Måned: juni 2018

Celine er også en av de <3 <3

Jeg har mange ganger ønsket å rope “HOLD UT” til alle dere ungdommer som følger meg. Jeg har hatt lyst til å si at mange av de tingene dere går gjennom nå, ikke vil være et problem lengre om noen år. Jeg har lyst til å si at jeg har vært der selv og kan ut ifra egen erfaring fortelle at det vil bli bedre, men det er ikke så lett. For jeg har vært ungdom selv, jeg har kjent på presset og følelsen av at det aldri vil løse seg. Det har ikke hjulpet hva andre har fortalt meg, for veien har virket så lang og vanskelig akkurat der og da. 

Jeg hadde helt ærlig ikke sett for meg hvor vanskelig det faktisk er å være blogger, for jeg må plutselig tenke på alt. Jeg er livredd for å skrive noe, da jeg er redd for å si noe feil. Redd for å såre noen. Redd for å tråkke feil. Jeg er jo bare et menneske jeg også, så jeg vil nok (dessverre) si å gjøre ting som vil såre andre. Jeg er så langt i fra perfekt, jeg kan både baksnakke og snakke ned om andre. Jeg kan være dømmende samtidig som jeg kan si ting som sårer. Jeg feiler og lærer enda, forskjellen nå er bare at jeg har flere tusen mennesker som følger med på alt jeg gjør. Et lite feilsteg og jeg vil få høre det. Det er skummelt skal jeg fortelle deg. 

Annonsørinnhold

Trendy jakker som får frem vårfølelsen

Selv om jeg nok gjør mange feil, så er det likevel noe veldig viktig jeg har lært meg de siste årene. Jeg har sluttet å sammenligne meg med andre. Jeg har også gjort mye riktig, men jeg mener det virkelig når jeg sier at det er den beste investeringen jeg har gjort for meg og mitt liv. Jeg velger å bruke ordet investering, for jeg har faktisk investert i meg selv. Det var ikke før jeg sluttet å sammenligne meg med andre at jeg klarte å se på menneskene rundt meg som en inspirasjon og ikke det motsatte. Hun jenta som fikk meg til å føle meg dårlig, ble plutselig hun jenta som fikk meg inspirert. 

Jeg følger mange “insta-babes” som vi kaller det, men det er ingen av de som får meg til å føle at jeg må trene mer, få lengre hår, få en større rumpe eller være misfornøyd med livet mitt. Jeg følger de ikke for utseendet deres, jeg følger de for motivasjonen og inspirasjonen de gir meg. Enten så tar de dødsskule bilder, er superflink til å redigere bilder og video, besøker reisemål jeg drømmer om, har en kul klesstil eller sminker seg akkurat som jeg liker. Det er ikke bare disse tingene jeg ser etter, men også de med en vinnende personlighet, de som har sterke meninger, står for noe bra, kjemper for naturen og dyrene våre. De som har selvironi og som får meg til å le. Rett og slett mennesker som gir meg en god følelse og inspirasjon til jobben jeg gjør. 

Selvfølgelig kan jeg tenke “herregud så pen hun er” eller “shit for en kropp”, men det er ikke der fokuset mitt ligger. Det er selvfølgelig lett for meg å si som nå har fått noen erfaringer på baken, men jeg skulle så gjerne ønske at noen sa dette til meg for noen år siden. Vi mennesker har dessverre alt for lett for å sammenligne oss med andre og glemme hvor forbanna bra vi er selv. “Jeg er ikke så pen…”, “skulle ønske jeg også hadde så mye penger til å reise”, “hadde jeg bare hatt den kroppen” og “Hun er så morsom, hvorfor er jeg så kjedelig?”. Faen heller, DU, JEG, VI er bra nok. Vi glemmer bare det for at ønske om å være noen andre tar alt fokuset bort. 

Jeg skal ikke late som at jeg er så perfekt at jeg aaaldri sammenligner meg med andre mennesker, men det er ikke i nærheten så mye som før. Er det noen som får meg til å føle meg dårlig så trykker jeg unfollow. Det samme synes jeg du også skal gjøre, for du er mer enn bra nok ♥ 

I dag tenkte jeg å snakke om noe som har provosert meg lenge. Det har ikke bare provosert meg, det er også noe jeg skammet meg over i mange år. For hva skjer egentlig med at vi normaliserer det å dra på sydentur med barna i sommerferien på lik linje som at vi feirer jul? Litt overdrevent eksempel, men dere forstår hva jeg mener. 

Spørsmålene er ikke “hva skal du i sommer?” det er “hvilket land skal du reise til?“. Det virker som at alle tar det som en selvfølge at man tar med seg barna til syden i sommer, NOE DET IKKE ER. Jeg har selv vokst opp med en alenemor som måtte prioritere mat på bordet og tak over hodet fremfor tur til Gran Canaria. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mye jeg skammet meg på den tiden, jeg var så flau over å aldri ha vært i syden før. Ikke på grunn av at det var et must for meg å reise, men på grunn av alt presset rundt. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

“HÆ, skal du ikke til syden i sommer?“, “hahaha, har du ikke vært i syden før?” og ” er dere fattig eller?“. Det var også normalt å fortelle høyt i klassen hva vi skulle i sommer, der 98% skulle til syden mens jeg skulle besøke pappa i Tønsberg. Som ungdom er det IKKE kult å skille seg ut, spesielt ikke når det kommer kommentarer som dette. Jeg tror ingen kan forstå hvor mye jeg skammet meg, og den skammen gikk dessverre utover mamma. Jeg tror ikke bare det var kjipt for meg, men det var nok også kjipt for mamma. Det er aldri lett å være alenemor eller far, og det er akkurat holdninger som dette som gjør det enda vanskeligere. 

Det er helt OK å ta med barna til syden i sommerferien om man har råd til det, men det er IKKE OK at de som ikke har råd skal bli sett ned på. Det er ikke alle som har råd til å reise til syden, noe alle burde ha forståelse for. Selv jeg som tjener godt og kun har meg selv å forsørge på tur synes det ofte er dyrt å reise, hva med hun som skal betale vanlige månedsutgifter + flly, hotell og mat til 2-4 personer? 

Det er kjempedyrt og det er akkurat derfor vi må slutte å normalisere sydenturer. Det er ikke alle som har råd til å reise til utlandet i sommerferien. Jeg fikk ikke reist til syden før jeg var 18 år gammel og hadde begynt å tjene mine egne penger. Og vet dere hva? Jeg hadde en helt fantastisk barndom selv om jeg ikke fikk reist til Gran Canaria hver sommerferie. Det er vanskelig nok fra før å være ungdom, ikke la oss gjøre det verre.