Kategori: Personlig

I går ble jeg sittende oppe lenge, bare for å distrahere tankene litt. Selv om jeg var veldig usikker på om jeg skulle dele dette innlegget, er jeg glad jeg gjorde det. Jeg følte meg plutselig så lykkelig og ikke minst lettet. Det hjalp virkelig å skrive ned akkurat det jeg følte. Det hjalp også å gråte, for selv om det var veldig vondt så var det samtidig så godt. Jeg gikk plutselig fra å hate livet, til å dra å shoppe julegaver sammen med Julie. Etter det dro jeg til en av mine nærmeste venninner for å fikse neglene mine. Dere som bor i Trondheim må virkelig booke time, hun er så flink. Du finner henne HER. (annonse)

På vei hjem fra Zelia brukte jeg 33 minutter, på en kjøretur som kanskje tar 10. Jeg kjørte alle mulige omveier for å høre på høy musikk og tenke. Jeg brukte 33 minutter på en tur som tar 10 minutter. Jeg har forresten fått meg et par favorittdeppesanger; Chris Brown – Superhuman, Lady Gaga – Million Reasons og Burhan G – Mest ondt. Jeg anbefaler virkelig å finne de på Spotify om du også har en skikkelig drittdag. Du kan finne deppelistene mine HER og HER (denne er veldig gammel, men så koselig)

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I dag bestemte jeg meg for å sove lenge, rett og slett for å ta litt vare på meg selv. Nå er planen å spise en god frokost, dra på trening for å så dra til Orkanger senere i kveld. Jeg skal besøke min ekstrafamilie her i Trondheim, noe jeg gleder meg veldig til. De har tatt så godt vare på meg i alle år, så dette er virkelig hjem for meg. For dere som lurer så er Orkanger en halvtime unna Trondheim. Et sted jeg aldri kunne bodd, men det er likevel veldig hyggelig å være der. 

Altså, er det bare jeg som får slike merker på rumpa av å ta sol? Jeg kjenner ingen andre som får det, og jeg forstår ikke hvorfor det skjer 🙁

For mange år siden jeg fikk en kommentar på nesen min. ” Så stor og rund nese du har, HAHA”. Jeg hadde aldri tenkt over nesen min før jeg fikk denne kommentaren, men så kunne jeg plutselig se hva personen mente. Aldri før hadde jeg fått en kommentar som jeg oppfattet som negativ på utseendet mitt, og jeg taklet ikke dette veldig bra. Det var faktisk en periode det var så ille at jeg vurderte å operere nesen istedenfor puppene, men jeg fant til slutt ut at puppene var et større problem. 

Heldigvis ble jeg eldre og prioriteringene annerledes. Jeg forsto at nesen min kanskje ikke var så stor og stygg som det jeg selv trodde, og at det kanskje mer var usikkerheten min som plaget meg. Selv om usikkerheten nesten er borte, skal det dessverre ikke så mye til før jeg faller tilbake igjen. Her om dagen fikk jeg en kommentar om hvor stor og stygg nesa mi var. Før jeg visste ordet av det ble jeg plutselig sittende å studere bildene i dette innlegget, og følte for å slette alle bildene. Jeg fikk panikk, og var livredd for at alle andre også skulle se hvor stor nese jeg hadde.

Jeg hadde en lang kamp mot meg selv, der jeg til slutt klarte å fortelle meg at det ikke var meg det var noe galt med, men denne personen. Det hjalp også veldig med en telefonsamtale med Morten, der han fikk meg til å føle meg veldig mye bedre. Dere kan tenke dere selv om dere har noe dere er misfornøyd med, så kommer det et fremmed menneske å kommenterer akkurat den tingen du er usikker på. Vondt? JA. Tro det eller ei, jeg har følelser jeg også. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg har aldri forstått meg på bloggere og operasjoner, men etter at jeg daglig får kommentarer på utseendet mitt kan jeg forstå. Faen så jævlig slemme folk kan være, det er helt sykt. Hvem har oppdratt dere? Hvor og når gikk det galt? Tenk om noen skulle fortalt DEG hvor stygg og jævlig du var hver eneste dag, hadde ikke også DU følt på det? Jeg tror faktisk helt ærlig at jeg skal slutte å godkjenne kommentarer som dette, for jeg ønsker ikke at dere skal få ta plass på min blogg. Jeg ønsker ikke at dere skal få meg til å føle meg så dårlig at jeg vurderer å slette innlegget for så ringe kjæresten min gråtende. Jeg orker ikke at jeg noen sinne skal føle på at jeg må endre utseendet mitt på grunn av enkelte mennesker. Jeg er bra nok akkurat som jeg er, og det er DU også. TAKK FOR MEG. 

