Kategori: Personlig

I dag har jeg hatt en veldig lite kreativ dag, og har egentlig bare følt for å legge meg. Jeg skrev natta til dere 18.00, men fant fort ut at jeg ikke kunne legge meg så tidlig. Jeg skal skrive dette innlegget, gå en tur med Celine, ta meg en lang dusj også skal jeg legge meg. Jeg kom på at det kunne være morsomt å oppsummere forholdet til Morten og meg. Det tok lang tid før jeg var ærlig med dere på bloggen, så jeg tenkte derfor å fortelle dere hele sannheten. 

Da Morten og jeg kom hjem fra Mexico hadde vi først ikke noe kontakt. Vi snakket nesten ikke sammen før premierefesten vår 13.Mars. Vi hadde møttes noen ganger ut på byen, der jeg prøvde å gjøre Morten sjalu med å kline med en annen. Det funket, for det endte med at han dro hjem, haha. Alt var veldig merkelig med mellom oss da vi kom hjem, så det var min måte å gjøre en usikker situasjon enda mer usikker. Vi møttes på premierefesten noen dager senere, og har hatt kontakt siden da.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det som var veldig moro å se på bloggen var at jeg ikke ga dere noe som helst hint om forholdet vårt før 30.05, altså en og en halv måned senere. Det var da jeg la ut denne videoen på bloggen, om dere husker?Trykk på bildet for å komme til videoen. Du kan lese innlegget HER. Se alle kommentarene jeg unngikk på svare på, hehe sorry <3

Jeg skrev ikke noe om forholdet til Morten og meg før 7.Mai. Dette var altså 2 måneder etter at vi begynte å holde på, og på dette tidspunktet var vi sammen. Likevel ble vi enige om å ikke fortelle dere om det helt enda, for ingen av oss visste om dette var noe vi kun følte på grunn av Paradise, eller om vi faktisk kom til å holde sammen. Paradise-forhold er skumle, og ingen av oss ville ut i media før vi var helt 100% sikker på at vi skulle fortsette som kjærester. Du kan lese innlegget HER, det var faktisk veldig koselig å lese <3 minner. 

Noen få dager senere altså 8.07 reiste vi til Roma sammen. Jeg husker hvor dere spekulerte og hvor mange spørsmål vi fikk. Jeg var så forelsket på dette tidspunktet, dere aner ikke. Det var utrolig deilig å komme seg vekk fra Norge og Paradise Hotel, og nyte kjærligheten i Roma. Dere kan lese innlegget HER. 

Vårt første romantiske bilde. Dette bildet ble egentlig tatt i regnet, mens begge lo. Så klarte vi likevel å få det så fint. I love it

SNAKK om å tease dere, faen så slemme vi var. “Nei, vi er ikke kjærester :-)” hahah lol.

Vårt første kyssebilde, som ble tatt i Roma <3 Jeg husker hvor redd jeg var for å legge ut dette på bloggen, haha. 

Vi hadde akkurat kommet hjem fra Roma, nektet fortsatt for at vi var kjærester. Feiret likevel 17.mai sammen, for å så legge ut dette bildet på bloggen dagen etter? Tider, hehe. 

Vår andre tur sammen, der vi dro til Trondheim. Denne turen ble alt annet enn vellykket da vi kranglet begge kveldene. Morten og jeg krangler sjeldent, men når vi først krangler da smeller det virkelig. Det ble derfor en mindre koselig tur til Trondheim. Det er nesten litt morsomt hvor mye man kan fake på bloggen. For dere så det ut som vi hadde en helt fantastisk morsom tur, men det var ikke sannheten i det hele tatt. 

