Så hører vi liksom sammen? Skal virkelig et kjønnsorgan bestemme hvem man skal forelske seg i og ikke? Ikke faen. Etter at jeg skrev et innlegg om det å forelske seg i samme kjønn (HER), fikk jeg noen kommentarer jeg reagerte kraftig på. Enkelte var så stygge at jeg valgte å ikke godkjenne de, rett og slett av respekt for homofile. Akkurat som det ikke er vanskelig nok å komme ut fra før av, så skal mennesker som deg gjøre det enda verre. 

Holdninger som dette hører ikke hjemme noen steder, og det er ekstremt gammeldags. Det er ingen som tvinger deg til å bli sammen med det samme kjønn, så hvorfor plager det deg så mye da? Det er ikke ditt liv og det går ikke utover deg på noen som helst måte, så hvorfor må du blande deg? Kjærlighet er det samme, om det er en gutt og en jente, eller to gutter. Vi må virkelig lære å respektere hverandre, er det virkelig så forbanna vanskelig? 

“At noen ikke aksepterer at andre har andre meninger gjør meg kvalm og forbanna. Det er litt synd egentlig, for det bør være mulig å være uenig uten å bli kvalm og forbanna” Denne kommentaren fikk jeg også, etter at jeg skrev at holdinger som er i mot homofili gjør meg kvalm. Selvfølgelig skal man være uenige uten at noen blir kvalm. Vi kan være uenige i politikk. Du kan stemme høyre, mens jeg stemmer AP. Du kan like Donald Trump, jeg kan mislike han. Du kan elske den nye toppen du har kjøpt, mens jeg kan synes den er stygg. Du kan like mye sminke, mens jeg kanskje liker minst mulig. Uenigheter er fint, og det er sunt å diskutere. Det er bare forskjell på å ha meninger om noen sin legning og skattelette. Politikk er for å diskuteres, for det er umulig å gjøre alle fornøyd. Vi har fått en stemme for å bruke den, men IKKE når det kommer til andre sitt privatliv. Det er og skal heller ikke være en skam å forelske seg i det samme kjønn. Det er helt normalt. Det er vakkert som alle andre forelskelser, og ikke minst beundringsverdig. 

Ja, det er beundringsverdig. For jeg vet ikke selv om jeg hadde turt å være åpen om min legning om jeg hadde vært homofil, når jeg ser hvor trangsynt samfunn vi lever i. Jeg kjente jeg ble oppriktig sint etter å ha lest noen av kommentarene, og det er akkurat derfor jeg velger å bruke min stemme. Jeg snakker for de som kanskje ikke tør, eller for de som er lei av å kjempe for en respekt som burde være en selvfølge. Det burde aldri, og da mener jeg aldri være en skam å ikke være hetero. Kjærlighet er kjærlighet, uansett. 

Aldri har jeg vært sammen med ei jente, men kan jeg egentlig forelske meg i det samme kjønn? De jeg har vært sammen med og holdt på med har alltid vært gutter. Jeg har aldri blitt tiltrukket av en jente før, og jeg tror nok heller ikke dette er noe som kommer til å skje. Hadde jeg blitt forelsket i en jente derimot, så hadde det vært helt greit. Det skal ikke være sånn at det skal være feil å elske det motsatte kjønn. Slike holdninger gjør meg kvalm og forbanna. 

For hva er det egentlig som gjør det så forbanna feil ? Kjærlighet er kjærlighet, uansett. Om du elsker en gutt eller en jente, så er fortsatt kjærligheten lik. Eller, den er kanskje ikke lik. For alle viser kjærlighet på sin unike måte. Min måte trenger kanskje ikke å være den samme som din, men det er uansett kjærlighet. Forstår dere? Uansett hvordan man ser eller føler den, så er det vakkert. 

