Endelig er det sommer <3 det vil si, sol, bad, alkohol og festivaler med drugs. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått tilbydd både amfetamin, kokain og hasj. Dette er gjerne fra mennesker jeg ikke kjenner, for de fleste i min omgangskrets tar ikke dop. Det som skremmer meg er at det har blitt så vanlig. Det har blitt normalt å ta dop, hva faen har skjedd? Jeg vet ikke om det er jeg som ikke har vært tilstedet, eller om det har vært normalt lenge. Jeg føler meg heldig som ikke har venner som driver med sånt, for jeg vil tro det er lett å bli påvirket. Det er sikkert ikke særlig kult å sitte på vors med vinen din mens alle andre sniffer kokain og røyker hasj.

Hasj er ikke farlig“. Jeg er vel ikke den eneste som har hørt denne setningen? Hasj er mye diskutert, både hvorfor det ikke er skadelig og motsatt. Det er mye studier for og i mot, det er vel ingen hemmelighet. Jeg er ingen forsker, så akkurat hvor skadelig det er eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Er det noe jeg kan uttale meg om, som jeg selv har opplevd på grunn av mennesker rundt meg så er det at det ofte starter med hasj. Hasj er moro, helt til det ikke gir deg effekt mer. Det er gjerne da man tyr til sterkere stoffer. 

Amfetamin og kokain er også stoffer som er mye brukt. Er det bare jeg som synes dette er skremmende? Forskning viser at ved bruk av disse stoffene kan du blant annet få en voldelig adferd. Du kan skade et annet menneske, og ikke forstå hvorfor du gjorde det når du kommer til deg selv. Visste du også at Kokain øker risikoen for hjerneblødning og hjerneskade? Skremmer ikke dette deg? Kokain er også et av de sterkeste avhengighetsskapende stoffene. Er det virkelig det du ønsker? Helt ærlig? Jeg har hatt mennesker nær meg som har blitt tatt av narkotika, og det er kanskje derfor jeg ser hvor alvorlig dette er. Noen startet med alkohol, mens andre startet med hasj. Jeg har sett utviklingen og livet etterpå, og jeg kan LOVE dere at det ikke er et sånt liv du ønsker. Det er brutalt og ikke minst hardt. Det er vondt og jævlig. Det har vært vondt for vi som har stått på utsiden også, som har følt på den grusomme følelsen av å ikke kunne hjelpe. 

Det er lett å tenke at det bare er en gang, du skal bare prøve for det virker moro og spennende. Noen prøver en gang, og aldri igjen. Men for mange var det bare denne ene gangen som førte til avhengighet. Tenk på det. Jeg velger å ta opp dette nå, for jeg vet at festivaler og dop henger sammen. Du trenger ikke dope deg for å ha det gøy. Jeg vet også at alkohol kan være farlig, som jeg sier så har jeg sett dette skje med mennesker rundt meg. Likevel er det narkotiske stoffer jeg ønsker å fokusere på nå, for det skremmer meg å se hvor vanlig dette har blitt. 

Det virker som mange har misforstått meg når det kom til innlegget om hva jeg ikke liker med Oslo. Jeg tenkte at jeg dele med dere hva jeg liker og ikke liker. Jeg bestemte meg derfor for å skrive hva jeg ikke liker først, og på grunn av dette innlegget virker det som om mange av dere tror at jeg ikke trives her. Jeg elsker Oslo, og jeg kunne aldri tenkt meg å flytte. Selvfølgelig er det noe som er negativt med Oslo også, men alt i alt så digger jeg å bo her. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om hva jeg liker med Oslo 🙂

Billig å reise
Det er vel ingen hemmelighet at det er billig å reise når man bor i Oslo. Jeg merker stor forskjell på prisene fra da jeg bodde i Trondheim til nå. Det er også deilig å slippe mellomlandingen, på grunn av at jeg synes det er skikkelig stress. Du kan reise overalt fra Gardermoen til en billig penge. Dette er virkelig verdt det, om du spør meg 🙂

I <3 kollektiv
Etter jeg fikk lappen har jeg hatt bil i alle byene jeg har bodd i utenom Oslo. Jeg takler egentlig ikke tanken på et liv uten bil og lappen, men i Oslo går det helt fint. Trikk,buss og t-bane går veldig ofte, så det er ikke noe problem å komme seg rundt.

