Herregud så flau er jeg nå.. Det er et eller annet som skjer med meg når jeg drikker alkohol. Noen ganger virker det som om jeg endrer personlighet, og på bare noen minutter er jeg plutselig kjempe klein. Jeg må slutte å ta med meg telefonen når jeg drikker, for det er virkelig fylleangst når det er så mange som ser hva jeg legger ut. Den Instagramstoryen jeg la ut igår, ÆÆÆH!! Jeg turte ikke å se den idag, jeg måtte bare slette den med en gang. Hele 11.000 hadde sett hva jeg la ut 🙁 Sorry til alle dere som ble offer for noe så kleint, jeg er egentlig mer oppgående enn dette.
Selv om jeg burde fått en pris for å være Norges kleineste snapper, så hadde jeg det veldig morsomt i går. Vi var en veldig fin gjeng som var samlet. I tillegg til at jeg møtte mange av vennene mine som jeg ikke har sett på lenge. Noen av de har jeg ikke sett siden i fjor. Det er en av grunnene til at det er ekstra hyggelig å komme hjem,for det er som oftest nå vi møtes. Alle har flyttet til forskjellige byer og er opptatt med skole og jobb. Jeg kan ikke vente til Slottsfjell, for da samles vi på vors og gjør masse morsomt sammen!
FACEBOOK HER – SNAPCHAT SOFIEEC – INSTAGRAM SOFIEENILSEN
Det virker som mange har misforstått meg når det kom til innlegget om hva jeg ikke liker med Oslo. Jeg tenkte at jeg dele med dere hva jeg liker og ikke liker. Jeg bestemte meg derfor for å skrive hva jeg ikke liker først, og på grunn av dette innlegget virker det som om mange av dere tror at jeg ikke trives her. Jeg elsker Oslo, og jeg kunne aldri tenkt meg å flytte. Selvfølgelig er det noe som er negativt med Oslo også, men alt i alt så digger jeg å bo her. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om hva jeg liker med Oslo 🙂
Billig å reise
Det er vel ingen hemmelighet at det er billig å reise når man bor i Oslo. Jeg merker stor forskjell på prisene fra da jeg bodde i Trondheim til nå. Det er også deilig å slippe mellomlandingen, på grunn av at jeg synes det er skikkelig stress. Du kan reise overalt fra Gardermoen til en billig penge. Dette er virkelig verdt det, om du spør meg 🙂
I <3 kollektiv
Etter jeg fikk lappen har jeg hatt bil i alle byene jeg har bodd i utenom Oslo. Jeg takler egentlig ikke tanken på et liv uten bil og lappen, men i Oslo går det helt fint. Trikk,buss og t-bane går veldig ofte, så det er ikke noe problem å komme seg rundt.
Sentralt
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette punktet, da jeg føler det er ganske likt punkt nummer en. Det jeg mener er at det er utrolig lettvint å komme seg til andre byer om man bor i Oslo. Det er kort vei til både Vestfold og Østfold. Det er også veldig billig å reise med buss, så jeg har ingen problemer med å reise hjem.
Søndag = Mandag
Bor du i Tønsberg er Shell det eneste som er åpent. I Oslo derimot finner du masse butikker, og det er derfor enkelt å handle på en søndag også. Ikke bare en søndag, men i ukedagene også. I Tønsberg stenger alt kjempe tidlig, mens i Oslo er alt åpent til alle drar hjem fra byen.
Utelivet
Før jeg flyttet hit selv likte jeg ikke utelivet i Oslo. Det kan være for at jeg kun var på Lawo og en eller annen karaokebar jeg dessverre ikke husker navnet på. Nå som jeg har prøvd litt forskjellige steder elsker jeg å dra ut i Oslo. Her finner du absolutt alt!
Kjent med nye
Jeg føler det er mye enklere å bli kjent med nye mennesker nå enn tidligere. Det kan være på grunn av at jeg har blitt en mye mer utadvendt person. Det er uansett utrolig lett å bli kjent med nye mennesker her i Oslo, og det digger jeg. Takk for at dere er så imøtekommende ♥
Byen generelt
Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg elsker Oslo. Jeg kan finne masse negativt å si om denne byen, men det er likevel mer som er positivt. Aldri før har jeg trivdes så mye på et sted som jeg gjør her. Jeg føler meg skikkelig hjemme, selv om jeg nesten ikke kjenner noen her. Oslo er en helt fantastisk by, og om du ønsker så anbefaler jeg deg virkelig å flytte hit. Jeg kan garantere at du ikke vil angre, tro meg!
