De siste årene har jeg følt en ekstremt rastløshet. Jeg flyttet til Trondheim for Tønsberg ble for lite, jeg meldte meg på Paradise Hotel for jeg trengte en forandring og jeg flyttet til Oslo på grunn av at det alltid har vært drømmen. Likevel vil ikke denne rastløsheten gi seg, og jeg vet egentlig veldig godt hvorfor. Jeg har alltid hatt en drøm om å flytte til USA, men det har alltid vært noe som har holdt meg igjen. Det har vært for dyrt, jeg har hatt kjæreste og jeg har vært livredd. Akkurat nå har jeg ingen unnskyldninger, utenom Morten. Samtidig som jeg tenker, skal forholdet hindre meg i å oppfylle drømmene mine? Vil man virkelig være sammen takler forholdet noen måneder i utlandet. Morten kan jo også bli med om han ønsker det. 

Etter at jeg var i både LA og New York følte jeg meg skikkelig hjemme. Hvordan kan man egentlig føle seg hjemme et sted der man ikke har noen venner eller familie? Det er bare et eller annet med USA som får meg til å ville slå meg til ro. Oslo er alt for lite for meg og min personlighet. Jeg trenger mer, og jeg får nesten vondt i magen av å skrive dette innlegget. Jeg kjenner på hele kroppen at jeg må flytte, og det må skje snart. Det er nå jeg har mulighet til å følge drømmene mine, og det er nå jeg må gripe muligheten. Jeg kommer til å angre for resten av livet om jeg ikke flytter nå som jeg har mulighet. 

I løpet av 2018 skal jeg flytte til USA i noen måneder, om jeg så må dra alene. Er det noen der ute som har de samme tankene? 😀 Gjerne rop ut ♥

Hvor mange steder har du bodd?
Godt spørsmål, hehe.. Jeg har bodd i 4 forskjellige byer, men bare i Tromsø har jeg bodd 4-5 forskjellige steder. Jeg har vært vant til å flytte mye, men det har gjort meg veldig sosial.

Hvor ser du deg selv om 5 år?
Om 5 år skal jeg ha kjøpt en leilighet. Jeg håper også jeg har startet på noe helt eget, som jeg har drømt om i mange år. Morten og jeg er forhåpentligvis enda sammen og kanskje vi har kjøpt en til hund? 

Hvordan var du på skolen?
Ikke noe å skryte av dessverre. Skole er ikke for alle, og det var i alle fall ikke noe for meg. Karakterene mine var helt OK, men jeg klarte aldri å konsentrere meg.Jeg fikk ofte eget klasserom til å ta prøver og gjøre lekser. Jeg sliter veldig med konsentrasjon, så dere kan tro hvor lang tid jeg bruker på et blogginnlegg. Jeg må sitte helt for meg selv i et stille rom om jeg skal klare å konsentrere meg, noe jeg sjeldent gjør. Jeg hater å sitte uten noe som helst bråk, veldig merkelig egentlig. 

Hvorfor ble Kevin så sjalu inne på PH?
Kevin var forelsket i meg inne på Ph, og taklet derfor ikke mitt forhold med Morten. Neida, jeg bare tuller. Vet ikke om sjalu er riktig ord å bruke, han ble nok lei seg for at han følte seg som et andre valg. 

Når fikk du Celine?
Hun fikk jeg i 2011 🙂

Var du populær på ungdomsskolen?
Jeg vil si både ja og nei. Hva har det å si egentlig? Kjære deg, lov meg at du ikke er opptatt av å være en av de populære. Du er bra nok AKKURAT som du er, og jeg kan love deg at hvor populær du er på ungdomsskolen IKKE vil ha noe å si for fremtiden din. Jeg blir direkte uvel at vi kategoriserer mennesker som populær og mindre populær. Ta vare på de vennene du har, og drit i om du ikke blir sett på som populær eller ikke. 

