HERREGUD SÅ FORNØYD JEG ER. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å like kort hår, men jeg ELSKER det. Det å klippe meg kort er seriøst det beste valget jeg har tatt. Ikke bare for utseendet sin del, men også for håret mitt. Håret var faktisk så slitt at det falt av mens vi vasket det, så det sier vel kanskje sitt? Nå ser det endelig friskt og sunt ut igjen, det føles gå godt.
Denne gangen har jeg vært hos Gøril på Hår som ligger på Sirkus Shopping i Trondheim. Jeg anbefaler virkelig alle som bor i nærheten å bestille time hos henne, hun er virkelig dyktig. Det var hun som fikk meg fra brunt til blond på bare en dag, og det er hun som har gitt meg denne fantastiske looken. Jeg har brukt Gøril i mange år, til og med før jeg skrev innlegg med “annonse” i venstre hjørne, hehe. Du kan bestille time ved å ringe73604004
Du kan adde meg på Snapchat for å se hele prosessen! SOFIEEEC
Dette er håret mitt nå helt uten extensions. Jeg gleder meg til å vise dere etterbildene!
Forrige uke tok jeg et valg jeg aldri trodde jeg kom til å ta, men jeg har etterhvert forstått at det er den eneste løsningen om jeg noen gang ønsker å få et langt og sunt hår igjen. Det er vel ingen hemmelighet at håret mitt virkelig har blitt skadet av masse bleking, to måneder i Mexico og extensions. Jeg gikk også fra blondt, til brunt til å ønske å bli blond igjen. Håret mitt har gjennomgått mye på bare to år, så det sier seg vel selv at det har blitt ganske ødelagt.
På fredag dro jeg til min gamle frisør her i Trondheim for å høre om det var noe jeg kunne gjøre med håret mitt. Jeg har gått til henne i mange år, så hun kjenner håret mitt veldig godt. Hun vet hva det tåler og ikke, så hennes mening er alltid god å få. Hun ga meg beskjeden jeg lenge har fryktet, og det var at jeg måtte klippe bort alt det slitte om jeg ønsket å få tilbake håret jeg engang hadde. Jeg har derfor fjernet extensions for godt, og skal nå ha KORT hår. Dere har jo ikke fulgt meg mer enn et år, men jeg har aldri hatt kort hår. Jeg har alltid hatt langt tykt hår, så der sier seg vel selv at dette vil bli en stor forandring for meg. Jeg skal være så ærlig med dere å si at jeg er livredd, og har gruet meg til dette i mange dager. Det er likevel noe som må gjøres så ønsk meg lykke til!
Det er vel ingen hemmelighet at Morten og jeg har planer om å være sammen på Valentines, men jeg har virkelig ikke klart å bestemme meg for hva jeg skal prioritere og ikke. Morten reiser til Praha på torsdag, så jeg hadde derfor ikke planer om å dra hjem til Oslo med det første. Jeg synes egentlig det er veldig unødvendig å reise hele veien til Oslo for å være sammen en dag, for å så reise tilbake til Trondheim igjen? Jeg fikk egentlig svaret mitt i det jeg skrev denne setningen, for det er faktisk SÅ UNØDVENDIG. Jeg tok også med Celine hit for at vi skulle være her en stund, og jeg vet det blir stressende for henne å dra frem og tilbake.
Det blir nok mest sannsynlig slik at jeg “ditcher” Morten på Valentines, noe som egentlig burde være helt OK. Vi kan ha en fin dag sammen når vi kommer hjem, det er ikke slik at vi trenger en spesiell dato for å vise kjærligheten vi har til hverandre. Skal jeg være ærlig med dere, så føler jeg nesten et lite press rundt Valentines. Denne dagen MÅ feires om man har kjæreste. De årene jeg ikke har gjort noe med kjæresten har jeg alltid fått høre “Du har kjæreste, og feirer ikke Valentines?” HVORFOR er det så rart? Jeg synes folk burde få bestemme selv om de ønsker å feire eller ikke, enkelt og greit. Det er dessverre ikke alle som liker slike dager, sånne kleine mennesker som meg vettu, hehe.
