JEG HAR ALDRI TENKT OVER DET FØR, MEN NORD-NORGE ER EGENTLIG UTROLIG FINT.


Etter å ha vært 2 dager i Bodø har jeg allerede begynt å like meg her. Jeg kunne aldri tenkt meg å bo her da jeg er alt for glad i  Sør-Norge og aldri kunne tenkt meg å flytte. Likevel setter jeg pris på å komme meg vekk fra Oslos travle gater. Det er deilig å kunne gå ut døren uten å bli omringet av mennesker, trikker og biler. Jeg føler ofte stress når jeg er i Oslo, for det er det Oslo er. Uansett hvor du går møter du på stressende mennesker som har et eller annet de skal rekke. Her virker alle så rolige, jeg elsker det

Jeg elsker å kjøre bil her, for det er alltid noe nytt. Ironisk nok da dette er et veldig lite sted, og vi kjører ofte forbi de samme stedene. Det er kanskje derfor jeg legger merke til nye detaljer, som jeg kanskje ikke så første gangen. Vi har kjørt forbi dette stedet minst 2 ganger, likevel har jeg ikke sett hvor fint det egentlig er. Jeg ba Morten stoppe sånn at jeg kunne ta bilder for å vise dere. Uheldigvis er det aldri like fint på bilder som i virkeligheten. 


Det er selvfølgelig kjipt at vi dro fra sommer til vinter, men akkurat nå har det ikke så mye å si. Jeg gruet meg faktisk til midnattsolen, men nå elsker jeg den. Selv om den er irriterende når man skal sove ( og ødelegger døgnrytmen min), så er den likevel spesiell. Den gir meg også utrolig mange fine bloggbilder, som bildene vi tok i går rundt klokken 00.00. Er det ikke merkelig at det er så lyst midt på natten? Jeg visste at det kom til å være lyst, men dette hadde jeg aldri forventet. 

Jeg tror kanskje jeg må flytte hit om sommeren for bloggens skyld. Tenk så utrolig mange bilder jeg kunne tatt døgnet rundt, for lyset er nesten fint 24/7. Jeg synes det er helt merkelig at vi tok disse bildene på natten, for det ser virkelig ikke sånn ut. Jeg skal vise dere flere senere, om jeg får lov av Morten til å legge ut bildene av han også. Jeg er en ganske god fotograf, så det ble utrolig mange kule 😉


Jeg har så utrolig mange grunner til å smile for tiden. Så lykkelig som jeg føler meg nå tror jeg helt ærlig at jeg aldri har vært. Det føles endelig ut som at alle brikkene faller på plass, og at livet går min vei. Med tanke på all motstand jeg har hatt fra jeg var 14 år til nå, hadde jeg aldri trodd jeg skulle komme meg hit jeg er i dag. Jeg har et helt fantastisk liv, og jeg har så utrolig mange grunner til å være glad. Jeg har så mange fantastiske mennesker rundt meg. Jeg har mine bestevenninner og jeg har Morten. Jeg har mamma som alltid er der. Jeg har endelig fått drømmejobben min og leilighet i Oslo. Jeg har endelig lært meg å fokusere på det positive istedenfor det negative, og det føles utrolig bra.

Jeg er lykkelig. 

Jeg tror de fleste har fått med seg den vår lange reise til Bodø? Oslo-Bodø-Evenes-Narvik-Bodø var altså reiseruten vår i går, så dere kan tro vi var sliten når vi endelig kom frem. Foreldrene til Morten hentet oss på halvveien, og jeg må virkelig si at det er en av de fineste menneskene jeg har møtt. Dere vet sånne mennesker som er så åpne at det føles ut som du har kjent dem i evigheter? Det er akkurat sånn de er. Akkurat nå kan jeg ikke forstå hva jeg var bekymret for, for det hadde jeg ingen grunn til. Det er kanskje ikke så unormalt likevel, eller hva?

I dag har vi ikke gjort noe fornuftig, så jeg har enda ikke fått sett så mye av Bodø. Jeg skulle stå opp klokken 09.00 for å faktisk få noe ut av denne dagen, men det skjedde selvfølgelig ikke. Jeg kjenner likevel at det er godt med noen avslappende dager. Det skjer alltid noe ellers, så jeg tror jeg skal nyte denne uken i Bodø. Vi får til og med servert middag hver dag, hvor luksus er ikke det? Nei, nå skal jeg nyte tiden her. Jeg skal ikke stresse noe som helst nå, og ta ting litt mer som det kommer. Jeg trenger litt fri kjenner jeg. 

