Den siste tiden har jeg måtte gå tilbake å grave i hendelser som har vært veldig vanskelig for meg, noe som har vært enormt krevende. Jeg har vært usikker på om jeg skulle fortelle dere eller ikke da jeg helt ærlig har vært litt skuffet over meg selv. Jeg har jo hatt det så bra det siste halvåret, og når jeg først får en “nedtur” da så føles det nesten som et lite nederlag. Jeg har hatt det så bra, og jeg er livredd for å havne tilbake til der jeg var i starten av dette året. Jeg tror likevel det er viktig å minne seg selv på at det er normalt å ha ups and downs, og at ikke alle dager kan være like gode. Jeg har jo også jobbet meg gjennom mye de siste ukene, så det er kanskje ikke så rart at jeg kjenner på det.
Som mange av dere vet så har jeg slitt mye med angst, men den har forsvunnet litt etter litt etter at jeg begynte å virkelig jobbe med meg selv og hvordan jeg har det. Sist jeg kjente på angsten var i mars, og jeg har ikke gått så lenge uten siden pappa døde i 2009. For meg har det vært et stort og viktig skritt i riktig retning, så jeg har kun fokusert på at jeg skal fortsette å ha det på den måten. Det var derfor litt kjipt da jeg her om dagen kjente på angst for første gang på flere måneder, og det er så lenge siden at jeg først ikke skjønte hva som skjedde med kroppen min. Jeg fikk plutselig vanskeligheter med å puste, og min første tanke var at jeg hadde corona. Det er så lenge siden jeg har hatt det at jeg i noen sekunder hadde glemt helt hvordan det var!? Det er jo selvfølgelig bare bra, men det føltes helt ærlig som et nederlag etter å ikke ha hatt det på så lenge.
Jeg har med hånden på hjertet ikke vært så lykkelig som det jeg er nå siden pappa døde. Det er lenge siden jeg har hatt det så bra, og jeg føler for første gang på mange år at jeg har hatt kontroll over livet mitt. Angsten har kontrollert meg mye mer enn hva jeg har gitt utrykk for utad, som kun mine nære har sett. Jeg har vært mye lei meg og mye sint. Jeg har derfor vært livredd for at jeg en dag skal våkne opp å ikke ha det bra mer, at angsten skal ta kontroll igjen og at jeg skal gå tilbake til å være lei meg. Jeg har derfor gått rundt å følt meg dårlig for at ting ikke har vært helt på topp den siste tiden, men jeg tror det er viktig å minne seg selv på at det er helt normalt med perioder der alt ikke er helt på topp.. ❤️
Ja, det er som du sier, det går opp og ned. Det må vi bare akseptere. Jeg føler alt blir litt lettere når vi aksepterer det, for så å jobbe med det, enn å drukne i det. Det går stort sett alltid oppover igjen, heldigvis! God klem til deg, fine <3
<3 <3 <3