Den siste tiden har jeg sett at Sofie har mottatt masse meldinger fra yngre jenter som er stresset over å ikke ha store nok pupper. Hun ene fortalte at guttene i klassen hadde gitt terningkast til alle jentene, og at hun hadde fått et lavere terningkast på grunn av at hun hadde små pupper. Sofie spurte meg for en stund siden “Tror du at du ville likt puppene mine uten silikon?” Jeg har alltid sagt til Sofie at jeg driter i hvor store eller små pupper hun har, for det har ingenting å si. Hvem bryr seg egentlig? Det er jo bare pupper. Det er jo en så liten del av henne, en del jeg ikke tenker over.
Det er synd at unge jenter tror at alle gutter vil ha jenter med store pupper, for det er ikke sant. Det er synd at til og med kjæresten min følte på dette for bare noen uker siden. Da vi var små følte jeg at jeg måtte si at store pupper var finest, for det var liksom bare sånn det var. Alle guttene snakket alltid om store pupper, og at de likte det best, men det er så langt fra sannheten. Man tror kanskje på et tidspunkt i livet at store pupper har alt å si, men man vokser fra det. Det er ikke puppene til Sofie som fikk meg til å bli forelsket i henne, det er hvordan hun er som person. Jeg kunne ikke brydd meg mindre om hun hadde store eller små pupper, det ingenting å si. Jeg hadde vært like forelsket i Sofie, både med og uten silikon.
Det jeg elsket med den tiden Paradise gikk på TV var at folk faktisk kom bort til meg for å spørre om bilde, men nå? Nå er det snikfotograferingen som er the new shit. Kjære alle dere som tar snikbilder, vi ser dere. Vi ser dere så UTROLIG GODT OGSÅ. Kom heller bort å si hei, det er så mye hyggeligere <3
Jeg tenkte uansett at jeg skulle dele noen av mine opplevelser med dere, for enkelte er ekstremt kreative når det kommer til å snikfotografere andre. ENJOY ♥
“Let’s take a selfie” Denne er så standar, og dette er metoden de aller fleste bruker for å ta et snikbilde. “Hvordan vet du at de tar et bilde av deg?” Jo, det skal jeg fortelle! Det er svært få som tar selfie helt inntil ansiktet mens man holder på å le seg ihjel, for å så løpe sekundet etter bildet er tatt.
Jeg vet ikke hva jeg skal kalle dette? “Gå forbi bilde“? Det er så utrolig mange som holder telefonen nede ved låret mens de går forbi, og det er kanskje noe av det morsomste jeg ser. DEREE, det er jo ikke litt naturlig engang å holde telefonen på den måten?? Dere skal ha for kreativiteten da, haha!
“Gjemme seg bak en vegg bilde” Trenger jeg egentlig å si noe?
“Tilfeldig bilde med meg i bakgrunnen” Denne er god, for det er nesten sånn at jeg ikke ser dere ;-*
“Det er slutt”. De aller fleste vil oppleve å bli dumpet eller dumpe noen i løpet av livet sitt. Kjærlighetssorg suger, og det kan være utrolig vondt. Det kan være så vondt at det føles ut som at det aldri vil gi seg, men gjett hva? DET VIL DET. Nei, kanskje du ikke glemmer vedkommende med engang, men selveste sorgen vil etterhvert slippe tak. Du vil få det bedre.
HØR PÅ MUSIKK SOM GJØR DEG GLAD. Vi mennesker har dessverre en uvane med å søke etter det som er trist og tungt når vi ikke har det bra, og jeg kan love deg at det ikke hjelper å høre på musikk som handler om kjærlighet og kjærlighetssorg. Søk “HAPPY” på Spotify, og du vil finne mange sanger som kommer til å gjøre deg i godt humør <3
MØT VENNER Det verste du gjør er å stenge deg selv inne alene, for da er det lettere å begynne å tenke på hva, hvorfor og hvordan. Dra ut å møt venner istedenfor, det vil fort få tankene over på noe helt annet. Dra for eksempel ut på byen en tur, selv om det er det siste du har lyst til akkurat nå. Det hjelper å være rundt andre mennesker, gjøre morsomme ting og kjenne på lykkefølelsen igjen.
