Jeg skal ikke nekte for at jeg har blitt påvirket av alt fokuset på 22.juli den siste tiden. Jeg har valgt å ikke svare på noen av spørsmålene deres rundt filmene som har kommet, for jeg har ingen kommentar å komme med. Jeg har ikke sett filmene, og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å se de heller.
Jeg har likevel latt meg påvirke i den grad at jeg har lest på gamle artikler fra tiden rett etter 22.juli. Jeg har satt meg så inn i det at jeg plutselig kom over et intervju av meg og en venninne som virkelig fikk frem mange forskjellige følelser. Jeg har på en måte glemt og kastet vekk 16 år gamle Sofie, rett og slett for at hverdagens hennes er en hverdag jeg aldri vil ha igjen.
Jeg sitter på mye dokumentasjon, tanker og følelser fra den tiden der, som jeg aldri har delt med noen. Kanskje jeg en dag velger å dele det med dere, men da vil det ikke være her på bloggen. Det er mye dere ikke vet om meg, til tross for at jeg alltid har vært åpen og ærlig. Det er ikke alt som har vært like lett å dele eller snakke om, mye av grunnen er for at det er så forbanna sårt.
Det tok kanskje en time fra da jeg fant intervjuet til jeg klarte å se det. Jeg kjente nesten ikke igjen meg selv, for jeg har ikke bare endret meg veldig mye når det kommer til utseendet, men jeg har også forandret meg veldig som person. Da jeg var med i dette intervjuet for snart 7 år siden, så hadde jeg allerede bestemt meg for å gi opp. Jeg trodde ikke jeg kom til å bli noe, og jeg var helt sikker på at jeg aldri kom til å klare å komme meg gjennom det.
Det er vondt å se for jeg kan se hvor vanskelig jeg hadde det der. Jeg husker enda hvor jeg kjempet meg gjennom bussturen fra Oslo til Tønsberg, for alt jeg ville var å skrike høyt. Jeg husker da jeg kom inn døren hjemme, hvor jeg løp til rommet mitt for å kunne gjemme meg i mørket under dyna. Jeg husker tårene som var umulig å stoppe. Jeg husker enda hvor sterk smerten var.
Jeg var 16 år gammel, og hadde akkurat kommet hjem fra en rettsak mot en massemorder. Det føles helt uvirkelig nå, men det var faktisk livet mitt for bare 7 år siden.
Jeg må ærlig innrømme at jeg ble skikkelig glad av å se disse bildene av meg. Enten så er det jeg som har blitt for høy på meg selv eller så utstråler disse bildene ekte lykke. Det kan godt være at jeg kjenner så mye på lykkefølelsen selv, at jeg tror andre kan se den, haha! Jeg er som dere sikkert forstår veldig lykkelig for tiden, som jeg allerede har nevnt alt for mange ganger. Det som likevel alltid ødelegger litt for lykkefølelsen er at jeg på en måte går rundt å venter på nedturen, om dere forstår? Jeg har det så bra for tiden, så jeg er livredd for å få det kjipt igjen. Det høres helt merkelig ut, og det er nok veldig merkelig også, men det er på en måte noe jeg har hengende over meg. For hva om noe skjer?
Apropos lykke, jeg klarte endelig å få med meg en venn på å se skrekkfilm i dag. Jeg har lenge hatt lyst til å dra på kino for å se “the nun”, men jeg har alltid fått det samme kjipe svaret, “nei, det tør jeg ikke”. Heldigvis har jeg Isabelle, som bokstavelig talt sier ja til absolutt alt. Jeg tror aldri jeg har opplevd å få et nei av henne, så det er jo veldig moro. Jeg er et veldig yes menneske selv, så jeg digger når jeg møter folk som er lik meg der.
Vi får håpe at vi overlever denne skumle filmen, slik at vi snakkes imorgen <3 Ønsk oss lykke til, haha!
Som dere helt sikkert har fått med dere allerede så var Morten og jeg invitert over til Andrea og Morten 1,2? på dobbeltdate i går. Det er vel ingen hemmelighet at Andrea og jeg har planlagt at de to skal gå godt overens, slik at vi kan ha flere dates og reise på ferie sammen. Det skulle ikke mer til enn Fifa og Fotball, så var det allerede gjort. Det ble med andre ord ikke et påtvunget vennskap, så det er jo enda godt. Det hadde jo vært helt krise om de ikke hadde hatt noe til felles, med tanke på hvor mye Andrea og jeg henger sammen og hvor gode venner vi er.