Holdinger som at kvinner og menn hører sammen er gammeldagse, og burde ikke-eksisterende i 2017. Det skal ikke være sånn at du skal føle på skam for at du forelsker deg i det samme kjønn. Det er ingenting å skamme seg over, for igjen så er det bare kjærlighet. Det er ingen som kan fortelle deg at det du gjør er feil, og mennesker som sier ting som dette har det dessverre ikke bra med seg selv. Tenk om vi bare kunne akseptere hverandre for den vi er. Uansett rase, kjønn eller legning. Når alt kommer til alt, så er vi alle bare mennesker. Vi er bare født på forskjellige steder, oppdratt på forskjellige måter og utviklet oss deretter. Noen tror på gud, andre tror på Allah. Noen blir forelsket i gutter og andre i jenter. 

Du er den du er, og du er mer enn bra nok. Du skal aldri skamme deg for å gjøre det som føles rett for deg. De som virkelig er glad i deg og bryr seg om deg, vil støtte deg uansett. Kjærligheten er den samme, uansett. 

Etter at jeg leste innlegget til Andrea Badendyck om Jodel, bestemte jeg meg for å slenge meg på. Jeg synes det er viktig at denne appen blir diskutert, for er det virkelig greit å holde på sånn? Før jeg var med på Paradise hadde jeg aldri hørt om Jodel, helt til jeg ble en av de mest diskuterte inne på Paradise sin kanal. Aldri før har jeg lest så mye stygt om meg selv. Det var noen få som skrev “La oss roe ned på å skrive dritt om Sofie”, de ble downvotet med engang. Jeg er jo tross alt en offentlig person, så dette må jeg vel tåle. Vet dere hva? Jeg er et menneske jeg også, akkurat som deg. Derfor slettet jeg appen.

Tanken bak Jodel er kul, men hva den egentlig brukes til er IKKE kult. Jodel er et skjulested for mobbere og mennesker som dessverre ikke har noe bedre å gjøre enn å baksnakke og utlevere “fakta” om andre. Jeg skal ikke dra alle under samme kam, for det er mange som bruker appen til det den skal brukes til. Det er likevel et par kanaler der 90% er drittslenging og uthenging. Søker du på “@kjendisgossip”, “@bloggergossip”, eller “@paradisehotel” kan jeg garantere at du vil finne mye dritt.

Før du skal publisere en post på Jodel må du godta dette. 

Ingen navn eller personlig informasjon, ingen mobbing eller trakassering og ikke hat. Det tok meg noen få minutter å få tilsendt disse bildene. 

Ingen navn eller personlig informasjon? På alle disse jodelene er det nevnt navn. Den personen som har skrevet den siste kjenner meg tydeligvis bedre enn hva jeg gjør selv. Det er alltid like morsomt å lese “fakta” om seg selv, fakta jeg ikke har hørt om eller visste noe om. Det er godt dere oppdaterer meg når jeg ikke klarer å henge med. “Trakassering  er definert som «handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende” Er det som skrives over her trakassering? HELT KLART. Jeg angrer på at jeg slettet alt jeg printscreenet som handlet om enkelte av oss Paradise deltagere mens programmet enda gikk på TV. Jeg tror mange av dere ville fått sjokk om dere hadde sett hva andre mennesker får seg til å skrive. Om det ble uttrykket hat? Gjett om. Hvem tar egentlig ansvaret for dette? Hvem bryter inn når reglene Jodel har blir brutt gang på gang? INGEN. Du kan skrive nesten hva faen du vil. Den jodelen om at det er toppbloggerne sin skyld at det blir skrevet dritt om oss måtte jeg bare le av. Bra dere har noen å skylde på når oppførelsen deres er dritt og skremmende. 

Jeg kom også over disse jodlene. Noen tror faktisk at man må være en blogger for å skjønne at mye av det som blir skrevet på jodel er galt. Når det ble skrevet dritt om meg på jodel og noen støttet meg var det med engang ” Hei, Sofie”, haha. Selv om ikke foreldrene dine har lært deg om nettvett vil det ikke si at andres ikke har. Hvor sykt er det ikke at du blir downvotet på grunn av at du skriver noe positivt om noen? Det er synd at det blir laget apper og nettsider der nettroll kan skrive hva de vil, samtidig som de er anonyme. Jeg skulle likt å se om dere hadde vært like tøffe i virkeligheten, for det nekter jeg å tro. Det er bra dere har fått en plattform der dere kan slenge dritt og gossip om andre, når deres liv ikke virker til å være veldig spennende. Jeg har skjønt at dette innlegget ikke vil hjelpe mot de som bruker Jodel kun for å henge ut andre, men noen MÅ ta ansvar. Kjære Jodel, hva skjedde med “if you do not respect the guidelines the community mac kick you out. Seriously.” ? Det er ingen tvil om at retningslinjene blitt brutt hver eneste dag, men det virker ikke som at administrasjonen bryr seg noe om. Hvem sitt ansvar er det egentlig? Skal vi virkelig godta dette, og late som det ikke skjer? 

