Kategori: Personlig

Hva tenker du om at Isabelle Eriksen gikk så hardt ut mot deg og Andrea for at dere viste puppene på bloggen, men nå gjør det gjentatte ganger selv? Dobbeltmoralsk much?
Hvorfor hun gjorde dette vet jeg ikke, men det er vel uansett lov til å endre mening er det ikke? 

Er det på grunn av eksen din at du ønsker å flytte tilbake til Trondheim?
Nei, det er for at jeg har hele livet mitt i Trondheim. Trondheim er hjem for meg, og selv om jeg digger Oslo så har jeg skikkelig hjemlengsel. Det var faktisk på grunn av han at jeg flytter fra Trondheim, hehe.. jeg har en dårlig uvane med å rømme fra problemene mine, istedenfor å møte de. Dette er virkelig noe jeg må bli bedre på.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Kan du fortelle hva du har tjent de to siste månedene?
Jeg har egentlig alltid følt at økonomi er litt privat, men så vet jeg også at alle kommer til å søke meg opp på skattelisten, så hvorfor skal jeg holde det hemmelig? Forrige måned fikk jeg 96.000kr og denne måned fikk jeg 93.000kr.

Ser Morten på porno? Om svaret er ja, hvordan håndterer du det?
Om Morten ser på porno eller ikke vet ikke, for jeg har aldri spurt han. Skal jeg være ærlig med dere så tror jeg de fleste gutter ser på porno, og jeg vil nok kanskje tro at de kommer til å gjøre det uansett om man sier at det er greit eller ikke. Personlig har jeg ikke noe imot om han gjør det, for det er jo bare en måte å tilfredsstille seg selv på. Han er jo ikke akkurat utro av den grunn.

Er det sant at du satt to uker i fengsel etter Utøya?
Hahaha hææ, nei? Hvorfor skulle jeg det?

Hva tenker du om 22.juli filmen? Skal du se den?
Jeg har egentlig ikke hatt så mange tanker rundt dette. Det er historie, og selvfølgelig skal den bli fortalt. Jeg hadde først ikke tenkt å se filmen, men jeg skal til Trondheim om to uker for å se den med en av mine beste venninner, som også var på Utøya. 

Sett utenfra så synes jeg resten av “PH-jentene” har rottet seg veldig sammen mot Andrea og deg. Hver gang det har vært noe så har de brukt muligheten sin til å slenge med leppa. Jeg har også reagert veldig på at Martine Lunde alltid kommer med stikk til dere på bloggen. Det er liksom hver gang dere “driter” dere ut så kommer hun med små stikk på bloggen sin for å fremme seg selv. Er ikke du og Martine gode venner?
Skal jeg svare helt ærlig på dette blogginnlegget så har kanskje Andrea og jeg følt det samme i noen få tilfeller, og at det kanskje har vært veldig lett å skylde på oss. Jeg husker Martine L skrev et innlegg om hvordan hun ble behandlet av de andre deltakerne etter finalen. Dette innlegget handlet ikke om meg engang, men likevel tok leserne det som en selvfølge at det var meg og Andrea. Jeg har ikke tenkt så mye over at de andre PH-jentene har gjort det (bortsett fra enkelte), men mer dere lesere. Jo, Martine og jeg er gode venner 🙂

Skal du møte Joel Adams i L.A?
Haha, det er ikke noe vi har planlagt nei. Jeg regner med at jeg kommer til å møte han ute på byen, som sist. 

Føler du deg hatet av de andre bloggerne?
Hatet føler jeg meg ikke, og alle de jeg har møtt har vært veldig hyggelig. Jeg føler derimot at enkelte irriterer seg over PH bloggere, og at de kanskje synes plassen vår en ufortjent. Jeg er enig med at den er ufortjent med at vi ikke har måtte jobbe oss oppover, MEN hadde vi ikke gjort noe riktig så hadde vi ikke fortsatt vært på topplisten. Paradise Hotel har hjulpet meg mye, men resten av jobben har jeg gjort selv 🙂

Hva er det beste å verste med å blogge?
Det beste er helt klart at jeg kan jobbe hvor jeg vil i verden og at jeg er min egen sjef. Det verste er nok de negative kommentarene, og at man på en måte alltid er på jobb.

Hva er ditt neste mål med bloggen?
Jeg har skrevet det ned i en bok som jeg har tatt bilde av, så skal jeg vise dere når denne drømmen blir til virkelighet 🙂 Man kan få til akkurat det man vil vettu, og det skal jeg nå bevise <3

Hva tenker du å ha som budsjett når du skal kjøpe deg leilighet?
Det er helt spørs hva banken ønsker å gi meg i lån, men jeg håper på at jeg kanskje kan få et lån på litt over 3000.000kr. 

