♥. Jeg får kjærlighetssorg av å høre på deppesanger, og da mener jeg skikkelig kjærlighetssorg. Jeg har ingen grunn til å få det, jeg bare føler så med de som synger disse sangene. Det er vel nesten alltid en historie bak en sangtekst, og det er akkurat det som gjør det så vakkert og.. trist? Mine favoritter nå er Sam Smith – Burning, 

♥. Det gjør meg skikkelig rastløs å tenke på at jeg har bodd i denne leiligheten i nesten et år. Jeg føler at det er på tide med noe nytt, og at det begynner å bli kjedelig å bo her. Jeg kunne lett tenkt meg å flyttet til Frogner. Ja, jeg vet selv hvor crazy dette er, jeg jobber med denne HVER DAG

♥. Jeg tåler svært dårlig å drikke musserende, da kan jeg bli ekstremt…sint og dramaqueen. Jeg har hørt at mange reagerer på denne måten av sprit, men jeg har ikke møtt noen som reagerer så sterkt på musserende som det jeg gjør. Faen som jeg skjemmes over mye av det jeg har gjort med cava innabords, det er nesten som at jeg blir et helt annet menneske. Det er en grunn til at jeg nesten har sluttet å drikke dette helt. 

♥. Jeg er veldig redd for å være alene, for da føler jeg meg automatisk ensom og venneløs. Jeg må alltid ha mennesker rundt meg, eller så kan jeg lett bli nedenfor. Denne helgen skal jeg være alene fra fredag til søndag, uten noen som helst planer. Jeg har ingen venninner å møte, og ingen å henge med. Oslo-livet utfordrer meg helt seriøst på veldig mange måter, noe jeg egentlig tror jeg har litt godt av. Det var en stor overgang å flytte fra alle vennene mine i Trondheim, og komme til Oslo der jeg nesten ikke kjenner noen. Tanken på å være alene kan fort få meg til å ligge i sengen å føle meg totalt mislykket. Jeg synes det er ganske merkelig, for jeg har så mange fantastiske mennesker i livet mitt. Likevel skal det bare en sånn dag til for at jeg føler meg dårlig. Jeg tror helt ærlig jeg bare er livredd for å være alene. Livredd.

♥. Jeg elsker å dra innom kondomeriet for å se hva de har av utvalg. Det høres jo kjempesært ut, men det er jo SÅ fascinerende å se hvor utrolig mye spesielt som lages og produseres. Sånn for eksempel en dildo på nesten en meter, HVEM BRUKER DET? Det kan jo ikke være et menneske på denne jord som kan bruke en så stor dildo? 

♥. Apropos kondomeriet, jeg kjøper meg noe nytt hver gang jeg er innom. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg kanskje har 8 vibratorer og bruker kanskje to stykker. Unødvendige penger? JEPP.

♥. Jeg har ikke vært helt hundre prosent singel siden jeg var 16 år gammel. Det har alltid vært en gutt i livet mitt på en eller annen måte, det er ganske sykt å tenke på.

♥. Jeg er ekstremt positivt av meg, og finner nesten alltid en løsning på alt. Det verste jeg vet er mennesker som alltid ser det negative, for hvorfor gjør dere det? Det er mye sannhet bak ordtaket “Alt løser seg til slutt” 🙂

♥ Både det verste og beste som kunne skje meg som 18-åring var å få 300.000 på kontoen. Jeg var ekstremt dårlig til å spare penger, og fikk derfor et ekstremt pengeforbruk som enda henger igjen den dag i dag. Jeg har heldigvis blitt mye flinkere til å spare, og er nå klar for å kjøpe meg min egen bolig etterhvert <3 yeeyy

Morten og jeg hadde vurdert å booke oss inn på hotell i går, helt til jeg spurte om vi bare kunne ha en helt vanlig Valentines her hjemme i stua. Morten var (heldigvis) enig, og vi bestemte oss for å bare dra på trening. Planene var ikke store, utenom at vi kanskje skulle se en film og lage litt fruktsalat. Etter trening dro Morten hjem en tur for å pakke til Praha, og kom noen timer senere på døren med roser, godteri og BYGGRYNSGRØT. “Du ville ha en helt vanlig Valentines ville du ikke?”

