JEG VIL ALDRI SLUTTE Å SAVNE DEG

For første gang på veldig mange år så kan jeg si at jeg har det bra på denne tiden av året. Sommeren er vanligvis veldig vanskelig, spesielt juli måned. Det er nå 11 år siden vi mistet deg, og selv om livet sakte, men sikkert går videre så vil jeg aldri slutte å savne deg. Tidligere så kunne jeg kjenne på skam over å være lykkelig, skam over å prøve å gå videre og skam over å ikke tenke på deg hele tiden. Det føltes jo tross alt ut som at sorgen, smertene og hjertesorgen aldri ville gi seg, men det gjorde den. Litt etter litt.

Jeg vet jo at du vil at jeg skal ha det bra, og det er det jeg skal prøve på nå. Jobbe mot et bedre liv og en bedre utgave av meg selv. Jeg skulle gjort alt i verden for at du enda skulle vært her, for er det noen som alltid har hatt troen så er det deg. Jeg håper på en eller annen måte at du får med deg hva som skjer i livene våre, og at du er stolt selv om du kanskje ikke er enig i alt jeg har gjort eller gjør. Jeg savner deg sånn, og håper at vi en dag vil møtes igjen. Jeg savner klemmene dine, de dårlige vitsene dine, latteren din og bare det å være rundt deg. Du har etterlatt et tomrom som ingen noen gang vil kunne fylle, og du har vist meg at livet kan være forbanna urettferdig.

Jeg elsker deg så uendelig masse pappaen min <3