“Hver gang du har det vanskelig stenger du meg ute Sofie”. Jeg tror helt ærlig ikke man kunne få mer sannhet i et par setninger. Det er akkurat det jeg gjør, for det er slik jeg er. Jeg hater å snakke om mine innerste tanker og følelser, og velger derfor å trekke meg unna når folk begynner å spørre. Jeg åpnet meg litt til Morten i går, helt til jeg angret sekundet etter. Det er som å åpne døren litt, for å så lukke den igjen og låse den for godt. Han prøvde å ringe, og alt han fikk ut av meg var “jeg vil ikke snakke om det, hvordan har dagen i Praha vært?”.
Den mest irriterende setningen jeg kan høre er “du må begynne å gå til psykolog”. Jeg føler nesten psykolog og skole er litt den samme greia, det passer ikke for alle. Noen er flink med det teoretiske, mens andre er flink med det praktiske. Noen klarer lett å snakke om følelsene sine, mens andre får det ikke til. Det er ikke slik at jeg ikke vil få det bedre, men jeg klarer rett og slett ikke å si noe. Det er som at ordene stopper opp, magen knyter seg og hjertet begynner å pumpe. Det går bare ikke..
Sannheten er at det er ikke bare 22.juli og pappa som plager meg, jeg føler meg også ensom, og har gjort det i litt over et halvt år nå. Jeg fikk kjenne på det ekstra i helgen, for uten Morten, Martine og Andrea så har jeg svært få mennesker jeg kjenner her i Oslo. Jeg ble derfor sittende alene. Er det ikke litt rart hvordan man kan føle seg ensom i en verden der man egentlig har alt? Jeg har en fin familie, jeg har gode venner og jeg har en jobb jeg elsker over alt på denne jord. Det er ikke mangel på mennesker i livet mitt, men kanskje mangel på tilhørighet? Andrea har alle sine venner her, Martine har alle sine venner her og Morten har alle sine venner her. Så er det liksom jeg i midten. Midten av hva egentlig?
Det er skummelt å skrive dette innlegget, for jeg føler nesten at man ikke har lov til å si at man er ensom så lenge man har mennesker i livet sitt. Det er ikke lov å føle på ensomheten så lenge man har venner og familie. Men hva vil det egentlig si å være ensom? Hadde noen spurt meg ville jeg sagt “Det er de som ikke har noen i livet sitt, de som er helt alene”, men nå ville jeg sagt “Det kan være så mye”.
Det som er litt morsomt med denne videobloggen er at det er mange klipp jeg ikke husker at jeg filmet, det sier vel kanskje litt om promillen min den kvelden? Jeg var kjempenervøs for å være med på et sånt arrangement, og begynte derfor å drikke… litt for mye? Jeg skal være så ærlig å si at jeg aldri har følt meg så liten før som det jeg gjorde den kvelden. Jeg valgte likevel ikke å klippe bort noe, for jeg er faktisk ganske underholdene og ikke minst plagsom når jeg er full, hehe! ENJOY <3
Husk å følg meg på Youtube om du vil være den første som ser videoene mine, du kan trykke HER.
Jeg føler forresten jeg har satt standaren ganske høy for å møte opp på arrangementer, for jeg har ALLTID overgått forrige kjole. Jeg elsker å ha muligheten til å kunne gjøre det lille ekstra. Det her er ikke akkurat kjoler man tar på seg på byen, så det er gøy å kunne kle seg litt finere en gang i blant. Hvilken kjole er din favoritt?
Jeg har selv vært en leser som har beundret bloggerne for livet de lever. Alle reisene de kunne dratt på, veskene de har kjøpt seg, pengene de kan bruke og generelt livet de har. Jeg har senere selv vært med på å skape dette bilde ved å være på reisefot hver eneste måned. Jeg har fortalt om de to månedene jeg fikk nesten 100.000 kr i lønn, og jeg kom hjem fra New York med ikke bare en, men to vesker.