Endelig er det sommer <3 det vil si, sol, bad, alkohol og festivaler med drugs. Jeg har mistet tellingen på hvor mange ganger jeg har fått tilbydd både amfetamin, kokain og hasj. Dette er gjerne fra mennesker jeg ikke kjenner, for de fleste i min omgangskrets tar ikke dop. Det som skremmer meg er at det har blitt så vanlig. Det har blitt normalt å ta dop, hva faen har skjedd? Jeg vet ikke om det er jeg som ikke har vært tilstedet, eller om det har vært normalt lenge. Jeg føler meg heldig som ikke har venner som driver med sånt, for jeg vil tro det er lett å bli påvirket. Det er sikkert ikke særlig kult å sitte på vors med vinen din mens alle andre sniffer kokain og røyker hasj.

Hasj er ikke farlig“. Jeg er vel ikke den eneste som har hørt denne setningen? Hasj er mye diskutert, både hvorfor det ikke er skadelig og motsatt. Det er mye studier for og i mot, det er vel ingen hemmelighet. Jeg er ingen forsker, så akkurat hvor skadelig det er eller ikke skal jeg ikke uttale meg om. Er det noe jeg kan uttale meg om, som jeg selv har opplevd på grunn av mennesker rundt meg så er det at det ofte starter med hasj. Hasj er moro, helt til det ikke gir deg effekt mer. Det er gjerne da man tyr til sterkere stoffer. 

Amfetamin og kokain er også stoffer som er mye brukt. Er det bare jeg som synes dette er skremmende? Forskning viser at ved bruk av disse stoffene kan du blant annet få en voldelig adferd. Du kan skade et annet menneske, og ikke forstå hvorfor du gjorde det når du kommer til deg selv. Visste du også at Kokain øker risikoen for hjerneblødning og hjerneskade? Skremmer ikke dette deg? Kokain er også et av de sterkeste avhengighetsskapende stoffene. Er det virkelig det du ønsker? Helt ærlig? Jeg har hatt mennesker nær meg som har blitt tatt av narkotika, og det er kanskje derfor jeg ser hvor alvorlig dette er. Noen startet med alkohol, mens andre startet med hasj. Jeg har sett utviklingen og livet etterpå, og jeg kan LOVE dere at det ikke er et sånt liv du ønsker. Det er brutalt og ikke minst hardt. Det er vondt og jævlig. Det har vært vondt for vi som har stått på utsiden også, som har følt på den grusomme følelsen av å ikke kunne hjelpe. 

Det er lett å tenke at det bare er en gang, du skal bare prøve for det virker moro og spennende. Noen prøver en gang, og aldri igjen. Men for mange var det bare denne ene gangen som førte til avhengighet. Tenk på det. Jeg velger å ta opp dette nå, for jeg vet at festivaler og dop henger sammen. Du trenger ikke dope deg for å ha det gøy. Jeg vet også at alkohol kan være farlig, som jeg sier så har jeg sett dette skje med mennesker rundt meg. Likevel er det narkotiske stoffer jeg ønsker å fokusere på nå, for det skremmer meg å se hvor vanlig dette har blitt. 

