Den siste tiden har jeg fått spørsmål om hvordan forholdet mitt til mamma er, og om vi ikke har kontakt. Jeg kan faktisk forstå hvorfor dere spør, for hun nevnes aldri på bloggen. Sannheten er at jeg ikke har sett mamma siden jul, og det begynner virkelig å bli mange måneder siden. Mamma bor i Tromsø og jeg bor i Oslo, og det er den eneste grunnen til at vi enda ikke har møttes. Vi begge har hatt utrolig mye å gjøre siden jeg kom hjem, noe som har gjort at vi ikke har hatt tid til å reise.
Så til alle dere som lurer, vi har et utrolig bra forhold. Jeg snakker med mamma nesten hver eneste dag på telefonen, ofte flere ganger om dagen. Etter alt som har skjedd i livet mitt ville jeg aldri vært her jeg er i dag uten henne. Hun har vært verdens beste mor og ikke minst støttet meg gjennom alt. Mamma kommer til Tønsberg i dag, men da er jeg selvfølgelig ikke hjemme. Jeg skal rett til Tønsberg med engang jeg kommer hjem, og da skal jeg endelig få møte mamma igjen ♥
Dette er en av få bilder jeg har sammen med mamma. Denne nydelige damen hater å bli tatt bilde av, og klager på absolutt alle bildene hun er med på. Derfor ender det opp med bilder som er 4, nesten 5 år gammelt. Jeg skal prøve å få med mamma på flere bilder når jeg reiser hjem til Tønsberg, så kanskje dere også kan bli litt bedre kjent med henne 🙂
VENNER
Jeg føler meg så utrolig heldig som har de vennene jeg har. Jeg har så utrolig mange gode venner som alltid er der for meg om jeg måtte trenge det. Jeg føler virkelig at jeg har vunnet i jackpot, for de er så utrolig herlige. En dårlig dag blir fort til en god en med engang jeg omringes disse menneskene. Vi har gjort så utrolig morsomt sammen, og jeg har så mange fine minner. Tusen takk alle sammen ♥ Dere vet hvem dere er!
SNILLE MENNESKER
Det er veldig synd å si, men etter at jeg ble en offentlig person selv har jeg vært vitne til utrolig mange uhyggelige mennesker. Det er derfor så godt å se hvor utrolig mange snille mennesker det finnes i denne verden også. De som tar seg tid til å skrive utrolig fine kommentarer på bloggen min, selv om jeg mest sannsynlig aldri kommer til å vite hvem akkurat denne personen er. Jeg elsker å møte mennesker som oppriktig bryr seg om de rundt seg. Mennesker som går langt for at andre skal ha det bra. De som løfter andre opp, gir komplimenter og støtter opp. Jeg digger mennesker som dere ♥ Det må gi så mye mer enn å være de menneskene som drar ned andre, dere forstår jeg meg virkelig ikke på. Jeg tror dere hadde fått det bedre generelt i livet om dere hadde endret holdninger 🙂
REISE
Dere som har fulgt bloggen min en stund har sikkert fått med dere hvor glad jeg er i å reise. Hadde jeg hatt uendelig med tid og penger kan jeg love at dere ikke hadde sett meg igjen. Jeg har bestemt meg for å dra på “jorda rundt” med engang jeg har mulighet. Jeg tenker å være borte i rundt 6 måneder der jeg skal se nyte steder, lære og møte nye mennesker. Det er ingenting som gjør meg mer lykkelig enn å reise. BLOGGEN
Selv om det tar mye tid, og jeg ofte må takke nei til ting for jeg må være hjemme å blogge, så har jeg blitt utrolig glad i denne bloggen. Den har allerede gitt meg så utrolig mye bra, og jeg digger hver og en av dere som tar dere tid til å lese den.
GODTERI
Jeg er over gjennomsnittet glad i godteri, og jeg kunne seriøst spist det til både frokost, lunsj, middag og kvelds. Jeg synes godteri er mye bedre enn mat, og jeg har ofte fått høre at jeg er rar for at jeg synes det. Jeg vet ikke hva som er normalt eller ikke, men godteri er jo så utrolig mye bedre enn mat.