Jeg har jo også tatt på meg oppdraget ” Få Morten til få flytte til Oslo”, da det er helt uaktuelt at Andrea flytter til Kristiansand. Jeg kommer helt seriøst til å kidnappe henne om hun i det hele tatt vurderer det, så det er derfor veldig viktig å få Morten til å elske Oslo. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få til det enda, utenom å invitere han på Fifa en gang i uken, haha!
Jeg ser forresten at det er et par stykker som reagerer på at jeg “hang ut” Magnhild på Snap og Instastory i går, så jeg tenkte å forklare den. Det var kun humor, og ikke ment for å henge ut noen. Andrea og Magnhild er gode venner, så det hadde jo også vært meget spesielt om hun var med på å disse henne på sosiale medier. Jeg tagget Magnhild av en grunn, og hun synes kun det var morsomt. Ingen skade har skjedd, SÅ DET GÅR HEEELT FINT 😀
Er det en ting jeg har lært de tre ukene jeg har gått på kurs så er det at sminke ikke er enkelt. Det er lett å sminke seg selv, men det er noe helt annet når du skal sminke andre. Undertone, hudtype, hudfarge, ansiktsform and you name it. Sminke er så mye mer enn hva jeg hadde trodd, så all ære til alle dere som er kjempeflinke. Denne uken har vi hatt fokus på naturlig sminke, noe jeg aldri har vært spesielt god på. Som dere vet så bruker jeg masse sminke, eller så bruker jeg ingenting. Det har derfor vært veldig utfordrende å sminke på en helt ny måte. Det vi lærer som naturlig sminke er i mine øyne ingen sminke, haha! Vi bruker lette produkter med lite dekkevne, så det har helt klart åpnet en ny dør for meg.
Siden det var så mange som ønsket at jeg skulle dele før og etterbilde med dere så gjør jeg selvfølgelig det. Skal jeg være helt ærlig med dere så synes jeg det er veldig skummelt å dele, for jeg er jo langt fra profesjonell. Jeg må uansett gi meg selv litt selvskryt, for jeg ble fornøyd med resultatet. Det eneste jeg ikke likte var brynet, da jeg aldri fikk det helt som jeg ønsket. Det er veldig vanskelig å tegne bryn på andre, men heldigvis så gjør øvelse mester. Etterhvert kommer jeg til å trenge modeller, så det er bare å skrive til meg om det er noe du kunne ønsket deg <3
Jeg kjenner bare mer og mer for hver uke som går hvor rett dette er for meg. Jeg har jo alltid elsket sminke, men jeg har vel egentlig aldri visst hvor stor interessen min faktisk er. Det er så morsomt og lærerikt på en og samme tid. Jeg er evig takknemlig for at jeg har fått denne muligheten, og ikke minst for den fantastiske klassen jeg har. Vi er en gjeng med veldig fine jenter som heier og motiverer hverandre, noe jeg er veldig glad for.
I dag har jeg gjort noe så spennende at jeg har lyst til å hyle og gråte på en og samme tid, haha. Jeg satt faktisk våken til langt på natt i går for å gjøre ferdig alt av jobb ettersom at jeg har en veldig hektisk dag i dag. Jeg har møte, TV-innspilling, jobb, skole og dobbeltdate. Selv om jeg egentlig hater å ha masse planer i løpet av en dag, så skal jeg så mye morsomt at det går helt fint.
Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mye bra jeg har i vente og hvor ekstremt lykkelig jeg er for tiden. Det som er morsomt er at hver gang jeg uttaler meg om hvor bra jeg har det, så er det alltid noen som skal prøve å tråkke meg. Jeg kommer nok aldri til å klare å forstå hvorfor, men det er ingen som skal få ødelegge for meg nå. Jeg har aldri før hatt så gode rutiner og vært så motivert, h e r r e g u d som jeg elsker livet.
Apropos dobbeltdate, dere klarer helt sikkert å gjette hvem Morten og jeg skal spise taco sammen med i kveld? hehe. Andrea og jeg har snakket om dobbeltdate siden vi ble kjent, så jeg kjenner jeg er veldig glad for at vi endelig klarer å gjennomføre den. Som dere vet så elsker jeg Morten uten å kjenne han, så jeg er jo selvfølgelig veldig spent på å faktisk bli kjent med han. Jeg høres jo egentlig veldig creepy ut som digger Morten så mye, men det får bare være. Jeg kan vel ikke være alene med å tenke at han MÅ være verdens snilleste fyr? Jeg har allerede fortalt Andrea at det var mange som skrev at de ville ha han om Andrea ikke ville, så det er bare å passe på, haha.