Måtte bare legge til dette bildet igjen, siden disse bildene av meg provoserte dere så grusomt mye <3 Jeg ble faktisk så fornøyd at jeg vurderte å ta dette som profilbilde 🙂

I går begynte jeg å tenke på noe som fikk meg ganske irritert og frustrert. Jeg begynte å tenke på hvor fucka kjærlighet og forelskelse kan være. Jeg har møtt så mange tilfeller (inkludert meg selv( der alt handler om være hardt too get. Ikke faen at man skal vise at man er mer interessert enn den andre. Det er viktig å ikke være den som tekster først. Det er viktig å flørte litt med andre foran h*n for å vise at du kan få andre også og det er viktig å være utilgjengelig. Hvorfor? For det er tydeligvis sexy å være hardt too get, det gjør til at han vil ha deg mer. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Selvfølgelig er det tiltrekkende å møte en du faktisk må jobbe litt for å få, men hvor hardt må man egentlig jobbe? Er det virkelig sånn at du skal måtte kjempe så hardt for å få en du virkelig liker? Hvorfor er det sånn at det har blitt usexy og lite tiltrekkende å vise interesse? Hvorfor er det en evig kamp om å være den som er den uinteresserte? Om du tenker deg om, hvor mange ganger har ikke venninnene dine bedt deg om å ikke tekste han først? Jeg kan love deg at kompisene hans har fortalt han akkurat det samme. Den perioden Morten og jeg ikke var sammen, husker jeg hvor opphengt jeg var i å flørte med andre gutter foran han. Jeg gikk til og med så langt at jeg klina med en jeg ikke ville kline med, bare for at han skulle se. Den eneste oppmerksomheten jeg ønsket var hans, men jeg valgte heller å ta en annen gutt sin oppmerksomhet. Hvorfor? For jeg skulle vise at jeg klarte meg uten han. Hvorfor kunne jeg bare ikke vært ærlig, og oppsøkt den oppmerksomheten jeg egentlig ville ha?

Det var en annen gang jeg fikk en til å reise hjem fra nach, for jeg visste at det var en jente der som var kjempe interessert i han. Jeg gikk fra å være totalt uinteressert, til å plutselig ligge gråtende i sengen. Vi hadde blitt enige om at vi skulle ha kontakt, men være singel. Jeg tror vi begge på dette tidspunktet visste at om noen gjorde noe med noen andre, så ville det være helt jævlig. Jeg fikk jo kjenne det på kroppen den kvelden, for jeg gikk plutselig fra å være kjempehard til å virkelig vise hva jeg følte. Jeg var så forelska og glad i han, men likevel skulle vi late som at forholdet vårt ikke betydde noe mer enn et par ligg i ny og ne. Hvorfor kunne vi ikke bare si hva vi egentlig følte? Hvorfor var det så forbanna vanskelig å være en person som viser følelser? 

Hvorfor gjør vi kjærlighet så forbanna vanskelig, og ikke minst fucka? Tenk hvor mye lettere alt hadde vært om vi bare kunne vært ærlig. Ja, du savner eksen. Kanskje savner han deg også? kanskje ikke. Du får i alle fall svaret ditt om du faktisk tør å åpne deg. Hva om det faktisk forandrer alt? En ting er sikkert, det vil nok være lettere å gå videre om du faktisk vet. Kanskje det til og med vil være lettere å se han på byen med en annen jente, så lenge du vet. Kanskje han savner deg også, kanskje ting faktisk kan ordne seg. Tenk så mange forhold som kunne fått en ny sjanse, om man bare hadde turt å være ærlig. 