Jeg tenker derfor at det er viktig å ikke bare vise den ene siden av blogging, men også de sidene jeg aldri har hørt snakk om før. Kanskje det bare er meg? det vet jeg ikke. Denne måneden fikk jeg utbetalt 11.000 kr etter skatt. Jeg skal være så ærlig å si at jeg har hatt dårlige måneder før, men aldri så dårlig som dette. Jeg visste helt ærlig ikke om jeg skulle le eller gråte da jeg fikk tilsendt fakturagrunnlaget mitt. Etter å ha betalt husleie på 8000kr og telefonregning på 3000kr sitter jeg igjen med null. Jeg har heldigvis vært flink til å spare de andre månedene, så jeg overlever.
Først var jeg så lei meg for at alle jentene avlyste turen til L.A, men akkurat nå er jeg bare sjeleglad for det. Jeg kunne aldri reist til Los Angeles med 11.000kr i lønn. Eller det er jo ikke 11.000 mer, det er faktisk null. Kanskje jeg skulle skaffet meg en sugerdaddy? Hehe neida 😉 Jeg har jo faktisk ikke råd til å gjøre noe denne måneden, så det blir spennende med turen til Trondheim og litt diverse som jeg har planlagt denne måneden. Alt jeg vet er at det blir vann og knekkebrød frem til neste lønn, hehe neida, joda.
Vanligvis spiser jeg knekkebrød til 42kr, denne måneden ble det de billigste jeg fant!
Dere som følger bloggen min vet hvordan kjøleskapet mitt egentlig pleier å se ut, og kan vel være ganske enig med at det er en vesentlig forskjell nå? haha. Hyllen med vårløk er min for dere som lurer 🙂 Luksus?
Nå er det bare noen uker til Paradise Hotel kommer på TV igjen, så det er virkelig på tide å ta opp Paradise Hotel snakken. Det som er like morsomt hvert eneste år er at det alltid kommer rykter ut, så det blir spennende å se om det jeg har hørt stemmer eller ikke. UANSETT, jeg tenkte å fortelle dere hva som sjokkerte meg med Paradise Hotel. Det er veldig annerledes i virkeligheten i forhold til hva man får se på TV.
♥ Det er IKKE fri bar. På TV ser det ut som at man får ta så mye drikke man bare vil, men det stemmer overhodet ikke. De nøler ikke med å stenge baren om noen blir for full, og blir EN person for full så stenger de baren for ALLE. Dere kan tro det var irriterende noen ganger, haha!
♥ Alt skjer til faste tidspunkter. Legging, vekking, frokost, lunsj og middag. Jeg troor også at de aller fleste sermoniene skjer til faste tidspunkter også, om jeg ikke tar helt feil.
♥ Vi må alltid værer på rommet før festene. Dere husker sikkert mange scener der partnerne står sammen å ordner seg til kveldens fest? Det er ikke av fri vilje for å si det sånn, vi har faktisk ingen andre valg, haha. Det er noen ganger vi får lov til å ordne oss med de vi ønsker, men i de aller fleste tilfeller MÅ man være sammen med partneren sin før fest.
♥ Frokosten er sunn. Etter alle sesongene jeg har sett av Pærra så har frokosten sett så sykt usunn ut, men det var ikke vår. Vi hadde masse frukt, yoghurt og egg. Er det noe jeg virkelig savner med hotellet så er det frokosten.
♥ De klipper bort mye “sex”. Som jeg har fortalt dere før så var scenen mellom Morten og meg i uke 9 ganske mye mer enn hva dere fikk se på TV. Det skjedde også et par andre ting med noen av de andre deltakerne som også ble klippet vekk. Jeg trodde helt ærlig at Paradise Hotel var mer seksuelt enn hva det faktisk er. Det virker som Norske pærra spiller mer på humor, og at de i Sverige spiller mer på sex. GO NORGE!