“Hva tenker jeg om Isabelle og Morten” er overskriften på et innlegg jeg skrev når jeg var drit sjalu. Jeg hadde ingen anelse om at Morten og Isabelle hadde hatt en noen dager med god tone inne på hotellet, så jeg fikk rett og slett sjokk når jeg så det på TV. Jeg husker jeg ble helt rar, og unngikk å være med Morten sånn at jeg kunne ta meg sammen. Det morsomme er at når jeg skrev innlegget måtte jeg late som ingenting, så jeg skrev at det selvfølgelig var rart å se, men ikke noe jeg brydde meg om. Jeg holdt på å le meg ihjel når jeg leste dette innlegget nå, for det var alt annet enn sant. Jeg har aldri sett på Isabelle som en trussel, og jeg har heller aldri trodd det har vært noe mellom de. Det var bare veldig rart å se Morten med en annen jente når jeg var så forelsket i han. Du kan lese innlegget HER. 

Dette var vår første spørsmålsrunde sammen. Jeg fikk nesten 300 kommentarer på innlegget, så vi ble sittende i en evighet for å svare på spørsmål. Det skal virkelig sies at vi har lært å redigere og kutte ned filmene våre siden da, noe som kanskje er like greit. Jeg savner virkelig den tiden dere var så engasjerte og nysgjerrige, det var veldig moro. Trykk på bildet for å komme inn på videoen <3 

Dette tror jeg er det styggeste bildet jeg noen sinne har sett av Morten og meg, hehe. Jeg skrev et innlegg om at vi hadde en romantisk kveld uten sosiale medier, som du kan lese HER. Skal jeg fortelle dere noe morsomt? Vi har ikke gjort det siden, hehe. 

Denne videobloggen var såå etterspurt, og vi gjorde dessverre en alt for dårlig jobb. Herregud så kjedelige vi kan være noen ganger, soooryy. Trykk på bildet for å komme til videoen <3

12.06.2017 innrømte vi ENDELIG at vi var kjærester. Tenk at jeg har skrevet alt dette før jeg klarte å faktisk skrive på bloggen “vi er kjærester”. 4 måneder tok det før vi turte å være ærlige med dere, selv om mange av dere hadde skjønt det for lenge siden. Du kan lese innlegget HER

Vet dere hva jeg gjør når jeg depper? shopper. Jeg hadde egentlig bestemt meg for og ikke shoppe på en stund, på grunn av at jeg reiser til Dubai om en uke. Jeg kommer til å shoppe masse i Dubai, så hvorfor skal jeg shoppe her hjemme i kjedelige Norge? Jeg kjøper klær jeg egentlig ikke trenger, men jeg føler likevel at jeg må. Jeg må for å føle meg lykkelig, om det så bare er i noen minutter. Jeg var kjempe fornøyd med en jakke jeg kjøpte i går, men i dag har jeg allerede glemt den. Den kommer til å henge i skapet sammen med alle de andre jakkene mine. Jeg har overdrevent mye klær, kanskje ikke så rart når man har null kontroll. 

I går shoppet jeg for ca 2000kr. Vet dere hva jeg gjorde i dag? shoppet igjen. Jeg fant en nettside med så mye fint, som jeg bare måtte ha. Jeg følte meg så lykkelig mens jeg scrollet nedover å fant masse fine plagg, nå to timer senere føler jeg tom. Jeg shoppet på nytt, for 4000kr. På to dager har jeg brukt 6000kr på noe så unødvendig som klær. Rett før jeg reiser til Dubai. Hva faen driver jeg egentlig med? Jeg vet ikke hvorfor jeg deler dette med dere egentlig, for det er bare flaut. Kanskje jeg trenger å innse det selv, kanskje det er derfor jeg føler behovet for å skrive dette innlegget. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Nå skal jeg legge meg. Tenke noen positive tanker, og forhåpentligvis våkne til en ny å bedre uke. Jeg har i alle fall nye klær til 4000kr på vei. For et teit og flaut luksusproblem. Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte av meg selv. God natt.

Det er ikke meg du tar med hjem til svigermor og far. Det er ikke meg du planlegger en fremtid med. Det er ikke meg du vil stifte en familie med. Det er ikke meg du kjøper en leilighet sammen med. Det er sånne som meg du burde holde deg unna. 

