HVORDAN ER LIVET SOM “PARADISE SOFIE”?

Hvordan er det egentlig å gå fra å bare være Sofie til å bli “Paradise Sofie”? En ting er sikkert, og det er at jeg hadde aldri sett for meg hvordan dette kom til å være. Du kan forestille deg og du kan ha dine forventinger, men det vil mest sannsynlig ikke være sånn som du tror. Det er et press, et press jeg aldri har kjent på før. Det er utrolig mye man må tenke på, og uansett hva man gjør så er det alltid noen som vil finne et eller annet å pirke på. For det er dessverre sånn, at noen vil gjøre alt for å trykke deg ned.

Jeg er fortsatt den jeg alltid har vært. Den Sofie som meldte seg på Paradise i håp om en kul opplevelse. Hun som gråter av ingenting, får fort dårlig samvittighet og ler av alt. Samtidig kan jeg også være sta,barnslig og sur. Jeg føler ikke at jeg har forandret meg som person. Jeg er bare forrvirret, samtidig som jeg prøver å venne meg til min nye hverdag. Hittil har jeg ikke taklet det så veldig bra, for jeg klarer ikke å finne tid. Jeg vil så gjerne, men det er så mye jeg ikke rekker. Skal jeg være ærlig så føler jeg meg ofte alene, for jeg må sitte hjemme foran macen. Jeg må takke nei til å være med på ting på grunn av avtaler og jobb. Det å blogge er frihet, men samtidig et fengsel. Jeg vet mange av dere ikke vil forstå, men dere skulle bare visst hvor mye tid dette tar. Jeg elsker bloggen min overalt, men noen ganger kan det være tøft også. Jeg må gjøre alt for å tjene penger, akkurat som deg. Likevel kunne jeg ikke tenkt meg noe annet, jeg må bare finne en balanse. 

Plutselig spiser jeg middag med mennesker jeg selv har sett på TV. Jeg henger med andre som jeg selv har fulgt i mange år. Jeg drar på arrangementer som jeg engang pleide å lese om på blogg eller se på Snapchat. Jeg er en av de. Jeg har mennesker som løper etter meg for å ta et bilde, av meg. Det er en helt merkelig tanke, for hvorfor vil egentlig noen ha bilde med meg? Misforstå meg rett, for jeg skjønner hvorfor. Det er bare rart, for jeg er jo egentlig bare Sofie. Så er det denne grensa da, for er det egentlig greit å si nei? Jeg vil ikke si nei, for jeg digger alle dere som støtter meg og hjelper meg på denne veien. Likevel er jeg bare et menneske jeg også, og noen ganger kan det bli for mye. Jeg har blitt dratt i håret, fått kamera trykt opp i ansiktet mitt uten å bli spurt, åpenbare snikbilder, blitt snakket om mens jeg står ved siden av, fått stygge kommentarer, men de skal likevel ta bilde og jeg har blitt fulgt etter i flere timer. I går ble Morten kalt en “jævla fitte” for at han kun smilte og sa hei, og ikke stoppet opp. Det er liksom greit å gjøre alle disse tingene, for vi er offentlige personer og har valgt dette selv. Vi er bare mennesker vi også, vær så snill å husk det

I går er første gangen jeg sa nei til å ta et bilde. Rett og slett for at noe hadde skjedd og jeg var jævlig lei meg. Jeg trengte litt tid for meg selv, og akkurat da kom det dessverre en jente bort. Det å si nei føltes ikke bra, og samvittigheten tok meg et minutt senere. Den tok meg så mye at jeg glemte mine egne problemer, og løp rundt for å finne henne. Jeg skrev på Snapchat i håp om at hun skulle se det, noe hun ikke gjorde. Det plagde meg i hele går og det plager meg enda i dag. Jeg vil ikke være en av de som sier nei, men er det greit i noen tilfeller? Jeg personlig synes det er viktig å ta vare på alle dere som leser bloggen min, for jeg er ingenting uten dere. Det er bare vanskelig å være 100% hele tiden, selv om jeg så gjerne kunne ønske.

Jeg har bare vært “Paradise Sofie” i fire måneder, og det vil nok ta tid før jeg blir vant til dette. Det høres kanskje ikke ut som jeg liker det livet jeg har nå, men det gjør jeg. Jeg elsket det livet jeg har nå og det har gitt meg så mye fint ♥ Jeg ønsker bare å være ærlig med dere, for det er ikke ” et perfekt liv” som veldig mange tror. Jeg får være med på mye moro og jeg har allerede fått opplevd mye sykt. Jeg har fått møtt masse mennesker og stiftet nye bekjentskap. Når du ser på det store bildet så er det ikke det som betyr noe. Det som betyr noe er vennene mine, familien min og kjæresten min. Det som betyr noe er at jeg fortsatt er meg, og det er den personen jeg alltid vil være. Uansett om jeg er “Paradise Sofie” eller “hun med bloggen” Uansett om jeg får tilgang på VIP sammen med de andre kjendisene, så er jeg bare meg. Jeg ønsker ikke å være noen andre, kun for at jeg er en offentlig person. 