SE PÅ DETTE, for en herlighet! Jeg kunne ikke bedt om en bedre valentines enn trening, grøt, vin og smågodt. Morten hadde også kjøpt favorittgodteriet mitt, så søt som han er <3 Vi brukte et par hundrelapper på vår date, noe jeg synes var helt greit. For meg var selskapet viktigere enn å gjøre noe “romantisk og koselig”. 


Morten har også sluttet å gå i skjorte til min store fortvilelse, og møtte opp i skjorte i går <3 Jeg derimot, satt med vått hår og joggisen, hehe. 

Denne meldingen sendte jeg til Morten i dag, og dette herlige svaret fikk jeg. Som jeg har nevnt før så synes Valentine er oppskrytt, kleint og unødvendige penger. Jeg har full forståelse for at noen elsker denne dagen og alt som kommer med, men det er rett og slett ikke noe for meg. Ut å spise kan man gjøre resten av året, forskjellen er bare at man slipper å sitte sammen med 100 kjærestepar som holder hender, har romantiske samtaler og råkliner på stolen ved siden av.  Jeg er heller ikke keen på å sitte i en trang kinosal fylt av romantikk og kjærlighet, det gjør meg bare veldig ukomfortabel, haha. 

Jeg høres nok ut som den minst romantiske personen i verden, noe jeg også kanskje er. Jeg har min egen måte å vise kjærlighet og romantikk på, og det er ingen av de punktene jeg nevnte ovenfor her. Jeg er mer glad i en hyggelig kveld hjemme med god mat og en koselig film. For mange vil nok dette være veldig hverdagslig, men det er det ikke for Morten og meg. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde tid til å gjøre noe sånt, det er flere måneder siden. Jeg vet ikke jeg, jeg har bare blitt så forbanna glad i hverdagen, og det er akkurat den jeg har lyst til å feire i kveld <3

Daten starter på trening. Vi snakkes imorgen <3

Jeg har prøvd å skrive dette innlegget lenge nå. Jeg skriver, fjerner det, skriver på nytt og fjerner det enda en gang. Du vet nøyaktig hva du føler, men du klarer ikke å sette ord på det. Det var akkurat sånn det var. Det var tusen følelser. Tusen ord. Så kom det bare ut et par setninger. Hvorfor er det egentlig sånn? Det har alltid vært sånn. Kanskje jeg ikke helt klarer å si hva jeg føler. Jeg er god på å skrive, men dette kan ikke beskrives. 

Jeg har lært mye den siste tiden, og endelig har jeg klart å åpne meg rundt det som har plaget meg som verst. Det har vært vondt og frustrende, men også deilig. Følelsen av det har vært god, hel til virkeligheten traff meg. Jeg er ikke den som snakker om mine dypeste tanker og følelser, men denne gangen gjorde jeg det. Vet dere hva? Det var forbanna godt. Jeg følte endelig at jeg fikk avslutningen. Endelig


Se på denne søtnosen <3

Akkurat nå sitter jeg på toget hjem til Oslo. Og denne tiden skal jeg bruke på å rediger Vlogg, jobbe og viktigst av alt tenke. Jeg har allerede kommet frem til et par punkter jeg skal bli bedre på. 

1. Kan du ikke gjøre noe med det, la det gå. Du kommer ingen vei ved å holde igjen, la det gå

2. Følg magefølelsen din. Jeg vet ikke med dere, men min har (nesten) alltid rett. 

3. Slutt å vær så forbanna redd for alt. Vi mennesker gjør ALT etter vane, og er livredd for forandring. Det er jo FORANDRING som får livet ditt til å gå videre. Jeg tviler egentlig på at noen av oss har lyst å være på nøyaktig samme sted for resten av livet, men vi er likevel for redd til å ta sjanser. Teit sammenligning, men se på det jeg gjorde for noen dager siden. Jeg var livredd for å klippe meg, og endte opp med å bli SÅ fornøyd. 

4. Be happy. Du bor i er trygt land, du er frisk, du har mennesker rundt deg som bryr seg og du lever. Er ikke alle disse punktene en grunn til å være lykkelig så vet ikke jeg. Faen, smil mer og VÆR GLAD!

Etter at jeg la ut dette bildet fikk jeg en kommentar som gjorde meg trist. “Digger at du faktisk ikke skjuler strekkmerkene dine som er på rumpa! Mange skjuler strekkmerkene sine, men du gjør ikke det, og det er så utrolig bra!!✋🏼 Stå på, du er ett godt forbilde!” En veldig fin kommentar til meg, men er det virkelig sånn at det er normalt å skjule strekkmerkene sine? Skjuler vi virkelig noe av det mest normale på kroppen vår? 