DET ER LOV Å VÆRE LEI SEG Selv om man ikke skal grave seg selv ned med tankene sine, så er det fortsatt viktig å huske på at det er lov å være lei seg. Det er lov å ha dårlige dager, og det er også lov til å gråte. Jeg vil nok tro at både du og kroppen din trenger å kjenne litt på disse vonde følelsene for å komme seg videre, så tillatt deg selv å ha slike dager AV OG TIL.
TREN Den beste hevnen du kan gi er vel å vise h*n hva h*n har gått glipp av? Hehe neida, joda! Fra spøk til alvor, trening er verdenes beste terapi. Hver gang jeg har en dårlig dag drar jeg alltid på trening, for der kan jeg fokusere på helt andre ting og bare være meg. Trening har også hjulpet de dagene jeg har vært skikkelig dårlig humør, det er så mye bedre å la sinnet gå utover apparatet på treningen enn personen ved siden av deg. Er du ikke enig?
IKKE STALK HAN PÅ SOSIALE MEDIER Jeg er veldig imot det å være uvenner etter et endt forhold, for hvorfor skal man egentlig det? Jeg skjønner om eksen din har vært en skikkelig drittsekk mot deg å vært utro gjentatte ganger, da ville jeg absolutt blokkert han fra ALT og aldri snakket til han igjen. MEN er bruddet mellom dere uskyldig ser jeg ingen grunn til at man skal råde til å blokkere hverandre på sosiale medier, det er faktisk så utrolig barnslig. Mitt råd er ikke blokk, men heller ikke stalk. Det gir deg ingenting godt å vite hva han gjør på lørdagskvelder eller hvem han er med, let it go. Jeg ville heller lastet ned tinder å hatt interessen min hos nye gutter.
HAVE FUN Jeg har vel sagt det sånn indirekte på alle punktene over her, men det er så viktig å ha det gøy. Gjør de tingene du vet du liker og setter pris på. Kanskje det er være med venner, trening, baking, lage mat, dra på ferie eller date. Jeg har så mange venninner som sier at det er veldig gøy å date, og kunne møte nye mennesker. Kanskje det er noe for deg? Dating trenger ikke å være seriøst, men en hyggelig måte å treffe andre på?
Jeg har selv vært en leser som har beundret bloggerne for livet de lever. Alle reisene de kunne dratt på, veskene de har kjøpt seg, pengene de kan bruke og generelt livet de har. Jeg har senere selv vært med på å skape dette bilde ved å være på reisefot hver eneste måned. Jeg har fortalt om de to månedene jeg fikk nesten 100.000 kr i lønn, og jeg kom hjem fra New York med ikke bare en, men to vesker.
Jeg tenker derfor at det er viktig å ikke bare vise den ene siden av blogging, men også de sidene jeg aldri har hørt snakk om før. Kanskje det bare er meg? det vet jeg ikke. Denne måneden fikk jeg utbetalt 11.000 kr etter skatt. Jeg skal være så ærlig å si at jeg har hatt dårlige måneder før, men aldri så dårlig som dette. Jeg visste helt ærlig ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg fikk tilsendt fakturagrunnlaget mitt. Etter å ha betalt husleie på 8000kr og telefonregning på 3000kr sitter jeg igjen med null. Jeg har heldigvis vært flink til å spare de andre månedene, så jeg overlever.
Først var jeg så lei meg for at alle jentene avlyste turen til L.A, men akkurat nå er jeg bare sjeleglad for det. Jeg kunne aldri reist til Los Angeles med 11.000kr i lønn. Eller det er jo ikke 11.000 mer, det er faktisk null. Kanskje jeg skulle skaffet meg en sugerdaddy? Hehe neida 😉 Jeg har jo faktisk ikke råd til å gjøre noe denne måneden, så det blir spennende med turen til Trondheim og litt diverse som jeg har planlagt denne måneden. Alt jeg vet er at det blir vann og knekkebrød frem til neste lønn, hehe neida, joda.
Vanligvis spiser jeg knekkebrød til 42kr, denne måneden ble det de billigste jeg fant!
Dere som følger bloggen min vet hvordan kjøleskapet mitt egentlig pleier å se ut, og kan vel være ganske enig med at det er en vesentlig forskjell nå? haha. Hyllen med vårløk er min for dere som lurer 🙂 Luksus?