CELINE
Nei, dette er ikke et menneske men hunden min. Jeg har hatt Celine i 6 år nå, og jeg krysser fingrene for at jeg får ha hun i mange år til. Det er utrolig hvor avhengig man blir av disse små skapningene. Hun har gitt meg utrolig mye glede, dere aner ikke.
SOMMER
Jeg er helt sikkert ikke alene på dette punktet? hehe. Jeg virkelig elsker sommer, det er noe helt spesielt med denne årstiden. Båtliv, hytteturer, strand, grilling, sene sommerkvelder, lysere tider, varme og is. Listen er utrolig lang, så jeg kunne sikkert skrevet i evigheter. Er det egentlig noe negativt med sommer? Utenom mygg da.. og veps.
DYR
Jeg er utrolig glad i dyr. Jeg liker alle (nesten) dyr, og jeg er den personen som hilser på hunden din før deg, haha. Jeg vet ikke hva det er, men det er et eller annet som er spesielt med dyr. I fremtiden skal jeg uten tvil jobbe med hjemløse dyr, og gjøre alt for å gi de et bedre liv. Det er virkelig drømmejobben 🙂
Jeg tenkte jeg skulle dele noen facts med dere som jeg tror dere ikke vet. På 22 år har jeg faktisk bodd i fire forskjellige byer. Er ikke det utrolig mye? Jeg kjenner ingen andre som har flyttet så mye som meg. Selv om det har vært stressende til tider er jeg utrolig glad for at jeg har gjort det. Jeg har blitt kjent med så utrolig mange herlige mennesker. Mennesker som jeg ellers aldri ville møtt. Man lærer også mye på å flytte, for det er veldig utfordrende å flytte til en helt ny by der du ikke kjenner noen.
TØNSBERG Denne kom vel ikke som et sjokk? Jeg tror de fleste vet at jeg har bodd i Tønsberg. Pappa er fra Tønsberg, så her har jeg vært store deler av barndommen min før mamma flyttet til hit. Dette er hjemstedet mitt, og det er hit jeg skal flytte når jeg skal stifte familie. Jeg unner virkelig mine fremtidige barn å vokse opp her. Jeg hadde det utrolig bra som barn og ungdom her, og det var et utrolig godt og ikke minst trygt miljø.
TROMSØ
Som mange av dere vet så er mamma fra Tromsø, dvs at jeg er halvt om halvt. Jeg kan snakke begge dialektene, og jeg vil kanskje si at jeg har en god blanding. Min dialekt er virkelig noe for seg selv, og det er mange som tror at jeg er fra… Trondheim? haha. Den kan jeg ikke forstå da trøndere snakker som dette “æ kanj itj det sjø”. Jeg har uansett bodd i Tromsø i ganske mange år. Jeg har aldri mistrivdes så mye i en by før som jeg gjorde i Tromsø. Jeg vet ikke hvordan det er nå, men det var utrolig tøft å være barn/ungdom når jeg bodde der. Et utrolig merkelig miljø med mye press fra alle kanter. Jeg var likevel heldig å få mange gode venner, som jeg enda har kontakt med den dag i dag.
TRONDHEIM
Da jeg var 18 år bestemte jeg meg for å prøve noe nytt på grunn av at jeg synes Tønsberg begynte å bli for lite. Jeg var lei av at ” alle kjenner alle”, og jeg trengte en miljøforandring. Jeg søkte meg derfor inn på VGS i Trondheim, og kom inn etter mye om og men. Jeg kjente faktisk ingen den dagen jeg møtte opp på Tiller VGS, og det var faktisk en av de skumleste dagene jeg har opplevd. Jeg sto bak sammen med lærerne mens alle andre satt sammen med vennene sine foran. Jeg var heldig så å komme i en kjempe fin klasse, og fikk meg mange gode venner. Det å flytte til Trondheim er faktisk en av de beste tingene jeg har gjort, herregud så mye jeg lærte om meg selv. Ikke minst, så mange fine mennesker jeg møtte!