Går det bra med deg?
I går hadde jeg en skikkelig drittdag uten å vite helt hvorfor. Jeg tror jeg er inne i en periode der jeg er veldig stresset og kanskje litt bekymret for fremtiden? Hvert eneste år når vi begynner å nærme oss høst går jeg gjennom det samme, så det er ikke noe uvanlig. Jeg har det helt OK om jeg skal være ærlig med dere. Tusen takk som spør <3 

Føler du kommentarere du får påvirket forholdet ditt til Morten?
Ikke på den måten at jeg blir usikker på Morten, for jeg vet 100% at han ikke har vært utro. Det er selvfølgelig slitsomt, så ærlig skal jeg være. 

Var foreldrene dine skilt før faren din døde?
Mamma og pappa var ikke samme når jeg ble født, så jeg har aldri vært oppvokst med to foreldre. 

Hva synes Morten om at Kevin tok meg på puppene?
Han ble kjempe sinna :-((( haha nei! Han kunne ikke brydd seg mindre, det er KEVIN hellooo.

Hvor gammel var du første gang du fikk mensen?
12 år. Jeg hadde på meg hvit bukse som jeg blødde igjennom, haha. 

Har du fylt leppene?
Nei, det har jeg ikke. Det var mange som trodde det etter jeg la ut innlegget med en endring. Leppene mine er 100% naturlig 🙂

Om du kunne gjenoppleve en dag i livet ditt, hvilken dag ville det vært?
En dag jeg var sammen med pappa. Jeg hadde gjort alt i verden for å få møtt han igjen, herregud som jeg savner han. 

Har du hatt sex med noen andre fra da dere kom hjem fra Mexico og til dere ble sammen?
Maybe baby 😉

Er du og Grunde fortsatt venner?
Vi er ikke uvenner om det er det du vil frem til, vi har bare ikke så mye kontakt. Møtte tilfeldig på Grunde her om dagen, og da slo vi an en prat 😀 ikke dårlig stemning mellom oss, vi har bare ikke så mye kontakt.

Hvor lenge tror du at du kommer til å bo med Andrea?
Hmm, vanskelig å svare på. Jeg regner med at det kommer til å bli et par år i alle fall 🙂 Vi får se hva fremtiden bringer. 

Hvem fra PH har du minst kontakt med nå?
Alle utenom Kevin, Martine Johansen, Martine Lunde, Morten, Andrea, Aleks og litt Petter. 

Når kommer ringevideoen?
Har svart på dette før, men tar det igjen. Det var nesten ingen som tok telefonen, så vi fikk ikke til å lage en video. Vi får prøve igjen en annen gang 🙂

Jeg har alltid vært åpen med dere når det kommer til at jeg har silikon. Jeg skal være så ærlig å si at jeg var livredd for å dele det med dere, for jeg vet alle fordommene rundt operasjoner. Jeg vet at du automatisk blir et dårlig og usunt forbilde med engang du gjør en endring med kroppen din. Komplekser hjelper ikke, for du skulle vært sterk nok. Kanskje burde jeg kjempet mot egne tanker og følelser, kanskje ikke.

Dette er 15 år gamle Sofie. På denne tiden eksisterte ikke flinke Youtubere som lærte meg om sminke. Spesielt opptatt av mote var jeg heller ikke. Favorittplagget mitt var en sorte tights med stramme singleter. Det var på denne tiden tynne bryn var inn. Jeg hadd en kilometer mellom brynene mine, og elsket det. Som dere kanskje forstår var jeg ikke så opptatt av sminke, hår og mote. Jeg var derimot veldig opptatt over puppene mine som jeg synes var alt for små. Hvorfor en 15 år gammel jente tenker på å operere seg kan være mange grunner. Jeg var vel et dårlig forbilde allerede da, i og med at jeg ønsket å endre noe på kroppen min. 

Det er selvfølgelig veldig trist å se tilbake på. Jeg var ikke mer enn 15 år gammel. Jeg burde vært mer opptatt av sminke, hår og klær enn å operere kroppen min. Jeg tenkte at jeg skulle la dere bli bedre kjent med dette dårlige forbilde, sånn at dere kanskje klarer å se forbi de opererte puppene mine. Kanskje dere ser at den 15 år gamle Sofie er nøyaktig den samme som den 22 år gamle Sofie. Det eneste som skiller de er et par erfaringer rikere og større pupper. 

