DET GÅR OVER, KOM DEG VIDERE NÅ

Categories Blogg

Annonsørinnhold
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår
Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

“Livet går videre” er noe vi har blitt fortalt siden vi var barn. “Det ordner seg, livet går videre vettu“. Det er jo sant, for det vil alltid bli litt bedre for hver dag som går. Skuldrene føles ikke like tunge mer, tårene presser ikke like mye på og latteren har gradvis kommet tilbake. For det er jo sant at livet går videre, men det vil kanskje likevel ikke bli sånn som før. Livet går videre, men denne gangen har du en tyngre ryggsekk å bære. Denne ryggsekken vil noen ganger få deg til å føle deg utmattet, at du ikke klarer å gå de siste stegene, og den vil til og med kunne dra deg tilbake.

Det er lett for andre å fortelle deg at du må skjerpe deg, men det er ingen som vet hvor tung ryggsekken din egentlig er. Det er ingen som kan fortelle deg hvordan du skal håndtere noe vanskelig, selv om mange tror at de kan. Jeg har fått høre at “skjerp deg” og “kom deg videre” så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Det er jo tross alt 11 år siden pappa døde, så hvordan kan jeg enda tenke på det den dag i dag?

Jeg savner han hver eneste dag, noen dager går det fint, andre dager ikke. Noen dager kan jeg savne han med et smil om munnen, mens andre dager kan savnet være så stort at jeg ikke føler for å stå opp av sengen. Noen dager kan jeg høre på favoritt sangene hans, mimre tilbake og tenke på han uten at det gjør vondt. Andre dager kan jeg gråte så mye at det gjør vondt. Det er denne ryggsekken som jeg kommer til å ha med meg for resten av livet som drar meg frem og tilbake. Det skal sies at det går mest fremover, men noen ganger må jeg også gå 10 steg tilbake.

Den verste tiden var helt klart etter pappa døde. Jeg hadde aldri sett for meg at kisten hans skulle ligge foran meg i en alder av 14 år. Så var det tiden etterpå da samvittigheten spiste meg opp for alt jeg ikke hadde gjort. Hvorfor ringte jeg ikke hver dag? Hvorfor besøkte jeg han ikke nok? Hvorfor var jeg sur på han noen ganger? Hvorfor klarte jeg ikke å holde tale i begravelsen hans? Sistnevnte var det som plaget meg aller verst, for jeg følte meg som en dårlig datter. Fortjente han ikke at jeg holdt en siste tale for han? Hvordan kunne jeg la feigheten og tårene mine vinne over kjærligheten min for han?

Etter den dårlige samvittigheten begynte å gi seg så kom savnet. Er det en ting som sikkert mange av dere også kan kjenne dere igjen i, så er den verste følelsen å savne noen du aldri får se igjen. Hvorfor? For den går ikke over. Du skal for alltid savne denne personen, for du kommer aldri til å se han eller henne igjen. Senere i livet kommer det til å være andre ting som at han ikke kommer til å følge meg til alteret om jeg noen gang skal gifte meg. Om jeg velger å få barn så vil han aldri få møte barnebarna sine, og de vil aldri få møte han. Det er vondt å tenke på alt han går glipp av, og alt han har gått glipp av.

Selv om ryggsekken nok vil bli lettere å bære etterhvert, så vil den alltid være der og det er helt greit. Det er nok lett å late som at den ikke er der, for det virker som at det er den eneste måten du får respekt av andre på. Drar du med deg ryggsekken så er du en “svak person som må begynne å komme seg videre snart”. Du må heller ikke glemme alle de menneskene som har det verre enn deg, så vær så snill å slutt å syt. Jeg har lenge følt på skyldfølelse for å enda savne han, men jeg kjenner at jeg er ferdig med det. Det er ingen andre som skal få fortelle meg når livet mitt skal gå videre, og det gjør meg heller ikke til en svak person. Det gjør meg bare til et menneske. 

30 kommentarer

30 thoughts on “DET GÅR OVER, KOM DEG VIDERE NÅ”

  1. Hei vakre deg 😘 Jeg er 45 år, og har ALDRI kommentert en blogg FØR IDAG. Jeg satt akkurat og kommenterte en annen blogg isted også. MEN ville bare skrive til deg. Du er ekte, ærlig og bryr deg om så mye. Din kjærlighet til dyr, din familie og venner. Jeg beundrer deg stort,og hadde flere vært spm deg, som ung – hadde verden vært et bedre sted ❤ Jeg savner min får HVER ENESTE DAG, og han døde for 4 år siden. Og ingen, absolutt ingen, skal bry seg om det. Om det ikke er for omtanken sin del,ja 🌸
    Go’klem og gleder meg til å følge deg videre.