Kjærlighet og forelskelse er jo så vakkert, så hvorfor skal vi gjøre det til noe det egentlig ikke er? Hvorfor kan det ikke være sexy å faktisk vise at man er interessert? Hvorfor kan vi ikke bare nyte, føle og uttrykke? Hvorfor kan vi ikke bare se hva som skjer? Vil han ikke ha deg for at du viser interesse, så kommer han aldri til å ville ha deg uansett. For helt ærlig, hvem vil ikke ha oppmerksomhet fra en man liker? 

Selvfølgelig skal man måtte kjempe litt, for det er en fin måte å vise at man faktisk vil. Det er en måte å få den andre til å føle seg verdsatt og spesiell. Hva med å bytte ut “ikke tekst han først” til å invitere på kino? Hva med å faktisk vise at man er interessert, men samtidig en man må jobbe for? Man kan være mystisk og interessant uten å være uinteressant, om det gir mening. 

Etter 8 måneder vil jeg tro dere vet ganske mye om meg allerede? Jeg er jo veldig åpen, noe jeg også ønsker å være. Jeg vil at dere skal bli kjent med meg på både godt og vondt. Selv om jeg har vært ganske åpen med dere er det selvfølgelig ting jeg ikke forteller om meg selv på bloggen, rett og slett for at noe er veldig pinlig å dele. Jeg skal prøve å fortelle dere litt og litt, så skal vi se hvor langt jeg klarer å gå, haha. 

♥ Jeg har sagt til dere før hvor vanskelig jeg har for å innrømme at jeg har feil, men jeg har aldri fortalt dere hvor vanskelig det faktisk er. Jeg kommer ikke på noen konkrete eksempler, men jeg skal prøve å forklare sånn at dere kanskje forstår hvor ekstrem jeg er. La oss si at jeg spiste opp osten til Andrea, og hun konfronterer meg med dette. Da kan jeg nekte for at jeg spiste osten hennes, løpe på butikken, kjøpe en ny og kaste halvparten av osten slik at den så ut som den gjorde før jeg spiste opp. Alt dette styret gjør jeg istedenfor å si “jeg spiste osten din”. Hadde jeg tatt osten til Andrea hadde jeg selvfølgelig innrømt det, men dette var det beste eksemplet jeg kom på, haha. 

♥ Jeg sliter faktisk veldig med kroppen min etter at jeg gikk på den ekstreme dietten da jeg drev med bikinifitness. Psyken min taklet ikke så bra dette med dietter, kaloritelling og faktisk se hvor tynn man kan bli. Jeg kan ofte føle meg feit, selv om jeg ikke vet at jeg er det. Problemet er bare at jeg kan sammenligne meg med den kroppen jeg hadde da, noe som er helt feil. Det var en konkurransekropp, og ikke en helårskropp. Jeg var utrolig tynn en periode, og på dårlige dager kan jeg finne på å sammenligne meg med denne personen. Jeg føler det er så tabubelagt å være blogger å innrømme at man sliter med ting som dette, for da er man automatisk et usunt forbilde. Men jeg er faktisk bare et menneske jeg også, og kan slite med utseendet på lik linje som alle andre. Innerst inne vet jeg at det ikke er noe unormalt med kroppen min, men enkelte dager kan det være vanskelig å fortelle seg selv dette. 

