Måned: mai 2020

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

“Livet går videre” er noe vi har blitt fortalt siden vi var barn. “Det ordner seg, livet går videre vettu“. Det er jo sant, for det vil alltid bli litt bedre for hver dag som går. Skuldrene føles ikke like tunge mer, tårene presser ikke like mye på og latteren har gradvis kommet tilbake. For det er jo sant at livet går videre, men det vil kanskje likevel ikke bli sånn som før. Livet går videre, men denne gangen har du en tyngre ryggsekk å bære. Denne ryggsekken vil noen ganger få deg til å føle deg utmattet, at du ikke klarer å gå de siste stegene, og den vil til og med kunne dra deg tilbake.

Det er lett for andre å fortelle deg at du må skjerpe deg, men det er ingen som vet hvor tung ryggsekken din egentlig er. Det er ingen som kan fortelle deg hvordan du skal håndtere noe vanskelig, selv om mange tror at de kan. Jeg har fått høre at “skjerp deg” og “kom deg videre” så mange ganger at jeg har mistet tellingen. Det er jo tross alt 11 år siden pappa døde, så hvordan kan jeg enda tenke på det den dag i dag?

Jeg savner han hver eneste dag, noen dager går det fint, andre dager ikke. Noen dager kan jeg savne han med et smil om munnen, mens andre dager kan savnet være så stort at jeg ikke føler for å stå opp av sengen. Noen dager kan jeg høre på favoritt sangene hans, mimre tilbake og tenke på han uten at det gjør vondt. Andre dager kan jeg gråte så mye at det gjør vondt. Det er denne ryggsekken som jeg kommer til å ha med meg for resten av livet som drar meg frem og tilbake. Det skal sies at det går mest fremover, men noen ganger må jeg også gå 10 steg tilbake.

Den verste tiden var helt klart etter pappa døde. Jeg hadde aldri sett for meg at kisten hans skulle ligge foran meg i en alder av 14 år. Så var det tiden etterpå da samvittigheten spiste meg opp for alt jeg ikke hadde gjort. Hvorfor ringte jeg ikke hver dag? Hvorfor besøkte jeg han ikke nok? Hvorfor var jeg sur på han noen ganger? Hvorfor klarte jeg ikke å holde tale i begravelsen hans? Sistnevnte var det som plaget meg aller verst, for jeg følte meg som en dårlig datter. Fortjente han ikke at jeg holdt en siste tale for han? Hvordan kunne jeg la feigheten og tårene mine vinne over kjærligheten min for han?

Etter den dårlige samvittigheten begynte å gi seg så kom savnet. Er det en ting som sikkert mange av dere også kan kjenne dere igjen i, så er den verste følelsen å savne noen du aldri får se igjen. Hvorfor? For den går ikke over. Du skal for alltid savne denne personen, for du kommer aldri til å se han eller henne igjen. Senere i livet kommer det til å være andre ting som at han ikke kommer til å følge meg til alteret om jeg noen gang skal gifte meg. Om jeg velger å få barn så vil han aldri få møte barnebarna sine, og de vil aldri få møte han. Det er vondt å tenke på alt han går glipp av, og alt han har gått glipp av.

Selv om ryggsekken nok vil bli lettere å bære etterhvert, så vil den alltid være der og det er helt greit. Det er nok lett å late som at den ikke er der, for det virker som at det er den eneste måten du får respekt av andre på. Drar du med deg ryggsekken så er du en “svak person som må begynne å komme seg videre snart”. Du må heller ikke glemme alle de menneskene som har det verre enn deg, så vær så snill å slutt å syt. Jeg har lenge følt på skyldfølelse for å enda savne han, men jeg kjenner at jeg er ferdig med det. Det er ingen andre som skal få fortelle meg når livet mitt skal gå videre, og det gjør meg heller ikke til en svak person. Det gjør meg bare til et menneske. 

Reklame | Sjakkmatt Solsiden

ALTSÅÅÅÅ så deilig det var å komme tilbake til frisøren igjen. Jeg er helt sikkert ikke den eneste som aldri har satt så stor pris på et frisørbesøk før? Jeg har ikke vært her siden januar, noe som selvfølgelig har vært godt for håret mitt ettersom at det har fått en skikkelig pause fra bleking, MEN nå var det deilig å endelig få fikset det litt igjen. Jeg har lengtet så etter å kunne ha langt hår igjen, så dere kan tro jeg er fornøyd nå 😍

Dette var håret mitt før vi gjorde noe som helst!! Se så langt det har blitt, WUHU.

