LIVET UTEN DEG

Er det en ting som kan skremme meg litt, så er det at man aldri vet hva morgendagen bringer. Da jeg gikk å la meg den 2 juli for nesten 11 år siden, så hadde jeg aldri sett for meg at jeg kom til å våkne opp dagen etter uten en pappa. Telefonen om at pappa var død kom som et lyn fra blå himmel, og på bare noen timer så hadde jeg mistet et av de menneskene som betydde aller mest. Livet endret seg totalt den natten, bare sånn helt plutselig.

Jeg hadde heller aldri forventet at jeg skulle oppleve skyting på Utøya da jeg satt meg i båten over til det som føltes ut som verdens tryggeste øy. Jeg hadde aldri sett for meg at bare en liten stund etter at jeg forlot storsalen så skulle skytingen være i gang. Jeg hadde heller aldri sett for meg at det var den siste gangen jeg snakket med mange av de menneskene som ikke er her lengre. Og en av de som jeg brydde meg veldig mye om.

Vi vet aldri hva livet kaster mot oss eller hva som vil skje med oss i fremtiden. Jeg mener ikke at man skal gå rundt å være paranoid, men jeg tror vi alle må lære oss å være litt mer takknemlig og kanskje litt mer snill mot de menneskene rundt oss. Jeg tror vi må bli flinkere til å sette pris på livet, og alt vi har rundt oss. Jeg husker enda så godt de timene vi satt inne i skolestua og bare ventet. Ventet på å dø. De eneste tingene jeg klarte å fokusere på var alle de tingene jeg ikke hadde gjort, og frustrasjonen over at jeg kanskje ikke hadde vist menneskene rundt meg hvor mye jeg egentlig brydde meg om de.

Som jeg skrev i et innlegg her om dagen så “vil mye ha mer”. Jeg synes ikke det er noe galt i å ønske og drømme om noe større, men man må likevel huske å se seg rundt og være takknemlig for alt som er her akkurat nå. Livet kommer ikke med noen garantier, og vi er alltid så flink til å snakke fint om mennesker som ikke lengre er med oss, men ikke like flink til å snakke fint om de menneskene vi fortsatt har. Jeg har selv skrevet så mye fint om pappa, ting som jeg aldri sa til han da han faktisk var her. Da det betydde noe. Jeg hadde nok bare aldri sett for meg at han en dag bare kom til å være borte for alltid, og det gjør veldig vondt den dag i dag.

Jeg hadde ikke sett for meg et liv uten han.