Har du og Morten tenkt å flytte sammen?
Det er ikke noe vi har snakket om, og det er heller ikke noe som kommer til å skje med det første. Jeg føler meg ikke klar for å bo med kjæreste helt enda 🙂 Det kommer en tid for alt.

Når kommer dere hjem?
Vi reiser hjem 22 januar, men er ikke fremme i Oslo før 23 januar. Det er faktisk mye som skjer den uka jeg kommer hjem, gleder meg til å fortelle dere♥

Trives dere i Bali? er det et sted du kommer til å reise igjen?
Jeg trives veldig godt i Bali, og jeg trooor nok jeg vil reise hit igjen. Jeg har veldig mange reisemål jeg har lyst til å besøke, så Bali blir nok ikke prioritert med det første.

Hvilke reiseplaner har dere fremover?
Dette er faktisk den siste reisen vi to skal på sammen i år, om vi ikke velger å være litt spontane mot sommeren. Som dere vet så skal jeg kjøpe leilighet nå, og må derfor være VELDIG flink med pengene. Jeg skal til L.A 15 februar, men etter det blir det nok rolig tenker jeg.

Helt ærlig, hvordan har du det?
Takk som spør! Jeg har det faktisk veldig bra for tiden, selv om jeg kan ha noen dager som er litt tøffere enn andre. Det er likevel sånn livet er, og alt i alt så smiler livet sykt mye til meg akkurat nå 😀

Kan du og Morten lage mer vlogger på YouTube og Snapchat?
Jeg har faktisk to videoer som venter på dere på Youtube, som jeg IKKE får til å laste opp her på grunn av nettet 🙁 Men ja, jeg skal absolutt bli flinkere med å legge ut videoer. Når det kommer til Snapchat så vil jeg veldig gjerne vite hva dere vil se mer av. Tenker dere at jeg skal snakke mer? Altså videoblogge på Snapchat? Legg igjen en kommentar slik at jeg vet ♥ Sofieeec på Snapchat 

Hva er den styggeste hat-kommentaren du har fått?
At det var dumt at jeg ikke døde på Utøya, for at jeg ikke fortjente å leve etter at jeg kastet kula på Grunde.. 

Hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg likte faktisk veldig godt å ri, men det har jeg ikke hatt tid til på mange år. Jeg tror jeg skal ri når jeg kommer hjem fra Bali faktisk, sammen med Ine. Ellers liker jeg å trene og skrive, jeg ELSKER å skrive. 

Hvordan har du råd til å reise så mye?
Det er takket være bloggen. 

Hva synes Morten om at du har silikon?
Morten er en sånn type gutt som liker det naturlige best, men han har absolutt ingenting imot at jeg har silikon. Det er ikke noe noen av oss tenker på. Morten trodde først ikke på meg da jeg fortalte at jeg hadde det, haha. 

Hvor ofte shopper du, og hvor mye penger bruker du i uka?
Jeg shopper egentlig ganske lite. Jeg var helt ekstrem på å shoppe før, men har kuttet ut dette unødvendige forbruket veldig. Jeg shopper når jeg trenger noe nytt, og that’s it. Mitt siste innkjøp er kjolen til Vixen, herreguuud som jeg gleder meg til å vise dere. Hvor mye jeg bruker i uka varierer veldig, alt fra 1000-6000kr. 

Hvor mange har du hatt sex med?
Egentlig er dette veldig privat, men i og med at Vegard Harm fant liggelista mi så ligger den allerede ute. Såååå jeg har hatt sex med 16 stykker. 

Hvem passer Celine når dere er borte?
Mamma passer Celine, så hun er i trygge hender til alle dere som kaller meg dyremishandler 🙂

Hvor mange reiser har du og Morten vært på sammen?
6 reiser har vi vært på sammen, noe som er ganske mye med tanke på at vi bare har vært sammen i 9 måneder, hehe. 
 

Nå begynner det virkelig å bli en god stund siden jeg skrev et innlegg som bare handler om Morten, så jeg tenkte det var på tide å komme med et nå. Jeg vet at mange av dere savner å høre mer om forholdet vårt, så jeg har bestemt meg for å åpne meg litt mer. Jeg tenkte derfor å skrive et innlegg om hva jeg falt for ved Morten. Jeg tror ikke jeg har skrevet et slikt innlegg før, så nå som det snart har gått et år så er det vel kanskje på tide å fortelle dere hva som gjorde meg så forelsket? 