Det morsomme er jo at Morten aldri har møtt han, så jeg er veldig spent på om de vil ha noe til felles eller ikke. Jeg er vel egentlig 100% sikker på at det vil gå kjempebra, og at vi endelig har fått oss et annet kjærestepar som vi kan reise på tur med. Både Morten og jeg har savnet å hatt flere å reise med, da det ofte kan bli litt “ensomt” med bare oss to. Misforstå meg rett, for selvfølgelig er det kjempehyggelig å reise på ferie alene også, men vi har jo faktisk ikke gjort annet utenom den ene gangen vi var i Portugal sammen med Martine og Aleks. Vi trenger også en ekstra fotograf med på tur, så det er bare å gjøre seg klar Andrea og Morten 😉
Lignende genser. HER / Lignende bukse. HER / Sort er utsolgt, men du finner skoene HER.
Nå skal jeg komme meg på møte, så snakkes vi senere <3
Jeg tenkte jeg bare måtte stikke en tur innom for å tipse dere om at Nelly har et stort “mid season sale”. De har opptil 70% rabatt på MASSE klær, så nå kan du virkelig få shoppet til høstgarderoben. Jeg har plukket ut mine favoritter til dere, men dere vil finne mye mer inne på Nelly sin hjemmeside. Enjoy <3
Jeg synes dette både er flaut og skummelt å skrive, men samtidig veldig veldig viktig. Det har seg sånn at jeg har fått oppleve noe som har gjort til at jeg nå sitter å skriver dette innlegget. Jeg vil ikke bare stå opp for meg selv, men jeg vil også stå opp for oss jenter. For kjære jenter, hva faen er det vi driver med? Vi løper rundt å kaller gutter for drittsekker og anklager de for å knuse hjertene våre, samtidig som vi tråkker ned hverandre hver eneste dag. Hvem er det egentlig som knuser hjertet til hvem?
For hva skjer egentlig med å heie på istedenfor å tråkke ned? Hva skjer med å istedenfor unne andre jenter suksess, så bygger vi på hat og sjalusi? Selvfølgelig finnes det gutter der ute som også oppfører seg dårlig mot hverandre, men ikke i nærheten av slik vi jenter holder på. Er det ikke tøft nok å være jente fra før, så skal vi gjøre det enda tøffere. På hvilket grunnlag? Vår egen usikkerhet?
Hvorfor skal alt være en konkurranse? Hvorfor kan vi ikke unne andre lykke, uten å måtte prøve å drepe den ved første og beste mulighet? Alt jeg kan si er at jeg ikke har kommet hit jeg er i dag med å tråkke ned andre langs veien. Det er ikke mange dager siden vi fikk et godt bevis på hva det gjør med deg som person om du prøver å tråkke på andre for å sette deg selv i et bedre lys, det er bare å se de siste episodene av Love Island der og du vil forstå hva jeg mener. Det er aldri løsningen, og det er ikke måten å komme seg opp og frem på.
Jeg ble heldigvis så voksen at jeg kuttet ut venninner som ikke unnet meg godt, og det synes jeg du også skal. I min vennegjeng der mange av oss er “konkurrenter” deler vi tips og triks med hverandre hver eneste dag. Vi deler kontakter, snakker frem hverandre og motiverer hverandre. Mange av mine blogg-venner har fått til og gjør ting som jeg selv ønsker å gjøre, men jeg har aldri snakket de ned av den grunn. Jeg har alltid heiet og jeg kommer alltid til å heie. Du vil alltid møte på mennesker som er noen steg foran deg, men det vil likevel ikke si at du aldri kommer dit. SELVFØLGELIG vil du komme dit en dag du også, men hemmeligheten er virkelig ikke å få andre til å føle seg dårlig.
Vi er så mange fantastiske og vakre jenter der ute, la oss vise verden det. Man kommer ikke langt ved å bitche mot hverandre og tråkke hverandre ned. Det er ikke kult å være en mean girl. Vi kan tross alt ikke klage på at gutta behandler oss dritt og gir oss meningsløse kallenavn når vi holder på helt likt selv. Vi er SÅ mye bedre enn dette jenter!!
Jeg føler ofte at jeg står helt stille og at jeg ikke kommer meg noen vei. Jeg er dessverre alt for kritisk til meg selv, og kan ofte glemme å se hvor langt jeg faktisk har kommet. Jeg utvikler meg litt hver dag, men det er ofte så lite at man ikke legger merke til det. Jeg har derfor bestemt meg for å skrive ned en liste på hvor jeg var for et år siden sammenlignet med nå, bare for å se forskjellen. Føler du også at du står fast på samme sted vil jeg anbefale deg å gjøre det samme, du vil nok mest sannsynlig bli veldig overrasket.