I går fortalte jeg dere at jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang i løpet av livet mitt, og tenkte derfor å dele dette med dere. Det er jo egentlig veldig personlig for min del, men kanskje jeg kan hjelpe andre som er i samme situasjon nå.
For noen år siden møtte jeg en gutt jeg var helt sikker på at jeg kom til å være sammen med for resten av livet. Jeg var så forelska at dere ikke vil tro det engang. Sommerfuglene jeg trodde var oppskrytt var noe jeg plutselig kjente hver eneste dag. Savnet etter han når han bare var borte noen timer var nesten utholdelig. Jeg var avhengig, og kjempe forelsket. Jeg er ganske sikker på at disse følelsene var gjensidig, og vi hadde det utrolig bra sammen. Likevel var det et eller annet som skjedde. Vi fikk det bare ikke til å funke, uansett hvor hardt vi prøvde. Eller, problemet var vel at vi ikke gjorde de riktige tingene. Vi bare ga opp, og latet som ingenting.
Det tok meg noen år å innse at dette mest sannsynlig ikke ville funke. Det var vondt, for han betydde utrolig mye for meg. Det var så vondt at jeg ikke klarte å gi slipp, selv om jeg viste at det var det eneste rette å gjøre. Jeg stakk derfor av, for jeg klarte ikke å møte sannheten. Jeg gikk en hel sommer å hadde kjærlighetssorg, for jeg skjønte hva som kom til å skje. Jeg klarte ikke å reise hjem til Trondheim, for jeg visste at det ville være slutten for oss. Jeg ble derfor igjen i Tønsberg med kjærlighetssorgen min. Jeg smilte på utsiden, men det føltes helt jævlig. Kjærlighetssorg var noe som skulle komme etter et brudd, ikke flere måneder før. Hvordan skulle jeg klare å reise hjem til leiligheten vår og pakke tingene mine? Han skulle være igjen der, uten meg. Hvordan skulle jeg klare å avslutte et kapittel som var så viktig for meg?
Jeg klarte til slutt å reise hjem til Trondheim, og gjøre det slutt. Selv om det var vondt, var han enig. Vi begge satt med de samme følelsene, men ingen av oss hadde klart å ende det. Jeg flyttet tilbake til Tønsberg, men det tok ikke mer enn et par dager før jeg var tilbake til Trondheim igjen. Hvorfor klarte vi ikke å å gi slipp? Jeg hadde det vondt i mange måneder, for vi var kjærester uten å egentlig være sammen. Vi begge var single, og kunne gjøre akkurat hva vi ville, samtidig som vi sa “jeg elsker deg”. Jeg måtte faktisk reise hele veien til Mexico for at vi skulle klare å gi helt slipp.
Selv om det var tungt, så var dette det beste for oss. Noen ganger er det vanskelig å se det selv, men det er ikke alltid det vil funke. Vi var nok for ulike og hadde forskjellige drømmer og mål. Nå kan jeg ikke forstå hvorfor jeg valgte frivillig å ha det vondt i flere måneder. Helt ærlig, så trodde jeg aldri at det kom til å bli bedre. Jeg trodde heller ikke at jeg kom til å klare å forelske meg på nytt, men se hvor jeg er nå.
