Gooood fredag alle sammen 🌸 For første gang på veldig lenge så har jeg ikke helgefølelse, men det er nok bare for at jeg enda føler meg litt sliten etter kjøreturen til Tromsø. Jeg har nesten ikke sovet de siste dagene, også verker det i tillegg i hele kroppen min. Jeg har alltid været passasjer på langturer, og hadde ingen anelse om hvor vondt man får i kroppen?!? Det verker i bena, ryggen og skuldrene. Jeg har jo en del plager med ryggen, så det kan jo kanskje være derfor 😂
Som dere kanskje ser på bildene så skal jeg i alle fall kose meg i helgen. I kveld står taco på menyen, og utenom det så skal jeg egentlig bare slappe helt av, jobbe og selvfølgelig se på en god film. Det jeg elsker med høsten er at det begynner å gå så mye bra på TV, og jeg gleder meg så til premieren på Skal vi danse. Jeg så egentlig ikke på det før Martine var med, men nå har jeg blitt helt avhengig. Det skal egentlig bare bli veldig deilig med en rolig helg før jeg må begynne å pakke ned leiligheten i Oslo. Det er mye som skjer de neste ukene, så jeg skal bare nyte de få rolige dagene jeg har fremover.
Det er utrolig hvor mye man tenker og reflekterer når man sitter helt alene i en bil i over 17 timer. Jeg kjenner likevel at jeg hadde skikkelig godt av det, for jeg kjente på tanker og følelser som jeg ikke har orket å ta tak i tidligere. Dere vet jo hvordan jeg er når det kommer til å snakke om hvordan jeg har det, og den siste tiden så har jeg hatt det så bra så jeg har vært redd for å kjenne på ting som kan være vanskelig. Jeg har vært så redd for å ta tak i problemer, for jeg har ikke ønsket å gjøre noe som kan endre hvordan jeg har det akkurat nå. En av de tingene jeg virkelig tenkte over er hvordan jeg har endret meg som menneske de siste årene, både på gode godt og vondt.
Jeg tror kanskje jeg var litt for rebell i hele 2017 og store deler av 2018, for jeg fikk til slutt så nok av meg selv og de kjipe kommentarene, at jeg trakk meg helt tilbake. Jeg sluttet å mene noe, og var livredd for å legge ut noe som kunne provosere, misforståes eller gjøre at noen følte for å ta meg. Det ble derfor lettere å ikke mene noe, for på den måten er det ingen som kan “arrestere” deg. Jeg hadde det ikke bra med meg selv, og det ble derfor ekstra vanskelig med kjipe kommentarer, stormer og kritikk. Alle som kjenner meg på privaten vet at jeg er en person med sterke meningen, jeg sier i fra når noe er urettferdig og jeg har aldri vært redd for hva noen måtte tenke og tro om meg. På sosiale medier er jeg ganske annerledes, for jeg har vært livredd for å bli misforstått eller at noen skal være sint på meg.
Jeg føler det har blitt en veldig kultur der alle skal være så perfekte, aldri si noe feil eller ha egne meninger for å ikke miste samarbeidspartnere eller tape ansikt. Det er så viktig å være 100% korrekt hele tiden utad, men finnes det egentlig noen mennesker der ute som er 100% perfekte hele tiden? Som aldri gjør feil? Som aldri er et dårlig forbilde for de rundt seg? Eller som aldri gjør noe som sårer andre? Jeg forstår jo hvorfor så mange har blitt usikker, for med en gang man gjør en feil så kommer vi rett på denne “cancel culture” der folk skal avfølge og sende mail til samarbeidspartnere. Det er lite rom for å tråkke feil, til tross for at det er noe alle mennesker gjør, uavhengig jobb eller hvilken type person du er. Selvfølgelig har noen mer ansvar enn andre, men absolutt alle mennesker tråkker feil i løpet av livet, det er jo også den eneste måten man virkelig lærer på.