♥ Bæsje på TV er ikke skummelt. Under intervjuet til Paradise Hotel fikk jeg spørsmål “hva gruer du deg mest til?” svaret mitt var ” Mister and Miss Paradise OG bæsje på tv”. Hvor sykt ubehagelig er det ikke å skulle ha fyllemage mens 500.000 mennesker ser på? Det var heldigvis null stress, for kameraene snudde seg ALLTID vekk når vi gikk på do.
♥ Vi hadde ikke lov til å ha samtaler på toalettet. Satt for eksempel Andrea på do, kunne vi ikke snakke for hun var ferdig på toalettet. Kameraet som filmer oss har ikke vid nok vinkel til at den kan få med begge to i samtalen, så skal man snakke må man helt seriøst stå rett ved siden av den som er på do, haha!
♥ Hvor mye tid man tilbringer med crewet. Jeg hadde aldri sett for meg at man kom til å se noen andre enn deltakerne og Triana, men man er faktisk overraskende mye sammen med de vi kaller deltaker-ansvarlig og annet crew. Alltid under middag og lunsj har vi noen sammen med oss, og det er MASSE mennesker rundt deg under sermoniene.
I går hadde Martine og jeg en avslappende kveld her hjemme i Brugata ;P. Jeg trodde egentlig jeg skulle være alene i hele går, men endte med å spise lunsj med Stina og kvelds med Martine. Sistnevnte reiste til Lofoten i dag, så de neste dagene er det kun Andrea og meg som skal være i leiligheten. Helt ærlig så tror jeg ikke at Andrea og jeg har bodd helt alene her siden vi flyttet inn for et år siden, er ikke det litt sykt å tenke på? Morten og Kevin bodde her i nesten et halvt år, så kom Martine etterhvert. Jeg føler nesten at vi driver et frivillighjem, haha. Der det er hjerterom er det husrom, ikke sant?
Er det forresten nå jeg skal skrive at jeg er lykkelig over at Martine har reist til Lofoten? Haha nei, selvfølgelig ikke <3 Jeg forstår helt ærlig ikke hvor alle spekulasjonen om Martine og jeg er venner eller ikke kommer fra? Vi har jo alltid vært venner, så hvorfor skulle plutselig noe ha endret seg? Jeg vet at mange tror at Morten er problemet, men det er han så absolutt ikke. Det er og har heller aldri vært noe mellom de to, så dere har ingen grunn til bekymring. Jeg tror sannsynligheten for at Kevin og jeg blir sammen er større enn Martine og Morten, så det sier kanskje sitt?
Jeg tror Kevin og jeg hadde vært et fin par, eller hva? Store kontraster vel og merke, haha. Husker dere den perioden dere trodde det var noe mellom oss to? Kanskje ikke så rart i og med at vi la ut kyssebilder på Snapchat (SOFIEEEC) hele tiden. Jeg prøvde å se om jeg kunne finne de, men det er akkurat som at de er sporløst forsvunnet 🙁
Er det sånn at du aldri klarer å slå deg til ro, siden du ønsker å flytte hele tiden? Har du aldri følt deg hjemme et sted? Det spørsmålet her fikk meg faktisk til å tenke, og svaret mitt er egentlig ganske skremmende. Det eneste stedet jeg har følt meg hjemme er Trondheim, men jeg kom til et punkt der jeg følte at det eneste rette var å flytte. Men ja, jeg sliter veldig med å slå meg til ro. Jeg tror nok jeg vet hvorfor, og det har selvfølgelig sammenheng med fortiden min.
Det er kanskje ikke så rart du ikke kan bli gravid når du har tatt abort med din eks tidligere? Jeg vet ikke hvor dette kommer fra, men det stemmer så absolutt ikke.
Er du ikke redd for at Morten vil gå lei av deg nå som dere ikke kan ha sex? Om det skal så lite til for at han skulle blitt lei av meg, så hadde ikke jeg hatt noe ønske om å være sammen med han heller.