♥ Utseendet hans. Jeg har vel egentlig ikke lov å si dette, for da får jeg vel moralpolitiet på nakken. Selvfølgelig er det personligheten til Morten også, men jeg skal ikke legge skjul på at jeg også falt for utseendet hans. Morten er min type gutt, så jeg ble derfor veldig begeistret når jeg så han første gang. Han er jo en skikkelig kjekkas med mørkt hår, skjegg, blå øyne og en solbrun kropp. 

♥ At han lytter til meg. Jeg vet ikke med dere, men for meg er det viktig å ha en partner som faktisk lytter til meg. Morten er en veldig god lytter, og hører alltid på alle mine problemer. Både små og store. Han hører også på meg når jeg forteller om alt det unaturlige jeg har opplevd, selv om han ikke tror på en eneste ting, haha.  Jeg vet ikke jeg, jeg bare elsker mennesker som er flinke til å lytte til andre. Det er en veldig god egenskap. 

♥ Vi har det veldig morsomt sammen. Morten og jeg har en veldig spesiell humor som bare vi deler, og jeg tror nok de aller fleste ville synes at vi hadde vært skikkelig rar om vi hadde vist disse sidene til resten av verden. Vi snakker et helt spesielt språk til hverandre, og ler av helt sykt rare ting. Det er godt å ha et menneske man kan være 100% seg selv med. Jeg tror faktisk ikke dere som leser denne bloggen vet hvor rar jeg egentlig er, haha. 

♥ Han er spontan. For mange vil nok dette høres ut som en rar ting å falle for, men for meg er det faktisk veldig viktig å være med en som er spontan. Jeg er så spontan selv, at jeg tror helt ærlig jeg hadde gått på veggen om jeg skulle vært sammen med en fyr som må planlegge absolutt alt. Jeg elsker å være i et forhold der vi plutselig kan befinne oss i et annet land noen timer etter vi har snakket om å reise et sted. 

♥ Han er flink med barn. Jeg har et eller annet for gutter som er flink med barn, jeg føler det sier så mye om de som person. Morten er veldig flink med barn, og kan fort finne på å henge med barna fremfor de voksne, det er faktisk så søtt. 

♥ Han har meninger. Selv om jeg til tider synes Morten kan ha litt for mange meninger, og gjerne skal ha noe å si på absolutt alt (akkurat som meg selv), så synes jeg likevel det er viktig å ha en gutt med litt bein i nesa. Jeg har så sterk personlighet selv at jeg trenger noen som kan si i fra, og har egne meninger. Mennesker som meg (og Morten) hehe, trenger mye motstand, og det kan jeg love dere at vi gir hverandre. 

♥ Han er en ordentlig gutt. Det kommer vel ikke som et sjokk at Morten har fått ekstremt mye oppmerksomhet fra jenter etter Paradise Hotel? Likevel har jeg aldri følt meg utrygg på Morten. Vi har selvfølgelig hatt våre diskusjoner på grunn av teite kommentarer jeg har fått på bloggen, men han har aldri gitt meg en grunn til å være usikker. Morten er en veldig ordentlig gutt, og jeg vet jeg kan stole 100% på han. Det har vært flere tilfeller der jenter har kommet bort til Morten på byen, der de har presset rumpa si mot underlivet hans foran meg. Kjære jenter, hvorfor vil vi hverandre så vondt hele tiden? skjerpings. 

♥ Han er flink til å kysse. Morten er veldig flink til å kysse, noe som er ekstremt sjarmerende i starten 😉

Er det noe man alltid ser når kjærestepar er ute å reiser, så er det søte romantiske bilder sammen. Jeg kan ofte sitte hjemme å forelske meg i bilder jeg ser av hverandre, hvordan klarer man å ta så søte bilder sammen? Ser dere på bloggen min er det alltid slike bilder av Morten og meg som dukker opp. Spør du meg minner vi mer om et vennepar på tur, enn et kjærestepar. Jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange søte bilder vi to har sammen, så det sier vel kanskje sitt. 

Jeg er ikke akkurat typen som gir opp med det første, så jeg bestemte meg for å prøve igjen. Stemningen var veldig romantisk med solnedgang, så hvorfor ikke? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

HAHAH, SE PÅ DETTE!!! Altså, jeg har aldri hatt problemer med å ta kyssebilder helt til jeg møtte Morten, så det er et eller annet med oss to som rett og slett ikke funker. Som dere ser så prøvde vi å ta et en del bilder, men ingen av bildene ble bra. Skal man først legge ut et kyssebilde så synes jeg det skal være fint, og når vi aldri får til å ta fine kyssebilder må vi nok bare ha vennebilder på bloggen istedenfor, haha. 