♥ Jeg tror helt ærlig og oppriktig at jeg har problemer med alkohol, noe som skremmer meg. Jeg klarer ikke å stoppe når jeg først begynner å drikke, noe som ofte gjør meg veldig full. Når jeg først har blitt full så vil jeg bare ha mer og mer, istedenfor å ta meg et glass vann eller å faktisk roe ned, som jeg burde gjøre. Det som også skjer når jeg får alt for mye alkohol er at personligheten min endrer seg veldig. Jeg kan for eksempel bli veldig sint og dramaqueen. Det som også er veldig vondt er at angsten min alltid kommer frem. Jeg går rundt å enten er redd for å bli drept, føle at noen rundt meg skal bli drept eller så får jeg skikkelig sosial angst. Det har skjedd flere ganger at jeg har måtte forlate utestedet på grunn av alt for mye mennesker. Selvfølgelig sliter jeg med angst til vanlig, men jeg vil ikke si at noen av disse sidene er så sterke når jeg er edru. Jeg er ikke spesielt sur eller dramaqueen av meg, men med litt alkohol i blodet så er jeg plutselig et helt annet menneske. Jeg har mange ganger prøvd å gjøre noe med dette, men med engang jeg får litt for mye promille i blodet driter jeg på en måte i det. Noen som har noen gode tips??

♥ Jeg er ekstremt usikker når det kommer til sex. Jeg hater å vise meg naken blant annet, og føler ofte at sex er skummelt. Det er ikke det at sex er skummelt, men alt rundt det er veldig skummelt. Jeg er utrolig usikker, og føler på en måte at jeg blir så ekstremt sårbar. Det tar veldig lang tid før jeg klarer å slippe meg løs, slappe av og faktisk føle at dette er OK. 

♥ Jeg har aldri dratt til Gynekolog før, noe som har mye med punktet over å gjøre. Jeg liker ikke at noen ser meg nedentil, og i alle fall ikke en ukjent person. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg har angst for å gå til Gynekolog, og har avbestilt hver eneste time jeg har fått. Det er viktig å sjekke seg, men likevel klarer jeg ikke å gjøre det. Tanken på at noen skulle sett underlivet mitt gjør meg kvalm og redd. 

♥ Jeg er ganske sikker på at jeg har hatt tanoreksia. For dere som ikke vet hva dette er, så er det at man er avhengig av å ta sol. Da jeg var 16 år gammel tok jeg sol seriøst hver eneste dag i flere måneder. Alle rundt meg fortalte meg hvor alt for brun jeg hadde blitt, mens jeg følte meg skikkelig blek. Jeg måtte til slutt få solforbud for at det var så ille, og ble faktisk nektet å ta sol. Jeg kan enda huske hvor sint og frustrert jeg var. 

Som dere kanskje fikk med dere så var Kevin på besøk for et par uker siden. Det er sikkert mange som lurer på hva som har skjedd med Kevin, for han har plutselig forsvunnet helt fra sosiale medier. Jeg kan faktisk ikke huske sist Kevin la ut en mystory, det begynner virkelig å bli lenge siden. Det har ikke skjedd noe mer drastisk enn at Kevin har gått tilbake til sitt gamle liv med jobb og en helt vanlig hverdag. Det er ingen av de andre fra Paradise som jeg har god kontakt med som har gjort akkurat dette, så jeg var veldig nysgjerrig på hvordan livet var nå. Alt Kevin sa var at det var deilig å trekke seg ut av rampelyset, og på mange måter kan jeg forstå hva han mener. 

Det er ingen hemmelighet at det siste året har vært en jævla berg og dalbane. Det å gå fra å være en helt normal person som ingen vet om, til å plutselig ha mennesker løpende etter deg i gatene. Mennesker som skal ha mening om meg på både godt og vondt. På slutten mens Paradise gikk på TV hadde jeg et skikkelig sammenbrudd. Det var så vanskelig at jeg rømte til Barcelona som jeg har fortalt dere om før. Jeg klarte ikke å se en eneste episode mer, og jeg taklet så vidt å gå ut av døren. Det ble dessverre ikke noe bedre når jeg måtte håndtere alt hatet som kom hver eneste dag. Jeg var veldig nære på å knekke sammen, men på grunn av et godt nettverk rundt meg klarte jeg å komme meg igjennom det. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så hva har skjedd nå? Det tok ikke mange måneder før jeg ble vant til å lese stygge kommentarer. Er ikke det litt merkelig? Hadde jeg ikke klart å venne meg til min nye hverdag der jeg daglig mottar negative og slemme kommentarer, ville jeg trekt meg ut av rampelyset for lenge siden. Så hvordan ville livet mitt vært da? Uten blogg og Paradise? Jeg tror nok jeg ville startet med aksjer eller eiendomsutvikling om jeg ikke skulle drevet med dette. Kanskje være toppleder i Statoil? En ting er sikkert, jeg ville funnet på noe veldig morsomt og spennende.