Det virker som mange har misforstått meg når det kom til innlegget om hva jeg ikke liker med Oslo. Jeg tenkte at jeg dele med dere hva jeg liker og ikke liker. Jeg bestemte meg derfor for å skrive hva jeg ikke liker først, og på grunn av dette innlegget virker det som om mange av dere tror at jeg ikke trives her. Jeg elsker Oslo, og jeg kunne aldri tenkt meg å flytte. Selvfølgelig er det noe som er negativt med Oslo også, men alt i alt så digger jeg å bo her. Derfor tenkte jeg å skrive et innlegg om hva jeg liker med Oslo 🙂

Billig å reise
Det er vel ingen hemmelighet at det er billig å reise når man bor i Oslo. Jeg merker stor forskjell på prisene fra da jeg bodde i Trondheim til nå. Det er også deilig å slippe mellomlandingen, på grunn av at jeg synes det er skikkelig stress. Du kan reise overalt fra Gardermoen til en billig penge. Dette er virkelig verdt det, om du spør meg 🙂

I <3 kollektiv
Etter jeg fikk lappen har jeg hatt bil i alle byene jeg har bodd i utenom Oslo. Jeg takler egentlig ikke tanken på et liv uten bil og lappen, men i Oslo går det helt fint. Trikk,buss og t-bane går veldig ofte, så det er ikke noe problem å komme seg rundt.

Sentralt
Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette punktet, da jeg føler det er ganske likt punkt nummer en. Det jeg mener er at det er utrolig lettvint å komme seg til andre byer om man bor i Oslo. Det er kort vei til både Vestfold og Østfold. Det er også veldig billig å reise med buss, så jeg har ingen problemer med å reise hjem. 

Søndag = Mandag
Bor du i Tønsberg er Shell det eneste som er åpent. I Oslo derimot finner du masse butikker, og det er derfor enkelt å handle på en søndag også. Ikke bare en søndag, men i ukedagene også. I Tønsberg stenger alt kjempe tidlig, mens i Oslo er alt åpent til alle drar hjem fra byen.

Utelivet
Før jeg flyttet hit selv likte jeg ikke utelivet i Oslo. Det kan være for at jeg kun var på Lawo og en eller annen karaokebar jeg dessverre ikke husker navnet på. Nå som jeg har prøvd litt forskjellige steder elsker jeg å dra ut i Oslo. Her finner du absolutt alt!

Kjent med nye
Jeg føler det er mye enklere å bli kjent med nye mennesker nå enn tidligere. Det kan være på grunn av at jeg har blitt en mye mer utadvendt person. Det er uansett utrolig lett å bli kjent med nye mennesker her i Oslo, og det digger jeg. Takk for at dere er så imøtekommende ♥

Byen generelt
Dere aner virkelig ikke hvor mye jeg elsker Oslo. Jeg kan finne masse negativt å si om denne byen, men det er likevel mer som er positivt. Aldri før har jeg trivdes så mye på et sted som jeg gjør her. Jeg føler meg skikkelig hjemme, selv om jeg nesten ikke kjenner noen her. Oslo er en helt fantastisk by, og om du ønsker så anbefaler jeg deg virkelig å flytte hit. Jeg kan garantere at du ikke vil angre, tro meg!

Det er noe som har provosert meg denne uken. Eller vent nå, det har faktisk provosert meg en god stund nå. Er det noe jeg alltid har vært, så er det åpen rundt dette med at jeg ikke ønsker barn. Det er vel ingen hemmelighet at jeg føler meg litt alene, for de fleste jeg kjenner ønsker å stifte en familie. Likevel møter jeg noen mennesker som sitter med de samme tankene og følelsene som meg. Hvorfor er det sånn at jeg ikke ønsker barn? Det er ingen spesiell grunn, jeg har bare aldri følt behovet. Akkurat nå har jeg andre drømmer, som å reise jorda rundt. 

For noen dager siden valgte jeg å skrive et innlegg om akkurat dette. De fleste kommentarene var positivt og støttende, men jeg fikk også spørsmål om jeg ikke synes det var drøyt å si at jeg ikke ønsket å få barn. Det kom også en DM på Instagram der jeg fikk en lang tekst med at mennesker som ikke vil ha barn er egoistiske, og at jeg umulig kunne like barn. Meldingen ble avsluttet med at jeg burde skamme meg. Er det virkelig sånn at jeg skal sitte her å skamme meg for at jeg ikke ønsker å få barn? Nei vet du hva, det kommer jeg ALDRI til å gjøre. Noen ønsker å få barn, og andre ikke. Vi har forskjellige liv og behov, og det er akkurat derfor vi skal respektere hverandre.