For snart 7 år siden kunne jeg ha blitt drept. Jeg kunne blitt revet bort fra livet som 16-åring. Jeg kunne vært død nå. Jeg hadde ikke hatt mulighet til å skrive dette innlegget til dere. Jeg har kjent på følelsen av å skulle dø. Hvordan føles det egentlig å skulle dø? Den følelsen jeg husker sterkest var alle tingene jeg ikke satt pris på, og alle tingene jeg ikke hadde turt å gjøre. For vet du egentlig hvor heldig du er? Sånn helt seriøst, tenk deg godt om nå. 

Du er enten født i Norge, eller så har du fått tillatelse til å bo her. Norge er ikke et perfekt land, men om du virkelig tenker deg om så har vi det VELDIG bra. Vi kan bli syk uten å måtte bekymre oss over hvordan vi skal klare å betale sykehusoppholdet. Vi kan også være syk på den måten at vi er hjemmeværende, men likevel får penger slik at vi kan leve. Nei, det er ikke så mye penger, men det er faktisk penger. Vi bor i et trygt og godt land. Vi trenger ikke å være redd for bomber utenfor hjemmet vårt. Selv om det finnes fordommer i Norge også, så har du lov til å være deg selv. Du har lov til å være homofil og du har lov til å være født i feil kropp. Behandler kjæresten din deg som dritt? Du har lov til å forlate h*n. Du har lov til å bestemme over din egen fremtid og hvem du skal være sammen med. Tenker du noen gang over at alle disse tingene ikke er en selvfølge? Tenker du noen ganger over hvor heldig du egentlig er? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Kanskje du fikk en dårlig karakter på skolen, eller kanskje du ikke har klart å komme deg på skolebenken igjen. Kanskje du er i et forhold du egentlig ikke vil være i. Eller kanskje du rett og slett sliter uten å vite nøyaktig hva grunnen er. Vet du hva? Absolutt alt kan fikses. Mennesker som forteller deg noe annet har ikke funnet troen selv, jeg lover deg. Jeg har vært på bunn. Jeg har slitt og sliter enda med angst. Jeg har hørt og sett døde mennesker. Jeg har fryktet for livet mitt. Jeg har i ettertid ønsket meg død, for problemene har virket for store. Helt til jeg har innsett at problemene egentlig ikke er så store. Helt til jeg har innsett hvor heldig jeg egentlig er. 

Det hjelper å reise vekk fra trygge gode Norge. Jeg får alltid en virkelighetsjekk hver gang jeg er ute å reiser. Verden er ikke like trygg og god som den er i Norge. Verden er brutal, og noen ganger veldig vanskelig. De siste dagene har jeg innsett hvor utrolig heldig jeg er og hvor utakknemlig jeg noen ganger kan være. Jeg er ikke en av de som går rundt på stranden å selger smykker til turister for å kunne kjøpe meg mat. Jeg bor ikke i et falleferdig trehus. Jeg er ikke undervektig på grunn av lite næring. Jeg trenger ikke å bekymre meg om jeg har nok penger til å kunne forsørge barna mine. Ja, jeg har en tung bagasje, men dette er en bagasje jeg kan gjøre noe med. 

Jeg deler mye på bloggen, men det som blir alt for privat holder jeg helt for meg selv. Mine innerste tanker deler jeg ikke med noen, rett og slett for at det gjør vondt. Den siste tiden har jeg hatt det veldig tungt, noe som forårsaket angstanfallet jeg fikk for noen dager siden. I går fikk jeg en skikkelig knekk der jeg satt å gråt i timesvis til Morten. Jeg ville gi opp. Jeg ville også gi opp bloggen, for jeg følte ikke at jeg taklet alle stygge kommentarene mer. Den siste perioden har det vært helt ekstremt, og jeg skal være så ærlig å si at det har gått innpå meg. Morten ba meg derfor om å sperre kommentarfeltet for en liten periode, men først var ikke dette noe jeg ønsket da jeg vil kommunisere med dere som ønsker meg godt.

Etter et døgn med tenking og en lang samtale med Anne-Brith fant jeg ut at jeg faktisk skal sperre kommentarfeltet i noen dager. Jeg trenger å komme meg på bena, slik at jeg takler alle kommentarene som kommer. Det er vondt å føle at man blir sparket når man allerede ligger nede, men det er ingen andre som kan gjøre noe med dette enn meg selv. Jeg bestemmer selv hvordan jeg skal ha det, og det er akkurat derfor jeg nå stenger ut negativiteten rundt utseendet, kroppen og personligheten min. Jeg klarer ikke mer, ikke akkurat nå. 

