I går hadde jeg en skikkelig ekkel opplevelse med Celine. Vi var ute å gikk tur, og sekundet vi kom inn døren hjemme så var hun plutselig kjemperar. Hun klarte så vidt å gå samtidig som at halsen hennes var like stor som kroppen. Jeg fikk selvfølgelig panikk, og kastet meg inn i bilen samtidig som at jeg måtte finne nummeret til dyrelegevakten i Trondheim. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg var helt sikker på det var den siste tiden jeg hadde igjen med Celine, og det gjorde bare vondt verre at det tok hele 7 minutter før jeg fikk svar når det var et akuttnummer. Det er jo forskjellig fra helg til helg hvilken klinikk som er åpen, så dere kan tro jeg følte meg hjelpesløs når jeg ikke visste hvor jeg skulle kjøre, og det i tillegg tok så lang tid å få svar.
Jeg kom meg omsider til dyrelegen, og Celine ble lagt i narkose for å få en fullstendig sjekk av absolutt alt. Dyrelegen trodde det kunne være et epileptisk anfall, samtidig som at det var rart at halsen hennes skulle hovne opp av det. Vi var også inne på tanken om at det kunne være livmoren hennes da hun nylig har hatt løpetid. Etter noen timer med venting så fant de ingenting. De sjekket alt som kunne sjekkes, i tillegg til at de tok blodprøver. Jeg er jo takknemlig for at de ikke har funnet noe, men samtidig så skulle jeg ønske at jeg fikk et svar. Noe skjedde, og det får meg til å tenke at det må være noe? De fant heller ikke noe stikk på kroppen hennes, noe som mest sannsynlig utelukker at hun ble stukket av en insekt da vi var ute å gikk tur.
Jeg føler meg bare litt hjelpesløs, og jeg hater at jeg ikke vet. Jeg får bare håpe at hun blir bedre, og at det hjelper med medisinene jeg har fått. Er det noe jeg fant ut etter i går så er det at jeg mest sannsynlig aldri vil ha hund igjen. Det er så fantastisk, men jeg kjenner på hele meg at jeg takler situasjoner som dette veldig dårlig. Jeg er så ekstremt redd for å miste Celine, og jeg vet helt ærlig ikke hva jeg skal gjøre uten hun. Jeg har hatt henne i 9 år nå, og som jeg sa på telefonen til mamma i går så kjenner jeg ikke til et liv uten henne. Jeg vil ikke vite, og jeg klarer heller ikke å se det for meg. Jeg er så evig takknemlig for at jeg fikk henne, men det er så forbanna vondt når ting som dette skjer. Jeg føler meg bare så hjelpesløs, og ikke minst redd..
PS; Dette innlegget er ikke for å snakke ned dyrelegen. Hun hadde ekstremt mye å gjøre, og måtte tilkalle flere på jobb for å klare å hjelpe alle.. <3
Jeg føler så sterkt med deg❤️ Jeg har to dvergdachs prinsesser, å er livredd for å miste de, å jeg vet at en dag så er de ikke her mer😔
Men jeg også måtte haste til dyrlegevakta med hun ene 1.mai, da var det mistanke om livmorbetennelse. Men hun dyrlegen som var på vakt var udugelig😒 så vi måtte vente på nattvakta. Etter en haug med undersøkelser på nytt, fikk hun konstatert for høyet lever og galleverdier. Men hva det kom av visste de ikke, da alle andre blodprøver av organene var normale. Så jeg observerer hun daglig, for å se om hun får de samme symptomene igjen!😣
Du er en GOD hundemamma, Celine er heldig❤️
Uff det hørtes ikke noe gøy ut 🙁 er helt forferdelig når slike ting skjer 🥺❤️ Tusen takk❤️❤️
Det kan jo være at hun har blitt bitt av hoggorm da? Da pleier de jo å hovne kraftig opp der bittet er. Uansett, god bedring til Celine ❤️
Jeg tror jeg hadde hørt det da Celine sutrer for den minste ting 😂❤️ Og det kom inn en hund som hadde blitt bitt da jeg satt på venterommet, og hevelsen var veldig ulik. Men jeg får mest sannsynlig aldri et svar 🙁
Åh, samme her! Er så uendelig redd det skal skje min lille molly noe, og jeg er så overbeskyttende.. orker ikke å tenke på den dagen hun må gå. Jeg har sagt det samme; ingen dyr igjen. Kun fordi jeg ikke orker tanken på å miste et dyr man blir så glad i..
☹️☹️❤️❤️
Det kan være hun har svelgt et stikkende insekt, og dermed hovnet opp “fra innsiden”. Det har iallefall skjedd med min hund, da hun svelge en jordveps.. 🥴 Håper iallefall det ikke skjer igjen, uansett hva det kom av ❤️
Ææh så ekkelt 😭
Har du tenkt på om det kan vær flott?😖🥴
Jeg vil heller lever med dyr i livet mitt og gå igjennom den sorgen man opplever den dagen det skjer. Enn å ha et liv uten når man er så glad i dyr. Livet er nå engang sånn at alt tar slutt. Det som jeg syntes er verst er de eierene som ikke klarer å sette dyret først og lar det lide, pga de takler ikke tanken på å leve uten. Da skal man ikke ha dyr i det hele tatt.
Forhåpentligvis er det fåtallet ettersom at veterinæren sier ifra om dyret burde avlives eller ikke 🙂
Jeg hadde en skogskatt i 12 år <3 Dessverre fikk hun en dag kreft og ble fort sykere og sykere, DET var vondt 🙁 Det var ikke aktuelt å operere bort svulsten da dette ble for omfattende.. Men dyrelegen ga oss tilbud om å få med Morfinsprøyter hjem så vi kunne gi katten vår den siste stunden.. Altså..!! Vi besluttet selvfølgelig å avlive! At det går an..
Det e førståelig !
Hei.
Dyrlegen sjekket det sikkert. Men min gamle hund ble veldig hoven rundt halsen som en reaksjon på flåttbitt. Kanskje det kan være det?
God bedring! Syke dyr er noe av det værste!
Dyrelegen sjekket alt, og sa ingenting om det 🙁
Tusen takk ❤️
Høres ut som flått ja.. ikje bra vest det e det.. :-/