MEN det er noe i meg som vil til Oslo, og ha litt kjærestetid før Morten reiser fra meg. Jeg er jo veldig ubesluttsomt, så for alt vi vet så er jeg i Oslo om noen dager, hehe. Akkurat NÅ er jeg på vei for å gjøre noe helt crazy med utseendet mitt. Jeg hadde aldri i min villeste fantasi trodd at jeg kunne gjøre dette, men helt ærlig så tror jeg faktisk det blir veldig bra. Jeg gleder meg helt SJUKT til å vise dere i alle fall <3
Okeei dere, da er endelig kranglevidoeen til Morten og meg ute. Julie og jeg holdt på å le oss ihjel i det vi redigerte denne, for den var faktisk ganske underholdene. Jeg måtte klippe den ned fra 28 minutter til 8, så det sier vel litt hvor vi diskuterte, kverrulerte og snakket. Morten og jeg er faktisk ekstremt dårlig til å lage videoblogger sammen, FOR VI SNAKKER SÅ SYKT MYE.
Trykk på bildet for å komme til videobloggen <3 Dere må også huske å følge min Youtube-kanal HER og Morten sin HER
“Jeg blir kvalm av å se hvordan du bruker Utøya for klikk og penger”
Først vil jeg starte med å si at det jeg skriver om Utøya er de innleggene som gir minst klikk. Hvorfor? For det selger ikke, det er ikke interessant. Norges befolkning har gått videre, men det har ikke jeg. Jeg har kommet meg et stykke på veien, men 22.07.2011 vil alltid være med meg, om jeg vil eller ikke. Jeg skriver om Utøya for meg selv, og for andre som måtte slite med angst og traumer.
Nei, vanligvis ikke, men dette går innpå meg. Det er vondt å høre at noe av det verste som har skjedd meg brukes for klikk og penger, for det er ikke sannheten. Hvor kommer disse tankene fra? Jo, det skal jeg fortelle dere. I går var jeg å så filmen om 22.07, og alt jeg kan si er endelig. Endelig kan dere som sier slike ting til meg få en liten smakebit på hvordan vi hadde det de 72 minuttene angrepet foregikk.
Personlig synes jeg filmen var okei, det var selvfølgelig ting jeg savnet, men denne filmen er i hovedsak ikke til oss pårørende. Den er til dere. Dere som ikke var der, dere som ikke vet. Og endelig skal dere få vite litt mer. Det er noe annet å høre noen fortelle hva som skjedde, nå skal dere faktisk få se. Dere skal få se hvordan det opplevdes for oss å ikke vite om dette var en øvelse eller om det var virkelighet. Dere skal få se reaksjonene på skuddene som plutselig startet. Dere skal få se redselen. Dere skal få se panikken i det vi ble fortalt at det var politimenn som skøyt på oss, politiet angrep oss. Dere skal få se hvordan vi som bare var barn måtte ta vare på hverandre. Se vennene våre bli skutt. Bli skutt selv. Dere skal få se samtaler der man tar farvel med det kjæreste man har, “jeg elsker deg mamma”.
Dere vil aldri forstå helt hundre prosent hvordan dette var, men kanskje dere vil forstå litt. Kanskje dere endelig kan forstå hvorfor dette preger meg enda, og hvor traumatisk det faktisk var. Jeg håper i alle fall.
For dere som lurer, filmen kommer på kino 9. Mars, så det er ikke så alt for lenge til.
Hvem har du fortsatt kontakt med fra PH? og hvem har du ikke? De jeg har daglig kontakt med er Morten, Kevin, Andrea, Martine Johansen og Martine Lunde. Så snakker jeg av og til med Petter, Soph og Isabelle.
Hvorfor ville du være med på PH? Jeg ville være med for å prøve noe nytt, få nye venner, utfordre meg selv og forhåpentligvis få til bloggen jeg hadde drevet med i 6 år.
Hva er din favorittfilm? Helt klart The Notebook, blir aldri lei.