Nå skal jeg finne tilbake til meg selv, og huske på alle grunnene jeg har for å være takknemlig. Livet er ikke alltid så kjipt som man skal ha det til. Jeg kunne faktisk vært død den dag i dag, men jeg lever. Er ikke det god nok grunn til å være lykkelig, så vet ikke jeg..

♥ Som jeg har fortalt dere før så er vi veldig lite romantiske, og avslutter alltid kvelden på hver vår PC, haha. Vi har faktisk blitt mye bedre den siste tiden, noe som overraskende nok er ganske koselig. Kanskje jeg liker romanse mer enn jeg selv tror? I dag tok vi et bad sammen, som var min ide folkens!!! Vanligvis ville jeg tatt dette badet alene siden jeg liker å ha badekaret for seg selv. Til en forandring ville jeg ha Morten med, og det var veldig koselig. 

♥ Vi har bare vært sammen i 9 måneder, og reist hele 7 ganger!! Det er nesten en gang i måneden, noe som er ganske mye.

♥ Morten ga meg kallenavnet “usikker and” for at jeg ikke ville ha lyset på under sex, haha. Takk Morten, jeg setter pris på kallenavnet <3 

♥ Jeg ser på Morten som min arbeidskollega. Det er kanskje ikke så rart likevel? Vi gjør nesten alt av sosiale medier sammen, og hjelper hverandre utrolig mye. Morten bidrar nok kanskje litt mer enn meg i og med at jeg har bloggen hver eneste dag, men alt i alt så jobber vi veldig mye sammen. Sånn som nå så er vi på jobbreise og ikke ferie. Eller.. det er jo en ferie, misforstå meg rett. Jeg vet ikke jeg, vi er liksom kjærester og kollegaer. 

♥ Som jeg skrev over så har vi vært sammen i 9 måneder, og Morten har ikke møtt mamma mer enn 2 ganger. Opptatt gjeng? 

♥  Morten hater egentlig å holde rundt meg når vi sover, men siden jeg at jeg er helt avhengig tvinger jeg han likevel. Han synes det er vanskelig å sove om han må ligge å holde rundt meg, men som den slemme kjæresten jeg er krever jeg det likevel. Våkner jeg i løpet av natten og Morten har snudd seg rundt vekker jeg han slik at han kan holde rundt meg igjen, haha. 

♥ Vi kliner svært sjeldent. Hvorfor vet jeg ikke, jeg tror bare begge to synes det er mye hyggeligere å kysse. Jeg føler at klining hører til sex, og at kyssing er mer for kosen sin del. 

Siden vi er inne på rare fakta måtte jeg slenge med det styggeste bildet jeg har sett av oss to sammen, HAHA. 

Jeg lovte meg selv at jeg skulle bli mer åpen i 2018, for å kanskje kunne få en bedre hverdag. Jeg vet innerst inne at det hjelper å snakke om det, selv om det er “bare” er til bloggen min. Jeg har derfor bestemt meg for å fortelle dere hva som skjedde tidligere idag, selv om jeg absolutt ikke har lyst. Jeg synes dette er både flaut og ubehagelig å snakke om, så det er AKKURAT derfor jeg skal snakke om det. 

I dag skjedde det noe som ikke har skjedd siden rettssaken mot Breivik i 2012, jeg fikk et angstanfall. Jeg vil selv si at jeg har ganske god kontroll over angsten min, og klarer derfor å håndtere den ganske bra de gangene den dukker opp, men i dag hadde jeg ikke sjans. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette før, men jeg er redd for alt jeg ikke kan kontrollere selv. Blant annet det å fly og være passasjer i en bil, og nå havet. De siste årene har jeg vært redd for å bade, for angsten mot å drukne har plaget meg veldig. Jeg har derfor alltid holdt meg ved land, slik at jeg alltid kan stå i vannet. Kan jeg ikke stå på bena kommer angsten snikende, for hva om noe skjer? Hva om jeg ikke klarer å svømme? Hva om det kommer en kjempebølge? Hva om jeg drukner?

