KJÆRLIGHETSSORG

Jeg husker enda så godt den dagen det ble slutt, selv om det er nesten 11 år siden. Jeg var knust, og jeg følte at livet aldri ville bli okei igjen. Jeg var forelska, sånn skikkelig forelska. Jeg husker jeg synes at det var skummelt, for han hadde alle muligheter i verden til å knuse meg, noe han også gjorde. Han var aldri like forelska som meg, og han var heller ikke like redd for å miste meg som jeg var for å miste han. Han visste at uansett hva han gjorde så ville jeg tilgi, og jeg tilga gang på gang. Det ble nok til slutt kjedelig, og han trengte nok en ny utfordring. Han fant seg en ny kjæreste før han i det hele tatt hadde rukket å gjøre det slutt med meg. Jeg husker jeg skrek at han aldri skulle snakke til meg igjen, selv om jeg egentlig mente det motsatte. Jeg hadde et håp innerst inne om at han ville ta meg tilbake om han innså at jeg ble borte, borte for alltid.

Dagene gikk, og jeg hørte ingenting. Han hadde allerede gått videre, og jeg ble stående igjen. Det var så forferdelig vondt, og jeg tror jeg aldri kommer til å klare å beskrive med ord hvordan jeg faktisk hadde det. Det er vondt å elske noen som ikke elsker deg like mye tilbake,  og enda vondere er det når de forsvinner, for godt. Jeg klamret meg til håpet og troen om at han en dag ville elske meg like mye, og det var kanskje det håpet som gjorde det enda verre den dagen han ikke ville mer. Jeg kan enda huske hvor vondt jeg hadde det i hele kroppen, og det føltes virkelig ut som at noen hadde gitt meg et skikkelig slag i magen.

Det virket aldri som at det skulle gi seg eller bli noe bedre, men heldigvis så ble det det. Litt etter litt, dag etter dag og steg etter seg. Slaget i magen forsvant etterhvert, tårene sluttet å komme, sinne slapp taket og latteren kom tilbake. Livet var ikke lengre så jævlig som jeg først trodde, og jeg klarte å glemme han litt etter litt. Når jeg ser tilbake på det den dag i dag, så er det faktisk noe av det beste som kunne skje meg. Det høres nok kanskje helt sinnsykt ut, men jeg lærte så utrolig mye da jeg gikk gjennom alt dette. Jeg vokste som person og jeg hadde mange nye erfaringer å ta med meg inn i mitt neste forhold. Det  var det verste, men også det beste jeg kunne gå gjennom. Jeg fikk også lære at det på en eller annen måte blir bedre til slutt, og det er virkelig en erfaring som har vært viktig å ha med seg.