Det er både fordeler og ulemper med begge liv, men når alt kommer til alt så er jeg veldig glad for å være her jeg er akkurat nå. Det er ikke en eneste dag jeg tar dette for gitt, om dere skulle tro det. Jeg våkner opp hver eneste dag å tenker på hva jeg kan gjøre bedre, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe noen. Jeg bruker timesvis på å kommunisere med dere både her, Facebook og Snapchat. Jeg henter utrolig mye inspirasjon og motivasjon fra alle dere som heier på meg, dere skulle bare visst. Jeg er så takknemlig for alt dere gjør for meg, så det er derfor viktig for meg å hele tiden utvikle meg til å være den beste versjonen av meg selv. Tusen takk ♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som jeg har fortalt dere før så hadde jeg en blogg som het www.sofieeec.blogg.no. Denne bloggen startet jeg i 2011, så dere kan tro det har vært mye rart som har vært skrevet og lagt ut der. Jeg skulle på en måte ønske dere hadde fulgt med siden da, men samtidig ikke. Det hadde jo vært morsomt om dere hadde vært kjent med meg hele veien, og ikke bare nå i voksen alder. MEN jeg skal vel være takknemlig for at den bloggen er borte for godt, haha. 

Som dere vet fant jeg den gamle pcen min, og der hadde jeg en mappe som het “blogg”. Her har dere noen av bildene som lå i mappa, det var ikke alle jeg turte å dele, haha. Det er utrolig morsomt å se hvor mye jeg har forandret meg, jeg ser jo nesten ut som en annen person? Bare se hvordan jeg tok outfit bildene mine for 6 år siden. Jeg synes jeg var litt søt 🙂 Det er også ganske morsomt å kunne dele slikt med dere, så får dere bli litt bedre kjent med meg!

Kjære pappa

Det er helt sykt å tenke på at du er borte. Vi savner deg sånn

Jeg tenker på deg hver dag, og jeg tenker på alle gode minnene vi har sammen. 

Jeg har faktisk begynt å like Morten Harket, utrolig eller hva?

Grunnen til at jeg ikke likte han var egentlig bare for å terge deg, siden du elsket musikken hans så høyt. Jeg husker hvor mye jeg elsket å terge deg, spesielt på grunn av at du hadde begynt å se litt gammel ut. Og for at du enda trodde du hadde draget på alle damene her i verden. Jeg elsket også å terge deg for den grå hårveksten du hadde begynt å få. Det var også ganske morsomt at du hadde samme hårfrisyre i alle de år. For å ikke glemme det ene øyenbryns håret du fikk, som var veldig langt. Det stakk rett ut, og jeg måtte alltid nappe det vekk. Du hadde også en stoooor ølmage. 

Jeg savner alle kveldsturene vi hadde sammen med bil. 

Jeg savner at du holder rundt meg så hardt at det føles ut som jeg skulle kveles. Jeg savner å tegne på deg hver gang du sovnet på sofaen. Jeg savner å drikke cola sammen med deg og spise pølse. Jeg savner å kjøre til Tjøme sammen med deg. Jeg savner at du kaller meg “pappa sin lille jente” Jeg savner at du alltid skulle ha nattakos av meg. Jeg ville ikke ha det da, men nå skulle jeg gjort alt for å få en. Jeg savner å dra på badeland sammen med deg. Jeg savner å sitte på fanget ditt. Jeg savner at du alltid fortalte meg hvor spesiell jeg var for deg. Jeg savner å kjøre bil sammen med deg der vi hørte på Morten Harket, A-ha, Celine Dion og Enrique Iglesias. 