Etter at jeg la ut dette bildet fikk jeg en kommentar som gjorde meg trist. “Digger at du faktisk ikke skjuler strekkmerkene dine som er på rumpa! Mange skjuler strekkmerkene sine, men du gjør ikke det, og det er så utrolig bra!!✋🏼 Stå på, du er ett godt forbilde!” En veldig fin kommentar til meg, men er det virkelig sånn at det er normalt å skjule strekkmerkene sine? Skjuler vi virkelig noe av det mest normale på kroppen vår?
Kjære du som måtte føle at strekkmerker plager deg, det er helt normalt. Jeg har det, moren din har det, venninnen din har det og hun som sitter ved siden av deg på bussen har det. Du er absolutt ikke alene, og du har i alle fall ingenting å skamme deg over. Kroppen min er full av strekkmerker, og jeg kan med hånden på hjerte si at det er aldri noe som har plaget meg. Jeg skulle så gjerne ønske at det ikke plaget deg heller.
Vi er så redde for å skille oss ut. Redde for å være annerledes. Jeg har for eksempel fått en del kommentarer på brynene mine, at de hører hjemme i 2008. Jeg tegner ikke like bryn som resten av verden, og dette er noe jeg får høre ofte. Jeg vet dere ikke sier det for å være slemme (noen av dere), men jeg vil ikke være som alle andre. Hadde jeg mislikt brynene mine så hadde jeg tegnet de annerledes, men jeg liker de.
Jeg ønsker ikke å være som alle andre, jeg vil bare være den jeg er, og hun er absolutt ikke lik alle andre. Hun er et eget individ som tar egne valg, og gjør det hun liker best. Jeg er ferdig med å bruke tid og energi på å passe inn, og strebe etter å bli godkjent av mennesker som egentlig ikke betyr noe for meg. Det viktigste er å lære å godta seg selv, og ha mennesker rundt deg som godtar deg for den du er, om du har bryn fra 2008 eller strekkmerker. Slutt å vær så redd, det hindrer deg i å være den du egentlig er. ♥
Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av dette, men Andrea og jeg fant nylig ut at vi sliter med det samme problemet. Aldri før har jeg hørt ordet vaginisme, helt til Andrea kom hjem en dag å fortalte at legen hennes hadde sagt at problemene hun hadde skyltes vaginisme. Jeg sa rett ut “hva faen er det?”, og Andrea fortalte meg at bekkenmuskulaturen er for stram, noe som gir kramper i underlivet og kan føles som et låst underliv.
Jeg har selv slitt mye med smerter under sex, og har ofte hatt problemer med å få (sorry for å være direkte) penis inn i vagina. Dette er noe som har kommet de siste årene, og jeg har helt ærlig blitt så vandt til å ha vondt at jeg på en måte har lært meg å leve med det. Hver gang dette har blitt tatt opp har jeg alltid fått høre “du er nok bare for trang, kjøp deg en stor dildo for å utvide deg nedentil”. Det gir jo mening at det skal være vondt om vaginaen er for trang for penis?
Det eneste jeg ikke har tenkt over er at det har gjort vondt de tre-fire siste årene, og det har vært vondt med alle de jeg har hatt sex med. Nei, det er ikke mange, men er det ikke rart at absolutt alle skulle være for stor for meg? Etter at Andrea fortalte om alle sine symptomer kjente jeg meg bare mer og mer igjen. Hva om? Kan det være at jeg også sliter med dette? Helt ærlig så har jeg ikke ønsket å vite, for bare det å få et “sexforbud” virket skremmende. Jeg trenger ikke å ha mye sex, men jeg det vil likevel ikke si at et forbud skremmer meg. Jeg har kjæreste, og selvfølgelig er vi seksuelt aktive. Hva ville han si?