Dette dårlige forbildet ble oppfostret av en fantastisk mor, som lærte meg hva som er viktig i livet og ikke. Dette dårlige forbilde bryr seg om menneskene rundt seg. Hun prøver så godt hun kan å snakke for de som ikke kan. Hun gråter når andre har det vondt, og det verste hun vet er urettferdighet. Selvfølgelig har hun side dårlige sider også. Hun kan være barnslig, frekk og sur. Hun kan si ting hun ikke mener og krangle over småting som egentlig ikke er noe å krangle over. Hun har også vært gjennom mye og fått en livserfaring ikke alle på hennes alder kan kjenne seg igjen i. Likevel prøver hun å gjøre noe godt ut av det vonde, og åpne seg til de som trenger det. Hun ønsker å være en stemme som kan hjelpe de som har vært på samme sted som det hun engang var.

Ja, jeg har operert. Jeg har endret noe på kroppen min, og kan derfor ikke kalles for naturlig mer. Er det alt som skal til for at jeg blir et dårlig forbilde? Mener dere virkelig at jeg må ta ut silikonen for at dere skal se meg som et godt et? Vær så snill og heller kall meg et dårlig forbilde for handlingene jeg gjør. Gjerne si ifra når jeg gjør noe som ikke er greit, bare ikke la det være kroppen min. Ikke la puppene mine bestemme om jeg er et dårlig forbilde eller ikke, det er personligheten min

Nå skal jeg fortelle dere noe veldig spesielt og ganske morsomt med forholdet til Morten og meg. Siden vi ble sammen for 4 (snart 5) måneder siden har vi aldri vært ute på en date. Det å dra på en date burde være noe spesielt, som man ikke gjør hver eneste dag. En liten påminnelse på at “ey, jeg setter pris på forholdet vårt” Som vi fortalte dere i spørsmålsrunden vår er vi veldig lite romantiske av oss. Hverken Morten eller jeg har noen gang gjort noe romantisk for den andre. Aldri roser, middag eller noe overraskende. 

Det er ikke disse tingene som definerer om et forhold er bra eller ikke, og egentlig er det bare små bagateller. Vi har det utrolig bra sammen, så det at vi aldri dater har absolutt ikke påvirket forholdet på en negativ måte. Det er bare litt merkelig, eller er det bare meg? Jeg kjenner ikke noen som er like sær som oss på akkurat dette. Jeg får krysse fingrene å håpe på at Morten inviterer meg på date etter dette innlegget 😉 hehe neida, joda. 

Siden vi ikke er så flink på dating, tenkte jeg å dele de tingene jeg virkelig setter pris på med Morten og forholdet vårt.

♥ Morten er veldig flink til å ta vare på meg. Er jeg syk gjør han så mye for meg, og passer skikkelig godt på meg. Har jeg en dårlig dag gjør han alt for at jeg skal få det bedre. Han er virkelig verdens beste kjæreste.

♥ Han er veldig flink til å vise at han bryr seg, det elsker jeg. Sånn som forrige uke da jeg var skikkelig dårlig, så ditchet Morten kompisene og fotballkampen for å komme hit å passe på meg. Jeg ba han aldri om å gjøre det, han bare kom. 

♥ Han sier alltid “jeg elsker deg” og kysser meg før han drar. Det er bare sånne småting, som betyr utrolig mye. 

♥ Han hjelper meg masse med Celine, og det er virkelig noe jeg trenger. Jeg har en ganske hektisk hverdag, og hadde det ikke vært for Morten og Andrea så hadde jeg aldri hatt tid til å ha hund. De hjelper meg så utrolig mye med Celine, dere skulle bare visst. Tusen takk begge to ♥

♥ Dette høres kanskje litt rart ut, men han gir meg motstand. Som dere kanskje har sett på TV og merket gjennom bloggen så har jeg en veldig sterk personlighet og meninger, og jeg trenger derfor at noen setter meg på plass. Han sier i fra når jeg oppfører meg som en idiot, og det elsker jeg. 

