👻 SOFIEEEC
Det er igjen fredag og “let’s talk about sex”. I dag tenkte jeg å ta opp et personlig tema som har vært sårt for meg i mange år. Igjen så føler jeg meg veldig alene, slik som sist gang da jeg skrev at jeg ikke hadde behov for å ha sex flere ganger i uken. Det viste seg da at jeg ikke var så alene likevel, så jeg har derfor tenkt å åpne meg opp om enda et tema som er sårt og skremmende.
Det har seg sånn at jeg er veldig usikker under sex, uansett hvem jeg er med. Alle som har lest bloggen min en stund nå vet at jeg er en jente med sterk personlighet og meninger. Jeg er ikke redd for å si meningen min uansett hvor upopulær jeg måtte bli. Likevel er det et eller annet som skjer med meg når jeg befinner meg naken på soverommet med et annet menneske, jeg blir plutselig så ekstremt usikker. Morten og jeg har vært kjærester i godt over et år nå, men det hjelper likevel ikke. Jeg har hatt kjærester tidligere, men har likevel vært usikker da også.
Det er akkurat som at personligheten min bytter helt, for hvordan kan jeg gå fra å være så selvsikker og bestemt, til å plutselig være så usikker for noe som burde være trygt? Det er kjæresten min, ikke et vilt fremmed menneske. Jeg er plutselig helt avhengig av å ikke være den kontrollerende for å klare å fungere, hvordan er det mulig når jeg ellers er den som liker å ha kontroll? Vanligvis hater jeg at andre har kontrollen, det er noe jeg aller helst vil ha selv. Bare ikke nå.
Med engang Morten og jeg begynte å henge sammen klarte han på tull å kalle meg for “en usikker and”. Det var nok noe av det verste han kunne kalt meg akkurat der og da, for det gjorde meg bare enda mer usikker. Det sier vel kanskje sitt når man ikke klarer å bli tullet med en gang? Jeg har aldri vært den jenta med masse selvtillit når det kommer til sex, det har vel heller vært stikk motsatt. Som jeg skrev over her så har jeg igjen følt meg veldig alene, for jeg har alltid vært utenfor i samtale med venninner og bekjente. Det er ekstremt frustrerende å ha det sånn, men jeg vet likevel ikke helt hva jeg kan gjøre?
Jeg misunner virkelig den selvtilliten det virker som at alle har.



















