Etter mye om og men har jeg endelig fått ut videobloggen. Jeg brukte rundt 6 timer på å spille inn, redigere og få lagret den på macen. Jeg var nære på å gi opp noen minutter helt til Morten kom å reddet meg, så dere kan takke han for at den endelig er ute, haha. Jeg håper dere fikk svar på det dere lurte på ♥ så må dere gjerne komme med forslag til fremtidige videoblogger. 

PS, jeg har valgt å ikke delta i dette Paradise dramaet som pågår nå. Jeg synes vi burde være voksne nok til å ta det opp med hverandre om det er noe som plager oss, og ikke dele det med offentligheten. Jeg synes det er synd at noen velger å tråkke ned andre for å få flere klikk på bloggen sin. Jeg kunne sagt mitt jeg også, men jeg ønsker ikke å henge ut andre på denne bloggen. Det dere også må huske er at det er ALLTID, og da mener jeg ALLTID to sider av en sak. Takk for meg!

Etter gårsdagens episode har jeg fått veldig mange spørsmål om hvorfor jeg ikke er med. Får jeg ikke lov til å være med i programmet mer? Nei, grunnen er så kjedelig som at jeg overtok leiligheten min den dagen Hallgeir var på besøk. Jeg vet også at det er mange av dere som lurer på hvorfor jeg nesten ikke er med i programmet. Jeg var tilstedet under hele innspillingen utenom den dagen jeg holdt på å flytte, så jeg deltok i nesten alt. Problemet var nok at jeg ikke ga så mye av meg selv, og sa nesten ingenting til noen. Som jeg har nevnt tidligere var jeg ganske sliten da vi kom hjem, noe som gjorde innspillingen ganske tøff. Alt jeg ønsket var å være litt alene, og nå skulle jeg plutselig bo i en liten leilighet sammen med masse mennesker.

Det endte med at jeg rømte til Morten og var der istedenfor. Jeg møtte kun opp når vi skulle spille inn en episode, og jeg var rett og slett ikke så veldig engasjert. Jeg skjønner derfor veldig godt hvorfor de andre er mer med enn meg, og det synes jeg de fortjener også. De var mer engasjert og ga mer, og da skal de selvfølgelig vises mer på skjermen enn det jeg gjør. Det er sikkert mange av dere som nå tenker at jeg bare kunne takket nei, men det gikk ikke. Da vi skrev under kontrakten til Paradise Hotel, skrev vi også under på å være med på Kollektivet. Jeg var faktisk veldig glad da jeg fikk vite at jeg skulle være med, men det ble rett og slett for tungt for meg. Hadde de ventet en måned til så hadde jeg nok hatt mye mer å gi, men sånn ble det altså ikke 🙂

Det er på dager som dette jeg setter ekstra stor pris på jobben min. Jeg kan sitte i baksetet i en bil mens jeg ser på en nydelig utsikt, Nord- Norge er vakkert. Akkurat dette kan jeg nyte samtidig som jeg skriver innlegg til dere. Jeg kan faktisk jobbe uansett hvor jeg befinner meg. Jeg er så heldig. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor takknemlig jeg er. 

Uansett hvor takknemlig jeg måtte være, så leser jeg støtt og stadig kommentarer om at jeg ikke fortjener min plass på topplista. Det har også vært oppfordringer til å ikke lese bloggen min og innlegg der enkelte ber alle som leser dette om å slutte å trykke seg inn bloggen min. Jeg er først å fremst veldig spent på å høre hvorfor jeg ikke fortjener en plass på topplisten? Jeg er så utrolig lei av å høre at jeg ikke jobbet med opp selv, men at det var Paradise som gjorde at jeg fikk denne plassen. 

Ja, jeg hadde aldri vært her jeg er i dag uten Paradise. Paradise er en stor del av dette, men det hjelper faktisk ikke bare å ha vært med på Paradise. Det er ingen selvfølge å havne på toppen kun for at jeg har vært med på et TV-program. Jeg jobber faktisk utrolig hardt for å få til denne bloggen. Jeg legger meg sent, står opp tidlig, leter etter ideer, åpner meg for dere og prøver så godt jeg bare kan å gjøre denne bloggen så bra som overhodet mulig. Jeg tror ikke dere kan tenke dere til hvor mange timer jeg bruker på denne bloggen, dere ville nok fått sjokk.