“Du kan ikke elske noen før du har lært å elske deg selv” Vondt, men sant. Jeg elsker ikke meg selv. Hvordan kan jeg egentlig elske meg selv etter alt? Jeg elsker ikke angsten min, nervene mine, tankene mine eller redselen min. Jeg elsker ikke fortiden min, Utøya, pappas død eller rastløsheten min. Jeg hater det. Jeg virkelig hater det. 

Så hvordan kan jeg egentlig forvente at noen andre skal elske det? Hvordan skal et annet menneske elske det jeg hater mest? Hvordan skal noen kunne elske temperamentet mitt som kommer uforventet? Hvordan skal noen kunne elske det at jeg er sliten hver eneste dag? Hvordan skal noen kunne elske en som daglig sliter med angst og stress? Jeg er vanskelig å elske og jeg er vanskelig å forstå. Det er vanskelig å forstå seg på angst og traumer om en ikke har opplevd det selv. Det er også vanskelig å være med en som ikke forstår. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

“Morten kommer til å gjøre det slutt med meg” sa jeg til Andrea her om dagen. For hvem kan elske en som ikke elsker seg selv?

Jeg føler meg så.. naken

De siste dagene har virkelig rastløsheten tatt meg. Jeg tror ikke jeg har fortalt dere dette før, men visste dere at jeg ofte kjemper mot rastløsheten min? Jeg kan plutselig våkne opp å tenke “I dag MÅ jeg reise til Trondheim”. Det er ingen spesiell grunn til at jeg plutselig må reise til Trondheim, jeg bare føler at det MÅ skje noe, og det MÅ skje nå. Vet dere hva jeg gjør akkurat nå? Jeg ser på leiligheter i Trondheim. Jeg fikk plutselig lyst å flytte tilbake, begynne å trene på 3T igjen, være med vennene mine og nyte livet i bartebyen. For bare noen måneder siden ville jeg aldri flytte tilbake, og nå? Nå er det ingenting som frister mer. Noen ganger lurer jeg på om jeg er syk. 

Hadde det ikke vært for at jeg skal reise om en uke, så hadde jeg bestilt meg flybillett til Los Angeles akkurat nå. Hva skal jeg i Norge egentlig? Jeg har ingen grunn til å være her sånn egentlig, men når jeg konstant føler at jeg må reise bort må jeg ta tak. Jeg kan ikke reise hver eneste uke, det tror jeg ikke vil gi meg noe godt. Jeg tror kanskje jeg må ta kontakt med denne psykologen jeg avbestilte. Jeg skjønner at jeg må snakke med noen, men jeg vet ikke om jeg føler meg klar. Faen altså. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg får ofte spørsmål “har livet endret seg etter Paradise Hotel?”. Jeg har aldri fortalt dere utdypende hvordan livet mitt har forandret seg, jeg har bare sagt ja. Jeg tenkte derfor å fortelle dere hva som har forandret seg, og hvordan jeg tror livet mitt ville vært om jeg ikke hadde takket ja til å være på noe jeg egentlig ikke turte. Som jeg allerede har fortalt dere så hadde jeg søkt skole i L.A. Det jeg ikke har fortalte dere derimot var det at jeg hadde begynte å tvile. Jeg fant ut at leilighetene vi studentene skulle bo i var sosialboliger i L.A, og at det hadde skjedd både drap og innbrudd der. Det var innbrudd daglig, og det skremmer meg at en skole faktisk plasserer elevene sine der til tross omstendighetene. Det høres kanskje rart ut, men jeg følte på en måte at Paradise Hotel var min siste løsning, og ikke minst redning. Jeg trengte en forandring, og om jeg ikke turte å dra til L.A måtte jeg tørre å dra til Mexico. Jeg fikk tilbudet om å være med og jeg takket ja. Jeg prøvde å ikke tenke så mye på det, rett og slett for å ikke trekke meg. 