♥ Jeg hadde 14-16.000 lesere og måtte jobbe veldig hardt for å få det. Nå ligger jeg på 16-23.000 lesere hver eneste dag, noe som gjør meg ekstremt takknemlig. Det er så moro å se at all jobben jeg legger i denne bloggen gir uttelling. Jeg vil derfor bruke muligheten til å takke alle dere som trykker dere inn her hver eneste dag. I love you <3
♥ Jeg var ikke spesielt flink på YouTube. Jeg hadde ingen anelse om hva som var interessant eller ikke. Jeg kunne ikke redigere og la heller ingen innsats i å få videoene mine bra. Det siste halvåret har jeg fått øynene veldig opp for YouTube, og synes selv jeg leverer på et mye høyere nivå. Spesielt på Morten og min sin kanal som du finner HER
♥ Jeg var ikke spesielt flink med redigering av bilder, noe jeg virkelig har lært meg det siste året. Lightroom er livet folkens!
♥ Jeg hadde ingen rutine på ting og sov bort store deler av dagen. Jeg kunne ha alarm på klokken 10, men sto ikke opp før nærmere 12. Nå har jeg alarmen på klokken 09.00 hver eneste dag, utenom søndager. Det er helt uaktuelt for meg å sove bort dagene mine, da jeg har forstått viktigheten av å jobbe hardt og ikke ta noe for gitt.
♥ For et år tilbake følte jeg meg veldig alene i bloggverden. Jeg har jo alltid hatt Martine, Andrea og Isabelle, men det som har vært veldig “kjedelig” med oss er at vi alle var ny i gamet. Jeg følte meg derfor veldig lost, og hadde på en måte ingen med erfaring jeg kunne spørre om råd eller hjelp. Nå har jeg vært så heldig å fått nye bloggvenninner som Anne Brith, Isabel og Stina. Jeg er omringet av masse gode mennesker som heier på hverandre, støtter, motiverer og hjelper. Jeg føler meg mye mer trygg i jobben min, og ikke minst litt mer velkommen i en helt ny verden.
♥ Etter mange år med smerter tok jeg endelig tak i problemene mine med underlivet, slik at jeg kunne få et normalt sexliv uten smerter. HEIA 2018!!
♥ Jeg tok ikke bare tak i problemene med underlivet mitt, jeg tok også tak i forholdet mitt. Det var på denne tiden i fjor det begynte å gå dårlig med oss. Heldigvis klarte vi begge å skjerpe oss og fokusere på det som var viktig. Jeg vet at jeg hadde angret så mye den dag i dag om jeg hadde gitt opp Morten og meg. Vi har det jo så bra sammen nå, og har til og med blitt samboere. Jeg tror helt ærlig jeg hadde bevist om noen hadde fortalt meg for et år siden at vi kom til å bo sammen nå, haha.
♥ I fjor hadde jeg ingen mål når det kom til jobb, noe som var veldig demotiverende. Det er derfor ekstremt deilig at jeg har begynt på skole nå, og jobber med målet om å bli god på sminke og starte mitt eget merke. Jeg skal virkelig gråte av glede den dagen jeg lanserer mitt eget sminkemerke. Jeg får faktisk frysninger i hele kroppen bare av å skrive det.
♥ Jeg lyver kanskje litt når jeg sier at jeg ikke hadde noen mål, for det hadde jeg. Jeg hadde et mål som jeg har jobbet knallhardt for å få til, og jeg tror endelig at det vil gå min vei. Hadde jeg visst dette for et år siden så ville jeg hylt, grått og ropt av glede. Fyfaen så fint livet er folkens!
– “Herregud så tynn du har blitt“. Jeg har aldri synes at det har vært OK å kommentere vekten til andre, uansett om man har blitt tynnere eller feitere. Det som irriterer meg veldig er at det helt OK å fortelle noen at de har blitt så tynn at de må begynne å spise mer, men det er ikke OK om det skulle gått andre veien. Hvorfor er det i det hele tatt greit å kommentere andres vekt? Om vi først må kommentere, hva med å si det på en ordentlig måte?