Hvem savner du mest fra PH? Manuel som var bartenderen vår, herregud for en fantastisk mann. Jeg savner en del fra crewet også, og noen av meksikanerne som jobbet på hotellet. Det er blant annet en som heter Leo som jobber der, og han pleide jeg å tulle veldig mye med. Den dagen presidentvalget skulle være jobbet Leo, og jeg glemte at vi var midt under innspilling av sermonien å sa derfor ” HELLO LEO”. Jeg fikk “kjeft” av hun ene som jobbet “SOFIE!!, vi spiller inn” haha. Leo hadde faktisk bedt Martine Lunde om å hilse til meg, hvor søtt er ikke det?
Hva er det slemmeste en venninne har gjort mot deg? Er dere fortsatt venner? Jeg har faktisk vært veldig heldig, og hatt svært få mennesker i livet mitt som har vært slem mot meg, utenom ei. Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, for hun har gjort så utrolig mye. Hun tørket blant annet tiss på meg da jeg sa i fra at hun ikke kunne tisse utenfor politistasjonen, hun fortalte en jeg holdt på med at jeg var forelsket i en annen (noe som ikke stemte), hun fortalte alltid hemmelighetene mine videre, hun prøvde seg på en gutt hun visste jeg likte og var rett og slett bare en rævva venninne. Nei, jeg har absolutt ikke kontakt med hun den dag i dag. Jeg har blitt såpass voksen at jeg forstår at jeg ikke trenger slike “venner” i livet mitt.
Hvordan uke likte du best på Paradise? Vikinguka, HERREGUD så morsomt vi hadde det. Love it.
Det beste som har hendt deg? Rart å si, men å overleve 22.07. Det er bare tilfeldighet at jeg sitter her i dag å skriver denne bloggen, og spør du meg, så er det verdens beste gave.
Favoritt klesmerke? Jeg har egentlig ingen favoritt når det kommer til klesmerke, men jeg handler mye av klærne mine på Bikbok og Nelly. Den siste tiden har jeg begynt å få opp øynene for Høyer også, de har mye fint!
Hva liker du best med Morten? At han er morsom, det er så UTROLIG viktig. Jeg kunne aldri vært sammen med en person uten humor, det ville vært forferdelig, haha.
Hvordan var det når du kom hjem fra PH? Det var godt, men samtidig veldig rart. Jeg følte på en måte at jeg hadde ganske mye uoppgjort hjemme, og hadde ingen anelse om hva som ville skje da jeg kom hjem. Jeg hadde på en måte levd i en boble som ikke kom til å være lik livet hjemme, og var derfor ganske sikker på at det som skjedde inne på hotellet ikke ville ta meg noen sted. Alt jeg kan si nå et år senere, er at man ikke kan planlegge noe som helst. Livet mitt er ikke slik jeg trodde det kom til å være, haha!
Hvordan er forholdet til deg og Morten? Har dere det bra? Ja, det har vi. Vi har selvfølgelig hatt dårlige perioder vi også, men nå har vi det veldig bra!
Hvor god venn er du med Martine Lunde? Ja, det er jeg. Vi klikket kjempegodt med engang, og ingenting har endret seg etter vi kom hjem.
Skal du på slottsfjell i sommer? Jeg vet faktisk ikke. Spør du meg blir Slottsfjell bare dårlige og dårligere for hvert år. I fjor var det heeelt katastrofe.
Hvordan reagerer Morten på at andre jenter gnikker rumpa på tissen hans? Han trekker seg unna, er vel kanskje ikke så mye mer å gjøre? Hadde vært kleint om han skulle kjeftet på de, haha!
Hvorfor fikk man aldri se at du og Morten kysset inne på hotellet? Vi kysset ikke så mye. En del off cam, og resten i fylla. Jeg tror eneste gangen vi kysset edru var på finaledagen.
Hvor mange ganger har du hatt sex med Morten? Det vet jeg ikke, haha! Har aldri falt meg inn å telle, det hadde vært ganske spesielt.