De siste månedene har det bare blitt verre og verre, så jeg mannet meg derfor opp til å bestille meg en time slik at jeg skulle få sjekket dette. Jeg bestilte meg en time til stive skuldre vel og merke, kun for å slippe å snakke om det om jeg ikke skulle tørre. Etter en god stund klarte jeg å fortelle henne hva jeg kanskje fryktet at jeg hadde, så hun begynte derfor å stille meg spørsmål. Jeg sa rett ut at det ofte gjorde vondt å ha sex. Det gjør vondt å få inn penis, og det gjør også vondt under sex. “Har du vondt under sex?, sex skal ikke gjøre vondt“. Jeg fikk helt ærlig sjokk i det hun sa det, for jeg har helt seriøst trodd at sex skulle gjøre litt vondt. Det er godt, men det er gjerne et par minutter med smerte før det blir godt. “Sånn skal det absolutt ikke være“
Etter undersøkelsen fikk jeg vite to ting. Jeg må gjøre noe med skuldrene mine, for de har det ikke bra, og jeg har vaginisme. Absolutt ikke i like sterk grad som Andrea, for jeg klarer å ha sex, men det er vondt. Hva er sannsynligheten for at både Andrea og jeg sliter med dette? Vi er herved Vaginisme-kollektivet, haha. Jeg skal jo selvfølgelig ikke le av det, men det er jo litt komisk. Nå er jeg på vei til behandling for dårlige skuldre og vaginisme, vi snakkes senere!
Hei dere ♥ Forrige skrev jeg et innlegg om hvor grensa til utroskap går, noe som skapte diskusjon i kommentarfeltet mitt. Jeg synes det er morsomt å se hvor forskjellige meninger man kan ha, og hva man synes er greit og ikke. Jeg tenkte derfor å ta opp et litt annet tema denne uken, og det er hvilke gutter jeg ikke ville datet eller hadde holdt meg unna. Jeg er evig takknemlig for at jeg har møtt en gutt jeg trives med, for jeg skal være så ærlig å si at jeg har vært med et par gutter jeg absolutt burde holdt meg unna. Jeg føler det kan være litt typisk jentedrøm å tenke at “jeg er den jenta som kommer til å forandre han, NÅ skal han slå seg til ro”. Noe sier meg at jeg har sett på alt for mye Notebook og The Holliday, hehe 🙂 Jeg har uansett lært meg hvilke type gutter jeg holder meg LANGT unna, og det er slike typer som virkelig får meg til å sette pris på det forholdet jeg er i nå.
De som alltid skjuler telefonen sin. Jeg liker heller ikke at Morten ser alt som skjer på telefonen min, rett og slett for at jeg ønsker litt privatliv jeg også. Det er ingen grunn til at han for eksempel skulle lest samtaler med venninnene mine, men det er likevel ikke slik at jeg gjemmer telefonen for han de gangen jeg bruker den. Dere vet de menneske som snur seg vekk, og gjør alt for at du ikke skal klare å se hva de driver med? Det er en grunn til at de ikke ønsker at du skal se samtalene, så hadde jeg vært deg så hadde jeg funnet meg noe bedre 😉
Han snakker alltid om andre jenter. Jeg er virkelig ikke så trangsynt at jeg tror at Morten kun synes jeg er pen og digg. Jeg vet Morten synes andre jenter er digge, AKKURAT som at jeg synes andre gutter er digge. Det er helt OK å si “hun var pen” eller “han var kjekk”, MEN gutter som konstant snakker om hvor digg andre jenter er, er ekstremt usjarmerende. Jeg trenger ikke å vite at hun hadde en helt sykt fin rumpe, eller at hun hadde digge pupper. Hvorfor fortelle dette til meg? Nei, slike gutter er turn off.
Han promper og raper konstant. Det er OK å være uheldig å slippe en promp i ny og ne, men jeg klarer virkelig ikke gutter som føler det er OK å gjøre disse tingene 24/7. Du blir plutselig litt mindre kjekk om du alltid promper foran meg, nei takk.
Han snakker kun om seg selv. ÆÆH, det er ikke noe som er mer irriterende enn gutter som kun snakker om seg selv. Selvfølgelig vil jeg bli kjent med deg, men det er veldig kjedelig å KUN snakke om deg. Meg, meg, meg og mer meg. Nei, denne praten får du ta med moren din, for jeg tror hun er den eneste som er interessert i å snakke om deg 24/7.