– “Skal du ikke begynne å spare snart“. Er det noe jeg har lagt merke til etter at jeg begynte å tjene endel penger, så er det alle forventingene rundt hva jeg skal bruke pengene mine på. Det er feil å reise, for jeg burde heller kjøpe meg en bolig. Det er ikke sånn at jeg ikke vet at det er smart å investere i en bolig, men jeg er ikke klar for å kjøpe akkurat nå. Det eneste jeg vil er å reise, så hvorfor kan ikke det bare være greit? Om det er smart eller ikke får så være, men det er jo uansett min sak. Jeg skal kjøpe bolig når jeg føler meg klar for å kjøpe en. Jeg orker ikke å kjøpe bare for at alle andre forventer at jeg skal gjøre det.
– “Du er blogger, så du må donere penger“. Jeg er helt enig med at jeg må donere penger så lenge jeg har råd til det, men hva med deg da? Hvorfor er det slik at alle vi som blogger MÅ donere penger, mens enkelte av dere ikke trenger det? Spør du meg så synes jeg alle som har råd skal donere til en organisasjon som gjør noe du brenner for, om du er blogger eller ikke. Jeg donerer blant annet til Noah og Bawa som hjelper hunder i Bali. Jeg har aldri i mitt liv sett så syke hunder og dyr som det jeg fikk se i Bali, så de trenger virkelig den hjelpen de kan få. Jeg kjøper også veldig ofte Er lik Oslo. Apropos bladene, jeg fikk et veldig godt tips av en venn for en stund tilbake. Kjøp bladet uten å ta det i mot, på den måten kan de selge flere blader 🙂
– “Du har flat rumpe“. Jeg synes det er ganske ironisk at noen konstant klager på at bloggere og influencere skaper press, samtidig som de slenger igjen en kommentar om at rumpa mi er for flat. Jeg fikk en lang kommentar om at bloggere burde utryddes på grunn av presset vi skaper i samfunnet, og noen dager senere la samme person igjen en kommentar om at rumpa mi var “ekkelt flat”. Jeg er helt enig med at kroppspresset har gått alt for langt, og jeg skal virkelig prøve så godt jeg kan å være et forbilde når det kommer til akkurat dette. Jeg vil likevel at du du/dere som legger igjen negative kommentarer om kroppene til andre skal tenke over at dere er like mye med på å skape dette presset. Jeg har fått mange triste meldinger fra jenter som har lik rumpe som meg, som synes det er helt grusomt å lese alle de negative kommentarene jeg får. Det er utrolig trist, og det irriterer meg at jeg må stå opp for den rumpa jeg har. Jeg er så fornøyd med den, så hvorfor skal du prøve å få meg til å mislike noe med kroppen min? Samtidig som du sikkert hater på de som velger å operere. Lenge leve dobbeltmoralen.
– “Blogg er ikke en jobb“. Jeg orker ikke å utdype denne setningen engang, det er så mange andre som har gjort det før meg.
– “Hvem passer Celine når du er borte?” Jeg har hatt Celine i 7 år, snart 8. Likevel er det noen der ute som alltid skal legge det frem som at jeg ikke kan ta vare på min egen hund. Det er ikke sånn at jeg etterlater Celine hjemme uten noe tilsyn, eller gir hun til noen fremmende som ikke kan noe som helst om hund. Det er kun kjente som passer Celine, slik at hun alltid skal være i trygge omgivelser. Hun får nok tur, kjærlighet og mat, så dere har ingen grunn til å bekymre dere folkens!
– ” Ikke for å være frekk, men du kler ikke langt hår“. Om det ikke er for å være frekk, hva er det da? Det er så og si 20.000 mennesker som er innom denne bloggen hver eneste dag, så jeg er selvfølgelig klar over at noen vil synes at jeg er finere med kort hår, noen liker meg bedre med langt hår mens noen synes jeg er så mye finere med brunt. Det er helt greit for meg at dere har deres meninger, men kan ikke jeg få ha mine da? Er det virkelig nødvendig å kommentere slik om andre? Hadde jeg ikke likt å ha langt hår så hadde jeg aldri satt i extensions heller, enkelt og greit!
– “Skal ikke du spandere på vennene dine, siden du tjener så mye“. Altså excuse me. Er det en virkelig en selvfølge at jeg skal spandere på alt og alle for at jeg tjener mer? NEI.
– “Du har ikke vært med XXXX på en stund, er dere uvenner?” Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn at hver gang man ikke henger med en person på en stund, så begynner enkelte å tro at man automatisk er uvenner. Jeg vet ikke med dere, men jeg har ikke alltid tid til å henge med alle vennene mine hver eneste dag eller uke. Det er derfor ikke nødvendig å starte falske rykter, for det er ikke noe mer spennende enn at man ikke har tid.