Sentralt
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette punktet, da jeg føler det er ganske likt punkt nummer en. Det jeg mener er at det er utrolig lettvint å komme seg til andre byer om man bor i Oslo. Det er kort vei til både Vestfold og Østfold. Det er også veldig billig å reise med buss, så jeg har ingen problemer med å reise hjem. 

Søndag = Mandag
Bor du i Tønsberg er Shell det eneste som er åpent. I Oslo derimot finner du masse butikker, og det er derfor enkelt å handle på en søndag også. Ikke bare en søndag, men i ukedagene også. I Tønsberg stenger alt kjempe tidlig, mens i Oslo er alt åpent til alle drar hjem fra byen.

Utelivet
Før jeg flyttet hit selv likte jeg ikke utelivet i Oslo. Det kan være for at jeg kun var på Lawo og en eller annen karaokebar jeg dessverre ikke husker navnet på. Nå som jeg har prøvd litt forskjellige steder elsker jeg å dra ut i Oslo. Her finner du absolutt alt!

Kjent med nye
Jeg føler det er mye enklere å bli kjent med nye mennesker nå enn tidligere. Det kan være på grunn av at jeg har blitt en mye mer utadvendt person. Det er uansett utrolig lett å bli kjent med nye mennesker her i Oslo, og det digger jeg. Takk for at dere er så imøtekommende ♥

Byen generelt
Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg elsker Oslo. Jeg kan finne masse negativt å si om denne byen, men det er likevel mer som er positivt. Aldri før har jeg trivdes så mye på et sted som jeg gjør her. Jeg føler meg skikkelig hjemme, selv om jeg nesten ikke kjenner noen her. Oslo er en helt fantastisk by, og om du ønsker så anbefaler jeg deg virkelig å flytte hit. Jeg kan garantere at du ikke vil angre, tro meg!

Det er noe som har provosert meg denne uken. Eller vent nå, det har faktisk provosert meg en god stund nå. Er det noe jeg alltid har vært, så er det åpen rundt dette med at jeg ikke ønsker barn. Det er vel ingen hemmelighet at jeg føler meg litt alene, for de fleste jeg kjenner ønsker å stifte en familie. Likevel møter jeg noen mennesker som sitter med de samme tankene og følelsene som meg. Hvorfor er det sånn at jeg ikke ønsker barn? Det er ingen spesiell grunn, jeg har bare aldri følt behovet. Akkurat nå har jeg andre drømmer, som å reise jorda rundt. 

For noen dager siden valgte jeg å skrive et innlegg om akkurat dette. De fleste kommentarene var positivt og støttende, men jeg fikk også spørsmål om jeg ikke synes det var drøyt å si at jeg ikke ønsket å få barn. Det kom også en DM på Instagram der jeg fikk en lang tekst med at mennesker som ikke vil ha barn er egoistiske, og at jeg umulig kunne like barn. Meldingen ble avsluttet med at jeg burde skamme meg. Er det virkelig sånn at jeg skal sitte her å skamme meg for at jeg ikke ønsker å få barn? Nei vet du hva, det kommer jeg ALDRI til å gjøre. Noen ønsker å få barn, og andre ikke. Vi har forskjellige liv og behov, og det er akkurat derfor vi skal respektere hverandre.

Mange av de jeg har møtt som tenker og føler det samme som meg, har fortalt meg at de har møtt fordommer. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg ikke på det. Hvorfor skal man oppleve å ikke bli respektert for at man ønsker noe annet enn hva kanskje flertallet gjør? Dere med slike holdninger, skjerp dere. Det er helt greit å ikke forstå, men det er ikke greit å dømme andre for at de ønsker noe annet enn deg. Kanskje jeg en dag ønsker å få barn, hvem vet. Jeg er bare 22 år gammel, og akkurat nå har jeg andre mål og drømmer jeg skal oppnå først. Jeg elsker barn, selv om jeg ikke har kjent på følelsen av at jeg vil ha mitt eget. Det burde absolutt ikke være unormalt i min alder. Jeg kommer ikke til å sitte her å skamme meg, for at du ikke respekterer meg. 