♥ Vi har det så utrolig morsomt sammen. Vi har samme type humor, og liker mye av det samme. Begge forstår også hverandre, så det er ingen som tar seg nær når en av oss tuller. Han er min beste venn og kjæreste. 

Når du er sterk og selvsikker på mange punkter, tror jeg vi alle får våre svake punkter også. Det føles nesten som å bytte personlighet, for plutselig er man så.. redd og sårbar? Hvor ble det av den selvsikkerheten man følte for bare noen minutter siden? Jeg er ikke bare naken, jeg føler meg naken. Så naken at jeg blir redd og usikker. Noen ganger så usikker at det virker som om hele kroppen skal stoppe opp. 

Det hjelper ikke med kjæreste og trygghet, for dette er kun min egen usikkerhet. Det er mye dere ikke vet om meg, og jeg vet helt ærlig aldri om jeg kommer til å åpne meg 100%. Jeg har mine grunner som skaper denne usikkerheten inni meg, og jeg er helt sikkert ikke den eneste. Uansett grunn så kan sex være skremmende. Jeg var ganske ung første gang jeg hadde sex, og helt ærlig så forstår jeg ikke hva jeg stresset med. Jeg følte et behov for aksept, men etterpå følte jeg absolutt ingen aksept. Jeg stresset sånn med å bli voksen, men alt jeg satt igjen med var følelsen av å være et barn i en voksen kropp. Jeg følte meg presset av samfunnet, ikke han.

Jeg har vært usikker så lenge jeg kan huske. Det tar lang tid før jeg klarer å slappe av og føle meg komfortabel, men likevel kommer usikkerheten. Den tar over alt av følelser, og noen ganger føler jeg meg.. ekkel. Jeg har plutselig behov for masse bekreftelse kun for å vite at jeg er bra nok. Jeg vet jeg er bra nok, men samtidig ikke. Store deler av meg er den selvsikre tøffe Sofie, men det er likevel en del av meg som ikke er det. Den delen tar så mye plass, og ikke minst kontroll. Jeg lurer noen ganger på om dette vil bli bedre, for jeg trodde helt ærlig at det å bli voksen ville hjelpe. Kanskje jeg ikke er voksen? kanskje det å vokse opp ikke vil hjelpe? Kanskje man noen ganger bare må akseptere fortiden, og komme seg videre til fremtiden? 

Jeg er så lykkelig akkurat nå, dere skulle bare visst. Dette har vært en drøm siden jeg var et lite barn, men på grunn av penger og hverdag har jeg ikke hatt tid eller mulighet. Jeg la ut en snap i går med en reisebekreftelse, og jeg kan fortelle dere så mye som at Morten og jeg reiser til New York i DESEMBER!! Hvem har ikke drømt om å oppleve juletider i New York? Skøyter i Central Park og julegaveshopping, ååh.

Dere aner ikke hvor lykkelig jeg er akkurat nå, herregud som jeg gleder meg. Det her er virkelig en drøm som går i oppfyllelse. Jeg bestemte meg da jeg så Home Alone at jeg en dag skulle jeg reise til New York rundt jul. Jeg fikk ikke noe mindre lyst etter jeg begynte å se Gossip Girl. Tenk at det endelig er det min tur. Jeg har allerede vært en gang i New York, men det var i April. Helt fantastisk da også, men jeg tror dette blir en opplevelse jeg aldri vil glemme. Jeg gleder meg så mye til å ta dere med på denne reisen ♥

Selv om jeg allerede har vært i New York vil jeg veldig gjerne ha tips av dere lesere. Hva burde vi gjøre? Noen hoteller å anbefale? Gode restauranter?. Jeg får aldri nok av å prøve ut nyte ting, takk på forhånd ♥

inneholder annonse

Det var utrolig moro å la dere gjette hvilken endring jeg hadde gjort med utseendet mitt. Det har kommet kommentarer om alt fra fillers og hår til neseoperasjon, haha. Jeg elsker at dere er så engasjerte, det gjør meg glad. Etter jeg har sett The Voice skal jeg gå gjennom kommentarene og trekke en av dere som gjettet riktig. Dere vil motta en mail i løpet av kvelden, så det er bare å følge med 