Sist vi surfet i Portugal var vi aldri så langt ute at jeg ikke traff bakken, så jeg tenkte derfor ikke over at det kanskje ville være annerledes denne gangen. Jeg har gått opp et level på surfingen, noe som vil si større bølger. Vi ble derfor kjørt ut med båt, slik at vi skulle treffe på store nok bølger. Jeg kjente lenge før vi satt oss i båten at dette ikke var noe for meg, men jeg presser meg alltid til å gjøre ting jeg er redd for. Jeg prøver å ikke la angsten styre hverdagen min, så jeg tar på en måte “kontrollen tilbake” ved å oppsøke de tingene som skremmer meg. Vanligvis går dette alltid bra, men denne gangen ble det dessverre ikke som forventet.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg fikk et skikkelig angstanfall foran absolutt alle på surfegruppen min, og ingen på gruppen skjønte hva som skjedde. Det er kanskje ikke så rart da jeg ikke introduserer meg for nye mennesker ved å fortelle om fortiden min. Er det ikke ille nok i seg selv å få et angstanfall, så var det i alle fall ille foran masse ukjente mennesker som ikke forsto noe som helst. Morten var den eneste som skjønte hva som skjedde, men han visste ikke hva han skulle gjøre stakkars. Det var helt umulig å snakke til meg også, for det eneste jeg gjorde var å hyperventilere. Jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø i noen minutter, og fikk derfor skikkelig panikk. Jeg har kjent på dødsangsten før, og når den kommer tilbake mister jeg absolutt alt av kontroll. Det er ikke bare skremmende, men også veldig vondt. Jeg trodde jeg hadde kommet meg lengre enn dette. Jeg trodde at jeg var ferdig med slike anfall for lenge siden.. I dag føltes det ut som jeg gikk ti skritt tilbake, og det gjør jævlig vondt.

Jeg vet ikke om jeg er så sint på meg selv for at det skjedde foran så mange ukjente mennesker, eller om jeg er sint for at det faktisk skjedde. Jeg hater de gangene angsten tar kontroll over meg, for det er ikke slik det skal være. Jeg får bare krysse fingrene for en bedre dag i morgen, der jeg bare skal slappe av og kose meg. Jeg har bestemt meg for å ta en dag fri fra surfing for å hente meg selv litt inn igjen. Jeg er veldig takknemlig for at jeg hadde et så fint crew sammen med meg, som fikk meg tilbake til båten ganske kjapt igjen. Alt ordner seg jo alltid til slutt, det er bare veldig skremmende når det først skjer..

Legger ved et bilde fra en utrolig fin tur i Portugal <3 Jeg skal mestre dette en gang, men akkurat nå skal jeg bare ta en dag av gangen. Først var jeg sint på meg selv for at jeg måtte starte på Level 1 igjen, men vet dere hva? Jeg kunne gitt opp, men det er absolutt ikke et alternativ. Da starter jeg heller på nytt 🙂

Nå skal jeg være brutalt ærlig. Jeg orker ikke lyve mer, ikke for dere og spesielt ikke for meg selv og mine nærmeste. Jeg tror at visst jeg noen sinne skal bli 100% frisk fra traumer, angst og depresjoner så må jeg være ærlig. Jeg er lei av å være 50% frisk, det funker ikke mer. Jeg er lei av at dagsformen min er som en berg og dal bane, det klarer jeg snart ikke mer. Jeg er lei av å legge meg uten å vite om jeg kommer til å klare å sove, og hvordan neste dag blir. Jeg er lei av å føle meg utslitt, redd og lei meg. Jeg er lei av at de enkleste ting virker som de tyngste oppgavene å fullføre. Jeg er lei, og jeg er syk. Der sa jeg det, endelig. Jeg vet ikke hvorfor dette er så jævlig vanskelig å innrømme, kanskje for at jeg ikke vil innse det selv. Kanskje for at jeg må godta at jeg har tatt feil. Kanskje for at jeg må åpne øynene mine å forstå at jeg faktisk trenger hjelp. Jeg har nå gått rundt i 9 år å ventet på at et mirakel skal skje. Hva faen er det jeg driver med? 

Kanskje jeg bare er redd, redd for å bli dømt. Det er 9 år siden pappa døde og 7 år siden terroren på Utøya. Burde ikke livet gått videre? “Om du sliter, hvordan klarte du å være med på Paradise Hotel?” Vet dere hva? Jeg vet ikke. Kanskje jeg bare er god til å presse meg selv. Kanskje det er der jeg har gjort en feil. Jeg presser, presser og presser helt til det ikke er noe igjen. Helt til du møter veggen som treffer deg så jævlig hardt. Helt til du ligger våken nesten hver eneste natt på grunn av angst, og skylder på mørketiden slik at ingen skal bli mistenksomme eller begynne å stille spørsmål. Alt jeg vet er at om jeg noen sinne skal bli frisk, så må jeg være ærlig mot meg selv. Jeg må slutte å late som ingenting. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det eneste som er kjipt med å bli blond igjen er alle prosessene jeg må gjennom først, og hvor dårlig håret mitt responderer på fargen. Som dere kanskje ser har håret mitt blitt veldig varmt den siste tiden, nesten litt oransje faktisk. Det er ikke bare bare å være vant til å ha helt hvitt kaldt hår til å plutselig være veldig varm i fargen. Det viktigste er uansett å bevare håret mitt, så jeg må bare smøre meg med tålmodighet <3

