Hei dere <3 Hvordan har dagen deres vært så langt? Det er vel mange av dere som har begynt på skolen i dag, og jeg husker selv hvor skummelt første skoledag kunne være. Siste året mitt på videregående sto jeg bakerst sammen med lærerne da jeg ikke kjente noen, men det ble bare bedre og bedre for hver dag som gikk. Jeg fikk meg jo til slutt veldig mange gode venner, og det var virkelig et av de beste årene mine. Jeg ville uansett bare ønske alle dere lykke til, og jeg håper dere får en fantastisk start 🖤
Det er ikke bare skolestart i dag, men det er også en ny episode av bloggerne. Skal jeg være helt ærlig med dere så har jeg gruet meg litt til denne episoden, for jeg tar med dere på noe som har vært ekstremt vanskelig for meg. Dere får være med på graven til pappa, og jeg åpner meg litt opp rundt det. Når jeg ser det på TV-skjermen selv så er det veldig tydelig å se hvor hardt jeg jobber for å skjule følelsene mine, og jeg kjenner nesten at jeg blir litt irritert på meg selv. Jeg må virkelig jobbe med å være mer åpen rundt det som er vondt og vanskelig, for jeg vet selv at det vil være til stor hjelp. Ikke bare for meg selv, men også for alle dere som går gjennom det samme. Jeg har alltid ønsket å bruke stemmen min til å kunne hjelpe andre, men jeg må vel bare klare å være litt mer åpen.
Jeg vil også bare takke for alle de fine tilbakemeldingene jeg har fått på episodene hittil. Dere aner ikke hvor nervøs jeg har vært, så det betyr virkelig så mye å få lese alt det fine dere har å si. Jeg føler meg bare som verdens heldigste jente, og jeg kommer aldri til å ta dette forgitt. Tusen takk for at dere er så fantastiske 🖤 i love you
Sterkt sagt av deg! Veit korleis det føles. Eg myste min pappa i 2008 av en legefeil. 2 daga etter pappaen min var med lege so døde han heime av blodpropp! Savnet etter ein pappa er sterkt. Nåkren sei att sorga forsvinner etter kvart, men det gjør den ikkje. Savnet etter ein pappa vil alltid vere der. God klem til deg 💓
Stor klem til deg også <3
Hei Sofie 🙂
Måtte gråte i går da jeg så episoden.
Kjenner meg så igjen i alt du forteller og hvordan du føler deg og har det.
Mista min pappa da jeg var 18 år. Sliter enda og savnet er stort. Det vil det alltid være.
Gruer meg til jeg skal bli gift, til å få barn og at han ikke skal få være dær, men tror han følger med meg fordi 🙂
Du er tøff som står i det.
Er ikke ikke lett å miste dine nærmeste 🙁
Sender deg en klem ❤️ Monica
Sender deg mange mange klemmer <3 <3
Det var en veldig fin episode! Syns du tar deg veldig bra ut på Bloggerne, du virker veldig ekte!
Stor klem! <3
Så utrolig hyggelig å høre! Tuuusen takk <3 <3 <3
Å miste sine nærmeste er kjempetøft! Jeg har mistet begge mine foreldre da jeg var 20 og 23 år. Nå er jeg blitt 26, og etter jeg mistet pappa ble det mamma og mamma.
Savner de hver eneste dag. Det er tungt! Jeg er inne i periode der jeg gråter over tapet og savnet etter dem <3 Jeg er med dem i drømmene, og alt føles så ekte.
Synes du er ei sterk jente <3 Vi vil aldri bli ferdig med sorgen eller savnet! Masse gode klemmer <3
Jeg kan virkelig ikke tenke meg til hvor vanskelig det må ha vært. Ut i fra det lille jeg leser her så virker du supersterk, og jeg heier så masse på deg. Sender deg en stor klem <3
Veldig veldig trist det med faren din💔💔
Men hva skjedde?
skjønner om du ikke vil dele❤️
Du er tøff har mistet farmor i fjor det var veldig trist men sikkert ikke like trist som å miste en far❤️💔
Klem til deg <3
Var en kjempe fin episode ❤️
Gråt når æ så episoden, kjenner mæ igjen i det du fortelle.
Vet åssen du har det å føler dæ❤️
Æ mista mamma når æ va 18 år og det skjedd på bursdagen t bestevenninna mi, kjenne på savnet og sliter i perioder ;/
Har for noen mnd mista ei tante som sto mæ ganske nær så det tar på.
Mange klemmer til dæ Sofie ❤️
Uff, sender deg mange klemmer Tonje <3 tenker på deg!
Har sittet lenge å tenkt på hvordan jeg skal starte denne kommentaren men ble aldri noe klokere på det.. Mistet selv pappaen min i mai 2012. Da var jeg 14år, skulle bli 15 noen dager senere. Kjente det egentlig var veldig tøft å se denne episoden. Dette med å besøke graven å på en måte ikke føle at pappa er der, men alikevell har et behov for å gå der.. Jeg er der ikke så ofte selv får det gjør veldig vondt 😢 jeg ser deg ikke som “paradise Sofie” eller “bloggeren Sofie”, jeg ser faktisk mer på deg som en venninne uten å kjenne deg, en person som vet hvordan det er å miste pappaen sin i den alderen og hvor vondt det egentlig er etter så mange år. Jeg tror alltid det kommer til å gjøre vondt, men det blir vel litt “lettere” med tiden. Sender deg mange gode klemmer ❤️
Jeg forstår deg, for jeg vet selv aldri hvordan jeg skal svare. Det hjelper liksom ikke med at jeg vet hvordan det er, for det er ingen ord som strekker til. Det er ingenting man kan si som gjør det bedre eller lettere. Jeg vil derfor bare si takk for at du deler, og jeg sender deg en stor klem <3
❤️❤️
<3 <3