I går kom jeg over en video på Facebook som gjorde meg både trist og forbanna. Denne videoen handlet om voksne som drikker seg fulle med barn tilstedet. Det er ikke før nå jeg innser hvor heldig jeg har vært. Jeg tror jeg har sett mamma beruset en gang i løpet av livet mitt, og da var jeg voksen. Aldri har jeg sett hun beruset da jeg var barn. Dette burde egentlig være en selvfølge, men sånn er det dessverre ikke for alle.

Jeg kan ikke tenke meg hvor ubehagelig det må være for et barn å oppleve atferdsendringer hos foreldrene sine. De er det tryggeste vi har, og hva skjer når personligheten plutselig endrer seg? Hvem er de egentlig? Det er stor forskjell på å ta et glass vin til middagen og ha en høylytt sommerfest sammen med naboen. Selv om jeg aldri opplevde mamma som påvirket av alkohol da jeg var barn, opplevde jeg likevel andre voksne som var det. Det var ikke noe som var mer skremmende enn høylytte voksne som oppførte seg utrolig merkelig. Vi er nå i en sesong der det drikkes mye alkohol, og jeg vil tro det er mange barn som opplever ubehag gjennom sommeren. Det har vært snakk om drikkepress blant unge de siste dagene, men la oss ikke glemme de barna som ofte opplever fulle foreldre.

Kjære foreldre som leser dette. Vær så snill å begrens alkoholinntaket foran barn. Ikke bare dine egne barn, men andres også. Som jeg nevnte tidligere så er det stor forskjell på å ta et par glass foran barna, og det å feste sammen med naboen. Det handler rett og slett om alkoholvett rundt barn. Videoen jeg så er laget av AV-OG-TIL som er en organisasjon som jobber for akkurat dette. På hjemmesiden deres har de et sitat som virkelig traff meg. Hvor mange glass tåler ditt barn?“. Du kan se videoen HER

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke gi denne mannen mer oppmerksomhet, men noen ganger klarer jeg bare ikke. Da han gikk til sak mot staten for  “umenneskelig” behandling i fengselet måtte jeg slutte å følge med. Det er ingen i denne verden som kan provosere meg mer enn han, og at han av alle tar seg friheten til å klage over dårlige forhold i fengselet? Der går min grense. Norge er et fritt land, men du kan virkelig ikke snakke om menneskerettigheter etter alt du har gjort. Hva med rettighetene til de 77 menneskene?

Du har 3 celler du kan disponere, der du kan både trene, se på TV og studere. Likevel klager du på forholdene i fengselet. Hva med alle de ungdommene som aldri fikk sjansen til å begynne å studere? Du har det bedre enn veldig mange av de andre fangene. Mange av de har ikke utført handlinger som er i nærheten av dine engang, likevel får du kose deg på cella med studieboka og favorittprogrammet ditt. Vet du hva? Hold kjeften din.

TUSEN TAKK, KJÆRE HØYESTERETT. Tusen takk for at dere ikke gir denne mannen alt han peker på, det gjør meg godt. Det gjør nok ikke bare meg godt, det gjør nok alle de etterlatte godt også. Nyhetene om at dere nekter han å anke fikk meg til å føle meg bra. For første gang på lenge har jeg følt rettferdighet, og det var deilig. Du valgte dette livet selv, så du har bare deg selv å takke. 

Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen

Jeg kunne ikke tro mine egne øyner når jeg våknet opp i dag å trykket meg inn på VG. ” IS tar på seg skylden22 drept og 59 skaddGeorgina 18 drept“.Terror gjør meg forbanna, men når det går utover USKYLDIGE BARN gjør det meg jævlig forbanna. Unnskyld ordbruket mitt, men jeg vet ikke hva jeg skal tenke og føle lengre. Det gjør så vondt, og jeg føler så med familie og venner. Jeg føler med de som nå skal plages i ettertid, for du kommer ikke ut av et terrorangrep uten plager. Jeg føler med redselen de måtte ha følt, panikken da de skjønte hva som skjedde. Jeg føler med familier som nå sitter å venter på svar hva som har skjedd med sine kjære.