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Uansett, over til hva dette innlegget egentlig skulle handle om. Det har vært mange spørsmål etter at jeg fortalte at jeg kommer til å kjøpe leilighet i Trondheim, blant annet om vi skal flytte sammen. Morten er selvfølgelig hjertelig velkommen til å være med til Trondheim om han ønsker det, og det aller beste hadde selvfølgelig vært om han valgte å bli med. Jeg ønsker å ha Morten i samme by, men jeg føler meg ikke klar for å flytte inn sammen med han.

Vi har bare vært sammen i 8 måneder, så jeg synes det er alt for tidlig å flytte sammen. Jeg har gjort dette før, og jeg vil absolutt si at jeg lærte av det. Personlig føler jeg at vi ødela tiden der man skal være nyforelsket og nyte livet som bare kjærester når vi valgte å flytte sammen så tidlig. Spørsmålet er ikke lengre “skal vi dra på kino?”, “skal jeg komme til deg så lager vi litt mat?” eller “vil du komme på besøk?”. Spørsmålene ble plutselig “hvorfor har du ikke ryddet?”, “husket du å betale regningen?” og “hvorfor har du ikke laget mat enda?”

Misforstå meg rett, for dette er “problemer” man kommer til å ha etterhvert, men jeg ønsker ikke å ha de enda. Jeg har lyst å nyte nyforelskelsen og det å bare være kjærester en stund til. Jeg kjenner at jeg ikke er klar for ansvaret som kommer med å flytte inn med Morten helt enda. Vi skal gjennom så mange faser i forholdet vårt, og dette er en av de. Jeg setter pris på at vi kan invitere hverandre på besøk og avtale å spise middag enten her eller der. Jeg setter pris på at han kommer hit å overnatter, og savner han de gangene han sover hjemme. Det kommer en tid der vi vil ha hus, barn, bil og familie, men akkurat nå trives vi veldig godt med å bare være kjærester ♥

Det er veldig mange som har lyst til at jeg skal fortelle om det overnaturlige jeg har opplevd, så jeg tenkte det var på tide å fortelle dere noen historier. Jeg har faktisk opplevd ganske mye, så jeg har en del historier på lager. Jeg må nok derfor dele dette opp i flere innlegg, slik at jeg ikke skriver en hel bok til dere. Det er nok mange som vil synes jeg er en crazy person nå, men det får så være. Jeg tror virkelig på at det finnes noe mellom himmel og jord, og etter alt jeg har opplevd har jeg en enda sterkere tro. Jeg tenkte jeg skulle starte med å fortelle dere noe av det skumleste jeg har opplevd. Denne hendelsen fikk meg til å løpe ut av huset og ringe gråtende til mamma. Jeg turte heller ikke å være hjemme alene på en god stund. 

Jeg gikk i 7ende klasse, og vi bodde langt ute på landet. Huset vi bodde i var nesten 100 år gammelt, og var vel egentlig ganske skummelt i seg selv. Jeg har alltid hatet gamle hus, det er virkelig noe av det verste jeg vet. Det er et eller annet med den konstante knirkingen og gjennomtrekket jeg absolutt ikke takler. Men over til poenget! Jeg hadde akkurat kommet hjem fra skolen, og skulle koke meg nudler som var min hverdagskost, haha. Ovnen vår hadde fire plater (serr?XD) og varmen gikk fra 1-5. Jeg satt nudlene mine på kok og satt meg i sofaen mens jeg ventet på at nudlene mine skulle bli ferdig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen minutter senere skulle jeg sjekke til nudlene mine, og det var da jeg skulle få oppleve noe som fortsatt skremmer meg den dag i dag. ALLE platene lyste rødt, selv om jeg kun hadde skrudd på den ene. Det stoppet dessverre ikke der, for platen en hadde varme 1, plate to hadde varme 2, plate tre hadde varme 3 og plate fire som jeg selv satt på varmegrad fire sto fortsatt på dette. Jeg fikk selvfølgelig panikk, for dette var ikke noe jeg hadde gjort selv. 