Voksne menn som er avhengig av moren sin. Sorry meg å si det, men skal moren din være med på å ta hver eneste avgjørelse kan du bli sammen med henne istedenfor. Du er voksen, og det er på tide at du står på dine egne bein. Selvfølgelig skal man rådføre seg med foreldrene sine, men gutter som enda spiser morsmelk i voksen alder er den største turn off i verden. NEI TAKK.
Hva faen skjer med verden? En politimann? Det som skulle redde oss er drapsmannen. Jeg gir opp.
49, 50, 51. Nei, nå kan jeg ikke telle skudd mer, jeg kommer til å bli gal. Går han ikke tom for skudd snart? Skal dette aldri ta slutt?
Twitter sier “ 2 politimenn skyter på Utøya akkurat nå“. 2 stykker? Vi er fucked. Jeg vet ikke hva som irriterer meg mest. At jeg kommer til å dø uansett, eller at sidemannen forbereder meg på døden ved å lese på twitter.
Skuddene stopper. Er det over? Nei, vent. Det starter igjen. Den lille følelsen av håp er nå borte. For en deilig følelse, hvorfor har jeg ikke satt pris på den før? Hvorfor måtte jeg kjenne på døden for å kunne sette pris på følelsen av noe bra? Bortskjemte drittunge.
“LEGG FRA DEG VÅPENET, OVERGI DEG“. Hva skjer nå? Det blir stille. Helt stille. Vi venter. Ingen sier noe. Jeg kan så vidt høre at sidemannen puster i et rom fylt av mennesker. Stillheten er lyden av ungdommer som er livredd for døden. “HYSJ” var det noen som skrek ut i det noen hostet. “Hysj, du dreper oss“
Plutselig hører jeg lyden av knust glass. “ER DET NOEN HER?”. Faen, politiet har funnet oss. Nå dør jeg. Jeg skal ikke være byttedyret som er presset inn i hjørnet mer. Jeg skal ikke sitte her å vente på å bli drept. Hva gjør jeg? LØP, IGJEN.
Jeg løper mot døden. Løper mine siste steg. Puster for alle siste gang. Føler for siste gang. Min siste følelse er redsel.
Jeg vil ikke sitte å vente på å dø, skal det skje så skal det skje med engang. Lommelykten kommer mot meg. “LEGG DEG NED, TA HENDA OVER HODET“. Jeg legger meg ned. Venter på skuddet. Nå dør jeg.
Det er onsdag, og igjen duket for “let’s talk about sex”. Jeg tenkte denne gangen at jeg skulle gjøre noe morsomt, og dele mine verste sex-tabber med dere. Jeg tror det er mange av oss som sikkert har opplevd noe kleint og ubehagelig under sex? Well.. dette har dessverre skjedd med meg..
Sovnet under sex. Jeg var faktisk så full en gang at jeg sovnet under sex, STAKKARS han. Jeg tror helt ærlig jeg hadde dødd om noen hadde sovnet mens vi holdt på, det er jo ikke akkurat så veldig positivt. hehe 🙂
Prompet under sex. Som de aller fleste ved så kan det jo oppstå tilfeller der man kan få luft ut av vaginaen som kan høres ut som en promp, eller “fittefis” som norsk ungdom så fint kaller det. Denne gangen kom det dessverre ikke ut av vaginaen (selv om jeg skylte på det). Det hjalp dessverre ikke å si noe annet da det plutselig begynte å lukte. Jeg får seriøst vondt i sjela mi av å skrive akkurat dette punktet, HERREGUD SÅ SYKT FLAUT.
