Hvordan er det egentlig å gå fra å bare være Sofie til å bli “Paradise Sofie”? En ting er sikkert, og det er at jeg hadde aldri sett for meg hvordan dette kom til å være. Du kan forestille deg og du kan ha dine forventinger, men det vil mest sannsynlig ikke være sånn som du tror. Det er et press, et press jeg aldri har kjent på før. Det er utrolig mye man må tenke på, og uansett hva man gjør så er det alltid noen som vil finne et eller annet å pirke på. For det er dessverre sånn, at noen vil gjøre alt for å trykke deg ned.
Jeg er fortsatt den jeg alltid har vært. Den Sofie som meldte seg på Paradise i håp om en kul opplevelse. Hun som gråter av ingenting, får fort dårlig samvittighet og ler av alt. Samtidig kan jeg også være sta,barnslig og sur. Jeg føler ikke at jeg har forandret meg som person. Jeg er bare forrvirret, samtidig som jeg prøver å venne meg til min nye hverdag. Hittil har jeg ikke taklet det så veldig bra, for jeg klarer ikke å finne tid. Jeg vil så gjerne, men det er så mye jeg ikke rekker. Skal jeg være ærlig så føler jeg meg ofte alene, for jeg må sitte hjemme foran macen. Jeg må takke nei til å være med på ting på grunn av avtaler og jobb. Det å blogge er frihet, men samtidig et fengsel. Jeg vet mange av dere ikke vil forstå, men dere skulle bare visst hvor mye tid dette tar. Jeg elsker bloggen min overalt, men noen ganger kan det være tøft også. Jeg må gjøre alt for å tjene penger, akkurat som deg. Likevel kunne jeg ikke tenkt meg noe annet, jeg må bare finne en balanse.
Plutselig spiser jeg middag med mennesker jeg selv har sett på TV. Jeg henger med andre som jeg selv har fulgt i mange år. Jeg drar på arrangementer som jeg engang pleide å lese om på blogg eller se på Snapchat. Jeg er en av de. Jeg har mennesker som løper etter meg for å ta et bilde, av meg. Det er en helt merkelig tanke, for hvorfor vil egentlig noen ha bilde med meg? Misforstå meg rett, for jeg skjønner hvorfor. Det er bare rart, for jeg er jo egentlig bare Sofie. Så er det denne grensa da, for er det egentlig greit å si nei? Jeg vil ikke si nei, for jeg digger alle dere som støtter meg og hjelper meg på denne veien. Likevel er jeg bare et menneske jeg også, og noen ganger kan det bli for mye. Jeg har blitt dratt i håret, fått kamera trykt opp i ansiktet mitt uten å bli spurt, åpenbare snikbilder, blitt snakket om mens jeg står ved siden av, fått stygge kommentarer, men de skal likevel ta bilde og jeg har blitt fulgt etter i flere timer. I går ble Morten kalt en “jævla fitte” for at han kun smilte og sa hei, og ikke stoppet opp. Det er liksom greit å gjøre alle disse tingene, for vi er offentlige personer og har valgt dette selv. Vi er bare mennesker vi også, vær så snill å husk det.
I går er første gangen jeg sa nei til å ta et bilde. Rett og slett for at noe hadde skjedd og jeg var jævlig lei meg. Jeg trengte litt tid for meg selv, og akkurat da kom det dessverre en jente bort. Det å si nei føltes ikke bra, og samvittigheten tok meg et minutt senere. Den tok meg så mye at jeg glemte mine egne problemer, og løp rundt for å finne henne. Jeg skrev på Snapchat i håp om at hun skulle se det, noe hun ikke gjorde. Det plagde meg i hele går og det plager meg enda i dag. Jeg vil ikke være en av de som sier nei, men er det greit i noen tilfeller? Jeg personlig synes det er viktig å ta vare på alle dere som leser bloggen min, for jeg er ingenting uten dere. Det er bare vanskelig å være 100% hele tiden, selv om jeg så gjerne kunne ønske.
Jeg har bare vært “Paradise Sofie” i fire måneder, og det vil nok ta tid før jeg blir vant til dette. Det høres kanskje ikke ut som jeg liker det livet jeg har nå, men det gjør jeg. Jeg elsket det livet jeg har nå og det har gitt meg så mye fint ♥ Jeg ønsker bare å være ærlig med dere, for det er ikke ” et perfekt liv” som veldig mange tror. Jeg får være med på mye moro og jeg har allerede fått opplevd mye sykt. Jeg har fått møtt masse mennesker og stiftet nye bekjentskap. Når du ser på det store bildet så er det ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er vennene mine, familien min og kjæresten min. Det som betyr noe er at jeg fortsatt er meg, og det er den personen jeg alltid vil være. Uansett om jeg er “Paradise Sofie” eller “hun med bloggen” Uansett om jeg får tilgang på VIP sammen med de andre kjendisene, så er jeg bare meg. Jeg ønsker ikke å være noen andre, kun for at jeg er en offentlig person.