Jeg savner at du kysser meg på panna. Jeg savner at du alltid skulle holde meg i hånda. Det var såå flaut, men nå kunne jeg gjort alt for at du skulle holde meg i hånden. Jeg savner å høre stemmen din. Jeg savner smilet ditt. Jeg savner latteren din. Jeg savner hele deg. 

Du må alltid huske at du betyr så mye for meg pappa. Jeg elsker deg høyere enn himmelen. Selv om jeg ikke kan se deg, så vet jeg at du er her. Jeg vet du er med meg over alt hvor jeg går. Jeg vet du følger etter meg og passer på meg. 

Jeg elsker deg, verdens beste pappa. 

Sofie 14 år. 

Jakke og skjerf – Zara // Kjole – Bikbok // Sko – Nelly

MIN BUCKET LIST

♥  Selv om jeg har både flyskrekk og høydeskrekk skal jeg helt klart hoppe i fallskjerm engang. Jeg var veldig nære på å bestille dette i Dubai, men jeg klarte selvfølgelig å feige ut. 

♥ Reise til alle landene og byene jeg vil oppleve og se. Jeg skal for eksempel innom nesten alle øyene i Hellas og Italia. Jeg vil besøke store deler av USA og Afrika. Jeg har mange reiseplaner fremover, som jeg gleder meg til å dele med dere. 

♥ Bo i utlandet. En eller annen gang i løpet av livet SKAL jeg bo i utlandet, det er noe jeg er helt sikker på. Mest sannsynlig USA. 

♥ Produsere noe eget. Nå har jeg min egen blogg og min egen plattform, noe som er drit kult. Det stopper selvfølgelig ikke her, for jeg har veldig lyst til å starte et eget merke. Siden jeg var liten har jeg hatt lyst til å skrive bok, og jeg begynte faktisk i dagbøkene mine for mange år siden. Jeg føler likevel det er litt “oppbrukt” nå i bloggverden, så jeg vil finne på noe helt nytt 🙂 Hva det blir får vi vente å se, det er uansett mange år til. 

♥ Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg har alltid tenkt at jeg skulle date en jente. Ja jeg er hetero, men jeg er ekspert på å ville teste ting jeg vet jeg ikke kan. Om det gir noen mening? Jeg har aldri følt meg tiltrukket av en jente før, og vet derfor at jeg ikke kan falle for ei. Det virker derfor ganske umulig å faktisk skulle date da. Jeg er bare sånn som føler at man må prøve det meste når man er så heldig å ha fått sjansen til å leve. Dette punktet gir ingen mening, jeg vet. Jeg kan jo ikke date noen nå, og behovet for å date noen er heller ikker der. Men ja, jeg gir meg nå for dette ble bare teit og rotete. 

♥ Lære meg engelsk/amerikansk flytende. Jeg er så lei av å ikke kunne engelsk 100%, det er så fint med de menneskene som snakker dette flytende. En dag skal det bli meg, når jeg orker å lære meg det vel og merke. 

♥ Møte Justin Bieber. Dere vet at jeg har sagt i mange år at jeg kom til å bli en toppblogger? Jeg tror 100% på det at man kan få til AKKURAT det man vil her i livet, og derfor vet jeg at jeg en dag kommer til å møte Justin Bieber. Jeg har vært fan i så mange år, jeg MÅ møte han. Jeg gleder meg til å fortelle dere på bloggen når den dag kommer 😉

♥ Kjøpe drømmehuset med utsikt over havet. Jeg skal ha et fantastisk fint og stort hus rett ved havet, som har en helt utrolig utsikt. Jeg skal også ha masse designer møbler som jeg allerede har plukket ut. 

