Så hører vi liksom sammen? Skal virkelig et kjønnsorgan bestemme hvem man skal forelske seg i og ikke? Ikke faen. Etter at jeg skrev et innlegg om det å forelske seg i samme kjønn (HER), fikk jeg noen kommentarer jeg reagerte kraftig på. Enkelte var så stygge at jeg valgte å ikke godkjenne de, rett og slett av respekt for homofile. Akkurat som det ikke er vanskelig nok å komme ut fra før av, så skal mennesker som deg gjøre det enda verre.
Holdninger som dette hører ikke hjemme noen steder, og det er ekstremt gammeldags. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med det samme kjønn, så hvorfor plager det deg så mye da? Det er ikke ditt liv og det går ikke utover deg på noen som helst måte, så hvorfor må du blande deg? Kjærlighet er det samme, om det er en gutt og en jente, eller to gutter. Vi må virkelig lære å respektere hverandre, er det virkelig så forbanna vanskelig?
“At noen ikke aksepterer at andre har andre meninger gjør meg kvalm og forbanna. Det er litt synd egentlig, for det bør være mulig å være uenig uten å bli kvalm og forbanna” Denne kommentaren fikk jeg også, etter at jeg skrev at holdinger som er i mot homofili gjør meg kvalm. Selvfølgelig skal man være uenige uten at noen blir kvalm. Vi kan være uenige i politikk. Du kan stemme høyre, mens jeg stemmer AP. Du kan like Donald Trump, jeg kan mislike han. Du kan elske den nye toppen du har kjøpt, mens jeg kan synes den er stygg. Du kan like mye sminke, mens jeg kanskje liker minst mulig. Uenigheter er fint, og det er sunt å diskutere. Det er bare forskjell på å ha meninger om noen sin legning og skattelette. Politikk er for å diskuteres, for det er umulig å gjøre alle fornøyd. Vi har fått en stemme for å bruke den, men IKKE når det kommer til andre sitt privatliv. Det er og skal heller ikke være en skam å forelske seg i det samme kjønn. Det er helt normalt. Det er vakkert som alle andre forelskelser, og ikke minst beundringsverdig.
Ja, det er beundringsverdig. For jeg vet ikke selv om jeg hadde turt å være åpen om min legning om jeg hadde vært homofil, når jeg ser hvor trangsynt samfunn vi lever i. Jeg kjente jeg ble oppriktig sint etter å ha lest noen av kommentarene, og det er akkurat derfor jeg velger å bruke min stemme. Jeg snakker for de som kanskje ikke tør, eller for de som er lei av å kjempe for en respekt som burde være en selvfølge. Det burde aldri, og da mener jeg aldri være en skam å ikke være hetero. Kjærlighet er kjærlighet, uansett.