Hva hadde skjedd om jeg ikke hadde trekt meg? Jeg hadde ikke vært en av Norges mest leste blogger, det er jeg helt sikker på. Før jeg ble med på PH hadde jeg rundt 300 lesere, og det er så morsomt å se at noen av dere fortsatt følger meg <3 Jeg hadde heller ikke hatt kontrakt med Side2. For et par år siden sendte jeg faktisk mail til Side2, men de ønsket ikke på dette tidspunktet å signere meg. Dere kan derfor tro jeg var overlykkelig når jeg møtte de på premierefesten vår og ble invitert til et møte dagen etter. Jeg kommer ALDRI til å glemme når jeg fikk telefonen om at de ville signere meg, jeg var så glad. Tusen takk for at dere ga meg verdens beste jobb ♥

Jeg hadde heller ikke møtt Morten, som jeg mest sannsynlig ville sett han på TV-skjermen. Kjenner jeg meg selv rett ville jeg tenkt at han var kjempe kjekk, og derfor begynt å følge han på Instagram. Han hadde ikke lagt merke til sin nåværende kjæreste, så jeg ville nok derfor sluttet å følge han etterhvert. Er ikke det kjempe rart å tenke på? For alt jeg vet kan det godt være at jeg ville vært i et helt annet forhold. Jeg har det utrolig bra sammen med Morten, og er veldig takknemlig for at jeg har møtt en så fin gutt som han. Det er derfor veldig rart og ikke minst skremmende og tenke på at jeg ikke ville hatt han om jeg ikke hadde takket ja den 3 desember 2016. 

Jeg ville IKKE bodd i Oslo, rett og slett for at jeg ikke hadde hatt økonomi. Jeg kunne aldri flyttet i et kollektiv med mennesker jeg ikke kjenner, og hadde derfor blitt værende i Trondheim. Det skal sies at jeg trivdes godt i Trondheim og likte jobben min veldig godt, og det er også en av grunnene til at jeg tror at jeg ikke hadde klart å flytte. Jeg var lei, men det var på en måte ikke god nok grunn. På grunn av den jobben jeg har lønner det seg å bo i Oslo, og det blir derfor veldig naturlig for meg å bo her nå. Jeg trives kjempe godt, så dere kan tro jeg er glad jeg fikk denne muligheten. 

Jeg hadde ikke hatt alle mulighetene jeg nå har. Jeg har helt seriøst drømmejobben, selv om den har sine baksider også. Jeg kan nesten jobbe hvor jeg vil i verden, utenom de dagene jeg har møter og avtaler (som er oftere enn det dere tror). Jeg har likevel en mye friere jobb enn hva mange andre har, og har derfor masse muligheter foran meg. Bare tenk hvor mye jeg skal reise det neste halvåret, det kunne jeg aldri gjort med min gamle jobb. Jeg er veldig heldig.

Jeg hadde ikke møtt mange av vennene jeg har nå. Det er jo ingen hemmelighet at det har vært mye dramalama etter Paradise Hotel, men likevel har man funnet sine man liker å tilbringe tid med. Jeg har jo veldig godt kontakt med Andrea, Martine J og Martine Lunde. Jeg ville aldri møtt noen av disse jentene om jeg ikke hadde vært med på Paradise Hotel. Andrea er jo i tillegg samboer min, noe hun absolutt ikke ville vært om jeg ikke hadde takket ja. Ikke nok med at jeg har fått meg nye venner, jeg har også møtt mange av dere. Det er så utrolig koselig å bli stoppet på gaten for å ta bilder med dere som er med på å gjøre denne reisen mulig. Jeg elsker å møte blogglesere, det er så utrolig moro og ikke minst koselig.

