Jeg bare lurer på en ting, hva gjør noen til et dårlig forbilde? Og hva gjør noen til et bra forbilde? Er det individuelt? eller er det bare en tittel man får? Jeg har tenkt mye på det i det siste ettersom det har vært mye i media om alt og alle, og jeg begynte virkelig å reflektere over hvem og hva som er et godt forbilde. Jeg kom vel egentlig frem til at jeg ikke hadde noe fasitsvar på det, og jeg føler vel egentlig at det er opp til hver enkelt hva man anser som et godt eller dårlig forbilde. Jeg synes for eksempel “cancel culture” er kleint, og jeg forstår ikke helt hvorfor. Gjør en person rævva valg gjentatte ganger og rett og slett er et dårlig menneske så forstår jeg fullt og helt at man velger å avfølge, slutte å høre på sanger, se på YouTube-videoer eller hva enn det måtte være, men er det så viktig å ha med seg alle andre?
Kan man ikke bestemme selv hvem man ønsker å støtte opp eller ikke, så lenge du selv er sjef over eget liv? Hvorfor er det så viktig å ha med andre på “laget”?. Jeg synes også det er fascinerende å se hvor lite som skal til før noen skal fjernes, avfølges og aldri snakkes om igjen. Det skal også veldig lite til før noen går fra å være elsket, hyllet og forgudet til å være “det verste menneske på jord”. Det er en liten ting noen reagerer på, også er det stopp. Jeg lurer derfor bare på, er det litt for lite rom til å gjøre feil? Jeg tror helt ærlig man mister mange viktige stemmer der ute, rett og slett for at folk er livredde for å såre, krenke eller bli hengt ut. Når jeg ser tilbake på valgene jeg selv har tatt så har jeg gjort mange feil i løpet av bare de to siste årene. Jeg kan enda kjenne på frustrasjonen over noe jeg gjorde for godt over et år siden.
Likevel så er det alle disse tingene som har gjort meg til den jeg er i dag, for man lærer som oftest av feilene sine. Ingen mennesker er feilfrie, og uansett hvor gammel og klok vi blir, så vil vi fortsette å gjøre feil. Det er menneskelig å gjøre feil, og noen ganger driter man seg skikkelig ut. Jeg har for eksempel publisert ting på denne bloggen jeg ikke kan stå inne for i dag, men gjør det meg til et rævva menneske? Mamma er et av mine største forbilder, men det vil likevel ikke si at jeg er enig med alt hun gjør. Jeg har ikke alltid vært enig i ting hun har sagt eller gjort, men hun er likevel en jeg virkelig ser opp til. Jeg ser opp til henne for å være så sterk som det hun er. Jeg ser opp til henne for at hun er selvstendig. Jeg ser opp til henne for at hun klarte å oppdra tre barn helt alene. Jeg ser opp til henne for at hun alltid er så snill mot menneskene rundt seg. Det er mange grunner til at mamma er forbildet mitt, til tross for at jeg ikke alltid er enig med henne og valgene hun har tatt.
Jeg lurer derfor på, hva er det som gjør noen til et dårlig forbilde? Og hva skal til for at noen er et dårlig forbilde for deg? Har du noen forbilder? I så fall, hvorfor er han/henne ditt forbilde?