Jeg vil ikke tenke på hvordan forholdet hadde vært den dag i dag om vi ikke hadde gjort det slutt. Selv om det var jævlig vondt der å da, er alt bra nå. Han har det bra, og jeg har det bra. Jeg har forelsket meg på nytt, selv om jeg ikke trodde det var mulig.Alt vil ordne seg til slutt, det kan jeg love deg. Når en dør lukkes, åpnes alltid en ny. Husk det ♥
Nå har akkurat Morten, Andrea, Martine og jeg sjekket inn på Quality Hotel Tønsberg. Vi skal sove her i natt da vi skal delta på Tropical Tuesday her i Tønsberg. Carina inviterte meg da hun skal opptre i kveld, så da kunne jeg nesten ikke takke nei. Hun er så flink til å synge, så jeg er helt sikker på at dette blir en bra kveld. Akkurat nå holder vi på å gjøre oss klare, for vi skal på grillvors på Foynhagen klokken 17.00. Jeg har aldri vært på grillfest på en restaurant/utested før, så dette kan bli moro. Kanskje vi sees i kveld? Vi snakkes ♥
I går leste jeg noe om personligheten min som virkelig skremte meg. Det var ikke jeg selv som hadde skrevet dette, selv om det nesten så sånn ut. Etter at jeg skrev i innlegget mitt at jeg er født i væren bestemte jeg meg for å google stjernetegnet mitt. Jeg har alltid følt at stjernetegn er noe tull, og har på en måte ikke skjønt helt poenget med det. Det er vel kanskje derfor jeg sitter her som et spørsmålstegn nå, for hvordan er det mulig at det kan stemme nesten 100%? Det så ut som at jeg hadde skrevet en tekst om meg selv og min personlighet.
“Værer er hyggelige, snille og har en sterk personlighet. De reagerer på urettferdigheten i verden, selv om de først og fremst bryr seg om seg selv. De når ofte målene i livet sitt og er meget arbeidsomme perfeksjonister. Værene har stor selvtillit og viser generelt lite følelser ovenfor andre, bortsett fra enkelte utbrudd som snart er glemt. De har lett for å snakke før de tenker, og liker å gjøre mennesker lykkelige. Værene jakter mer på heder og ære enn på penger. De er også meget spontane og føler at de trenger anerkjennelse.”
“Kvinnelig vær: Den kvinnelige væren har lett for å være tøff og dominerende. Hun trives best i selskap med menn, og er idealistisk. Hun er sårbar selv om hun ikke ønsker å vise det utad. I kjærlighetslivet er hun den som ofte tar initiativet. Hun forguder den hun er forelsket i og er meget sjalu. Hun forventer frihet selv om hun ikke lar deg få frihet. Det lønner seg ikke å prøve å holde noe hemmelig for henne. Hun liker å få komplimenter. Når det gjelder penger er hun ikke den som har mest orden i økonomien, og det er ikke særlig lurt å la henne disponere ditt kredittkort. Hun er ofte en streng mor.”
Nesten alt som står her stemmer. Det eneste jeg ikke kjente meg helt igjen i var det at man setter seg selv først, for jeg er veldig den typen som setter andres behov ovenfor mine. Jeg vil heller ikke si at jeg er meget sjalu, for det er jeg ikke. Jeg er sjalu så absolutt, men ikke på en overdreven måte. Jeg trives heller ikke best i selskap med menn, heller tvert i mot. Utenom disse punktene så er det akkurat som å lese om meg. Jeg bryr meg veldig mye om urettferdighet, jeg tror kanskje bare ikke jeg har vist den siden så godt på bloggen? Jeg gråter og er ofte sint på grunn av dette. Jeg hadde et utbrudd senest i går, og de kommer ofte. Jeg føler meg bare så hjelpesløs, og det er håpløst.
Er det noe jeg er dårlig på, så er det å vise følelser. Jeg gråter ofte, og viser gjerne at jeg kan være lei meg. Det kan bare ikke handle om meg. Jeg hater å være såret eller lei meg, og deretter vise dette til de rundt meg. Jeg går ofte for meg selv om jeg må gråte, om ikke dette går holder jeg inne tårene. Det er ikke noe som er mer skremmende enn å være sårbar ovenfor et annet menneske. Jeg hater at jeg skal være så tøff hele tiden, det er kanskje den siden jeg hater mest med meg selv. Jeg er egentlig en skikkelig pingle, som gråter av ingenting. Eller jeg er vel kanskje ikke en pingle, men jeg er langt i fra så tøff som jeg viser utad.