Det som er viktig nå er at vi holder sammen og tar vare på hverandre. Det er bare noen dager siden jeg skrev et innlegg om at man måtte prøve å ikke være redd, da det er frykt de ønsker å skape. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å sette seg på bussen eller trikken. Det skal ikke være sånn at man skal tenke seg om to ganger om man skal dra på en konsert eller ikke. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å besøke turistattraksjoner i tilfelle noe skjer. Det har dessverre blitt sånn, men det er viktig at vi fortsetter å leve så normalt som overhodet mulig. Det er viktig å ikke la de vinne

Alle mine tanker går til familie og venner <3 

Jeg fikk høre i går at utrolig mange var redde for terror på 17 mai. Jeg forstår veldig godt hvorfor så mange er redde for terror på en dag som dette, for det er en perfekt dag å slå til. En av de største og mest sårbare nasjonaldagene vi har resulterer også i enorme folkemengder i Oslo sentrum. Av en eller annen grunn har jeg sluttet å være redd for terror – kanskje jeg har klart å kommet meg lengre i prosessen enn hva jeg har skjønt selv. Det er ikke lenge siden jeg var livredd for terror, og nå var jeg midt i Oslo sentrum på 17 mai uten å egentlig tenke over det. Jeg tenkte ikke over det før noen sa til meg at de var livredde, og da var det jeg som ba de om å slappe av og nyte dagen. 

Du trenger absolutt ikke å ha opplevd terror for å være redd for terror, misforstå meg rett. Jeg er bare stolt over meg selv som har klart å komme dit at jeg ikke frykter terror på samme nivå lenger. Jeg har brukt store deler av ungdomstiden min på akkurat dette, og det ga meg absolutt ingenting utenom dårlig selvfølelse og mye angst. Jeg har kommet dit at jeg ikke vil gi terroristene det de ønsker, og det er frykt. De ønsker å skape frykt, og det er akkurat det jeg ikke ønsker å gi dem. Det høres kanskje litt brutalt ut, men skjer det så skjer det. Mitt beste tips er å ikke frykte, og heller nyte dagen og livet sammen med de du bryr deg om. Jeg forstår frykten veldig godt, men det er utrolig synd om vi skal unngå steder på grunn av frykt. Da har terroristene allerede oppnådd store deler av det de ønsker.

Jeg håper uansett alle hadde en fin 17 mai selv om noen var redde. Det er synd at det har blitt sånn at vi skal frykte terror på nasjonaldagen vår. Vi får være flinke til å ta vare på hverandre og passe på de som er redde eller usikre. Det er absolutt lov å være redd, men mitt beste tips er å prøve å ikke tenke så mye på det. Det er nok lettere sagt enn gjort, men du vil få det så mye bedre selv om du klarer det ♥ Ikke la frykten for det som kan skje hindre deg i å leve livet fullt ut. 

Jeg ser det er mange som lurer på når spørsmålsrunden til Morten og jeg kommer. Jeg har lært fra tidligere at man aldri skal love noe, for det blir utrolig dårlig stemning om det er et eller annet som kommer i veien. Alt jeg kan si er at den kommer snart, men når vet jeg dessverre ikke ♥

Jeg vet ikke hva jeg skal si eller tenke etter gårsdagens hendelse i Stockholm. Jeg vet egentlig ikke hva jeg skal tenke om alt som skjer i denne verden. Vil egentlig krig og terror noen sinne ta slutt? For et par dager siden fikk jeg høre om gassangrepet i Syria der uskyldige mennesker ble drept. Jeg leste om Abdel som måtte begrave tvillingene sine. Han hadde også mistet kona og andre familiemedlemmer denne dagen. Jeg har ikke ord, det føles bare helt uvirkelig. Det er så fjernt fra den virkeligheten jeg lever i. jeg lurer noen ganger på om jeg vet hvor heldig jeg faktisk er. 

Så får jeg lese om en lastebil som kjører gjennom Drottninggatan i Stockholm, fire personer drept og femten skadd. Jeg blir så sint… og lei meg. Man vil så gjerne hjelpe, men man føler seg så hjelpesløs. Hva skal man gjøre? 