Kjære du som måtte føle at strekkmerker plager deg, det er helt normalt. Jeg har det, moren din har det, venninnen din har det og hun som sitter ved siden av deg på bussen har det. Du er absolutt ikke alene, og du har i alle fall ingenting å skamme deg over. Kroppen min er full av strekkmerker, og jeg kan med hånden på hjerte si at det er aldri noe som har plaget meg. Jeg skulle så gjerne ønske at det ikke plaget deg heller. 

Vi er så redde for å skille oss ut. Redde for å være annerledes. Jeg har for eksempel fått en del kommentarer på brynene mine, at de hører hjemme i 2008. Jeg tegner ikke like bryn som resten av verden, og dette er noe jeg får høre ofte. Jeg vet dere ikke sier det for å være slemme (noen av dere), men jeg vil ikke være som alle andre. Hadde jeg mislikt brynene mine så hadde jeg tegnet de annerledes, men jeg liker de.

Jeg ønsker ikke å være som alle andre, jeg vil bare være den jeg er, og hun er absolutt ikke lik alle andre. Hun er et eget individ som tar egne valg, og gjør det hun liker best. Jeg er ferdig med å bruke tid og energi på å passe inn, og strebe etter å bli godkjent av mennesker som egentlig ikke betyr noe for meg. Det viktigste er å lære å godta seg selv, og ha mennesker rundt deg som godtar deg for den du er, om du har bryn fra 2008 eller strekkmerker. Slutt å vær så redd, det hindrer deg i å være den du egentlig er. ♥

annonse. 

Jeg må ærlig innrømme at jeg sliter veldig med å ikke shoppe når Nelly har kommet med SÅ mye fint. For å ikke snakke om Adidas buksene som har kommet inn igjen, I LOVE IT. Det er så morsomt å se hvor mye som kommer tilbake til moten igjen, for det er ikke mange år siden dette IKKE var greit å gå med. Personlig elsker jeg det, og gleder meg til jeg kan hente det på posten, wii! Jeg tenkte uansett jeg skulle vise dere hva jeg har handlet nå <3 

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL NELLY


Bukse. HER / Jakke. HER / T-skjorte. HER


Veske. HER / Kjole. HER / Tights. HER


Body. HER /  Jakke. HER / Bukse. HER

KLIKK HER FOR Å KOMME TIL SALGET


Hva er det jeg gjør med tærne mine på dette bildet? hahaha

Akkurat nå skal jeg bryte janteloven på alle mulige måter, FOR FYFAEN SÅ VAKKER JEG BLE MED KORT HÅR. Jeg kan helt seriøst ikke huske sist jeg følte meg så bra som det jeg gjør nå. Jeg har gått i mange år å trodd at jeg måtte ha langt tykt hår for å føle meg bra, og at det på en måte har vært identiteten min. Er det ikke litt morsomt hvor feil man kan ta? Aldri hadde jeg trodd at JEG kom til å føle meg bra med kort hår, men sannheten er at jeg føler meg bedre enn hva jeg noen gang har gjort. Jeg våknet opp i dag uten sminke å bare “woow”, haha. Det å klippe meg kort var helt klart det beste valget jeg kunne ta for meg og mitt hår. Dette var en skikkelig selvtillitsboost, noe jeg trengte sårt etter å ha hatt ødelagt hår alt for lenge. Det ble bare bedre etter alle tilbakemeldingene jeg fikk fra dere, herregud så snille! Jeg har ikke fått en eneste negativ kommentar, det har seriøst ikke skjedd siden mars 2017. TUSEN TAKK <3


Bukse og topp er fra Zara

Nå skal jeg slappe av litt før jeg skal møte noen venninner til middag senere. Jeg reiser hjem til Oslo imorgen, men skal allerede tilbake til helgen. Jeg har noen møter og litt jobb jeg må få unnagjort i Oslo, så jeg måtte derfor reise tilbake igjen. Jeg får allerede testet hvordan hverdagen med denne jobben blir når jeg faktisk flytter hit. Alt jeg kan si er at det kommer til å bli mange turer til Oslo, kanskje flere ganger i uken også? Jeg gleder meg faktisk litt, det er ikke noe jeg liker bedre enn hektiske dager. Nå får jeg også møtt Morten før han drar til Praha, det gleder jeg meg til <3

Jeg har fått mange spørsmål om sexlivet mitt etter at jeg valgte å fortelle om vaginismen som førte til sexforbud. Du kan lese om det HERJeg skjønner at dere er nysgjerrige, for det å ha sexforbud i et forhold kan selvfølgelig være krevende. Det skal sies at både Morten og jeg var veldig forberedt på at det var noe jeg kunne ha, på grunn av sterke smerter under sex. Det kom derfor ikke som et sjokk på noen av oss, og på grunn av at Andrea fikk sexforbud var vi begge klare over at det også var noe som kunne skje med meg, noe det også gjorde. 