Listen er lang, dette er bare mine aller viktigste punkter som jeg er veldig takknemlig for. Det er utrolig hva et lite “ja” kan bety. Jeg har vært veldig bevist på at man skal ta de sjansene man får, og at man alltid skal stole på magefølelsen sin. Jeg synes det er synd at mennesker har holdninger som “det kan ikke skje med meg“. Det er kun for at du ikke har nok tro på deg selv eller ikke ønsker det nok. Det er viktig å tørre å ta sjanser, og fortsette om det ikke gikk på første forsøk. Paradise Hotel handler bare om flaks, og det kunne vært meg som røk i uke 2. Jeg var heldig å fikk være med hele sesongen, og jeg var heldig å få muligheter når jeg kom hjem til Norge. De kom ikke gratis, selv om mange tror det. Jeg har måtte jobbe hardt for å få til dette, men jeg angrer ikke et sekund. Jeg er så takknemlig for at jeg grep sjansen når jeg fikk den, for den har endret livet mitt totalt. 

TB til da jeg var blond <3

Hvor høy er du?
172cm. 

Hvor bor du?
Overalt i Norge, hehe. Neida, jeg har adresse og leilighet i Oslo 🙂 Ganske nærme sentrum. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvor lenge har du og Morten vært sammen ? 
Godt spørsmål. Ingen av oss vet når vi ble sammen, haha. Det eneste vi vet er at begge så på hverandre som kjærester i april, så 5 måneder kanskje. 

Hvor fikser du håret ditt?
Hendrix Hair og Hår som ligger på Sirkus shopping i Trondheim. 

Anbefaler du å melde seg på Paradise Hotel?
Både og. Det var en veldig moro opplevelse, men det var også ganske tøft. Det er viktig å vite at det ikke er bare fyll og moro, som mange tror. 

Er bloggen din eneste jobb?
Ja, det er den. 

Hva ville du jobbet med om du ikke hadde hatt bloggen?
Godt spørsmål. Hadde jeg ikke hatt bloggen ville jeg nok mest sannsynlig vært i LA akkurat nå og tatt make-up kurs. Hva jeg hadde gjort etter det vet jeg faktisk ikke. Kanskje startet egen salong? Ellers har politi vært en stor drøm, men den la jeg på hylla etter Utøya. Jeg tror ikke jeg noen gang kan jobbe med noe sånt med min bakgrunn. 

Hva bruker du mest penger på?
Reise, klær og interiør. Jeg bruker egentlig ikke pengene mine på noe annet, også den kjempe dyre telefonregningen jeg får en gang i måneden. 

Er du redd for døden?
Jeg er ikke redd for døden generelt, men jeg er redd for å dø i en ukontrollert situasjon (om jeg kan si det sånn?). Det er en av grunnene til at jeg ikke liker å fly, for jeg har ikke kontroll og om det skjer noe så kan man ikke gjøre noe som helst for å redde seg selv. Hvorfor jeg er redd for akkurat dette har nok med Utøya å gjøre. Jeg ble tatt fra kontrollen over eget liv, og det sitter selvfølgelig igjen. Dette ble veldig komplisert, men kort oppsummert så er jeg ikke redd for å dø, men jeg er redd for dø der noen andre har kontroll. 

Kunne du tenkt deg å operere noe mer på kroppen din ? 
Nei. Etter at jeg opererte puppene mine fant jeg ut at operasjon ikke hjalp meg, og at det heller er selvbildet mitt jeg må jobbe med. Jeg har jo gitt uttrykk før at jeg er usikker på rumpa mi, så jeg regner med at det er derfor dette spørsmålet dukker opp. Jeg skal ikke operere rumpa mi 🙂

Hvem er din beste venn?
Jeg har ikke bare en beste venn, men mange. Stine, Julie, Julie x2, Andrea og Zelia. Det er disse jentene jeg ser på som mine aller nærmeste. Jeg er utrolig takknemlig for å ha så mange fine mennesker i livet mitt, jeg er virkelig verdens heldigste <3 Utenom de har jeg masse gode venninner, men det er de jeg nevnte ovenfor jeg snakker mest med. 

Er du og Morten fortsatt sammen?
Ja, det er vi. Det virker som veldig mange tror vi har gjort det slutt, men det har vi ikke. 