Alle mine tanker går til familie, venner og andre berørte ♥

Denne uken har jeg ikke handlet melkeprodukter og nesten ikke kjøtt. Skinke ble byttet ut med jordbærsyltetøy og melken ble byttet ut med eplejuice. Jeg tror jeg aldri i mitt liv har hatt et så grønt kjøleskap som jeg har nå, men det er bare moro. Etter at jeg så Food Choices som jeg forresten har anbefalt dere å se, fikk jeg virkelig lyst å prøve noe nytt. Jeg har lenge tenkt at jeg skal begynne å spise meg vegetarmat, men det har aldri skjedd. Når jeg var i L.A spiste jeg vegetar mat hver eneste dag, for da var det lett tilgjengelig. Vi i Norge henger virkelig etter når det kommer til servering av vegetarmat, for det var en helt annen verden i L.A og New York. Jeg skal starte med å ha 2-3 dager i uken der jeg spiser vegetarmat også får vi se hvordan det går etter det. Som dere sikkert skjønner er jeg helt ny innen dette og håper derfor noen av mine lesere har noen gode oppskrifter å dele med meg ♥ takk på forhånd

Jeg har alltid syntes at blogg har vært en morsom greie. Hvorfor det er så interessant å følge med på andre sine liv vet jeg ikke, det bare er sånn. Bloggere er jo ganske like egentlig, eller vi skriver om de samme tingene. Hverdag, sminke, mote og reising. En litt overfladisk verden kanskje? Det jeg syntes er utrolig kult og ikke minst viktig er at midt oppi denne overfladiske verden møter vi en jente som virkelig bruker sin stemme til noe mer enn bare sminke og mote. 

For 6 år siden var jeg en uvitende 15 år gammel jente. Jeg brukte alt av stipend og sparepenger til å få kjøpt drømmejakken min, en Canada Goose. Jeg husker jeg hadde med en venninne på dette kjøpet, hun sa noe som at ” jakken hadde vært fin uten pelsen”. Jeg husker jeg tenkte at hun var sjalu, for hva er galt med pels? Jeg vet ikke om jeg var blind og døv for 6 år siden, for jeg kan ikke huske at fokuset på pels var like tydelig som det er den dag i dag. Takket være denne jenta som skiller seg ut åpnet jeg øynene mine å forsto hvorfor jakken hadde vært fin uten pelsen. Faen så dårlig samvittighet jeg hadde for at jeg hadde brukt penger på en jakke som støtter en forferdelig industri. 


Kanskje dette var pelsen på den flotte jakken min


Jeg husker jeg var veldig glad i pudderet fra M.A.C og brukte dette i lengre tid. Jeg kjøpte også shampoo og balsam fra L’oreal da det var billig. Så var det denne jenta igjen som brukte stemmen sin for å fortelle om dyretesting. Kall meg gjerne dum, men ord som pelsindustri og dyretesting eksisterte ikke i min perfekte verden der ingenting vondt skjer med dyr eller mennesker. Jeg hadde sikkert lært etterhvert som jeg ble eldre, men takket være denne jenta lærte jeg noe så viktig mange år i forveien. Takket være denne jenta sluttet jeg å kjøpe pudderet fra M.A.C og shampoo fra L’oreal. 

I dag så jeg at denne jenta hadde lagt ut en video av appellen hennes under Noahs fakkeltog mot pels og jeg ble så.. stolt. Jeg ble stolt over denne jenta som gang på gang bruker stemmen sin til noe som er så jævla viktig. Fyfaen så flink og modig hun er. Viktig, hun gjør også noe som er utrolig viktig. Jeg håper mine framtidige barn vokser opp med forbilder som deg. Jeg kan ikke forstå de foreldrene som er bekymret over din påvirkning, men det sier vel mer om de enn deg. De som dømmer for utseendet, operasjoner og pupper. Du har en unik mulighet til å påvirke mennesker med din stemme, og det gjør meg så utrolig glad å se at du bruker den. Det er så utrolig viktig å kunne lese om dyrevelferd, fremmedfrykt og diskriminering av kvinner midt oppi sminke, mote og kule fester. Tusen takk.


Jeg håper at du som leser dette vil bidra til å gjøre en endring. Smertene disse dyrene må gå gjennom for at mennesker skal ta seg bra ut er ikke verdt det. Det er ikke verdt en pelskrage og det er heller ikke verdt en billig shampoo.