OSLO
Det er ikke mange måneder siden jeg flytte til Oslo som dere kanskje vet. Jeg trives utrolig godt allerede, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å bo her i mange år. Det eneste som er kjipt er at når man har den jobben man har så er det ikke så lett å bli kjent med nye mennesker. Jeg jobber fra macen min, og jeg møter ikke akkurat så mange mennesker hjemme i stua. Jeg elsker jo å bli kjent med nye, så jeg skulle virkelig ønske at jeg ble kjent med fler fra Oslo. Jeg krysser fingrene for at det kommer etterhvert 🙂
Som dere vet har jeg brukt The Black Peel Of Mask en stund nå, og jeg er så fornøyd. Jeg ble ikke noe mindre fornøyd da jeg fikk tilsendt Beauty Ghost i posten, som har blitt en utrolig populær ansiktsmaske. Jeg har lenge gledet meg til å prøve den sånn at jeg kunne gi dere en tilbakemelding, og alt jeg kan si er at jeg er positivt overrasket. Jeg elsker Decrusto sine produkter, de slutter aldri å imponere. Begge maskene er “peel off masker”, men Beauty Ghost fjerner ikke hudormer som The Black Peel of Mask gjør. Denne stimulerer huden, gir den en ny glød og fyller huden med næring og oksygen. Dette er også den første masken i verden med Aktivert Stablisert Oksygen.
Jeg starter med å rense huden min før jeg påfører masken, da huden alltid skal være ren når masken påføres. Dette skal også gjøres for dere som velger å bestille den sorte masken. Jeg starter med å riste tuben før jeg anvender den, dette er også noe du alltid skal gjøre før bruk på begge maskene. Deretter masserer du masken inn i huden, UNNGÅ øyenbryn, øyne og hårfeste ved påsmøring. Så lar du masken virke i 25-30 minutter før du drar masken forsiktig av. OBS, forsikre deg om at masken har tørket før du drar den av.
Masken er utrolig behagelig å bruke, da du nesten ikke merker at du har den på. Jeg er ikke spesielt fan av ansiktsmasker som stivner så mye at du så vidt klarer å åpne munnen, det er så utrolig irriterende, haha. Denne gjør heldigvis ikke det, og den føles bare deilig og kald på huden. En av grunnene til at jeg også bruker produktene til Decrusto er for at de ikke er tester på dyr, noe som er utrolig viktig for meg.
Etter jeg har fjernet masken smører jeg alltid inn hunden med Liposome Facial Cream. Dette er en fuktighetsgivende ansiktskrem med dypt virkende ingredienser som bevarer en ungdommelig og frisk hud. Den lukker også de nyrensende porene. For dere som har kommet til den alderen der rynker er en bekymring, så beskytter Beauty Ghost mot forekomst av rynker og linjer i ansiktet.
AKKURAT NÅ ER DET 30 % PÅ ALLE PRODUKTER FRA DECRUSTO. DERE FINNER DEN HVITE MASKEN HER, DEN SORTE MASKEN HER, OG ANSIKTSKREMEN HER.
Den siste tiden har jeg vært redd. Det verste er at jeg ikke har noe som helst grunn til å være redd, jeg bare er det. For første gang på mange år kan jeg med hånden på hjerte si at jeg har det utrolig bra. Det begynner endelig å føles som at brikkene faller på plass, og at ting endelig føles rett. Jeg kan ikke forklare det, men de siste årene har det vært noe som har manglet i livet mitt. Jeg var glad, men aldri lykkelig. Jeg smilte, men hadde som oftest lyst til å gråte. Jeg var veldig ofte lei meg, for jeg visste at noe var feil, jeg klarte bare ikke å finne ut hva.
Selv om jeg noen ganger har hatet alt som har med Paradise Hotel å gjøre, så tror jeg at dette var vendepunktet i livet mitt. Jeg trengte rett og slett å komme meg bort. Jeg trengte å møte nye mennesker, jeg trengte en utfordring og jeg trengte en pause fra mitt livet mitt. Jeg har lært så utrolig mye etter dette, og jeg føler jeg har utviklet meg på så utrolig mange områder. Jeg har fått meg så mange gode venner, og jeg har fått Morten. Jeg har endelig flyttet til Oslo, som jeg har ønsket i 4 år. Jeg har latt meg holde igjen på alle kanter, og derfor ikke gjort de tingene jeg har ønsket. Det er så utrolig deilig at jeg endelig tør, og ikke minst at jeg har begynt å sette meg og mine behov først. Jeg høres kanskje egoistisk ut når jeg sier dette, men det er faktisk viktig å sette seg selv først om man noen gang skal bli lykkelig. Man blir dessverre ikke lykkelig av å leve etter andre, det gjorde iallfall ikke jeg.