UKEN SOM GIKK

UKENS HØYDEPUNKT
Ukens høydepunkt var helt klart å reise til Kristiansand. Jeg har hatt en utrolig morsom helg, samtidig som jeg har fått møtt så mange fine mennesker. Det var også veldig koselig å se mamma igjen etter 6 måneder. Jeg har savnet henne så mye <3

UKENS OPPTUR
Ukens opptur var å se Celine igjen, haha <3 Det har vært mye gjenforening denne uken som dere sikker forstår. Nå gleder jeg meg bare til å komme hjem fra Kristiansand for å se henne igjen. Det har vært en stressende måned, så jeg har ikke sett så mye til henne de siste ukene. Heldigvis roer alt seg denne måneden. Det er noe jeg virkelig gleder meg til. Det er morsomt å reise, men det er godt å være hjemme også. 

UKENS NEDTUR
Ukens nedtur er ikke eksisterende. Jeg har hatt en veldig fin uke, og har absolutt ikke noe å klage på. Det føles bra <3 

UKENS OVERRASKELSE
Helt klart Palmesus. Jeg er ikke et festival menneske, så jeg var ganske negativ før vi kom til Kristiansand. Heldigvis kan man ta feil, og det gjorde jeg virkelig denne gangen. Jeg har hatt en kjempe bra helg, og jeg ble overrasket over hvor morsom det egentlig er. Alt var så gjennomført, det digger jeg!

UKENS SANGn
Lights down lov – Max, Gnash <3 Tidenes deppesang, men den er såå fin

UKENS CRAVINGS
Aioli, nam! Det er noe man virkelig kan spise til absolutt alt. Eller så er det bar jeg som gjør det? Utenom hvitløksånden man får etterpå så er det virkelig noe av det beste jeg kan få.

UKENS TANKE
Denne uken er det noe som virkelig har stresset meg. Jeg er helt sikker på at dette er normalt, og at ting vil føles bra igjen om ikke så lenge. Jeg skal fortelle dere om dette senere i dag <3 

AKKURAT NÅ
Akkurat nå sitter jeg på toget hjem fra Kristiansand. Jeg er kjempe trøtt, og det eneste jeg vil er å sove. Det er viktig å utnytte dødtiden til noe fornuftig, så jeg blogger istedenfor. Jeg har ganske mye å gjøre, så prøver derfor å jobbe så mye som overhodet mulig nå. Kanskje jeg tar meg en liten powernap, det hadde vært deilig.

UKENS MEST LESTE INNLEGG
HVORDAN ER DET Å TILBRINGE SÅ MYE TID SAMMEN? 
KJÆRE JODEL
HVOR MYE TJENER JEG PÅ Å BLOGGE?

FACEBOOK HER – SNAPCHAT SOFIEEEC – INSTAGRAM SOFIEENILSEN

DET Å VÆRE EDRU PÅ FESTIVAL

SPONSET REISE

Jeg vil starte dette innlegget med å gi all creds til dere mennesker som klarer å være edru blant fulle mennesker, for det er absolutt ikke lett. Jeg var ganske sliten i går og bestemte meg derfor for å ta det rolig. Selv om jeg er glad for det i dag var det ikke spesielt morsomt i går. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg fikk tilbydd drikke, og ble den kjipe som takket nei. Jeg fikk høre utrolig mange ganger at jeg var kjedelig da jeg ikke var i likt humør som resten av festivalen. I går innså jeg hvor slitsomme fulle mennesker er, og jeg ble nesten litt flau for jeg vet at jeg er helt lik selv. Gårsdagens lærdom, godta at ikke alle rundt deg ønsker å drikke. De som klarer å stå i mot dette presset er noen kule mennesker, all respekt til dere.

Utenom dette har jeg hatt en kjempe fin helg sammen med MTV. Vi har gjort så utrolig mye morsomt, og jeg er evig takknemlig for at jeg valgte å dra selv om jeg ikke hadde lyst. En ting er sikkert, jeg hadde angret som bare det om jeg ikke hadde dratt. I går var vi litt utenfor Kristiansand på øy der det var Beach Party, så moro! Jeg elsker alt med denne helgen, nesten iallfall hehe. Takk får nå Kristiansand, vi sees til neste år ♥




OM JEG OVERLEVER DETTE..

Om jeg overlever dette skal jeg aldri klage igjen” saklig, ikke sant? 22 juli for snart 6 år siden var jeg helt sikker på at jeg kom til å dø. Jeg satt å ventet på å bli skutt og drept, brutalt men sant. En ting var sikkert, kom jeg meg gjennom dette skulle jeg aldri klage igjen. Jeg vet ikke hvor mange dager det tok, men jeg kan love dere at jeg klagde igjen. Jeg har tatt meg selv i det mange ganger, for jeg vet hvor ille det faktisk kan være. Man skulle ikke tro at man kan overlevere terror, så skal man glemme følelsen av takknemlighet. Misforstå meg rett i dette innlegget, men noen ganger blir jeg flau over meg selv. 