Jeg har gjort mye jeg aldri ville gjort den dag i dag, men jeg har også lært av feilene mine. Både her på bloggen, men også på privaten. Jeg har jo lyst til å vise dere hvem jeg er både på godt og vondt, og om det gjør at noen ikke liker meg eller reagerer på meningene mine, så ønsker jeg heller det, fremfor å bli likt for noe jeg egentlig ikke er. Det er trygt og godt å ikke mene noe særlig, eller å stå opp for seg selv når man føler seg urettferdig behandlet, men jeg kjenner meg ferdig med det. Jeg skal sakte men sikkert begynne å finne tilbake til den jeg egentlig er, og ikke være så redd for at noen skal mislike meg. Samtidig som at jeg skal fokusere på de positive tingene, og jeg er ferdig med å legge energien min på ting som ikke gir meg noe. De tingene jeg ikke kan gjøre noe med, det som gir meg unødvendig stress og en dårlig følelse. Jeg har lært så mye de siste månedene, og jeg gleder meg til at dere skal få bli litt bedre kjent med meg igjen <3
☁️ Altså wow for en sinnsykt vakker natur vi har her i Norge. Jeg synes nesten det er flaut å tenke på hvor lite jeg har utforsket eget land, og skjønner vel kanskje nå at jeg en eller annen gang i fremtiden må prioritere akkurat det. Jeg har lenge hatt lyst til å dra til Lofoten, samtidig som at det ikke frister særlig da jeg vet at det er overfylt av turister. Jeg må kanskje bare finne en periode av året der det fortsatt er veldig fint, MEN det er lite turister. Noen som vet når man burde reise??
☁️ Det føles litt rart å ikke være huseier mer, og jeg er offisielt helt ferdig med Trondheim for godt. Det gir meg en rar følelse av å tenke på det, men samtidig så er det godt å endelig kunne gi helt slipp på fortiden. Jeg hater å ha ting hengende over meg, så at jeg nå endelig kan se fremover føles godt. Det vil nok alltid være noen rare følelser ved å gi helt slipp på det som engang føltes hjem, men jeg vet at jeg har så mye mer og bedre i vente.
☁️ Er det bare jeg som virkelig bare drømmer meg bort når jeg er ute å kjører bil? Jeg elsker å bare nyte alt jeg har rundt meg, høre på musikk og bare reflektere over livet. Alt som har skjedd, oppturer og nedturer. Hva som har vært bra, men også det som har vært vanskelig. Hva jeg har lært de siste årene, og hvor jeg ser for meg å være om et par år. Jeg har så store drømmer og planer for meg selv, og jeg gleder meg VELDIG til å dele det med dere <3
☁️ Jeg er så sjalu på alle vennene mine som har reist tilbake til Los Angeles og New York nå 😭 Jeg har seriøst vurdert å trykk unfollow på Instagram, for jeg orker ikke å se alle alt de deler. Jeg må nesten bare tenke at det vil bli min tur etterhvert, og at jeg bare får spare som faaen i mellomtiden. Jeg har til og med vurdert å ikke være så mye i Oslo i tiden fremover, kun på et par helgeturer for å få spart mest mulig til alt jeg tenker å gjøre de neste årene. Jeg har fått skikkelig dilla på å spare 😎
Nå er det bare et par timer til jeg skal kjøre hele veien fra Trondheim til Tromsø, og jeg kjenner helt ærlig at jeg gruer meg litt. Jeg vet ikke helt hva det er med meg og langkjøring, men jeg har alltid synes at det er litt… skummelt? Jeg er bare redd for trange veier, dårlig sikt, store lastebiler og skumle tunneler 😂 Jeg har bare så ekstremt respekt for trafikken, og jeg er alt for godt vandt med de gode veiene vi har i Oslo og Trondheim. Jeg skal heldigvis kjøre en bil som sitter godt på veien, så jeg er helt sikker på at det kommer til å gå heeelt fint.
Jeg bestemte meg for å overnatte i Mo i Rana, så jeg er vel fremme der en eller annen gang i kveld. Selv om jeg ikke akkurat får oppleve så mye av byen, så gleder jeg meg likevel til en liten Norgesferie. Jeg har aldri vært i Mo i Rana før, og jeg har heller ikke kjørt strekningen mellom Trondheim og Bodø, så jeg er helt sikker på at jeg kommer til å se så mye fint. Jeg håper bare at det er masse bensinstasjoner langs strekningen?? For nå begynte jeg plutselig å stresse over at jeg skal gå tom for bensin på Saltfjellet, haha. Jeg vet selv hvor teit jeg er som stresser over så mye unødvendig, så jeg må virkelig skjerpe meg. Jeg får heller se på det som verdens fineste roadtrip til Nord-Norge, og bare nyte naturen rundt meg. Heldigvis er det meldt fint vær hele kjøreturen, så jeg kommer nok til å få en helt fantastisk opplevelse.