Jeg føler at livet mitt er perfekt nå. Jeg våkner opp hver eneste dag å er i godt humør. Jeg klarer ikke å beskrive det, men jeg har bare så mange grunner til å være glad. Det er akkurat dette som gjør meg redd, og det er egentlig helt tåpelig. Jeg klarer ikke å nyte min egen lykke, for jeg er redd for hva som kan skje. Jeg er redd for å mislykkes, jeg er redd for å bli såra og jeg er redd for å være redd. Jeg skjønner selv hvor teit dette er nå som jeg sitter å skriver dette, og egentlig har jeg lyst å gi meg selv et spark i rævva. Jeg har ikke hatt en lett ungdomstid, og det er utrolig mye som har skjedd i livet mitt. Jeg synes jeg selv fortjener å ha det bra, og det er akkurat derfor jeg vil klare å nyte dette. Jeg vet det selv at livet har både oppturer og nedturer, og da er det utrolig dumt om jeg skal bruke denne oppturen på å være redd for hva som kan skje.
Det kan sikkert være lett å misforstå mye av det jeg skriver nå, og det er derfor viktig å påpeke at jeg hadde veldig mange fine mennesker i livet mitt før jeg reiste til Mexico. Jeg tror rett og slett bare jeg trengte en forandring. Og selvfølgelig er mine gamle venner med på denne forandringen, for det var aldri de jeg trengte en pause fra.
URETTFERDIGHET
Aah, det er vel ikke noe som gjør meg mer sint enn akkurat dette. Når noen blir behandlet dårlig for de sees på som mindre verdt, når noen dømmer etter hudfarge eller seksualitet, når det blir gjort forskjell på kvinner og menn. Jeg kunne skrevet i evigheter, og det er nok derfor jeg tror det er best om jeg gir meg nå.
MENNSKER SOM DRAR ANDRE NED
Jeg har aldri skjønt meg på mennesker som må tråkke ned andre for å føle seg bedre. Mennesker som mobber, utestenger og rett og slett er slemme med andre. Noe som irriterer meg utrolig mye er kjendiser eller bloggere som snakker ned om andre kjendiser/bloggere, for de er uenig med hva de gjør. Det har vært mye snakk om dårlige forbilder, men hvem er egentlig et dårlig forbilde når man snakker ned om andre i offentligheten der hvem som helst kan se? Om du har et problem med noen, vær så snill å ta det opp på privaten.
STRESS
Er det virkelig noe som kan få meg i dårlig humør så er det stress. I går måtte Morten og jeg løpte til toget, og ingen av oss takler å stresse. Derfor ble begge to kjempe sure, og oppførte oss som to bortskjemte drittunger. Hele situasjonen ble jo bare verre når begge ble sure for at vi måtte stresse. Jeg er sånn som kan bli i dårlig humør om mennesker rundt meg er i dårlig humør, og jeg vil si at Morten er ganske lik. Sååå jeg trenger vel kanskje ikke å si noe mer?
SURE MENNESKER
Du vet de menneskene som alltid er sur? De som finner noe negativt i absolutt alt. Enten er bussen forsinket, eller så er det kø på Rimi, middagen var ikke bra nok, og ja you name it. Jeg er nesten alltid i godt humør, og da er det veldig slitsomt å være sammen med sure/negative mennesker. Er det kun mitt humør som påvirkes av humøret til de menneskene rundt meg? Jeg håper ikke det, haha.
SELVOPPTATTE MENNESKER
Meg, meg, meg meg og meg. Finnes det noe verre? De som alltid skal snakke om seg selv, og er totalt uinteressert i hva andre har å si. Det er de som alltid avbryter deg når du snakker, for de har enten gjort det samme eller så har de gjort noe som er såå mye kulere. Altså.. Er det ikke kjedelig å kun snakke om seg selv? Er det ikke gøy å lære nye ting om menneskene du har rundt deg, eller om livet generelt? Jeg tror jeg hadde blitt gal om jeg skulle snakket om meg selv hele tiden, så kjedelig.
