FORHOLDET JEG IKKE ØNSKET Å VÆRE I

Her om dagen fikk jeg et spørsmål om hva jeg hadde gjort om jeg var i en situasjon der jeg ikke klarte å gjøre det slutt med kjæresten min på grunn av dårlig samvittighet. Jeg har vært i en slik situasjon, så jeg ønsker faktisk å dedikere et helt innlegg til det.

Jeg var ganske ung da dette skjedde, så jeg tror nok at jeg ville håndtert ting litt annerledes nå som jeg har blitt mer voksen og har et litt annet syn på ting enn hva jeg hadde da. Jeg møtte han bare noen måneder etter Utøya, så jeg følte meg psykisk ikke klar for kjæreste. Jeg hadde nok med meg selv på dette tidspunktet, så bare tanken på at jeg måtte “ta ansvar” for et annet menneske var utmattende og skremmende. Han var likevel en trygghet, samtidig som han passet på meg på en måte ingen andre kunne.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg merket ganske fort at han begynte å bli veldig forelsket i meg, men jeg satt dessverre ikke med de samme følelsene som han. Det var likevel samvittigheten min som kom å tok meg, for jeg visste at jeg ville knuse hjertet hans om jeg avsluttet kontakten med han. Det endte derfor med at jeg tilbragte et par år sammen med noen jeg egentlig ikke var forelsket i, for at jeg var så glad i han at jeg var livredd for å såre han. Det gir nok ingen mening for mange av dere, men for meg var det en ekstremt vanskelig situasjon å være i og den var nok enda verre for han.

Jeg såret jo tross alt ikke bare meg selv, men han også. For tenk hvordan det må føles å bruke så mye tid og energi på et menneske som ikke sitter med de riktige følelsene ovenfor deg, det må jo være helt grusomt. Den tiden kunne han brukt på seg selv, eller kanskje funnet noen som faktisk var der for han. Jeg som enda var ganske ung på dette tidspunktet kunne brukt den tiden på å bare være ungdom, istedenfor å ha masse forpliktelser til et annet menneske.

Jeg har valgt å holde dette utenfor bloggen da jeg har skammet meg mye. Jeg vet selv hvor utrolig dårlig gjort det er, og jeg ville aldri gjort det igjen. Jeg bestemte meg likevel for å dele min historie etter at jeg fikk dette spørsmålet. For det er jo faktisk ikke OK å være sammen med et annet menneske kun for at du ikke vil sitte med dårlig samvittighet etterpå. Jeg vet i alle fall med meg selv at om Morten noen gang mister følelser for meg, så vil jeg at han skal være ærlig om det. Jeg personlig hadde følt at det var verre å være sammen med et menneske som ikke elsket meg på den måten, enn at vedkommende hadde vært ærlig sånn at jeg kunne kommet meg videre i livet.

Er det slik at du nå er sammen med noen kun på grunn av samvittigheten din, så er jeg nok ganske sikker på at vedkommende ville satt pris på om du var ærlig med han eller henne. Jeg tror nok ikke det er noen som vil sitte igjen med følelsen av at man har blitt utnyttet eller brukt i et forhold man har brukt mye tid og energi på. Følelser endrer seg, og da er det aller beste å være ærlig om det.