Hvem savnet du mest når du var på PH? Mine to beste venninner, mamma og en person til.
Har du hatt sex med noen andre enn Morten siden du kom hjem fra Paradise? Ja, det har jeg. Morten og jeg hadde ikke kontakt rett etter PH.
Hvem har du mistet kontakt med fra PH? Alle utenom de jeg nevnte over her.
Hva hadde du gjort om Morten hadde fortalt at han var homofil? Jeg hadde selvfølgelig blitt lei meg, for det sier seg kanskje selv at vi ikke kunne vært sammen om han var tiltrukket av det samme kjønn. MEN, jeg hadde for all del ønsket at Morten skulle ha vært ærlig med meg om han hadde følt det slik. Sååå hadde jeg selvfølgelig støttet han fult ut.
Når hadde du sex sist? Det husker jeg faktisk ikke, haha. Jeg har sexforbud vettu 🙂
Hvorfor ser Morten at Martine dusjer og omvendt? Vi bor fire stykker sammen i en leilighet med et bad, så vi kan derfor ikke låse døren når vi skal bruke badet. Det er ikke slik at de står å ser på hverandre dusje, men noen ganger må Martine pusse tennene samtidig som Morten dusjer.
Hva er det morsomste du har gjort i løpet av livet? Helt klart Paradise Hotel.
Var du skoleflink på ungdomsskolen? Absolutt ikke. Jeg var en skikkelig drittunge på ungdomsskolen, og brydde meg derfor mer om å være kul og drittunge enn å gjøre det bra på skolen.
Hvor mange ganger i uken har du og Morten sex? Det varierer ekstremt mye, det er aldri noe fast.
Har du noen ganger ønsket å dø? Ja, det har jeg. Spesielt etter 22.juli.
Når begynte du å føle hjemlengsel på PH? Det skjedde så mye hver eneste uke, så jeg rakk faktisk ikke å få hjemlengsel før sånn uke 8.
Hva synes du om alt som blir tatt opp i media om dagen? angående press? Helt ærlig så begynner jeg å bli ekstremt lei av å alltid høre snakk om hva vi gjør feil, og hva vi må slutte å skrive om og reklamere for på bloggene våre. Jeg er HELT enig at mye som deles av offentlige personer IKKE er greit, men når skal vi slutte å fokusere på ALT som er feil? Kan vi heller ikke begynne å snakke om de tingene som er BRA? De tingene som får andre til å føle seg bra. Kanskje vi faktisk da vil få fokuset bort fra alt som er feil i samfunnet vårt. Spør dere meg så synes jeg fokuset på for eksempel kropp ble enda mer ekstremt og tungt etter at vi begynte å snakke om det 24/7. Jeg er så utrolig lei av å høre “Sånn kan man ikke se ut” eller “Sånn burde du se ut”,
Når kommer du til å flytte til Trondheim? Det har faktisk skjedd noe jeg ikke har fortalt dere om som har endret ekstremt mye. Jeg skal fortelle dere absolutt alt når jeg føler tiden er inne for det.
God morgen dere ♥ Nå har akkurat Julie og jeg våknet, og er klar for en ny dag her i Trondheim. I dag er det faktisk litt som skjer, på både godt og vondt. Jeg skal til min gamle frisør for å style håret til kvelden, spise lunsj med jentene og se 22.juli filmen. Jeg tror ikke jeg kan beskrive hvor mye jeg gruer meg, og hvor redd jeg er. Jeg har heldigvis hørt at filmen skal være “fin”, så jeg krysser fingrene for at jeg vil sitte igjen med en god følelse etter filmen.
Vi skal heldigvis avslutte kvelden på en ganske bra måte, og det vil si jentekveld på byen. Jeg elsker å feste i Trondheim, for trøndere er SÅ mye morsommere enn Oslo-folk, hehe. Jeg skal forresten vise dere mer fra hotellet senere, når vi har fått ryddet rommet vårt. Man skulle ikke tro at jeg med støv på hjernen har et rotete hotellrom, men der må jeg nok skuffe dere. Jeg er ekstremt rotete med engang jeg forlater mitt eget hjem, er det ikke litt rart?
