I går da vi satt på vorset så begynte vi i jentegjengen å diskutere hvordan vi egentlig må høres ut for mennesker som ikke kjenner oss. Vi har en utrolig sær humor, snakker en rar nord-norsk dialekt og kan være utrolig frekk mot hverandre. Jeg har tidligere fått kommentarer på vi virker så frekke mot hverandre, og jeg dømmer dere så absolutt ikke for å tro det haha. Vi er bare oss selv, så vi tenker på en måte ikke helt hvordan vi fremstår utad. Man kan med andre ord ikke bli lett krenka om man skal være venn med oss, men som sagt så er det bare vår måte å vise kjærlighet på. Her er man ikke gode venner før man kommer med en sleng kommentar i ny og ne haha.
Vi er kanskje ikke de som er mest kjærlig mot hverandre, men herregud for en gjeng med fantastiske mennesker jeg har rundt meg. Jeg husker da jeg var yngre hvor mange mennesker jeg var “venn” med som man ikke kunne være seg selv rundt, noe som var utrolig slitsomt. Jeg måtte tenke over hver minste ting jeg sa, og følte alltid at jeg måtte være med på ting for at jeg var redd for å bli sett på som kjedelig. Jeg tror nok de aller fleste av oss har vært i en sånn situasjon der man streber så hardt for å passe inn og bli godtatt, men det er virkelig ikke sånn det skal være. Finn deg venner som liker og godtar deg for den du er, selv om du kanskje må forholde deg til en irriterende etterligning av nord-norsk og et par sleng kommentarer her og der 🖤
Kjærlighet <3 <3 haha
Nå skal Morten og jeg snart ut døren igjen, for vi skal på vors til Elise før vi skal på sommerfest i kveld 😀 Vi snakkes senere!
