De vennene som har kjent meg lengst har jo vært vandt til at jeg har vært en skikkelig forholdsjente og at det kanskje ikke har tatt så veldig lang tid mellom de forholdene jeg har hatt. Jeg har derfor fått slengt etter meg et par ganger nå at det nok ikke er så lenge til nestemann kommer. Det virker også som at de kanskje ikke helt har trodd på meg når jeg har sagt at jeg virkelig ikke er klar for noe ny kjæreste nå, og at jeg bare vil være meg. Jeg forstår jo hvorfor de er i tvil, men jeg kjenner likevel at det er litt irriterende å ikke bli trodd.

Jeg kjenner bare at jeg er lei det evige maset om kjæreste, barn, hus, bil, forlovelse og giftemål. Jeg vet at jeg kan tulle mye med at jeg er 25 år, men jeg er enda UNG. Jeg er ikke klar for et liv der jeg slår meg til ro med “drømmeprinsen”. Nå snakker jeg generelt, men jeg føler at det ALLTID er fokus på å møte noen. “Skal du ikke begynne å date snart igjen?”, “Jeg har en kompis du kanskje synes er kjekk” og “si ja til å dra på date da”. Jeg føler aldri man får høre at er bra å være alene, slik at man kan lære seg selv at man klarer seg uten å måtte være avhengig av noen andre. Det er aldri noe press på å dyrke seg selv uten noen, men det er alltid press på det motsatte. Jeg føler nesten at man blir sett litt ned på om man er på min alder, alene og enda ikke funnet ut hva man vil i livet.

Jeg kjenner bare at jeg er lei av spørsmål om barn og familielivet, og ikke minst maset. Ikke bare fra de rundt meg, men også alle andre. Når jeg velger å slå meg til ro, få barn eller hva enn det måtte være skal skje når JEG er klar for det. Jeg stresser ikke med noe som helst, og akkurat nå skal jeg KUN fokusere på MEG. Jeg kan ikke huske sist jeg gjorde det, og jeg vet at jeg har så godt av alle erfaringene jeg skal få de neste årene. Jeg skal vise meg selv alt jeg kan få til på egen hånd, og at jeg klarer dette fint alene. Jeg skal bli kjent med meg selv på en helt ny måte, og jeg gleder meg. Sånn oppriktig.

☁️ Jeg fikk spørsmål om jeg ble stresset nå som Julianne (pilotfrue) også la ned bloggen sin, og om jeg vurderer å gjøre det samme. Først og fremst må jeg bare si at jeg ønsker Julianne lykke til med alt fremover, og at jeg gleder meg til å følge med på en ny reise ❤️Når det kommer til det andre så er svaret nei på begge, og at jeg kommer til å fortsette med bloggen. Jeg liker å ha en plattform der jeg kan være mer personlig og dele mer.

☁️Jeg må komme meg til legen for å sjekke om jeg er allergisk mot pollen. Jeg er så trøtt om dagene, og jeg klør skikkelig i både nese og øyne. Jeg er konstant tett i nesa, men jeg får bare håpe at det gir seg snart. Jeg husker at jeg reagerte veldig i starten av sommeren i fjor også, men så ga det seg etterhvert. Jeg får bare krysse fingrene for at det samme skjer i år.

☁️Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg aldri har fokusert på å spare før, det er jo så morsomt?!?! Jeg har blitt helt hekta på å følge med på sparekontoen min, og det er verdens beste følelse å se at den bare vokser og vokser. Det er godt å kunne ha en sikkerhet om noe skulle skje i fremtiden. Spesielt nå som jeg skal betale på to steder i tre måneder.

☁️ Jeg vet jeg snakker irriterende mye om det, men jeg er bare så glad for tiden. Jeg har så mye fint å se frem til, så det er jo umulig og ikke ha det bra. Det har virkelig lønnet seg å jobbe med tankegangen, endre fokus og gi meg selv et lite spark i rævva. Jeg har bare vært så ekstremt forrvirret det siste året, og jeg tror det har dratt meg ganske ned. Det har vært veldig vanskelig å finne ut av hva som er rett for meg og ikke, men det føles ut som at jeg endelig har kommet dit. Jeg har funnet en skikkelig ro, og det gjør meg bare så… glad

☁️Jeg har fått helt dilla på en serie som heter Dynasty på Netflix. Om dere ikke har sett den allerede så MÅ dere gjøre det, den er SÅÅÅ bra. Jeg må ærlig innrømme at jeg har blitt litt sliten av å se på den ettersom at det er mye drama, men jeg klarer ikke å slutte for at den er så spennende. Er det forresten bare meg som synes det er skikkelig slitsomt med krangling, roping og skriking på TV? Jeg skrur ofte av lyden på Ex on the beach, for jeg synes det blir ALT for mye noen ganger. Jeg følte veldig med hun Vivian i en av episodene for å si det sånn, haha.