Til alle dere som tror at man får perfekte pupper av å operere, FEIL! Jeg tror (alle)? jenter har forskjell på puppene altså en større og en mindre, og min kom veldig tydelig frem etter at jeg opererte. Liten heads up til dere (inkludert 18 år gamle Sofie) som tror at silikon vil gjøre puppene perfekte.
Nå skal vi utforske Trondheim litt, vi snakkes senere <3 Husk å adde meg på Snapchat; Sofieeec.
Shit som jeg har gruet meg til å dele dette innlegget med dere, for jeg vet mange vil bli irritert på meg. Jeg vurderte nesten å ikke si noe, men det er dessverre helt umulig å skjule dette. Så let’s go.
haha ler meg ihjel av dette bildet. Noen hadde akkurat våknet <3
JEG HAR TATT VIPPEXTENSIONS IGJEN. Langt i fra like ekstremt som det var sist jeg brukte dette, for nå ønsker jeg at det skal være litt mer naturlig. Etter at jeg fjernet vippene sist så jeg at det rett og slett ble litt for mye vipper for ansiktet mitt, og ønsket derfor å gå for en litt mer naturlig look denne gangen. Og før dere blir sur, dette er ikke noe jeg skal begynne med for alltid. Jeg er ikke avhengig av vippeextensions slik jeg dessverre var for noen måneder siden. Jeg er bare dritlei av å bruke mascara, enkelt og greit. Til dere som lurer så går jeg til Beauty Stop Trondheim som jeg alltid har gjort. Dere finner siden hennes HER.
Nå kommer snart en av mine beste venner til Trondheim, så skal vi sjekke inn på hotell for helgen. Vi snakkes senere <3
Det er noe jeg ikke har fortalt dere angående denne turen til Trondheim. Jeg valgte å ikke si noe i tilfelle jeg ikke skulle klare det likevel, men de siste dagene har jeg bestemt meg for at jeg ikke har noen andre valg. Jeg må slutte å rømme fra ting som er vanskelig, det har jeg dessverre gjort i alt for mange år nå. Jeg reiser ikke til Trondheim bare for å feste og kose meg, jeg skal også se 22.juli filmen.Nei, den har ikke kommet på kino enda. Vi som er pårørende får se den før den sendes på kino.
Jeg skal være så ærlig å si at jeg er livredd. Jeg er livredd for de sterke scenene jeg kommer til å måtte se. Jeg er livredd for et tilbakefall. Jeg er livredd for at jeg ikke skal takle det. Det er lett å si ” det er lenge siden, dette kommer til å gå bra”, men hvordan kan man vite hvordan man egentlig vil reagere? Jeg har ingen anelse, og det er akkurat det som skremmer meg.
Under rettsaken mot Breivik bestemte jeg meg for å høre på et telefon-opptak fra en av de overlevende som ringte politet under skytingen 22.07. Jeg trodde dette ville gå fint, men endte med et panikkanfall og hyperventilering noen sekunder senere. Jeg kan ikke forklare følelsen, men det var akkurat som å bli dratt tilbake i tid. Det var så forbanna skummel og vondt. Jeg kunne plutselig kjenne på redselen jeg kjente under skytingen. Jeg fikk tilbake absolutt alle følelsen. Sorgen, tårene, dødsangsten, panikken og skuddene.
Jeg er livredd for å komme tilbake hit, men likevel føler jeg det er viktig å presse meg selv. Jeg må se denne filmen, uansett hvor vondt det måtte være. Kanskje jeg trenger å kjenne på følelsene. Kanskje det er akkurat dette jeg trenger for å komme meg videre. Kanskje denne filmen vil være avslutningen på akkurat dette kapittelet? Hvem vet. Jeg skal se den i morgen klokken 13.00, og jeg tenkte faktisk å snappe før og etter filmen. For dere som vil følge med hvordan dette går, legg meg til på Snapchat: sofieeec