Jeg er SÅÅ fornøyd med resultatet, herregud så fint det ble. Benjamin er virkelig den beste frisøren, og jeg kommer aldri til så slutte hos han. Han gir meg alltid det resultatet jeg ønsker meg, og er virkelig så flink med blondfarger. Extensions er enda fra Peaks Hair, og har 50 centimeter. Du kan lese mer om håret deres HER ❤️

Jeg vet ikke om dere ser det, men denne gangen har jeg helbleket håret mitt!?!?!?! Jeg har alltid lagt en mørk farge i hodebunnen, men nå hadde jeg lyst til å prøve noe nytt. Det er jo selvfølgelig mer arbeid med helbleket hår, så jeg er veldig spent på om jeg kommer til å fortsette eller ikke. Ønsker du å bestille time hos Benjamin så jobber han på Sjakkmatt Solsiden. Du kan booke time HER eller ringe; 46952100

Siden januar 2020 så har jeg holdt på med et prosjekt som jeg har vært usikker på om jeg skal dele med dere eller ikke. Jeg har blitt mer og mer sikker på at det er noe jeg kommer til å publisere, så jeg har bestemt meg for å fortelle dere hva jeg holder på med. Helt siden januar har jeg dokumentert livet mitt, og med det så mener jeg at jeg virkelig har dokumentert alle de tingene som jeg ikke deler ut i det offentlige. Meninger jeg kanskje ikke tør å snakke høyt om, vanskelige perioder og ja egentlig alt som jeg vanligvis aldri ville delt.

Hvorfor jeg bestemte meg for å gjøre det er rett og slett for at jeg har lyst til å vise dere hvem jeg egentlig er, og ikke bare de sidene jeg viser frem i det offentlige. Jeg er så utrolig mye mer, både på godt og vondt. Det er så enkelt å fronte det perfekte på sosiale medier, og jeg ønsker å vise dere litt mer enn fine feirer, morsomme eventer og kule ting som skjer. Dette er nok noe av det skumleste jeg har gjort, men jeg føler likevel at det er viktig.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg kommer til å fortsette å filme en stund til før jeg eventuelt deler, og planen min er å avslutte når jeg reiser til Los Angeles. Det er jo selvfølgelig spørs når jeg får reist dit, men jeg velger å holde på den planen enn så lenge. Jeg har tenkt å fortsette å dokumentere når jeg kommer dit, for det er også en reise jeg ønsker å ta dere med på. Det er noe jeg kommer til å legge ut ukentlig da, og jeg tror det kan bli veldig moro å følge med på ettersom at jeg reiser helt alene. Nå kjenner jeg jo heldigvis Nina der, men jeg kan ikke gå rundt å forvente at hun skal holde meg i hånden hele tiden, så jeg kommer nok til å være en del alene også.

Selv om jeg er livredd, så er jeg også så spent på tiden fremover. Jeg beveger meg virkelig ut av komfortsonen min, og bare det at jeg skal reise alene til andre siden av verden er helt sykt. For mange av dere er det kanskje helt normalt, men jeg HATER å gjøre ting alene. Jeg har begynt å trives mer og mer i eget selskap, men jeg vet ikke hvor godt jeg vil trives over tid, haha. Forhåpentligvis så vil jeg få meg noen nye venner og alt vil være helt fint, men det blir uansett veldig spennende.

Er det et ord jeg føler er skremmende for mange, så er det “singel”. Det virker ikke bare som at det er skremmende, men nesten også som at mange ser på det som et nederlag at man ikke har klart å finne drømmeprisen enda. Jeg regner med at det bare er et spørsmål 0m tid før jeg begynner å få høre at jeg må begynne å date igjen. Jeg regner også med at det bare er et spørsmål om tid før jeg kanskje vil føle meg litt alene.

Jeg vet likevel at jeg har godt av å kjenne på følelsen av å være alene. Jeg kjenner ikke meg selv lengre uten kjæreste, og det synes jeg er litt “trist” å tenke på. Jeg vet ikke hvem jeg er som singel, for jeg har aldri vært singel. Jeg vet ikke om jeg liker å date, om jeg er flørtete på byen, om jeg kunne kysset en random eller om jeg bare er helt fjern når det kommer til flørting. Jeg vet ikke om jeg liker best å sove alene eller med noen, eller om jeg kommer til å føle meg ensom når jeg skal sitte alene en fredagskveld og se på film. Jeg vet ingenting om den single siden av meg, og det er virkelig på tide at jeg begynner å bli kjent med den også.

