er under utvikling. Vi kan leve av å blogge, legge ut videoer på YouTube, poste bilder på Instagram og Snappe mennesker vi ikke har en anelse om hvem er. Jeg trodde heller ikke i 2003 da jeg fikk min første Nokia telefon med antenne på at dette en dag skulle bli jobben min, men sosiale medier er kommet for å bli. Det er kanskje på tide å akseptere det, uansett hvor urettferdig du synes dette er.
Jeg er HELT enig i at en lege burde tjene mer enn en blogger, det er faktisk helt latterlig at noen bloggere tjener mer enn de som redder liv. MEN det irriterer meg likevel at det er disse argumentene som brukes mot at det ikke er en jobb. Jeg respekterer din jobb, så hvorfor respekterer ikke du min? Er det ikke deilig at vi alle er forskjellige, og at vi ønsker forskjellige ting? Tenk om alle hadde lyst å bli akkurat det du jobber med, da er det ikke sikkert du hadde hatt den jobben du har i dag. Jeg synes vi skal være glade for at det kommer flere alternativer og muligheter, slik at flere kan følge drømmene deres. Jeg har visst siden barneskolen at skole ikke har vært noe for meg, og heldigvis fant jeg noe som passet meg og mine personlighet. Noe som fyller hverdagen min, noe som gjør meg lykkelig, og ikke minst noe som får meg til å stå opp om morgenen.
Hva du tenker om meg og min jobb har egentlig ikke så mye å si, men jeg må ærlig innrømme at jeg stusser over setninger som “du tjener penger på ingenting”. For noe tjener jeg jo penger på, ellers kunne jeg vel ikke hatt dette som levebrød? Hvorfor kan vi heller ikke begynne å unne hverandre lykke? Istedenfor å trampe ned på de som velger å gå andre veier enn seg selv? Tenk så mange som faktisk hadde turt å følge drømmene sine, om de ikke konstant hadde blitt møtt med fordommer? Akkurat DET synes jeg er trist å tenke på. Drømmer og jobb er ikke bare for en type personlighet, det er for alle.