Hva er det beste med Morten?
Det er vanskelig å nevne en ting, for det er så utrolig mye. Han er veldig omsorgsperson, og tar veldig godt vare på meg. Det elsker jeg. 

Vil du ha flere tatoveringer?
Nei. Jeg er egentlig ikke spesielt fan av tatoveringer, så hadde jeg vært eldre hadde jeg nok ikke tatt de tatoveringene jeg har. Jeg angrer ikke, men jeg kunne fint klart meg uten de, om dere forstår? 

Er det noe du angrer på som du gjorde inne på hotellet?
Jeg burde vel egentlig skrive ja her, men så har jeg lært meg at man ikke kommer noe vei med å angre. Hadde ikke ting blitt som det hadde blitt inne på hotellet, ville kanskje livet mitt vært annerledes nå. Det er skremmende å tenke på, for jeg elsker livet mitt. Man kan ikke gjøre noe med fortiden, lær av den og bruk det til noe positivt istedenfor. 

Hva holder deg våken om natten?
Dette tror jeg ikke at jeg har fortalt dere før, men jeg er ofte våken om natten. Jeg tenker veldig mye, så tankene mine holder meg ofte våken. Jeg tenker over livet, fremtiden, kjærlighet og fortid. Noen ganger tenker jeg veldig ofte på fortiden av en eller annen merkelig grunn. Det er rart å plutselig ha et så annerledes liv, og jeg pleier derfor å tenke mye på hvordan livet mitt var for bare noen måneder siden. Kanskje jeg skal skrive et innlegg neste gang jeg ikke får til å sove? Jeg er jo veldig ærlig på bloggen allerede, så hvorfor ikke? 

Har du godt forhold til familien din? Du snakker sjeldent om de. 
Jeg har et godt forhold til familien min, men det er selvfølgelig noen jeg har mer kontakt med enn andre. Jeg synes familien min (inkludert meg selv) er veldig dårlig til å ta kontakt. Grunnen til at jeg ikke nevner de på bloggen er for at jeg ønsker å skjerme de litt. Jeg tror ikke alle ønsker å være på denne bloggen, så jeg ser derfor ingen grunn til å skrive om de. 

Hva er ditt neste mål/drøm?
Jeg har såå lyst å være med på bloggerne, det hadde vært skikkelig moro. Nå har jeg fått til bloggen og kontrakt med Side2, da er det bare bloggerne som mangler. Utenom det så skal jeg bo noen måneder i utlandet 🙂

Har du noe du virkelig ønsker å gjøre, men ikke tør?
Hoppe i fallskjerm. Jeg har så utrolig lyst dere aner ikke, men jeg har både høydeskrekk og er redd for å fly. Dårlig kombo med andre ord, hehe. 

Har du noen gang vært sammen med noen som er yngre enn deg?
Nei, Morten er den yngste jeg har vært sammen med. Vi er like gamle for dere som ikke visste det 🙂

Som dere kanskje har sett på Snapchat så har jeg begynt å de Paradise igjen. Kun de første ukene vel og merke, rett og slett for at jeg ikke er klar for å se de siste. Jeg har enda ikke sett de, og jeg vil heller ikke se de. Kanskje om et år, men ikke nå. Er det noe jeg hadde glemt, så var det forholdet til Morten og meg. Altså, hvordan ble vi to kjærester? Han skulle spille på følelsene mine, funka bra btw 😉 Ble tatt av følelsene selv? Med engang vi ikke trengte å være partnere mer splittet vi oss med engang. Jeg gjorde alt en periode for å sette Morten i dårlig lys, og prøvde å få han ut i mange uker. Vi svekket han faktisk uke på uke, og ventet vel egentlig bare på en mulighet til å ta hverandre. 