Endringen jeg har gjort er….. FARGET HÅRET MØRKERE OG SATT I EXTENSIONS. Det var mange som gjettet at jeg hadde farget håret, også var det mange som gjettet at jeg hadde satt i extensions. Det var bare et fåtall som skrev at jeg både hadde farget det mørkere og forlenget håret mitt, SÅ EN AV DERE ER VINNEREN <3 Jeg synes det var utrolig morsomt, og jeg tror jeg skal gjøre dette flere ganger? Om dere også synes dette var morsomt selvfølgelig. 

Håret mitt er fikset på Hendrix Hair som ligger på Frogner. Som dere vet har jeg en frisør i Trondheim, men jeg trengte en i Oslo også. Jeg har lenge vært på utkikk etter en bra frisør her, og nå har jeg endelig funnet en♥ Hendrix Hair trenger forresten 4 extensions-modeller til uka. Dere får da extenisons til innkjøpspris som er 1250kr. Om dette kan være noe for deg, legg igjen en kommentar med e-posten din så skal jeg sende den videre <3 

Starten er helt lik som den forrige, grunnen til dette er for at vi først ikke planla å dele spørsmålsrunden inn i to deler. Jeg har fått tilbakemeldinger på at videobloggene mine er litt for lange, så vi prøver derfor å gjøre noe med det nå. Jeg er helt enig, for hvem har tid og orker å se på en video som varer i over 20 minutter? Da skal den VIRKELIG være interessant, haha. Vi håper uansett at dere likte videoen og at dere fikk svar på det dere lurte på ♥

Vi kommer forresten til å legge “Smoothie challenge” og “Try not to Laugh” når Morten og jeg har nådd 10.000 følgere på Youtube 😀 Jeg er ganske nære, men Morten mangler litt. Dere må derfor følge MEG HER og MORTEN SIN HER ♥

Klokken er 10.30 og jeg sitter enda å gjesper. Døgnrytmen min de siste månedene har vært helt grusom, og jeg klarer på en måte ikke å bryte meg ut av denne sirkelen? Jeg legger meg kjempe sent for det alltid skjer noe, så har jeg mye å gjøre når jeg kommer hjem. Jeg må virkelig prøve å gjøre noe med dette, for jeg har ikke lyst til å sove bort dagene mine. Uansett, i går møtte jeg Martine for å spise litt middag. Som dere ser kjøpte vi en litt spesiell middag, for vi begge hadde lyst på litt av alt, haha. 

Etter middagen ringte Morten meg og lurte på om vi ville være med på kino. De hadde tenkt å se Anabelle som jeg har hatt lyst å se på så lenge. Det er ingen av vennene mine som har lyst å se skrekkfilm, så det har vært utrolig vanskelig å fått med seg noen. For bare noen dager siden nektet Morten helt, og nå skulle han plutselig? haha.. Jeg kan ikke forstå hvorfor jeg aldri lærer, skrekkfilmer er jo IKKE bra. Jeg var livredd i en og en halvtime. Det er lenge siden jeg har vært så redd, så det endte opp med at jeg satt på mobilen den siste halvtimen. Jeg klarte ikke å følge med mer, så jeg leste blogger og nyheter istedenfor. Jeg begynner også å snakke masse om jeg blir stresset og redd, så beklager til alle dere andre som satt i samme kinosal som meg ♥ Hvorfor betaler man egentlig flere hundre kroner for å være redd? Når jeg tenker meg om så gir det ingen mening, haha. 

Isabelle kom ikke med flyet
Det var noen misforståelser rundt hjemreisen, så produksjonen hadde ikke fikset esta til Isabelle. Dette fant vi ikke ut før vi kom på flyplassen, så vi måtte faktisk dra fra henne. Hun fikk heldigvis ordnet det, og fikk satt seg på et fly til Norge samme dagen. Det måtte uansett ha vært så kjipt å reise hjem alene, stakkars.. 

