Vet dere hva jeg stresser over? Alt jeg ikke vet. Jeg stresser over at jeg noen ganger føler at jeg vet 100% hva jeg vil, og noen uker senere så har jeg endret mening totalt. Jeg stresser over alle spørsmålene som nesten forventer et svar, eller en fasit. Hva vil du jobbe med? Hva skal du gjøre om 5 år? Hva skal du gjøre om du ikke kan leve av bloggen en dag? Vil du få barn med Morten? Hvor vil du bo? Vil du gifte deg? Kommer dere til å bosette dere i Trondheim?
Er det meningen at vi skal ha funnet ut av livet vårt i en alder av 24 år? Hvordan kan du egentlig vite i en alder av 16 år hvilken linje du skal begynne på slik at du senere kan begynne på en utdannelse? Hvordan vet du egentlig om kjærligheten er ekte eller ikke? Hvordan vet du hvor du er om 10 år? Jeg stresser, for jeg føler alle rundt meg vet. Jeg føler meg seriøst fortapt, og jeg har innsett at det er helt latterlig i en alder av 24.
Må vi ha svaret på alt? Vi vet ikke hva vi ønsker om 10, 5 eller 1 år for den saks skyld. Akkurat nå så føler jeg for å bo i Trondheim, selv om jeg har spurt meg selv om dette var riktig avgjørelse å ta. Jeg føler for å blogge og drive med YouTube, til tross for at jeg kanskje har endret mening når jeg er 30 eller 40. Jeg vil egentlig leie ut leiligheten allerede for å ta et år der jeg opplever verden og finner meg selv hva nå enn det betyr, men for to uker siden så ville jeg bo her i mange år. Jeg føler at Morten er den jeg skal dele livet mitt med, men hva vet jeg egentlig om hva jeg føler om 5 år? Eller hva han føler? For alt jeg vet så har han kanskje møtt noen andre, og jeg sitter heartbroken i Trondheim med leilighet og bil haha.
Jeg er egentlig en sånn person som lever her og nå, men jeg kjenner at jeg blir stresset av alle spørsmålene som forventer et svar. Så begynner jeg å lure, er det bare jeg som stresser over disse tingene? Vi snakker jo om evig kjærlighet, karriere, hus bil og barn fra vi er små, så det er vel kanskje ikke så rart at vi kjenner på alle forventingene? Jeg har bare stresset så mye de siste månedene over alt jeg ikke vet. Jeg vet ikke om jeg vil bo i Oslo eller Trondheim, jeg vet ikke om jeg vil bo her selv eller leie ut, jeg vet ikke hva jeg gjør om 5 år og jeg vet ikke om Morten og jeg er for alltid. Jeg håper, men jeg vet ikke. Det finnes ingen garanti for noe som helst, men er det noe jeg vet så er det at jeg kommer til å finne ut av alt en eller annen gang. Jeg vil ikke stresse over fremtiden, jeg vil bare leve akkurat her og nå.
Er det på Rye dere var på bildene? 😁
Ja 🙂
Det er helt vanlig å bytte mening, noen ganger gjør man det ofte, andre ganger tar det litt tid.. Det er litt frustrerende, men jeg antar at de fleste er slik. Det er lit kjipt noen ganger, andre ganger kan det være en fordel 🙂
Kjempefint innlegg<3 Og du er ikke alene om disse tankene! Vet ikke om dette hjelper, men bare husk at 24 år er ufattelig ungt! 🙂 30 år er kjempeungt, og 35 år er også ungt. Hvis du bygger fremtiden din for deg selv, har du hele livet på deg. Men bygger du fremtiden din for andre, kommer du alltid til å løpe om kapp med tiden. Om 10 år kommer du til å se tilbake på denne tiden og tenke "hvorfor i alle dager stresset jeg sånn med dette? Jeg var jo bare 24 år og ungdom!" <3
Veldig sant <3