Bustet for å fake en orgasme. Jeg vil tro de aller fleste jenter har faket en orgasme, kun for at gutta skal føle seg bedre. Det virker som at gutter tror det er så sykt lett å få orgasme som jente, noe det dessverre ikke er. Kanskje for noen, men ikke for flertallet. Jeg har derfor faket en orgasme et par ganger, kun for å “tilfredsstille” gutten. Det eneste som var veldig kleint denne gangen var at han sa klart i fra om at dette ikke var ekte, og at jeg bare kunne sagt i fra istedenfor. Jeg er jo selvfølgelig helt enig, men hva skal man egentlig si? “Hei du, dette går dessverre ikke :-)”. Det føles alltid bedre der og da og fake, hehe. Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke følte meg like bra etterpå, det var DRITKLEINT å bli bustet, selv om jeg fortsatte å nekte. Nå har du innrømmelsen din da <3
Diskusjon om eksen. Som jeg har fortalt dere før så kan jeg få for meg mye rart når jeg blir full, og det er en grunn til at jeg har sluttet å drikke cava. Jeg blir G.A.L, noe dere også fikk se på TV. Jeg tror helt ærlig dette er mitt stolteste øyeblikk <3 not. Av en eller annen merkelig grunn begynte jeg å tenke på eksen hans (HVOR RART ER IKKE DET?), og jeg fikk for meg at han enda likte henne. Sexen endte derfor med en diskusjon om eksen hans, det var derfor ingen som hadde lyst å fortsette etterpå. Jeg må ærlig innrømme at jeg var dritflau da jeg våknet opp dagen etterpå 🙂
De få gangene jeg har lastet ned tinder har jeg slettet appen like fort. Jeg vet ikke med dere, men jeg har nesten kun matchet med rare gutter. Jeg har aldri fått så mange ekle og ikke minst merkelige tilbud i mitt liv. Personlig synes jeg Tinder har blitt en sex-app, og ikke en dating-app. Jeg vet jeg har skrevet et lignende innlegg før, men jeg tenkte det kunne være litt morsomt med en liten oppdatering. For hva swiper jeg egentlig til venstre på? Og hvilke matcher sletter jeg?
Gutter som starter samtalen med å snakke om sex. Altså, det finnes ikke noe mer usexy enn gutter som er rett på. Det er greit å være åpen om at man ikke ønsker seg en kjæreste, men du trenger virkelig ikke å starte samtalen med å fortelle hvor kåt du er, eller at du har lyst til å knulle meg. Jeg kan love deg at du vil bli både slettet og blokkert om du holder på sånn, æsj.
De som kontakter deg på privaten. Jeg fikk tilsendt en melding av en venninne av meg i går, som virkelig fikk meg til å le. Måten hun svarte denne gutten på made my day, HERREGUD SÅ MORSOMT. Han hadde klart å stalke henne så mye at han fant Facebook-profilen, noe som er ganske godt gjort om du ikke har Instagram-profilen tilkoblet. Ikke bare var han stalker, han var også veldig ekkel og alt for direkte, bare se dette.
Gutter som poserer med døde dyr. Altså, det er ikke noe som er mer usjarmerende enn gutter som har profilbilde med døde dyr. Greit at du er stolt over jakten din, men slike bilder kan du faktisk holde privat. Jeg ville ikke likt deg uansett hvor kjekk du hadde vært, for akkurat dette synes jeg er helt motbydelig.
Profilbilde med eksen. Dette er ikke noe jeg har opplevd ofte, men det har skjedd et par ganger. Det var egentlig ganske synd der og da, for gutten var VELDIG pen. Det hjelper uansett ikke å date en som enda savner eksen, det hadde aldri funket for meg. PS, vil du få noe nytte ut av tinder, anbefaler jeg deg å slette kyssebildet du har liggende. Jeg er ganske sikker på at det vil skremme mange jenter.
De som har en novelle om seg selv. Er det noe jeg ikke liker, så er det de som skriver en hel novelle om seg selv og sine interesser. For det første så ødelegger du spenningen med å fortelle absolutt alt før man i det hele tatt har matchet, og for det andre så virker du veldig selvopptatt. Det verste jeg vet er mennesker som er skikkelig “meg, meg og mer meg”. Jeg hadde aldri klart å vært sammen med eller datet en slik gutt, nei takk.
De som superliker. Jeg vet ikke med dere, men jeg føler at de som bruker superlike er mennesker jeg ikke har noe til felles med, haha. Det er sikkert mange som vil bli fornærmet nå, men det er bare min personlige mening (og mange av vennen mine sine, hehe). Jeg vet ikke, det er et eller annet med superlike som får mennesker til å virke så sykt desperat. Mennesket du superliker ville jo likt deg uten denne om den ser noe ved deg som er interessant, så superliken hjelper jo egentlig ingenting. Den er bare bortkastet og kleint, haha.
Nå vil jeg gjerne høre hva DU ikke ønsker å matche med på tinder?