Burde vi heller ikke være glad for nye mennesker på topplisten? De som ligger der har vært der i mange år, og det er på en måte aldri noe nytt. De ligger der av en grunn, nettopp for at de er flinke og gjør en god jobb. Jeg personlig liker forandring, og jeg synes alltid det er like gøy når jeg ser nye navn på topplisten. Jeg har lest mange Paradise blogger, og aldri har jeg tenkt at de ikke fortjener det. Alle ligger på topplisten av en grunn, og det er rett og slett for at man gjør noe riktig. Jeg er utrolig stolt over hva jeg har fått til, og jeg vil fortsette å jobbe for å holde meg her jeg er i dag. Motstand gir meg bare enda mer motivasjon, så tusen takk til alle dere 😀 Ikke minst, tusen takk til alle dere som trykker dere inn hver eneste dag. Dere som legger igjen fine kommentarer, og dere som gjør dette mulig for meg. Dere er best ♥

For rundt 2,5 timer siden skulle vi landet i Bodø, men akkurat nå befinner vi oss i Narvik. Det var så mye tåke i Bodø at vi ikke fikk til å lande etter 3 forsøk. Jeg har aldri opplevd at et fly ikke kan lande før, så jeg ble selvfølgelig kjempe redd. Jeg vet dette er helt normalt, men det er vanskelig å si til en person med flyskrekk, haha. Flyet fra Bodø er nå på vei til Oslo, mens Morten og jeg sitter igjen her i Narvik.

Bagasjen vår er også på vei da vi ikke fikk hentet den av flyet, på grunn av at det skulle returnere til Oslo. Det siste jeg orket nå var å dra hele veien tilbake til Oslo, for å så dra tilbake til Bodø. Det vil ta like lang tid å kjøre bil, så vi har derfor bestemt oss for å gjøre dette nå. Det tar rundt 5 timer med bil og vi må også ta ferge, haha. Denne turen ble ikke helt som planlagt, men vi må bare gjøre det beste ut av det. 

UKENS HØYDEPUNKT
Ukens høydepunkt er faktisk vanskelig. Jeg har hatt en veldig fin uke, så det er utrolig mange punkter jeg kunne skrevet her. Reisen til Stavanger, Tønsberg, alle fine kommentarene jeg får, osv. Livet mitt er så utrolig bra for tiden, noe jeg setter stor pris på. Jeg har millioner av grunner til å smile. 

UKENS OPPTUR
Ukens opptur var å reise hjem til Tønsberg å møte gamle bekjente igjen, og ikke minst være sammen med Julie. Jeg gleder meg til juli da alle begynner å kommer hjem, og vi skal samles på Slottsfjell. Jeg får virkelig ikke sagt det nok, Tønsberg er så fantastisk om sommeren. Kom kom kom ♥

UKENS NEDTUR
Ukens nedtur var helt klart det at jeg ikke fikk sett konserten til Justin. Det var rett og slett umulig å komme seg gjennom folkemengden. Vi måtte faktisk ha vakt, noe jeg aaaldri har opplevd før. Jeg ble derfor værende inne i glasshuset Betsson hadde ved siden av konserten. 
Jeg setter veldig pris på alle dere som kommer bort for å ta bilde og snakke med oss, så ikke misforstå meg her. Det er ikke ment slemt i det hele tatt 🙂 Det kommer uansett flere muligheter 😀

UKENS TV-SERIE
ORANGE IS THE NEW BLACK ER ENDELIG PÅ NETFLIX IGJEN ♥♥ Det skal mye til at jeg får dilla på en serie, men denne er jo så bra. 

UKENS SANG
Camila Cabello – Crying in the club. Jeg likte den ikke de første gangene jeg hørte den, men nå er den utrolig bra. Helt klar en favoritt. 