Mange av de jeg har møtt som tenker og føler det samme som meg, har fortalt meg at de har møtt fordommer. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg ikke på det. Hvorfor skal man oppleve å ikke bli respektert for at man ønsker noe annet enn hva kanskje flertallet gjør? Dere med slike holdninger, skjerp dere. Det er helt greit å ikke forstå, men det er ikke greit å dømme andre for at de ønsker noe annet enn deg. Kanskje jeg en dag ønsker å få barn, hvem vet. Jeg er bare 22 år gammel, og akkurat nå har jeg andre mål og drømmer jeg skal oppnå først. Jeg elsker barn, selv om jeg ikke har kjent på følelsen av at jeg vil ha mitt eget. Det burde absolutt ikke være unormalt i min alder. Jeg kommer ikke til å sitte her å skamme meg, for at du ikke respekterer meg. 

I går kom jeg over en video på Facebook som gjorde meg både trist og forbanna. Denne videoen handlet om voksne som drikker seg fulle med barn tilstedet. Det er ikke før nå jeg innser hvor heldig jeg har vært. Jeg tror jeg har sett mamma beruset en gang i løpet av livet mitt, og da var jeg voksen. Aldri har jeg sett hun beruset da jeg var barn. Dette burde egentlig være en selvfølge, men sånn er det dessverre ikke for alle.

Jeg kan ikke tenke meg hvor ubehagelig det må være for et barn å oppleve atferdsendringer hos foreldrene sine. De er det tryggeste vi har, og hva skjer når personligheten plutselig endrer seg? Hvem er de egentlig? Det er stor forskjell på å ta et glass vin til middagen og ha en høylytt sommerfest sammen med naboen. Selv om jeg aldri opplevde mamma som påvirket av alkohol da jeg var barn, opplevde jeg likevel andre voksne som var det. Det var ikke noe som var mer skremmende enn høylytte voksne som oppførte seg utrolig merkelig. Vi er nå i en sesong der det drikkes mye alkohol, og jeg vil tro det er mange barn som opplever ubehag gjennom sommeren. Det har vært snakk om drikkepress blant unge de siste dagene, men la oss ikke glemme de barna som ofte opplever fulle foreldre.

Kjære foreldre som leser dette. Vær så snill å begrens alkoholinntaket foran barn. Ikke bare dine egne barn, men andres også. Som jeg nevnte tidligere så er det stor forskjell på å ta et par glass foran barna, og det å feste sammen med naboen. Det handler rett og slett om alkoholvett rundt barn. Videoen jeg så er laget av AV-OG-TIL som er en organisasjon som jobber for akkurat dette. På hjemmesiden deres har de et sitat som virkelig traff meg. Hvor mange glass tåler ditt barn?“. Du kan se videoen HER

Jeg hadde egentlig bestemt meg for å ikke gi denne mannen mer oppmerksomhet, men noen ganger klarer jeg bare ikke. Da han gikk til sak mot staten for  “umenneskelig” behandling i fengselet måtte jeg slutte å følge med. Det er ingen i denne verden som kan provosere meg mer enn han, og at han av alle tar seg friheten til å klage over dårlige forhold i fengselet? Der går min grense. Norge er et fritt land, men du kan virkelig ikke snakke om menneskerettigheter etter alt du har gjort. Hva med rettighetene til de 77 menneskene?

Du har 3 celler du kan disponere, der du kan både trene, se på TV og studere. Likevel klager du på forholdene i fengselet. Hva med alle de ungdommene som aldri fikk sjansen til å begynne å studere? Du har det bedre enn veldig mange av de andre fangene. Mange av de har ikke utført handlinger som er i nærheten av dine engang, likevel får du kose deg på cella med studieboka og favorittprogrammet ditt. Vet du hva? Hold kjeften din.

TUSEN TAKK, KJÆRE HØYESTERETT. Tusen takk for at dere ikke gir denne mannen alt han peker på, det gjør meg godt. Det gjør nok ikke bare meg godt, det gjør nok alle de etterlatte godt også. Nyhetene om at dere nekter han å anke fikk meg til å føle meg bra. For første gang på lenge har jeg følt rettferdighet, og det var deilig. Du valgte dette livet selv, så du har bare deg selv å takke. 

Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen

Jeg kunne ikke tro mine egne øyner når jeg våknet opp i dag å trykket meg inn på VG. ” IS tar på seg skylden22 drept og 59 skaddGeorgina 18 drept“.Terror gjør meg forbanna, men når det går utover USKYLDIGE BARN gjør det meg jævlig forbanna. Unnskyld ordbruket mitt, men jeg vet ikke hva jeg skal tenke og føle lengre. Det gjør så vondt, og jeg føler så med familie og venner. Jeg føler med de som nå skal plages i ettertid, for du kommer ikke ut av et terrorangrep uten plager. Jeg føler med redselen de måtte ha følt, panikken da de skjønte hva som skjedde. Jeg føler med familier som nå sitter å venter på svar hva som har skjedd med sine kjære.

Det som er viktig nå er at vi holder sammen og tar vare på hverandre. Det er bare noen dager siden jeg skrev et innlegg om at man måtte prøve å ikke være redd, da det er frykt de ønsker å skape. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å sette seg på bussen eller trikken. Det skal ikke være sånn at man skal tenke seg om to ganger om man skal dra på en konsert eller ikke. Det skal ikke være sånn at man skal være redd for å besøke turistattraksjoner i tilfelle noe skjer. Det har dessverre blitt sånn, men det er viktig at vi fortsetter å leve så normalt som overhodet mulig. Det er viktig å ikke la de vinne

Alle mine tanker går til familie og venner <3 

Jeg fikk høre i går at utrolig mange var redde for terror på 17 mai. Jeg forstår veldig godt hvorfor så mange er redde for terror på en dag som dette, for det er en perfekt dag å slå til. En av de største og mest sårbare nasjonaldagene vi har resulterer også i enorme folkemengder i Oslo sentrum. Av en eller annen grunn har jeg sluttet å være redd for terror – kanskje jeg har klart å kommet meg lengre i prosessen enn hva jeg har skjønt selv. Det er ikke lenge siden jeg var livredd for terror, og nå var jeg midt i Oslo sentrum på 17 mai uten å egentlig tenke over det. Jeg tenkte ikke over det før noen sa til meg at de var livredde, og da var det jeg som ba de om å slappe av og nyte dagen. 

Du trenger absolutt ikke å ha opplevd terror for å være redd for terror, misforstå meg rett. Jeg er bare stolt over meg selv som har klart å komme dit at jeg ikke frykter terror på samme nivå lenger. Jeg har brukt store deler av ungdomstiden min på akkurat dette, og det ga meg absolutt ingenting utenom dårlig selvfølelse og mye angst. Jeg har kommet dit at jeg ikke vil gi terroristene det de ønsker, og det er frykt. De ønsker å skape frykt, og det er akkurat det jeg ikke ønsker å gi dem. Det høres kanskje litt brutalt ut, men skjer det så skjer det. Mitt beste tips er å ikke frykte, og heller nyte dagen og livet sammen med de du bryr deg om. Jeg forstår frykten veldig godt, men det er utrolig synd om vi skal unngå steder på grunn av frykt. Da har terroristene allerede oppnådd store deler av det de ønsker.

Jeg håper uansett alle hadde en fin 17 mai selv om noen var redde. Det er synd at det har blitt sånn at vi skal frykte terror på nasjonaldagen vår. Vi får være flinke til å ta vare på hverandre og passe på de som er redde eller usikre. Det er absolutt lov å være redd, men mitt beste tips er å prøve å ikke tenke så mye på det. Det er nok lettere sagt enn gjort, men du vil få det så mye bedre selv om du klarer det ♥ Ikke la frykten for det som kan skje hindre deg i å leve livet fullt ut. 

Jeg ser det er mange som lurer på når spørsmålsrunden til Morten og jeg kommer. Jeg har lært fra tidligere at man aldri skal love noe, for det blir utrolig dårlig stemning om det er et eller annet som kommer i veien. Alt jeg kan si er at den kommer snart, men når vet jeg dessverre ikke ♥