Hvordan gikk vi fra dette til å plutselig bli betatt av hverandre? Hva skjedde? og når skjedde det egentlig? For meg har egentlig bare hele forholdet vårt virket så naturlig, men det er jo egentlig ikke det. Om dere forstår hva jeg mener, haha. Vi har alltid gått godt overens, men ikke godt nok til at vi ønsket å ha hverandre inne på hotellet. Det skulle ikke mer til enn et partnerbytte, også ville jeg plutselig bare stå med Morten. Jeg tror at når vi først ikke spilte mot hverandre, så fikk vi kanskje se litt mer av hverandre. Det tok ikke lang tid før jeg ble veldig betatt. Jeg husker enda hvor mye jeg kjempet i mot følelsene mine, jeg ville ikke. Det siste jeg ønsket meg var en Paradise kjæreste, for sånne forhold varer mest sannsynlig ikke. Jeg var sikker på at vi kom til å komme hjem, og aldri snakke sammen igjen. Ingenting ble som jeg hadde trodd eller tenkt, men det er jeg bare utrolig takknemlig for. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Takk for at du gjør meg så lykkelig <3 hilsen hun som aldri skulle bli sammen med deg

MIN FØRSTE BH OG STRINGTRUSE
Jeg fikk mitt første Hello-Kitty sett når jeg var 12 år gammel. Jeg husker enda hvor stolt jeg var, takk mamma <3 

MIN FØRSTE BESTEVENN
Hun fikk jeg i første klasse, og det er nok en jente jeg kommer til å huske for alltid. Vi var skikkelig knoll og tott, og vi holdt faktisk sammen i 10 år. Kontakten var selvfølgelig litt av og på, men det endret uansett ikke noe mellom oss. Vi vokste etterhvert fra hverandre, og har bodd veldig mange år i forskjellige byer. Tenker ofte på henne og savner hun veldig! Kanskje på tide å ta kontakt?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

MIN FØRSTE MOBIL
Mange av dere vil nok ikke vite hva jeg snakker om engang, men husker dere den gule Nokia telefonen med en KJEMPE stor antenne? Tenk at mobilene en gang var sånn, så utrolig morsomt å tenke tilbake på. Jeg husker jeg var så utrolig stolt, og måtte vise alle vennene min nye telefon <3

MIN FØRSTE PC
Vi hadde en felles PC på deling når jeg var mindre, men min helt egen pc kjøpte jeg for konfirmasjonspengene mine. Jeg skal se om jeg finner den sånn at jeg kan vise dere litt gamle bilder, det hadde vært så moro. 

MITT FØRSTE KJÆLEDYR
Vi har hatt så utrolig mange kjæledyr i løpet av mitt liv, så det husker jeg faktisk ikke. Jeg tror vi har hatt katter siden den dagen jeg ble født. Det har vært så utrolig mange rare og morsomme historier med kjæledyrene mine, kanskje jeg skal fortelle om det? 

MIN FØRSTE KJÆRLIGHETSSORG
Jeg trodde jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg når jeg var 14 år gammel, men det var ikke før mitt siste brudd at jeg virkelig fikk kjenne på det. Håper jeg aldri må gå gjennom det igjen, selv om det alltid ordner seg til slutt <3 

MIN FØRSTE HATKOMMENTAR
Jeg trodde helt ærlig jeg skulle gå gjennom en hel PH-sesong uten å få en stygg kommentar, for det tok faktisk 6-7 uker før noen kommenterte noe stygt på bloggen min. Jeg husker jeg ble sååå lei meg, nå er det daglig basis. Synd å si, men man blir vant til det meste. 

FØRSTE GANG JEG FLYTTET
Skal jeg være helt ærlig med dere, så tror jeg at jeg har flyttet minst 20 ganger. Jeg tror det er derfor jeg er så rastløs som det jeg er, for jeg er vant til å konstant flytte. Det har vært mange grunner til det, og de kommer nok alltid til å være privat. Første gang jeg flyttet var jeg veldig ung, så ung at jeg ikke husker hvor gammel jeg var. 5 år kanskje? Om jeg ikke flyttet før det også. 

MIN FØRSTE SORG
Det var når pappa døde. Jeg kommer helt seriøst aldri til å glemme dagen jeg fikk telefon om at han var død, det gjør enda like vondt å tenke på. Savner han så utrolig mye.. 