Vi bodde på et motell i 2 dager etter finalen
Alle deltakerne ble sendt på et forlatt motell midt i ødemarka etter finalen. Jeg bodde faktisk på dette hotellet etter at jeg sjekket ut, og det var faktisk de to verste dagene i livet mitt. Dere aner ikke hvor mye jeg kjedet meg, det var INGENTING å finne på, haha. 

Morten og jeg hadde sex
Det er utrolig mange som har spurt om vi hadde sex inne på hotellet, og svaret er nei. Det skjedde etter finalen. Sexlivet mitt er tydeligvis utrolig interessant, så jeg håper dere er fornøyd 😉 

Vi fikk se teaser av årets sesong
Halvor samlet alle oss deltakerne for å vise oss teaser for Paradise Hotel 2017. Dette var rett før det skulle bli sendt på TV. Det å se seg selv i en reklame for Paradise Hotel var en ubeskrivelig følelse. Jeg husker enda hvor stolte vi alle var, og hvor lykkelige vi ble når vi fikk se klipp fra årets sesong. Det ene klippet som ble vist klinte faktisk Morten og Andrea. Lurer på om de ville gjort det samme nå, haha.

Deltakerne snakket ikke så mye sammen
Etter 2 måneder sammen i Mexico kan dere tro vi var lei. Jeg var i alle fall kjempe lei, og jeg har ingen problemer med å innrømme det. Det var absolutt ikke noe galt med menneskene jeg hadde rundt meg, men det var godt å kunne ta litt avstand. Du kan tenke deg selv å være innelåst på et hotell i 2 måneder med de samme folkene. Ville ikke du blitt lei? Jeg snakket nesten ikke til noen andre enn Morten og Andrea. Morten og jeg bodde på rom sammen, og Andrea tittet innom en gang i ny og ne. Jeg lå nesten KUN på soverommet, så lei var jeg.

Siste kvelden var vi ute for å spise middag sammen
Denne middagen var faktisk veldig koselig, og det er en kveld jeg vil huske for alltid. Siste kvelden i Mexico, og vi alle visste at eventyret nå var over for godt. Vi hadde med oss verdens beste deltaker ansvarlig som tok så godt vare på oss, og lot oss låne telefonen hennes så ALLE fikk sjekket instagrammen sin. Dere kan tro det var en rar følelse å plutselig logge inn på sin egen Instagram etter to måneder uten telefon. 

Vi fikk endelig telefonen vår tilbake
Denne følelsen kan faktisk ikke beskrives. Når vi satt oss i bilen som skulle ta oss til flyplassen fikk vi ENDELIG telefonen vår tilbake. Det var helt merkelig å skru på telefonen igjen, og sjekke alle meldingene alle hadde skrevet til meg. Jeg begynte faktisk å gråte, for det var noen meldinger som var så rørende. Jeg gledet meg så mye til å komme hjem og klemme alle igjen. 

Morten og jeg kysset i det vi reiste fra hverandre
Guttene dro litt senere enn jentene, så vi hadde derfor en liten avskjed. Det som var merkelig var at det virkelig var et hadekyss, for vi hadde ikke spesielt med kontakt de første ukene etter vi kom hjem fra Mexico. Det er rart hva denne boblen og usikkerheten kan gjøre med noen. Som jeg har fortalt dere før var det aldri planlagt at vi skulle bli sammen, det bare skjedde. Etter premierefesten når vi fikk møte hverandre igjen, fant vi på en måte tilbake til hverandre? Morten ble faktisk med meg hjem etter premierefesten, og etter det var det bare oss to. Helt merkelig egentlig.. haha

NÅ håper jeg dere har fått nok PH for en stund. Jeg får daglig spørsmål om PH, og jeg skjønner selvfølgelig at dere synes det er interessant. Jeg synes bare det er utrolig kjedelig å skrive om, haha. Det kommer nok derfor til å være en stund til neste gang, så nå håper jeg dere er fornøyd♥