Selvfølgelig skal man klage, for man kan ikke gå gjennom livet å bare være positivt. Du skal ha gode dager, og du skal ha dårlige dager. Det er bare de tingene jeg velger å klage over som irriterer meg noen ganger. Dere vet sånne små ting, som absolutt ikke har noen betydning? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg velger å fokusere på små bagateller. Psykologen min sa til meg “Når noe irriterer deg, legg det til side og ta det opp igjen før du skal legge deg. Det vil mest sannsynlig ikke irritere deg da.” Det er SÅ SANT. Hvor mange ganger har vi ikke irritert oss skikkelig over ting, så kan vi nesten ikke forstå hvorfor noen timer senere? Alt for mange ganger. Jeg har vært så utrolig heldig med livet mitt, så noen ganger burde jeg holde kjeft. 

Jeg er frisk. Har en fin familie og en mamma som alltid stiller opp. En snill og god kjæreste som passer på meg. Fantastiske venner. Jeg bor i Norge. Jeg har masse muligheter foran meg. Med andre ord, jeg har tusen grunner til å smile. Nå er ikke jeg en veldig negativ person, men det er noen ganger jeg tar meg selv i å være en utakknemlig drittunge. Det er ikke spesielt kult, og noen ganger må jeg minne meg selv på hvor heldig jeg faktisk er. Jeg er veldig heldig. Takk livet og takk dere rundt meg <3 

HVORDAN ER DET Å TILBRINGE SÅ MYE TID SAMMEN?

Er det noe jeg elsker, så er det å være rundt mennesker. Jeg kan likevel bli lei om jeg ser de samme menneskene hver eneste dag, så hvordan er det egentlig å henge så mye sammen med Morten? Vi er så og si sammen hver dag, og vi blir alltid invitert på arrangementer sammen. Det er ingen tvil om at jeg liker å være med vennene mine, og at jentekvelder er noe av det beste jeg vet. Likevel er Morten er ganske morsom type å henge med, noe som gjør at det går helt fint å være sammen så mye som det vi er. Vi har utrolig mye til felles, samtidig som vi har ganske lik humor. Mange vil nok tro at dette bare er nyforelskelsen, men det tror jeg ikke. Enkelte mennesker klikker man bare utrolig godt sammen med, og Morten er en av de. Han er kjæresten min, samtidig som han er bestevennen min. 

Vi er også veldig flinke til å tilpasse hverandre, noe jeg tror er veldig viktig. Sånn som nå, Morten sover mens jeg skriver ferdig blogginnleggene mine. Han skjønner at dette er noe jeg må gjøre, selv om han til tider synes det er utrolig kjedelig. Jeg bruker mye tid foran macen som jeg heller kunne brukt på han, om dere forstår. Jeg er glad jeg han er så forståelsesfull når det kommer til dette, ellers ville det nok aldri funket. Vi begge har heldigvis en jobb innen sosiale medier, noe jeg vil tro gjør hele situasjonen lettere. Vi hjelper hverandre, kommer med ideer og støtter når det trengs. Så det å tilbringe så mye tid sammen med Morten er bare morsomt. Jeg nyter hvert øyeblikk jeg har sammen med han, selv om han kan være utrolig plagsom noen ganger, haha. Jeg føler meg veldig heldig som har møtt en som han <3 

BILDER FRA I GÅR + DRATT I HÅRET

Herregud for en morsom dag jeg hadde i går. Den startet veldig rolig, så jeg kjedet meg litt på starten. Det tok seg heldigvis opp etterhvert, så alt i alt hadde jeg en utrolig bra kveld. Jeg er egentlig ikke et festival menneske, da det ikke er noe som er mer irriterende enn mennesker som dytter, sniker i kø og er alt for fulle. Enkelte mister alt av hemninger, noe som kan være slitsomt til tider. Jeg ble også dratt i håret et par ganger da noen skulle få oppmerksomheten min, litt spesiell måte å oppnå oppmerksomhet på. Det kom også en random jente bort å tok meg på puppen. Jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle reagere på den, haha. Utenom dette er det veldig hyggelig å møte alle dere som har fulgt med på Paradise og leser bloggen <3 you are the best


Jeg må virkelig skryte over de som arrangerer Palmesus, for festivalen er virkelig godt gjennomført. Det tropiske teamet er dødskul. For å ikke snakke om solsengene, badeballene, palmer og stranden. Det er helt klart den beste festivalen jeg har vært på. Nå er vi snart klar for dag 2, noe jeg virkelig gleder meg til. Vi skal snart reise ut på en øy sammen med MTV der vi skal vorse før Palmesus. Vi er nesten 100 stykker som skal dit, så dette kan bli gøy. Jeg fikk nettopp vite at det er et toalett fordelt på så mange mennesker, hehe good luck. Vi snakkes senere ♥