Hva vil dere vite til mitt neste “mitt første” innlegg? <3

I går fikk jeg en veldig hyggelig telefon, og det var at min kjære bestevenninne befant seg i Trondheim. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette før, men jeg er med i en skikkelig trekløver. Det som er så utrolig morsomt med oss tre er at vi er helt forskjellige, men likevel går vi så godt overens. Det eneste vi har til felles er en kjempe sær humor og PTSD. Det som er morsomt med oss er at vi egentlig ikke likte hverandre i starten. Stine møtte jeg første gang på Utøya, og jeg var helt sikker på at hun var en skikkelig bitch. Plutselig fant vi hverandre noen timer etter skytingen var over der vi overfalt hverandre. Noen måneder senere var hun min beste venn. Julie var sammen med en kompis av meg. Hun dro faktisk på besøk til han for å overvåke meg. Hun var en skikkelig sjalu kjæreste, og skulle passe på, haha. Jeg synes hun virket litt crazy i starten, men med engang vi ble kjent gikk vi så godt overens. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er så rart å tenke på at de to viktigste i livet mitt engang var jenter jeg trodde jeg ikke gikk overens med. Vi er så utrolig ulike, men det er likevel noe som virkelig knytter oss sammen. Vi deler mange av de samme erfaringene, og det er kanskje der den sterkeste tilknytningen ligger. Jeg har kost meg masse sammen med jentene mine i dag, og de er mye av grunnen til at jeg føler meg så utrolig hjemme her i bartebyen. Resten av kvelden skal jeg få gjort unna masse bloggarbeid og redigere litt bilder. SPENNENDE KVELD 🙂

Genser – mamma <3 // Bukse – Nelly // Skjerf- Marlene Birger

Jeg får ofte spørsmål om jeg har opplevd at noen har vært utro mot meg, men jeg har aldri fått spørsmål om jeg har vært utro før. Man hører alltid om gutten som har vært utro, men aldri jenta. Jeg kommer sikkert til å bli hatet nå, men jeg har vært utro før. Jeg var utro for å ta hevn. Hjalp det? absolutt ikke. Det skal sies at jeg var ung når dette skjedde, og nå ville jeg nok håndtert det helt annerledes nå. Hadde Morten vært utro mot meg ville jeg nok gjort det slutt, for kommer det til et punkt der han ønsker å være med andre jenter så vil han egentlig ikke være med meg. Jeg har alltid ment at alle mennesker kan gjøre feil, og det er viktig å kunne tilgi. Jeg ville nok tilgitt han, men jeg ville ikke blitt sammen med han igjen. 

Jeg har vært i et forhold der han var utro mot meg 4 ganger. Det virket som det aldri skulle ta slutt, og uansett hva jeg gjorde så var han utro på nytt. Det hjalp ikke å tilgi og det hjalp ikke å ta hevn. Jeg følte meg egentlig bare som dritt uansett hva jeg gjorde, og fant til slutt ut at forholdet vårt aldri aldri kom til å fungere. Jeg skal ikke snakke for alle, men ingen av oss klarte å stole på hverandre igjen etter et sånt svik. Jeg skjønner jo også hvor naiv jeg var når jeg tilga han for fjerde gang, han var jo åpenbart ikke forelsket i meg. Det endte faktisk med at han dumpet meg for å være sammen med noen andre, noe som egentlig ikke burde kommet som et sjokk. Det er mye omdiskutert når det kommer til å tilgi eller ikke tilgi partneren som er utro, og jeg tenker at man må finne ut hva som er best for en selv. Etter å ha opplevd selv at en jeg er glad i var utro mot meg og motsatt så kunne jeg aldri vært i et slikt forhold igjen.

Hva tenker du? Har du vært utro eller opplevd at partneren din har vært utro mot deg?

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg er så takknemlig for at jeg er i et så fint og stabilt forhold nå <3