Det er ikke noe feil med å være singel, og jeg kan love dere at jeg ikke kommer til å være ute etter noe nytt forhold på veldig veldig lenge. Jeg tror jeg trenger denne tiden for meg selv, og jeg tror det er viktig å vise seg selv at man klarer seg alene også. Jeg tror nok at jeg uten å vite det har vært redd for å være alene ettersom at jeg alltid har vært i forhold. Jeg har ikke blitt sammen med noen på grunn av frykt, men jeg tror nok at underbevisstheten min alltid har vært åpen for et forhold. Jeg har aldri sagt til meg selv at jeg skal være singel, og faktisk mene det som jeg gjør denne gangen.

Jeg er bare så utrolig spent på tiden fremover, og jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta med dere på denne reisen. Det er ikke sånn at det bare er jeg som ikke vet hvem jeg er når jeg ikke er i et forhold, dere kjenner jo heller ikke til den siden av meg. Jeg har vært i et forhold så lenge dere har fulgt meg, så det er ikke bare jeg som skal lære å bli kjent med nye sider av meg selv. Jeg gleder meg i alle fall veldig mye til å å ta dere med på denne reisen, og jeg tror vi har mye spennende og lærerikt i vente. Dette året skal jeg virkelig utvikle meg, og jeg vet at det kommer til å gjøre meg mange erfaringer rikere.

Jeg vil også veldig gjerne vite hva DU tenker rundt det å være singel? Synes du det er skremmende? Er du redd for å være alene? 

Reklame | Nelly

Bukse HER / Singlet HER

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg har brukt opp absolutt alle sparepengene mine på bare masse unødvendig drit. Jeg burde faktisk fått en premie for å være dårlig med penger, men HELDIGVIS så har jeg blitt veldig flink det siste året. Det er deilig å se at sparekontoen vokser istedenfor at det hele tiden bare blir mindre og mindre 😂

Det verste spørsmålet jeg kan få er “er du sur?” når jeg ikke er sur. Her om dagen spurte både regnskapsfører og mamma meg om jeg var sur når jeg svarte telefonen, og det gjorde meg litt små irritert resten av dagen. Det morsomme er at jeg var i skikkelig godt humør da jeg tok telefonen begge gangene, men jeg må ha hørtes sur ut siden det var to stykker som påpekte det. Jeg endte derfor med å være i dårlig humør resten av dagen. Hvor forbanna teit er ikke det??? Herreguuud som jeg hater å innrømme det, for det er virkelig flaut.

Jeg takler ikke å snakke om penger, og har sagt til regnskapsføreren min at han ikke trenger å oppdatere meg så lenge det ikke er informasjon jeg MÅ vite. Jeg synes bare det er så utrolig ubehagelig å snakke om det, og unngår det til enhver tid. Jeg er så redd for dårlige nyheter, så jeg vil faktisk ikke vite noe som helst. Det er jo ikke akkurat veldig heldig når man skal drive et firma, men heldigvis har jeg verdens beste regnskapsfører om ordner alt til meg <3

Jeg er alt for dårlig til å gi komplimenter, og har veldig mange diskusjoner med meg selv der jeg prøver å presse et kompliment ut av meg. Nå høres det kanskje ut som at jeg aldri gir komplimenter, men det stemmer jo selvfølgelig ikke. Saken er bare at jeg kan bli MYE bedre, men av en eller annen merkelig grunn synes jeg det nesten er litt.. flaut? Det kan være for at jeg selv er ekstremt klein når andre gir meg komplimenter, for jeg er den typen som ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg når noen sier noe fint til meg.

Jeg er ekstremt dårlig til å legge telefonen vekk, og kan ofte være den typen som er mye på telefon når jeg har besøk og motsatt. Jeg har ikke alltid vært sånn, men har pådratt meg en skikkelig dårlig vane ettersom at telefonen er jobben min. Jeg klarer liksom ikke å legge den helt til side, og er livredd for at jeg skal gå glipp av en mail eller glemme å publisere noe. Jeg prøver virkelig å jobbe med dette, for jeg vil ikke være den kjipe som sitter på telefonen hele tiden.

Har du noen sider ved deg selv du synes er ubehagelig å innrømme ovenfor andre?