Så kom dette med å ha en sterk personlighet, det har vel dere som har sett på PH lagt merke til, hehe. Dominerende kan jeg også være, eller manipulerende som mange av dere kalte meg, haha. Manipulerende vet jeg selv at jeg ikke er, men jeg har ingen problem med å innrømme at jeg kan være dominerende. Jeg liker å ha kontrollen og jeg liker å få viljen min. Jeg skjønner likevel når nok er nok, og jeg gir meg. Det er absolutt ikke sånn at jeg bestemmer over andre mennesker, det kunne aldri falt meg inn. Det med pengene var også veldig morsomt, for jeg suger til å spare. Jeg er alt for glad i å shoppe og kjøpe gaver til meg selv, hehe.
Er det bare mitt stjernetegn som passer perfekt? Eller har du også opplevd å kjenne deg veldig igjen i det som står? Isåfall, fortell!
Er det noe jeg alltid må gjøre når jeg først er i Tønsberg, så er det å SPISE PÅ BRYGGA. Det er ikke noe som gir meg mer sommerfølelse enn akkurat dette. Mamma var heldigvis ikke vond å be, og vi dro vel egentlig med engang jeg ankom Tønsberg. Det var utrolig deilig å være der i går, da det nesten ikke var noen mennesker ute. Vi var de eneste besøkende på restauranten i noen minutter, noe som gjorde at maten kom raskt. Vi spiste på La Pergola som er en Italiensk restaurant. Jeg synes maten er helt OK, den er hverken dårlig eller kjempe god. Jeg elsker likevel lokalet, og det at den skiller seg ut blant de andre restaurantene som ligger nede på brygga. Den er absolutt verdt et besøk, bare ikke ha for høye forventninger.
Over til noe helt annet. I går kjøpte jeg meg Iphone 7+ kun på grunn av kameraet. Det irriterer meg at ikke 7-ern har kamera med dybdeeffekt, da jeg synes at den jeg har nå er alt for stor. Jeg føler jeg går rundt med med en Ipad som aldri har plass jakkelomma mi 🙁 Det er nok bar en vanesak, så jeg skal ikke klage. Det er ingen grunn til å klage faktisk, for hva skjer med kameraet? Jeg hadde aldri trodd en telefon kunne ta like gode bilder som kamera. Kanskje ikke like bra, men det er ikke langt unna.
Det er utrolig slitsomt å ha med seg kameraet overalt, og det er grunnen til at jeg valgte å kjøpe meg akkurat denne telefonen. Jeg kunne ikke tro mine egne øyne i det jeg knipset bildene, det var nesten for godt til å være sant. Jeg kan virkelig ikke forstå hvorfor jeg ikke har investert i denne telefonen tidligere, det er virkelig et av mine beste kjøpt hittil i år. Nå slipper jeg endelig å drasse med meg kameraet på festivaler, vors, til byen og andre steder jeg ikke ønsker å ta det med. Jeg skal selvfølgelig bruke minst mulig mobilbilder på denne bloggen, men det må være lov i noen tilfeller. Ikke sant ? 🙂
Se så vakkert Tønsberg er <3 herregud som jeg elsker denne byen
Mamma viste meg nettopp noe veldig morsomt, som jeg må dele med dere. Som dere vet så slettet jeg min aller første blogg for et par år siden. Jeg angrer skikkelig den dag i dag, for det var utrolig mange minner jeg gjerne kunne tenkt meg å se tilbake på. Det som gjør det ekstra kjipt er at jeg slettet den for at eksen min ikke skulle lese, på grunn av at jeg synes det var flaut. Dum og forelska vil jeg kalle meg. Det var ikke sånn at han hadde dumpet meg om han hadde lest bloggen min, likevel fikk jeg panikk.
Mamma er en heldigvis reddende engel, for hun tatt vare på noen av minnene for meg. Hun har masse bilder på pcen sin, som hun IKKE har slettet. Jeg hadde ikke min egen pc på dette tidspunktet, så jeg blogget fra mamma sin. Det er ikke bare jeg som har endret meg, men også bildene jeg valgte å legge ut. Jeg må le litt av meg selv, for dette var alt annet enn bra. Jeg synes likevel jeg var litt søt som prøvde så hardt, hehe. Enjoy ♥
Jeg er født i væren. Passer perfekt da jeg er både sta og har en sterk personlighet.