Så nei, jeg har ikke sex for øyeblikket. For meg er det viktigere å få underlivet mitt normalt igjen enn å ha sex. Det har vært utrolig slitsomt og ikke minst vondt å ha alle disse plagene, så jeg kommer til å gjøre alt for å bli kvitt de. Det har selvfølgelig vært ganske kjipt å få sexforbud når man er i et forhold, men Morten har heldigvis hatt forståelse og vist stor respekt. Dette er jo ikke for alltid, så jeg vet at det vil gå helt fint!

Jeg ser mange har spurt meg om jeg aldri kan ha sex igjen, noe som ikke er et tilfelle. Akkurat når jeg får tillatelse vet jeg ikke, kanskje når jeg er ferdig med behandlingen? Helt ærlig så har jeg ikke spurt behandleren min når hun tror jeg kan begynne igjen, for akkurat nå er det viktigste å bli frisk igjen. Sex har aldri vært hovedfokuset, og det kommer det aldri til å bli heller. Hovedfokuset er å bli frisk, og ikke ha smerter under sex. Jeg håper dette ga dere svar på det dere lurte på.

Snapchat; Sofieeec 

annonse

HERREGUD SÅ FORNØYD JEG ER. Jeg hadde aldri trodd at jeg kom til å like kort hår, men jeg ELSKER det. Det å klippe meg kort er seriøst det beste valget jeg har tatt. Ikke bare for utseendet sin del, men også for håret mitt. Håret var faktisk så slitt at det falt av mens vi vasket det, så det sier vel kanskje sitt? Nå ser det endelig friskt og sunt ut igjen, det føles gå godt. 

Denne gangen har jeg vært hos Gøril på Hår som ligger på Sirkus Shopping i Trondheim. Jeg anbefaler virkelig alle som bor i nærheten å bestille time hos henne, hun er virkelig dyktig. Det var hun som fikk meg fra brunt til blond på bare en dag, og det er hun som har gitt meg denne fantastiske looken. Jeg har brukt Gøril i mange år, til og med før jeg skrev innlegg med “annonse” i  venstre hjørne, hehe. Du kan bestille time ved å ringe 73604004

Du kan adde meg på Snapchat for å se hele prosessen! SOFIEEEC 


Dette er håret mitt nå helt uten extensions. Jeg gleder meg til å vise dere etterbildene!

Forrige uke tok jeg et valg jeg aldri trodde jeg kom til å ta, men jeg har etterhvert forstått at det er den eneste løsningen om jeg noen gang ønsker å få et langt og sunt hår igjen. Det er vel ingen hemmelighet at håret mitt virkelig har blitt skadet av masse bleking, to måneder i Mexico og extensions. Jeg gikk også fra blondt, til brunt til å ønske å bli blond igjen. Håret mitt har gjennomgått mye på bare to år, så det sier seg vel selv at det har blitt ganske ødelagt. 

På fredag dro jeg til min gamle frisør her i Trondheim for å høre om det var noe jeg kunne gjøre med håret mitt. Jeg har gått til henne i mange år, så hun kjenner håret mitt veldig godt. Hun vet hva det tåler og ikke, så hennes mening er alltid god å få. Hun ga meg beskjeden jeg lenge har fryktet, og det var at jeg måtte klippe bort alt det slitte om jeg ønsket å få tilbake håret jeg engang hadde. Jeg har derfor fjernet extensions for godt, og skal nå ha KORT hår. Dere har jo ikke fulgt meg mer enn et år, men jeg har aldri hatt kort hår. Jeg har alltid hatt langt tykt hår, så der sier seg vel selv at dette vil bli en stor forandring for meg. Jeg skal være så ærlig med dere å si at jeg er livredd, og har gruet meg til dette i mange dager. Det er likevel noe som må gjøres så ønsk meg lykke til!