Hvordan føles det at Morten var sammen med en annen jente rett etter PH? Jeg var med en annen gutt, så det er absolutt ikke noe jeg tenker på. Morten og jeg hadde ikke kontakt på dette tidspunktet.
Om du ikke kunne fått barn, ville du adoptert da? Absolutt. Jeg har vært inne på tanken mange ganger å adoptere både barn og hund. Jeg har veldig lyst å hjelpe noen som trenger det!
Har du lyst å gifte deg? Hvordan ser drømmebrylluppet ditt ut? Ja, det har jeg. Alt jeg vet er at jeg skal ha en skikkelig prinsessekjole og at bryllupet mitt skal være på Maldivene. Jeg kan faktisk love her og nå at det er akkurat slik det kommer til å være, vent og se 😀
Hvor mye bruker du i måneden ca? Veeeldig varierende, det er spørs om jeg reiser eller ikke. Er jeg ute å reiser kan jeg fort bruke en del penger, men er jeg bare hjemme tar jeg meg ut litt over 20.000 i lønn.
Har ikke du vaginisme? Har ikke du sexforbud? Denne kommentaren ble plutselig veldig morsom å svare på, for tidligere i dag fikk jeg tilsendt en jodel av en venninne av meg. Der vedkommende spurte om jeg ikke kunne holde styr på innleggene mine, for hvorfor tok jeg en graviditetstest når jeg hadde sexforbud? #Clickbait-dronning. Jeg fikk sexforbud for 11 dager siden, og som dere sikkert forstår uten at jeg trenger å gå inn på detaljer så har jeg hatt et aktivt sexliv før jeg fikk dette forbudet. Det er ikke slik at dagen etter du har sex så kan du kjøpe deg en graviditetstest som forteller deg om du er gravid eller ikke, bare litt informasjon siden det ikke virker som du visste dette. Jeg fikk anbefalt å ta testen når man forventet mensen, som var i går. Om dere fortsatt skulle lurer så holder jeg meg til forbudet mitt, så det er ingen fare for at jeg blir gravid med det første 😉
Hvor lenge har du sexforbud? Det vet jeg faktisk ikke. Jeg regner med til hun er ferdig med behandlingen.
Skulle ikke du reise til Los Angeles i februar? Jo, det skulle jeg. Først trakk Andrea seg, så trakk Martine seg og nå trakk min beste venninne seg på grunn av noe med skolen. Jeg er ikke så tøff at jeg tør å reise ned alene, selv om jeg har kjempelyst 🙁 Om det er noen der ute som er over 21 år som har lyst til å reiser til L.A, ta kontakt på Facebook <3
Hva bruker du til å tegne på bryna? Brynspennen fra Anastasia, den er SÅ bra.
Hvor gammel er Celine? og hvor lenge har du hatt henne? Hun er 7 år, herregud så fort tiden har gått 🙁 Jeg har hatt henne siden hun var en liten baby.. SE SÅ SØT HUN VAR SOM VALP.
Hvordan er det bo sammen med Andrea, Martine og litt Morten? Det er kjempekoselig! Jeg trives godt i kollektivet mitt. Vi alle har så forskjellig liv og hverdag, så vi ser faktisk ikke hverandre så ofte. Vi er kun sammen på kveldene, så vi rekker ikke å gå lei av hverandre, hehe.
Angrer du mye på valg du har tatt? Jeg skal ikke si at jeg ikke angrer på noen av valgene jeg har tatt for det gjør jeg, MEN det er viktig å tenke på at alle valgene du har tatt har ført deg akkurat der du er i dag. Er ikke det den beste gaven så vet ikke jeg. Jeg kunne ikke byttet ut livet mitt med noe, selv om jeg gjerne skulle ønske at enkelte ting var annerledes. Det beste jeg kan gjøre nå er å prøve å rette opp i feilene jeg har gjort.