Da jeg var liten hadde jeg en merkelig hobby, nemlig å putte perler i nesa. En gang puttet jeg så mange perler i nesa at mamma måtte ta et sugerør å suge de ut igjen, da de hadde kommet alt for langt inn. Jeg vil tro mamma var fornøyd i det hun måtte suge på et sugerør som var plassert langt inni nesa mi. Bare hyggelig 🙂
Da jeg var liten bestemte jeg meg for å rømme hjemmefra. Jeg dro derfor til naboen å satt meg i en gammel trailer og ventet til noen skulle hente meg. Når jeg oppdaget at ingen brydde seg dro jeg hjem igjen å latet som ingenting.
Jeg har hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang i løpet av livet mitt. Den varte i flere måneder.
Humøret mitt kan endre seg utrolig fort. Jeg kan gå fra å være kjempe glad til sint på noen sekunder.
Jeg har hatt en ponni, en hest, 8 hamstere, 4 katter og 2 hunder.
Jeg har overdrevent støv på hjernen. Jeg bruker kanskje 1/3 av dagen på å rydde. Det verste jeg vet er rotete overflater.
Det er bare et par år siden jeg slet ekstremt mye med selvbilde. Både utseendet og kropp.
Jeg har kun jobbet etter at jeg fullførte videregående.
Jeg har gått gjennom mange faser i ungdomstiden min. Det er noen perioder jeg mest sannsynlig ikke vil dele bilder fra, men jeg kan si så mye som løvemanke. Noe dere kan se bilder fra er den perioden jeg skulle ha minst mulig bryn. 1KM mellom hvert brynene er fint.
🙂
Samvittigheten min er noe for seg selv. Jeg får fort dårlig samvittighet, og kan gå å tenke på situasjoner jeg egentlig ikke trenger å ha dårlig samvittighet for.
Jeg tar lett til tårene. Jeg gråter av å se andre gråte, urettferdighet, dyr som dreper dyr, ja alt.
Jeg må alltid sjekke bak meg før jeg tar i headsettet, ellers tror jeg alltid noen følger etter meg. Min største frykt er at noen skal overfalle meg uten at jeg hører det først, hehe.
Nå har jeg akkurat våknet og jeg er snart klar for å dra på trening. I dag har jeg egentlig en ganske travel dag på grunn av at jeg har mye jeg skal rekke før jeg reiser til Tønsberg. Jeg skal blant annet få fikset neglene mine, noe jeg virkelig trenger. Neglene mine ser virkelig ikke ut. Det er en grunn til at jeg alltid prøver å gjemme de på bildene, hehe. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem, for jeg har ikke sett mamma på 6 måneder. Aldri har jeg vært borte så lenge fra mamma før, noe jeg virkelig har kjent på. Mamma er så god å ha på dager der ikke alt er OK. Det er vel ingen hemmelighet at det ikke har vært bare enkelt å stå i rampelyset. Det har vært spesielt på sånne dager jeg virkelig har savnet en støttende hånd eller en god klem.
Jumpsuiten er fra Bikbok, men den er dessverre veldig gammel!
Det er ikke mange dager jeg skal være uten resten av kollektivet, for på tirsdag kommer Andrea, Martine J, Morten og Andre til Tønsberg. Alle vi skal delta på Tropical Tuesday som er på Foynhagen. Det er ikke noe som er bedre enn sommer i Tønsberg. Jeg gleder meg virkelig til resten av gjengen skal oppleve en skikkelig fest i Tønsberg. Vi håper på å se så mange av dere der, det hadde vært koselig ♥
Jeg har lenge ønsket å kjøpe meg GoPro, men det har vært andre ting som har vært viktigere. Dere kan tro jeg ble glad når Morten kjøpte seg GoPro, endelig! Vi skal virkelig begynne å filme mer hva vi gjør fremover, for nå er det mye morsommere og ikke minst enkelt. For å ikke snakke om kvaliteten, den er dødsbra. Morten har faktisk redigert sin første video, så flink som han er. Jeg håper dere liker den, så skal vi også filme til helgen da vi reiser til Kristiansand på Palmesus 🙂 Takk til Morten for et herlig startbilde, love you too <3 <3 <3