I går hadde jeg en skikkelig fin dag. Det er så utrolig godt å være tilbake i Tønsberg igjen, og møte alle menneskene jeg er glad i. Det som er kjipt med å komme fra et lite sted er at alle flytter, så vi møtes kun om sommeren. Det er likevel da vi lærer å sette pris på tiden vi får sammen, og kanskje nyter den litt ekstra. Det var et eller annet med gårsdagen som gjorde meg så glad. Jeg føler meg bare så heldig som har så mange fine mennesker i livet mitt, og det er det som gjør meg lykkelig.
Morten og jeg dro til Tønsberg i går for å være sammen med Julie. Julie er en av mine beste venner, og det har hun vært siden vi gikk i 10ende klasse. Vi dro til henne for å grille og kose oss, og det endte opp med en tur på byen. Jeg hadde iallfall en super morsom kveld i går. Jeg anbefaler ALLE som ikke har vært i Tønsberg før å komme hit en tur i løpet av sommerferien. Dere aner virkelig ikke hva dere går glipp av 🙂
Nå er klokken snart 14.00, og Morten og jeg skal på brygga for å spise.. FROKOST, haha. Det ble litt sent i går, noe som gjorde at vi ikke klarte å komme oss opp før nå, hehe. Vi snakkes senere ♥
Dette var min første hund. Jeg tror jeg er 13 år på dette bildet, haha!
MENSEN
Jeg var 12 år gammel første gang jeg fikk mensen. Klassen min var på besøk hos en annen skole da vi skulle ha øve til en fremføring vi skulle ha sammen. Jeg fikk plutselig veldig intense magesmerter, og før jeg visste ord av det var den hvite buksen min rød. Hvor typisk er det ikke at man har på seg en hvit bukse når man først får mensen? Jeg hadde heldigvis med meg skift, og det var bare noen få som la merke til det, haha.
SNUS/RØYK
Første gang jeg prøvde både snus og røyk var jeg ikke eldre enn 13 år gammel. For det første så smakte røyk utrolig vondt, og lukten som sitter igjen i klær og hår er jo helt forferdelig. Min første snus ble min siste også, for jeg endte opp med å spy som bare det. Kanskje ikke så lurt å prøve Skruf ekstra sterk første gang man snuser? Jeg synes både snus og røyk er kjempe harry, og absolutt ikke noe jeg kunne begynt med. Jeg er veldig glad for at jeg aldri begynte med noen av delene i ung alder, så slapp jeg å bli avhengig av det 🙂
KJÆLEDYR
Jeg kan faktisk ikke huske mitt aller første kjæledyr, for vi har faktisk hatt dyr siden den dagen jeg ble født. Jeg vet ikke om jeg skal kalle mamma for en kattedame? hehe neida ♥ Dere vil ikke tro hvor mange katter vi har hatt gjennom mine 22 år på denne jorden. Vi fikk kattunger konstant, og til slutt endte vi opp med både hund og katt. Jeg har også hatt hest, for dere som ikke visste det. Rotte har vi faktisk også hatt, haha æsj. Den fikk broren min i bursdagsgave til vårt forsvar, og den hadde masse lopper 🙁 Jeg har også hatt både hamster og kanin. Jeg innså nettopp hvor utrolig mange dyr vi har hatt. Det er kanskje en grunn til at mamma ikke har dyr nå mer? haha. Jeg synes det er nok ansvar med Celine, og kunne aldri tenkt meg flere dyr for øyeblikket.