UKENS CRAVINGS
Skulle nesten trodd jeg var gravid, for jeg har hatt unormalt cravings på mango de siste ukene. Jeg skrev mango forrige uke også, og jeg skriver det igjen. Jeg spiser mango nesten hver eneste dag, gjerne flere ganger om dagen. Ps.. Jeg er ikke gravid, så slipper dere å spekulere 🙂

UKENS TANKE
Jeg tenker stadig på hva jeg kan skrive om for å gjøre denne bloggen bedre. Jeg vet ikke om det er noe dere savner? Eller noe dere ønsker at jeg skulle skrevet mer om ? Det er selvfølgelig min blogg, og jeg kommer til å skrive om de tingene som interesserer meg. Likevel er det viktig å ta vare på leserne sine, så dere må veldig gjerne komme med innspill 

AKKURAT NÅ
Akkurat nå sitter jeg på flyet på vei til Bodø. Vi klarte selvfølgelig å forsove oss i dag, noe som gjorde at vi fikk veldig dårlig tid. Derfor må jeg prioritere å blogge istedenfor å sove som jeg har veldig lyst til nå. Jeg har uansett bare klart å sove en gang på fly, så jeg hadde mest sannsynlig ikke fått til å sove uansett. 

UKENS MEST LESTE INNLEGG
MIN FØRSTE GANG
JEG BLE SYK AV Å DRIVE MED FITNESS
HVA SKJEDDE ETTER AT JEG SJEKKET UT AV PARADISE HOTEL?

Det er lenge siden jeg har hatt en så stressende dag som i går. Jeg hadde mildt sagt tusen ting jeg måtte få unnagjort før vi dro til Bodø, noe som gikk utover nattesøvnen min. Jeg hadde avtaler jeg måtte få i boks, mail og innlegg skulle skrives, videoblogg skulle spilles inn og redigeres og jeg skulle pakke. Jeg vet ikke helt når jeg la meg i natt, men jeg kan virkelig kjenne at jeg ikke har sovet noe særlig. Jeg er helt avhengig av å søvn for å fungere, så dette tror jeg virkelig kan bli en tung dag. Det var mildt sagt en grusom natt i går. Dere vet når man egentlig ikke klarer å holde øynene åpen, men må likevel? Sånn hadde jeg det i sikkert 3 timer 🙁 buhu, stakkars meg. 

Nå burde jeg egentlig komme meg på trening, men det rekker jeg dessverre ikke. Nå som jeg endelig har kommet i rutiner igjen er det kjipt å ikke få trene, den følelsen er det lenge siden jeg har hatt. Det er egentlig litt deilig å kjenne på den igjen, for de siste månedene har jeg vært lykkelig over å ikke trene. Nå må jeg virkelig hive meg rundt. Vi snakkes i Bodø ♥

Nå sitter jeg godt plasser på gulvet mens jeg prøver å pakke samtidig som jeg blogger. I morgen reiser Morten og jeg til Bodø for å besøke foreldrene hans. Jeg har aldri møtt de før, så jeg er utrolig spent. Det er vel ingen hemmelighet at det å møte “svigers” kan være litt skummelt? Eller.. Skummelt er vel kanskje feil ord å bruke, men dere skjønner helt sikkert hva jeg mener. Man vil jo veldig gjerne gjøre et godt inntrykk, og da føler man selvfølgelig på presset.

Jeg har snakket litt med foreldrene til Morten på telefon, og de virkelig utrolig hyggelige. Mitt verste mareritt er faktisk å møte en gutt som har helt forferdelige foreldre. Tenk å være så forelsket, så er svigerforeldrene helt grusomme. Hva gjør du da? Jeg har hørt et par skrekkhistorier før som virkelig har skremt meg, haha. Jeg er 100% sikker på at dette ikke er tilfelle nå, så jeg er absolutt ikke bekymret 🙂 Når vi først er inne på tema hadde det vært utrolig morsomt å høre deres historier fra første møte med svigers. Jeg vil høre både positive og negative historier, så velger jeg kanskje å poste den beste historien på bloggen. Hva tenker dere? ♥

Som dere sikkert forstår og har forstått lenge så er Morten og jeg kjærester. Jeg har bare ikke følt behovet for å skrive det på bloggen da alle skal ha en mening om alt. Det er likevel vanskelig å skjule det nå som vi introduserer hverandre til foreldrene våre. SÅÅ JAA, VI ER KJÆRESTER 🙂 Nå håper jeg alle sure kommentarer om at jeg ikke innrømmer det tar slutt ♥ Selv om jeg kan forstå frustrasjonen deres, haha.