Fetteren min bodde i nabohuset, og jeg trodde først det var han som hadde tullet med meg. Jeg ropte derfor “Martin” gjentatte ganger uten å få noe svar, noe som ga meg enda mer panikk. Jeg trakk derfor ut stikkontakten, ringte mamma og løpte opp til Martin og de. Mamma prøvde først å overbevise meg om at det måtte ha vært han som hadde tullet med meg, men da jeg kom opp til fetteren min lå han å sov. Han hadde ikke vært hjemme hos oss med andre ord. Jeg bodde som sagt på en gård, så det at de andre naboene som bor flere kilometer unna skulle orke å finne på noe sånt, gir ingen mening. 

Jeg vet med sikkerhet at dette ikke var noen som skulle tulle med meg, for det er helt ærlig umulig. Den eneste forklaringen jeg har som kan være litt mer realistisk er at det må ha vært en teknisk feil. Mamma sjekket ovnen i det hun kom hjem, og vi opplevde ikke noe lignende etter det. Det ble en stund til neste gang jeg kokte meg nudler for å si det sånn, hehe…

Jeg regner med at jeg ikke var alene med å synes absolutt alt var flaut/kleint som barn/ungdom? Det er et par rare ting jeg synes var kjempeflaut, så jeg tenkte det hadde vært moro å dele dette med dere. Kanskje du kjenner deg igjen?

DETTE VAR/ER FLAUT

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

♥ At mamma ikke har lappen. Stakkars mamma, dere aner ikke hvor mye jeg skammet meg. Jeg synes det var like flaut hver gang jeg møtte venner på bussen, om jeg måtte busse med mamma. Det er helt rart hvor mye mer personlig og sterke inntrykk man får som barn, enn hva man kanskje får som voksen. Jeg har tatt veldig mye buss med mamma i voksen alder, og aaaldri har det vært flaut. Hello, det er faktisk ikke flaut å ikke ha billappen.

♥ At jeg bruker linser. Denne har heldigvis begynt å gi seg, for det er faktisk ikke flaut å se dårlig. Det er ikke slik at jeg har valgt det selv, og det er tross alt ganske normalt å ikke ha perfekt syn. Jeg tror bare jeg har vært innstilt på at linser er flaut siden jeg har vært barn (begynte med det da jeg var 13 år), også har jeg tatt med meg denne uvanen til det voksne liv. Jeg holdt faktisk det at jeg brukte linser skjult i 6 måneder for Morten, HERREGUD SÅ TEIT, HAHA. 

♥ Måtte vise meg naken. Denne har også blitt mye bedre med årene, men jeg sliter fortsatt litt med å vise meg naken. Jeg hater for eksempel å ha sex med lyset på, det er virkelig det VERSTE jeg vet. Jeg føler bare at meg så sårbar når jeg er naken, og at mennesker har lettere for å dømme meg. Det høres kanskje veldig merkelig ut, og det er nok også ganske merkelig. Det er jo heller ikke mennesker som ser meg naken, men Morten. Det hjelper heldigvis å være med en person man stoler på. 

♥ At vi hadde kasse-TV. Det er nok veldig mange som ikke vil forstå hva jeg snakker om nå, men dette var den TV-en vi hadde før flatskjerm kom. Okei, de aller fleste vet nok hva jeg snakker om, men det er sikkert noen der ute som ikke har peiling? haha. UANSETT, vi var ikke akkurat de første som kjøpte flatskjerm, så det var alltid så flaut å få besøk på grunn av at vi ikke hadde en flatskjerm. Vet dere hva? kunne jeg gått tilbake i tid så skulle jeg virkelig kjeftet på den yngre versjonen av meg.

♥ Kysse foran andre. Dette synes jeg enda er KJEMPEFLAUT. Er det noe jeg ikke takler så er det kjærestepar som er alt for forelsket, som alltid skal drive å kysse og kose foran andre. Det er helt OK å gi et lite kyss, men spar meg for klininga. Jeg datet engang en fyr som var sånn, noe som absolutt ikke funket som dere kanskje forstår. 

♥ Ta bilder offentlig. Hadde det ikke vært for bloggen hadde jeg enda synes at dette hadde vært kjempeflaut. Det er jo egentlig ikke rart mennesker synes det er flaut å ta bilder i offentligheten, når vi har enkelte mennesker som skal stirre deg ihjel. Slapp av, det er et kamera og ikke et pistol vi holder på med. Hva er det som er så interessant? haha.

♥ Dra på kjøpesenteret alene. Det verste jeg kunne gjøre som barn/ungdom var å dra på kjøpesenteret alene, rett og slett for at jeg var livredd for at de rundt meg skulle tro at jeg ikke hadde venner. Nå elsker jeg å dra på kjøpesenteret alene, det er jo så mye mer effektivt!

Snapchat: Sofieeec / Instagram: Sofieenilsen