UNDERTØY
Denne er faktisk veldig morsom. Jeg skal ikke legge skjul på at jeg var ekstremt veslevoksen da jeg var rundt 12-13 år. Jeg hadde derfor et stort behov for å begynne med stringtruser da jeg ikke kunne gå med “bleietruse” som jeg kalte det. Jeg begynte derfor å stjele storesøsteren min sine stringtruser, helt til hun oppdaget det. Hun ble selvfølgelig ikke veldig happy, kanskje ikke så rart når noen andre bruker trusene dine, haha. Jeg fant derfor opp en historie til mamma om at jeg måtte ha stringtruser da det var det som var mest behagelig når jeg hadde mensen. Gir det mening? hehe nei. Min første BH fikk jeg vel da jeg var rundt 13 år, og den var hvit med Hello Kitty på. Jeg husker enda hvor stolt jeg var.
BARNESKOLE KJÆRESTE
Jeg vet ikke om jeg er alene med å ha hatt utrolig mange kjærester gjennom barneskolen? Jeg var faktisk helt ekstrem en periode, og byttet ut kjærester hele tiden, haha. Jeg husker likevel min første, for han var jeg skikkelig forelsket i. Det var i tredje klasse, og han var den mest populære gutten i klassen. Han hadde tre jenter som var kjempe forelsket i han, så han skulle derfor gå en runde rundt skolen for å tenke på hvem av oss han ville ha. Jeg vil ikke kalle dette mye #girlpower, men likevel utrolig morsomt. Det endte opp med at han valgte meg, og jeg husker enda hvor glad jeg var. Jeg kunne selvfølgelig ikke vise dette foran de andre jentene, for de var kjempe lei seg. Haha, litt av en tid.
I dag måtte jeg ha alarm på for å komme meg opp tidlig. Jeg har utrolig mange ting jeg må rekke før Morten og jeg reiser til Tønsberg i dag. Jeg skal på trening, ta sol, ta bilder og pakke. Jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig til å komme hjem, for det begynner virkelig å bli en stund siden sist. Som jeg har nevnt tidligere så er det ingenting som er bedre enn sommer i Tønsberg. Jeg har hørt noen rykter om at det skal være ragatta i Tønsberg, dvs masse mennesker ♥ Det er heller ikke lenge til slottsfjell, ææh!!
Jeg gleder meg skikkelig til Morten skal få se Tønsberg, for jeg er ganske sikker på at han kommer til å like denne fantastiske byen. Vi skal ikke være der mange dager da vi reiser til Bodø på tirsdag, og vi begge har litt å gjøre før vi reiser. Vi snakkes senere ♥
Da kan jeg endelig komme med beskjeden som har vært i tankene mine de siste 4 ukene. Jeg har kommet til et punkt der jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke klarer mer, jeg orker rett og slett ikke mer for denne gangen. Mange vil sikkert tenke ” hvorfor gi opp 4 uker før målet?” jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe jeg ikke vil lengre. Jeg har mistet all lysten på å stille, og det har blitt så ille at jeg sliter med å stå opp om morgenen for jeg har ikke lyst å møte en ny dag. Jeg er rett og slett dritt lei, og kroppen min er helt utslitt. Etter 6 måneder med ekstremt lite mat og mye trening så sier kroppen min stopp, og det var uheldigvis rett før mål. Helsa mi betyr mer for meg enn å stå 10 minutter på scenen, så derfor ble dette valget tatt. Jeg har heller ikke gitt opp visst dere tror det, for dette er noe jeg vil gjøre. Men jeg vil gjøre det når jeg føler meg klar for det, og har fått motivasjonen min tilbake. Jeg orker ikke å fullføre noe bare for å tilfredsstille alle andre enn meg selv.
Dette ble skrevet 28.02.2015. Jeg skulle egentlig stilt i Bikini Fitness, men jeg valgte å trekke meg rett før konkurransen. Jeg holdt på med dette i 8 måneder, og valgte å trekke meg rett før målstreken. Akkurat da var det et utrolig tøft valg, men nå er jeg så stolt over meg selv som klarte å sette helsen min først. Jeg hadde ikke godt av å ha et så stort fokus på trening og kosthold, jeg ble rett og slett syk av det.