♥ Gifte meg. Selv om det ikke er noe som frister akkurat nå, så virker det likevel så nydelig. Jeg skal ha en skikkelig prinsessekjole, leie et utrolig fint lokale, ha masse god mat og kaker. Så vil jeg kanskje ha bryllupet mitt i utlandet 🙂 Bryllupsreisen skal helt klart være til Maldivene, noe annet hadde vært uaktuelt. 

♥ Møte ville dyr. Jeg har SÅ lyst å dra på Safari der jeg kan møte ville dyr, det har vært en drøm i så mange år. Tenk å kunne se en løve eller en elefant i virkeligheten? Jeg tror faktisk jeg kommer til å gråte meg ihjel når den dagen kommer. 

♥ Gjøre en forskjell. Jeg har veldig lyst til å hjelpe barn og dyr. Jeg kunne faktisk tenkt meg å reise til et land der det er mye fattigdom og sult, og dette er noe jeg kommer til å gjøre. Jeg vil samle inn masse klær før jeg reiser og på en eller annen måte samle inn penger også.

♥ Jeg skal enten starte eller jobbe på et dyrehjem i utlandet. 

Haha hva synes dere? Jeg fikk seriøst helt sjokk når jeg fant disse bildene, det ligner jo virkelig ikke på meg? Morten kjente meg heller ikke igjen, noe som kanskje ikke er så rart. Det er sykt å se hvor mye jeg har forandret meg, hvordan er det mulig? Her ser dere forresten meg uten silikon, og på de bildene det faktisk ser ut som jeg har pupper hadde jeg SOKKER i bhen,  haha. 

Det er veldig mye rart som har skjedd med meg den siste tiden. Jeg føler nesten at jeg har endret meg litt som person? Jeg klarer ikke å sette ord på akkurat hva det er, men jeg har plutselig endret syn på enkelte saker og ting. Blant annet dette med barn. Jeg mener det når jeg sier at jeg aldri har følt på det å ønske barn. Ikke nå og ikke i fremtiden. Jeg har nesten vært litt… redd? og skuffet for at jeg ikke har ønsket barn. Jeg har alltid følt meg så alene, for det er ingen i vennegjengen min som har hatt det likt som meg. Det ble ikke noe bedre etter at jeg la ut innlegget der jeg ikke ønsket barn, for da kom plutselig hatkommentarene også. Det var faktisk ganske sårende, for jeg kan jo ikke styre følelsene mine.

Dette vil nok komme som et stort sjokk for venner og familie, men den siste tiden har jeg fått veldig lyst på barn. Jeg har plutselig begynt å snakke med barn jeg ikke kjenner, og jeg er faktisk veldig flink. De fleste ler og tar kontakt tilbake, det er såå koselig <3 Babyer er jo faktisk så søte. Tenk å ha en liten en som er halvt deg, det virker jo så koselig men også litt.. merkelig? haha. Jeg kan ikke tro at jeg skriver dette engang, HVA HAR SKJEDD? Jeg kjente på denne følelsen for første gang for et par måneder siden, og jeg var helt sikker på at jeg var blitt syk. Jeg var også helt sikker på at det kom til å gå over etter et par timer, men et par måneder senere føler jeg det helt likt. Jeg vil selvfølgelig ikke ha barn enda, men helt klart etterhvert. Det blir spennende å se hva fremtiden har å tilby 🙂 For alt jeg vet så går jeg tilbake til gamle meg, og plutselig ikke vil ha barn lengre. Man vet jo aldri med meg. Sååå pass deg Morten 😉 Hehe neida!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Over til noe helt annet. Jeg må tilbake til Oslo i kveld, noe har skjedd og jeg må derfor hjem tidligere enn planlagt. Jeg skal fortelle dere alt i morgen. Det finnes faktisk ikke noe verre enn å ta tog, det er så synd at bussen har sluttet å gå fra Tønsberg til Oslo.. Jeg tenkte derfor jeg skulle skrive ferdig litt innlegg på denne turen, så om du har noen ønsker er det bare å legge igjen en kommentar med hva du vil jeg skal skrive mer om 🙂 Jeg tenkte å komme med serie anbefalinger blant annet, hva tenker dere om det?