Hvor høy er du? Jeg er 172 cm
Hva synes du om de andre bloggerne som ligger på topplisten? Og hvilke av de som ligger på topplisten leser du? En veldig fin gjeng. Nå har jeg ikke møtt alle da, så hvordan de er i “virkeligheten” er jo veldig vanskelig å si. Den eneste jeg leser fast er Martine sin blogg 🙂 Ellers titter jeg innom de andre når jeg føler for det.
Hvordan er det å være sammen med Morten? Det er fint, frustrerende, hyggelig, irriterende, fantastisk og slitsomt. Det er umulig å finne en man har det helt perfekt med, er det ikke? Jeg trives veldig godt i mitt forhold i alle fall, selv om det ikke alltid er rosenrødt 🙂
Som jeg allerede har nevnt litt på bloggen så har jeg en skikkelig alenehelg. Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke husker sist jeg var alene en helg helg, så dette vil derfor bli ganske utfordrende for meg. Jeg har likevel bestemt meg for å gjøre hele situasjonen om til noe positivt, for det faktisk ikke synd på meg. Jeg har nå bestemt meg for å ha en skikkelig jobbhelg. Jeg skal spille inn videoblogg til dere, jeg skal være kreativ på bloggfronten og jeg skal viktigst av alt TENKE. Det er mye som skjer for tiden, men jeg kan dessverre ikke si noe helt enda..Det store valg og mange muligheter, så dette året blir virkelig noe helt annet.
HELDIGVIS reddet Stina dagen min, hun skulle en tur til Oslo å lurte på om jeg ville møte henne. Det er litt morsomt å se tilbake på den tiden jeg var fast leser av Stina sin blogg, og nå er jeg plutselig venn med henne. Det er hyggelig å kunne bli kjent med flere av bloggerne, og vite at du har noen du kan snakke med om det skal være noe. Det er svært få jeg kjenner som har den samme hverdagen som meg, så det er deilig å kunne være sammen med noen som vet at man må ta bilder før maten kan spises og at man alltid må være klar for en photoshoot, haha.
Skal jeg være helt ærlig med dere så føler jeg meg av og til lite velkommen i Bloggverden. Det er ingen som ikke har vært hyggelig mot meg, eller behandlet meg dårlig, MEN jeg vet at det eksisterer fordommer rundt Paradise bloggere. Stina bekreftet i dag at hun hadde tenkt slik om meg i det jeg kom på topplisten, noe jeg tror hun ikke er alene om. Det var heldigvis mye skryt å få, og Stina sa nå at de fordommene var borte for lenge siden <3 Jeg kan jo forstå at det er irriterende at noen bare tildelt gratis toppliste-plass, men det er jo ikke alle som klarer å holde seg der. Paradise hjalp meg MYE, men jeg kan takke meg selv at jeg enda ligger der jeg ligger, det er sikkert og visst. Nå er det jo bare noen uker til nye pærra-bloggere kommer, så det er bare å smøre seg med tålmodighet, hehe. Kanskje det er jeg som blir irritert denne gangen? Vi får se, haha!
Den siste tiden har jeg virkelig følt at noe har vært annerledes med kroppen min. Jeg har vært mye kvalm og slapp, jeg har hatt et ekstremt behov for sukker hver eneste dag, og alt har egentlig bare virket.. annerledes? Hva om jeg er gravid? Nei, det er ikke mulig. Jeg tror på det man kan kalle innbilt graviditet, for mensen forsvant også for en god stund siden. Jeg har lenge tenkt å ta en test, men jeg har vært livredd for resultatet. Hva om jeg faktisk er gravid? Hva gjør jeg da?
I dag tidlig klarte jeg å manne meg opp til å ta testen, og som dere ser på bildet så viste den negativt. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle si dette, men jeg ble skikkelig lei meg. Ikke for at jeg på død og liv ønsker barn nå, men for at jeg bare blir mer og mer sikker på at jeg kan være steril. Som jeg nevnte i innlegget med P-stav, så må jeg bytte prevensjonsmiddel da jeg ikke klarer å ta p-pillene mine, jeg glemmer de rett og slett. Det er ikke den siste tiden det har vært sånn, men helt siden jeg begynte å være seksuelt aktiv som nå er 9 år siden. Jeg har vært alt for dårlig til å ta p-piller i 9 år, og har hatt kjæreste i 6 av disse årene. Hvordan er det mulig at det ikke skulle ha skjedd noe?
