Jeg har lenge tenkt å skrive dette innlegget men jeg har aldri klart det. Jeg har begynt å skrive det for å så slette det. Fjerne all dokumentasjon på hva jeg har bestemt meg for. Hva er det som holder meg tilbake? Hva er jeg redd for? Jeg får egentlig ingen svar på det, uansett hvor mye jeg tenker. Er det det at jeg gir opp en drøm som engang var så viktig for meg? Eller føler jeg ydmykelse?
Jeg vet ikke med dere men jeg er en sånn person som om bestemmer meg for noe å fullfører det. Men hva gjør man når det du har drømt om ikke går lengre? Hva gjør man når man begynner å føle seg som en annen person? Hva gjør man når den drømmen kommer i veien for familie, venner, kjæreste og ikke minst livet? Alle som kjenner meg og som har fulgt meg lenge vet at jeg prøvde å stille i bikini fitness for snart et år siden. Aldri i mitt liv har jeg presset meg så hardt før. Jeg har heller aldri i mitt liv følt meg så langt nede. Jeg trakk meg ut av gamet rett før konkurransen. Noen syntes jeg var teit og feig, jeg var redd for helsa mi.
Det hadde gått så langt at jeg ikke ønsket å stå opp av sengen mer. Alt var et ork. På utsiden smilte jeg, på innsiden følte jeg meg helt jævlig. Bikini fitness ser utrolig kult og spennende ut fra utsiden men det var ikke sånn jeg opplevde det når jeg kom på innsiden. Mitt liv besto av trening, cardio, havregrøt, kylling og brokkoli. Mens vennene mine samlet seg holdt jeg meg hjemme. Jeg følte meg dum som hver gang måtte takke nei til maten noen hadde laget. Når kjæresten prøvde å få meg med ut å spise eller på kino ble jeg sint. Jeg ble sint for at han ikke forsto at jeg ikke kunne gjøre sånne ting. Jeg var ikke sterk nok til å møte fristelser for å så takke nei. Han ble nok sint for at jeg ikke forsto at han ønsket å ha et forhold med meg. Det er viktig å akseptere og jobbe sammen om drømmene til hverandre i et forhold men jeg tror ikke det alltid går. Jeg tror nok ikke jeg kunne vært sammen med meg selv på den tiden, så utrolig kjedelig.
Selv om det kun er for en liten periode som alle sier, så er ikke 6 måneder for meg en liten periode. Jeg gikk glipp av utrolig mye på 6 måneder. Disse små tingene vi har i hverdagen vår som vi ikke setter pris på ble plutselig en big deal. Hva med tacofredagen sammen med venninner ? Jeg kan love deg at det ikke er noe kult å møte opp med kylling og brokkoli mens de andre spiser taco og drikker vin. JEG VET jeg valgte dette selv så jeg prøver ikke å få medlidenhet men jeg vil bare få fram hvordan jeg følte det. For selv om pilotfrue fikk masse pepper for innlegget hennes så kjente jeg meg igjen i noe av det henne skrev. For Bikini fitness er ikke for alle. Noen klarer dette utmerkert å virkelig elsker det de gjør. De som får dette til å følger drømmen sin er utrolig tøffe og ikke minst flinke. For det krever så utrolig mye disiplin at du kan ikke tenke deg til det engang.
Jeg vet om mange som har kommet godt ut av det. Som lever som normale mennesker etterpå, som ikke har noe problemer med kosthold. Jeg vet om de som syntes dette er super morsomt som ikke har noen problemer å møte opp på jentekveld med matboksen sin. MEN sånn er ikke jeg. Det tok meg lang tid å finne det ut og det tok meg enda lengre tid å akseptere det. Jeg har andre verdier i livet som jeg setter høyere enn å stille i fitness. Jeg er alt for glad i å ha mulighet til å kunne kose meg med kjente og kjære, til å ha frihet og til å kunne reise hvor jeg måtte ønske. Jeg er en rastløs person og ikke minst spontan. Fitness livet satt en stopper på alt jeg var glad i, og jeg fant til slutt ut at det ikke var verdt det mer.
Selv om jeg har lært så utrolig mye på dette og kommet så mye lengre med treningen så er det ikke nok. Selv om det har gitt meg mye positivt så har det også gitt meg noe negativt. Jeg har blitt utrolig kritisk til kroppen min og på hvordan den skal se ut. Jeg føler aldri at jeg blir bra nok og jeg jobber stadig mot six-packen. Jeg kan stå flere ganger om dagen foran speilet å studere hva som må gjøres noe med. Det eneste jeg vet er at jeg ikke hadde et sånt syn på kropp før jeg begynte med bikini fitness. Som jeg har nevnt før så er nok ikke denne sporten noe for alle, den var i alle fall ikke noe for meg. Jeg har nå prøvd to ganger å få det til uten å klare det. Jeg får det rett og slett ikke til for at jeg ikke ønsker det nok. Jeg har andre ting jeg ønsker å gjøre i livet mitt akkurat nå. Jeg har vært utrolig redd for hva folk skal mene om meg for at jeg trekker meg helt ut. Jeg tror det var det som fikk meg til å prøve enda engang. Men vet dere hva? Jeg bryr meg ikke. De som vil mene noe skal få lov til det.