☁️ Er det noe jeg virkelig gleder meg til med å flytte til Oslo så er det å endelig kunne skape litt innhold igjen. Jeg føler at jeg har vært litt “kjedelig” det siste året, men jeg har likevel hatt et så sterkt behov for litt ro rundt meg. Jeg kjenner likevel at jeg er så klar for nye eventyr i en ny leilighet og ikke minst by. Jeg skal finne på så mye morsomt fremover som jeg selvfølgelig skal ta dere med på.

Jeg kan aldri forstå hvordan det er. Jeg kan ikke bruke ord som “jeg forstår deg” for det gjør jeg ikke. Jeg har aldri fått kommentarer slengt etter meg på grunn av hudfargen min. Jeg har aldri fått stygge blikk for at jeg er hvit. Jeg har aldri måtte forsvare meg for noe jeg ikke har gjort. Jeg har aldri vært redd for å gå ut døren i tilfelle noen skal overfalle meg eller skade meg på grunn av hudfargen min. Jeg kommer aldri til å forstå, men jeg kan bry meg.

Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg ikke har skjønt hvor alvorlig det er, før nå. Jeg skjønner selvfølgelig at rasisme fortsatt eksisterer, men jeg har ikke forstått hvor alvorlig det faktisk er. Jeg trodde nesten ikke på Nina da hun fortalte meg om ting hun hadde opplevd i USA, for det virket helt fjernt for meg. Det virket fjernt, for det aldri har skjedd meg. Hun fortalte blant annet om at hun gjentatte ganger har opplevd å bli spurt om hun trenger bord for en når det åpenbart står to der. Han hun var sammen med hadde en annen hudfarge enn henne. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må føles, for det har aldri skjedd meg.

Jeg har troen på generasjonen vår, for det virker som at de fleste av oss kjemper for like rettigheter uansett farge eller legning. Jeg har troen på at vi kan gjøre en endring, men da må vi bry oss. Vi må se problemene som er der, selv om det ikke skjer med deg eller meg. Jeg har aldri måtte forsvare meg på grunn av hudfargen min eller hvem jeg elsker. Så jeg vil mest sannsynlig aldri forstå, men KAN og VIL bry meg.

PS; Det er skal være en fredelig demonstrasjon foran den Amerikanske Ambassaden på fredag (5 juni) fra klokken 16.00 til 18.000. Adressen er Morgedalsvegen 36, 0378 Oslo <3

Jeg tror enda ikke at det har gått opp for meg at jeg snart skal flytte og legge hele dette “Trondheim kapitelet” bak meg. Jeg har fått så mange spørsmål om jeg ikke angrer på at jeg flyttet, og svaret er helt klart N E I. Det siste året har vært det mest lærerike året jeg noen sinne har hatt, og jeg føler at jeg virkelig har utviklet meg. Jeg er egentlig bare takknemlig for alt, også det som har vært vanskelig. Jeg har det virkelig så bra for tiden, og det føles endelig ut som at brikkene begynner å falle på plass. Jeg vet hva jeg vil, hvor jeg skal være om noen år og hvilke veier jeg skal gå. Det føles så godt.

Det har vært litt rart å komme tilbake hit å skulle begynne å pakke meg ut av leiligheten, men jeg har så mye fint å se frem til så det føles egentlig bare godt. Jeg pakker faktisk for to steder, for det skal kjøres et flyttelass til Tromsø og et til Oslo. Mamma skal ha noen av møblene mine, samtidig som at jeg sender med alle de tingene jeg ikke trenger som vinterklær, interiør og andre ting. Jeg prøver jo å pakke minimalt til Oslo ettersom at jeg bare skal være der i noen måneder, og at det er unødvendig å dra med seg for mye. Jeg har derfor brukt de siste dagene på å bare sortere skikkelig, og jeg begynner allerede å bli ferdig med alt som skal nordover. Utfordringen nå er bare å ikke pakke for mye, for da ender jeg opp med å ikke ha flere tallerken og glass igjen. Jeg kan bli liiiiitt for ivrig noen ganger når det er noe jeg gleder meg til 😂