Jeg er fremme i Tromsø på torsdag, og da skal jeg være der frem til søndag/mandag. Så er det egentlig bare tilbake til Oslo for å pakke ned leiligheten min, og ta ha et lite siste farvel 😭 Flyttebilen kommer på tirsdag for å hente de tingene jeg skal ha med meg dit, også skal jeg egentlig bare nyte mine siste dager i hovedstaden før jeg flytter tilbake til kalde nord. Jeg trodde AALDRI jeg skulle skrive den setningen der, men her er jeg altså. Jeg må ærlig innrømme å si at jeg er spent på reisen fremover, men det kommer nok til å bli veldig bra ❤️
☁️ Jeg stresser mye over penger, og har egentlig ikke ro nok til å ha en så “ustabil” inntekt som det jeg har. Selv om det har gått fint i tre år, så går jeg alltid rundt å tenker “hva om”. Eiendomsmeglere har det jo ganske likt når det kommer til inntekt, for de er jo også avhengig av å selge bolig for å få lønn. Nå som jeg har solgt bolig selv, og ser hvor ekstremt mye jobbing som ligger bak, så fortjener de vært øre de får. Jeg drømte faktisk om å bli det en gang i tiden selv, men om jeg noen gang skal få meg en annen jobb enn dette så skal det være en jobb der jeg vet hva jeg får innbetalt hver måned 😂 Med mindre jeg hadde fått jobbtilbud med å selge syke hos i Los Angeles, da hadde jeg takket ja på dagen.
☁️ Jeg er veldig bekymret for at det skal skje noe med Celine, og kan nesten gå rundt å føle hver eneste dag at det er noe som feiler henne. Kanskje hun er litt syk? Hvorfor spiser hun ikke? Drakk hun egentlig nok vann i dag? Var det noe galt med måten hun gikk på? Listen er EVIG lang, og det er SÅ slitsomt 😂 Jeg kan nok aldri få barn, for jeg hadde nok bare vært alt for redd og stresset.
☁️ Jeg er veldig bekymret for å ikke få oppleve nok, og at tiden løper fra meg. Det er bare så ekstremt mye jeg ønsker å gjøre, men som jeg føler at jeg ikke rekker? Jeg har bare vært så alt for redd til å følge drømmene mine, og når jeg endelig tør så kommer Corona og forhindrer alle planene mine. Jeg stresser derfor mye rundt for at jeg aldri skal få til å gjennomføre det, selv om jeg vet at hverdagen kommer tilbake.
☁️ Dette høres nok kanskje rart ut siden det kommer fra meg, men jeg er skikkelig redd for å ikke få oppleve ordentlig kjærlighet. Da tenker jeg ikke en flørt her og der, men ekte kjærlighet. Bare den følelsen av å være skikkelig forelska, og vite at det på en måte er her du hører hjemme. Jeg blir nesten uvel av å skrive den setningen for jeg synes det er så klisje, men jeg håper bare at en jeg dag opplever ekte kjærlighet. Typ Notebook, hahaha.
Nå skal jeg snart komme meg avgårde for å gjøre siste finish i leiligheten vår før det er overtakelse klokken 14.00. Jeg har med andre ord mine siste timer som huseier, og det føles litt rart, men også veldig godt. Jeg lurer på om jeg noen ganger kommer til å ha en god følelse rundt å eie noe, for det får meg til å føle meg så bundet til fast til noe. Jeg har alltid lurt på hva som har gjort meg til en så fri sjel som det jeg er, men til tross for at det kan være frustrerende noen ganger så elsker jeg det. Jeg har jo fått oppleve mye kult, møtt nye mennesker og lært mye på å bare hoppe ut i ting uten at det kanskje har vært så veldig gjennomtenkt. Det har skjedd mye det siste året, og det er bare noen timer til alt er over for godt.
Det har vært et fint, lærerikt, morsomt, krevende, stressende og frustrerende år. Jeg vet jeg har sagt det mange ganger før, men jeg har vokst så mye det siste året. Jeg har lært så mye om meg selv, og jeg kunne virkelig aldri vært foruten dette året. Alle oppturene, men også nedturene. Det kommer nok til å bli litt trist å gi helt slipp i dag, men så er det viktig å huske at når en dør lukkes, så åpnes en ny. Jeg har så mye spennende å se frem til de neste årene, så jeg kan nesten ikke henge igjen i fortiden. Nå skal jeg få kastet i meg litt mat, før jeg skal komme meg ut av døren. Vi snakkes senere ❤️