Jeg har lenge vurdert å sjekke meg, for det hadde vært godt å faktisk vite, men jeg tør ikke. Jeg er livredd for å få beskjed om at jeg ikke kan få barn, hva gjør jeg da? Det er ikke slik at jeg ønsker meg barn nå, men det kan godt være at jeg ønsker dette om noen år. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å skrive dette innlegget, for jeg åpner meg faktisk opp om noe jeg ikke har fortalt så mange. Det er svært få som vet at dette er en stor bekymring i hverdagen min, og noe som har plaget meg i en del år nå. Jeg klarer bare ikke å se for meg at jeg noen gang skal klare å manne meg opp til å faktisk sjekke opp om jeg har rett eller ikke.
Jeg skal forresten gå gjennom hudrutinene mine på Snapchat i kveld <3 Snapchat; SOFIEEEC
Jeg er sikkert like lei av å få kommentarer om at Moren er på Tinder som dere er av å fortelle meg at han er på Tinder. Først må jeg si at jeg setter stor pris på at dere sier i fra, for hadde Morten vært på Tinder bak min rygg er det absolutt noe jeg hadde ønsket å vite. Dette er vel andre gangen profilen til Morten dukker opp på Tinder, og dere har helt rett i at det er hans profil, men han bruker den ikke.
Sist Morten ble aktiv på Tinder var det på grunn av meg. Vi var uenig om en samtale, så jeg ba han derfor laste ned appen igjen slik at vi kunne se hvem som hadde rett. Denne gangen er det faktisk Petter som var på Tinderen til Morten, selv om det høres helt latterlig ut. Morten slettet aldri appen etter at vi var på den sammen, og sannheten er så enkel og kjedelig som at Petter trykte seg inn på Tinderen hans da var besøk. Jeg snakket med Morten rett etter dette, og ga han klar beskjed om at jeg ikke synes det var greit. Hvorfor? For spekulasjonen starter (forståelig nok), også er det jeg som må sitte å forsvare Morten på bloggen senere.
Jeg forstår også at dere synes historien med Petter virkelig merkelig, men hadde Morten vært på Tinder bak min rygg kan jeg love dere at jeg ikke hadde dedikert et helt innlegg for å forsvare han her på bloggen, haha. Vi har heller ikke et åpent forhold som noen har spekulert på, det er absolutt ikke noe for meg. Jeg er alt for sjalu til å skulle dele han med noen andre 🙂 Så dette er unnskyldningen til Morten for å være på Tinder, han er ikke en drittsekk som søker en ny sexpartner for at jeg har sexforbud som også noen av dere tror, haha!
Forskjellen fra 2016 til 2018? Jeg skjulte nippelen min xD
Disse bildene er tatt for to år siden til sommeren. Dette var den sommeren jeg meldte meg på Paradise Hotel, flytter fra Trondheim til Tønsberg, for å så flytte tilbake. Jeg ble singel. Det var så utrolig mye som skjedde på denne tiden, og det var akkurat disse månedene som endret livet mitt totalt. Hadde ikke alt som jeg nevner over her skjedd så hadde jeg aldri meldt meg på Paradise Hotel. Jeg hadde aldri møtt de menneskene jeg har i livet mitt nå, jeg hadde ikke hatt bloggen og jeg hadde ikke bodd i Oslo. Er det ikke rart hvordan en ting kan føre til en annen? Viktigst av alt, jeg hadde fortsatt vært den personen jeg var før jeg reise til Mexico. Den beste “hjelpen” jeg har fått har vært å se meg selv fra utsiden. Jeg har lært så mye.