“En annen ting som har gjort denne prosessen veldig tøff, er at dette har endret mitt syn på kropp og helse. Jeg har gått fra å være en jente som ikke brydde meg noe særlig om dette, til å stå på vekta hver eneste morgen. Hva jeg veier på morgenen har alt å si på humøret mitt resten av dagen. Jeg har hatt dager der jeg har følt jeg har veid alt for mye, og har rett og slett kjørt meg selv helt ned i kjelleren med tankene som kommer etterpå. Det er et ekstremt press for å gå ned i vekt, og bli tynn nok. For man skal bli så utrolig tynn. Når man går på en diett så er det utrolig mye sunn og bra mat som plutselig blir nei mat. Spiser jeg et eple en dag så har jeg skeia helt sykt ut, og hvor sykt er egentlig ikke det? Et eple er da virkelig ikke å skeie ut.”
Dette er også fra dette innlegget. Jeg er glad for å lese at jeg turte å være ærlig med hvor problematisk dette var for mitt syn på egen kropp. Det verste er at jeg ikke var helt ærlig i innlegget. For jeg måtte faktisk i møte med legen da dette opplegget begynte å gå for langt. Vennene mine ble kjempe bekymret for meg, for de så forandringene på meg. Jeg gikk fra å være en lykkelig jente som elsket livet, til å ønske at jeg kunne dø noen ganger, kun for at jeg ikke var tynn nok. Jeg husker at jeg var livredd for å innrømme det, da jeg var redd for at noen skulle nekte meg å fortsette. For selv om jeg visste at jeg ble syk av dette, hadde jeg faktisk tenkt å stille om et år. Jeg kan ikke forstå hva jeg tenkte med, og jeg kjenner nå at jeg er evig takknemlig for at jeg aldri gjorde det.
“Jeg går 14 cardioøkter i uka, og føler at jeg legger på meg om jeg mister en eller to. Hvor sykt er ikke det? 14 cardioøkter er overdrevent mye allerede, og kommer jeg ned til 12 skulle det egentlig ikke ha ha noe å si. Men det er igjen tankene som tar over, og får meg til å tenke tanker som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg drar på trening uansett form. Kroppen min har ikke fått noe hvile på 6 måneder, maks 2 dager i uka. Jeg har egentlig 5 styrkeøkter i uka, men jeg velger å ta enda en for å prøve å gå ned enda mer i vekt. Jeg har kommet dit at jeg overdriver alt, og det er absolutt ikke bra. Kroppen trenger virkelig og hvile, og det har ikke kroppen min fått gjort på en utrolig lang tid nå”
Jeg fikk sjokk når jeg leste dette. Jeg har faktisk glemt hvor ille det var, og dette var en skummel påminnelse å få. Noen klarer helt fint å holde på med dette uten å la det påvirke ditt normale forhold til trening og mat, men det er det absolutt ikke alle som klarer. Helt ærlig så kan jeg faktisk ikke forstå hvordan noen kan gå gjennom denne prosessen uten å få et annet syn på kropp. Du har et konstant fokus på å gå ned i vekt, og bli kjempe tynn. Samtidig som du ikke kan spise mat som egentlig er sunt, for det ikke er bra for dietten. Jeg skal være så ærlig med dere at jeg enda sliter med kroppen min. Jeg har heldigvis blitt mye bedre, og det siste året har jeg endelig klart å nyte usunn mat med god samvittighet. Før fikk jeg dessverre kjempe dårlig samvittighet, eller dro på trening som straff. Jeg kunne også bestemme meg for å kun spise fire godtebiter da 5 var alt for mange.
Jeg tenkte at jeg var feit på dette bilde, det er UTROLIG skremmende å tenke på. Jeg var absolutt ikke feit.
Jeg vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget. Kanskje jeg føler for å advare unge jenter som vurderer å begynne med fitness. Det er mye tøffere for kroppen og psyken enn hva man kanskje forventer. Noen vil takle dette bedre enn andre, og det er ingen hemmelig at dette absolutt ikke var noe for meg. Dette kommer fra en jente som aldri har vært opptatt av trening og kropp før jeg begynte med fitness. Jeg vil virkelig anbefale alle som vurderer å begynne med dette til å ha en godt nettverk rundt seg. Få god oppfølgning, og ikke minst god støtte. Mitt beste tips er rett og slett å trene for at det er gøy, spise god og variert mat, og ikke minst NYTE LIVET 🙂 Dere kan lese hele innlegget HER