    Svar

      1. Jeg er enig. Kjente meg igjen i det du skrev om pappas dødsfall. Min sorg er sterkere nå enn da han døde. Merkedager, juler, blir aldri d samme. Aldri. D er vanskelig at noen aldri kommer tilbake. Den ene dagen var han her, som en selvfølge. Den neste borte. <3

        Svar

  2. Så utrolig bra skrevet! Du er et så fint forbilde som setter ord på både det fine og fæle <3

    Svar

  3. Jeg mistet min far i 2018 og har kjent på akkurat det du skriver her. Spesielt at jeg ikke holdt tale, det var det nemlig ingen som gjorde. Takk for innlegget ❤️

    Svar

  4. Åååå
    Vakre Sofie 😍
    Han vil alltid se på deg som omtenksom, glad, snill, hyggelig, og omsorgsfull og mye mer….
    Du vet at du elsker han og han elsker deg innerst inni hjertene deres❤️
    Jeg skjønner godt at du savner han veldig!
    Jeg mistet søsterens undulat som bare ble 7 måneder, så 3 år etter mistet jeg min undulat som ble 3 år og 7 måneder.
    De var kjærester og jeg hadde sett for meg at det kanskje ble undulat unger og at jeg skulle ha med henne når jeg flytter ut😊 sånn ble det aldri og det værste var vel egentlig at jeg ikke fikk sagt forvel eller sett henne på lenge.
    Siden hun bodde sammen med en annen undulat og de hadde blitt kjærester, og det var hos besteforeldrene mine!
    Jeg fikk helt sjokk da jeg fikk vite at min undulat ikke levde lenger😭😭😢😢
    Jeg skjønner deg godt å både miste noen du er glad i.
    Jeg har mistet noen vi kjenner og er i nær slekt😢😭og dyr!
    Sender deg en store varme klemmer💛💛💛💛

    Svar

  5. Føler med deg… <3 Sorgen sitter i hele veien. INGEN kan si at man må skjerpe seg når det er et tapt liv det er snakk om! De er i så fall lite empatiske mennesker. God klem! <3

    Svar

  6. Jeg mistet min pappa i 2015, når jeg var 15 år, og du beskriver alt så utrolig bra at jeg får frysninger. Du er utrolig dyktig, har jobbet deg opp fra bunnen og er nå en av norges største bloggere! Han ville vært så stolt over deg. Sender deg en stor klem, og vet at pappaene våres følger med uansett hvor veien går <3

    Svar

  7. Jeg er i samme båt som deg. Og ryggsekken min kjennes like tung som du beskriver den. Og, den blir aldri lettere – men jeg blir sterkere. Hver dag blir jeg bittelitt flinkere til å bære den, selv om det alltid vil prege meg i alt jeg gjør og hvor enn jeg går. Sender deg masse varme tanker og håper det går bra med deg 🙂

    Svar

  9. Så enig ❤️ Synes det er verste er at folk skal fortelle deg hvordan du skal føle. Som du sier, en dag kan man le og smile om personen, en annen dag presser tårene. Gjør meg sint og lei meg at folk skal fortelle når sorgen «skal gå over». Jeg håper og tror at jeg en dag får se min igjen, om det stemmer eller ikke, så er det i hvert fall en tanke som ikke er vond! Ta vare på deg selv, du er sterk ❤️

    Svar

  10. Du er et så fint menneske Sofie Caroline. Du setter ord på det mange føler på men ikke tør å si pga alle de kommentarene om at “livet går videre” og “tenk på alle de som har det verre enn deg”… Ja, du er den som skal tenke på deg og ta vare på deg❤️ og som kjenner hva som er riktig for deg. Og at du i tillegg klarer og sette ord på det og “gi” andre den backupen også, ja det skal du ha tusen takk for fine du💕

    Svar

  11. Jeg har aldri kommentert, men er fast leser. Det der var et fantastisk fint innlegg og jeg fikk en tåre i øyekroken. Jeg mistet min far når jeg var 19, idag etter 9 år…er det fortsatt vanskelig.
    Jeg tenker ikke på det hver dag, men det kommer frem hver gang det er noe sørgelig som skjer på filmer eller tv. Jeg klarer ikke å se at noen dør eller noe plutselig trist skjer. I perioder er det vanskelig fortsatt, men jeg orker ikke å skrive et Facebook innlegg om det. Orket ikke å “hedre” han offentlig som mange i familien gjorde.
    Jeg har min sorg og alles sorg er forskjellig, uansett hva andre mener og sier. Jeg kjenner meg igjen i alt du skrev. Det har så fint 😊

    Svar

  13. Sitter her å gråter imens jeg leser dette innlegget❤️ Jeg mistet pappa for et år siden, jeg var 15 år. Alt du skrev her er noe jeg kan kjenne meg igjen i. Alt det med dårlig samvittighet og skyldfølelse som går over til et mektig mektig savn. Utrolig bra skrevet. Tror du hjelper mange mennesker i samme situasjon med sånne type innlegg ❤️❤️

    Svar

  14. Hei<3 trengte virkelig å lese dette, mistet broren min av hjertestans for 5 uker siden og føler allerede at jeg aldri blir den samme igjen. Selv er jeg 25, og ikke 14, det er naturligvis enda tyngre når man er så ung som du var. Men ville bare si at jeg føler sånn med deg. Bunnløs sorg er vel det eneste man beskrive et slikt tap mef.

    Svar

    1. Så utrolig trist å lese, kondolerer så mye til deg <3 25 eller 14, jeg tror det er like tungt uansett hvilken alder du er å miste de som står oss aller nærmest. Sender deg mange klemmer <3

      Svar

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse Tights.no
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå
SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå