Kategori: Personlig

Dette med blogging er litt vanskelig, for det er så utrolig mange forskjellige personligheter man skal tilfredsstille. For bare noen måneder siden inkluderte jeg Morten veldig på bloggen, og han var med i mange av innleggene. Det var naturlig for å skrive om han, når han er en så stor del av hverdagen min. Jeg fikk etterhvert masse kommentarer på at det var kjedelig å lese om Morten, og at jeg måtte finne på noe nytt å blogge om. Vel, jeg fant på noe nytt å blogge om. Morten nevnes fortsatt i innleggene mine, men det er ingen innlegg som handler direkte om han. Så hva skjer da? Nå savner dere å høre om Morten, haha. Jeg tror dette er en umulig balanse jeg aldri vil klare å finne helt 100% dessverre. 

Så det er absolutt ingenting som skjer med Morten og meg, alt er som det alltid har vært. Den eneste forskjellen er at jeg ikke skriver like mye om han, for å ikke irritere bloggleserne mine. Akkurat nå sitter jeg i Tønsberg å savner Morten. Jeg hadde helt ærlig ikke trodd jeg skulle savne han så fort. Jeg har jo vært ærlig å fortalt dere at jeg var litt lei av han etter Paris. Det tok ikke selvfølgelig ikke mer enn to dager før jeg begynte å savne han skikkelig, og nå gleder jeg meg masse til å se han igjen ♥ 

Siden innlegg som dette er savnet og forholdet vårt kanskje har virket litt negativt tenkte jeg å fortelle dere alle tingene med Morten og forholdet vårt jeg virkelig setter pris på. 

♥ Morten og jeg har utviklet mange rare vaner i forholdet vårt. En av de er å si “kyss den” mens vi holder frem den ene fingeren, og da må den andre kysse fingeren. Så avslutter vi med et “takk” og fortsetter med hva enn vi gjør. Vi holder også hender på en merkelig måte, for jeg holder kun to fingre istedenfor hele hånda hans, haha. 

♥ Selv om vi fort kan bli lei av hverandre (har helt sikkert ikke noe med de sterke personlighetene våre å gjøre xD ), er vi likevel så forbanna avhengig av hverandre. Vi sover sammen hver natt, og tilbringer så og si hver eneste dag sammen. Det er så søtt og så fint på en veldig spesiell måte <3 Universet prøver å skille oss, men vi er bare alt for glad i hverandre. Hahha, nå var jeg bare rar. 

♥ Vi kan være ekstremt usosiale og det er på en måte helt greit. Det er aldri kleint mellom oss selv om ingen av oss sier noe. Vi har akseptert at vi har begge har en jobb vi må gjøre, og ofte tar det store deler av dagen vår. Noe som gjør at vi ofte er rundt hverandre uten å si et eneste ord. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og samtidig snakke. Dere som får til det er virkelig flinke. 

♥ Vi har et godt forhold til foreldrene våre. Altså, jeg kunne ikke vært sammen med Morten om han ikke hadde gått overens med mamma. Mamma er en såpass viktig person i livet mitt, og hadde jeg ikke kunne hatt de to i samme rom ville aldri forholdet fungert. Jeg vil nok tro at Morten hadde følt det ganske likt, da jeg vet at foreldrene hans betyr mye for han. Heldigvis har både han og jeg fått veldig fine foreldre, så det er ingen problem å bli kjent eller gå overens med de 🙂

♥ Personlighetene våre er så like at det ofte er et problem, men vi finner alltid en løsning på det. På grunn av min sterke personlighet har jeg alltid fått høre at jeg må finne en som er litt rundere i katene, eller så kan det fort bli kræsj. Jeg fant meg jo det stikk motsatte, noe som selvfølgelig kan være en utfordring til tider. Det ligger ikke i noen av oss sin natur å gi seg med engang, men heller være unødvendig sta. Vi begge har sterke meninger og mye behov for.. oppmerksomhet? haha. Spør du meg skulle man trodd vi kranglet hver eneste dag, men vi har på en måte fått det til å funke på en veldig fin måte. Det sier vel kanskje hvor mye vi faktisk ønsker å være sammen. Det er ikke bare å endre store deler av personligheten sin for et annet menneske, men her har vi begge tatt tak for å få det til å fungere. Ååh vi er litt søte <3 haha

♥ Morten er en skikkelig hermegås. Altså, han tar etter ALT jeg sier og gjør. Ikke tar han bare etter meg, men han tar også etter vennene mine. Han har begynt å snakke babyspråk, sutre for å få viljen sin, snakke på en veldig spesiell måte som kun jeg og mine to bestevenninner gjør, OG han har begynt å snakke som Andrea, haha. Han synes det er irriterende, men jeg synes bare det er morsomt. Det har på en måte blitt vår greie å være litt baby og barnslig, noe som bare er koselig. 

♥ Han tar passer på Celine som det skulle vært hans hund. Dere har sikkert forstått at Celine betyr alt for meg, og det er derfor veldig viktig at kjæresten min liker Celine og generelt dyr. Mennesker som ikke liker dyr føler jeg er veldig spesielle mennesker, og noen jeg ikke kunne gått overens med. Beklager, men liker du ikke dyr må det være noe veldig rart, haha. 

Som dere kanskje har forstått på bloggen så er jeg veldig forvirret når det kommer til fremtiden min. Eller fremtiden min er vel ganske bestemt og planlagt, men det er jo selvfølgelig et par ting jeg er usikker på. Blant annet hvor jeg vil bo. Jeg måtte jo selvfølgelig finne meg en kjæreste som var fra Bodø, måtte jeg ikke? Jeg er jo veldig glad og takknemlig for at jeg har møtt denne sta nordlendingen, men det kommer til å bli problematisk når man skal bosette seg. Vi er jo fra to helt forskjellige byer, men alt løser seg vel til slutt. Vi finner en løsning som funker for oss begge. 

Jeg har likevel tenkt litt på hva jeg vil innen neste år er over, og to av de tingene finner dere svar på i denne overskriften. Jeg skal begynne å spare masse nå for jeg har veldig lyst å kjøpe min egen leilighet. Det er unødvendige å bruke masse penger på å betale ned andres lån, istedenfor mitt eget. Så jeg har derfor bestemt meg og har nå som mål å kjøpe leilighet innen 2018 er over. Det som blir spennende å om jeg faktisk klarer dette, men det hadde selvfølgelig var moro. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det jeg også har bestemt meg for er å slutte å reise så mye, og begynne å slappe litt mer av. Helt ærlig tror jeg at jeg kommer til å gå på veggen om jeg forsetter slik. I og med at jeg skal ha et roligere år passer det godt å skulle kjøpe seg en ny hund. Jeg har lenge planlagt å skaffe en til. Jeg vet at om jeg kjøper en hund etter Celine er borte, vil jeg bare sammenligne. Jeg har innsett at jeg ikke kommer til å få en like fantastisk hund som Celine noen gang, og kan derfor ikke kjøpe en hund jeg kommer til å sammenligne med henne. Så jeg vil derfor ha en ny hund 🙂 Det blir spennende å se om dette faktisk skjer i løpet av neste året, livet mitt endrer seg jo hvert sekund, så dette kan bli spennende. 

Hvor lenge skal du ha åpen Snapchat?
Det vet jeg faktisk ikke. Når jeg føler for å stenge den igjen 🙂 Jeg heter forresten Sofieeec på Snapchat 

Hvordan var ditt førsteinntrykk av Andrea?
Førsteinntrykket av Andrea var kjempebra. Vi gikk godt overens fra første sekund, og hadde så mye å snakke om <3

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal du og Morten flytte sammen?
Etterhvert skal vi nok det, men det er enda leeenge til.

Hvilken årstid liker du best?
Sommer helt klart. Men nå har jeg begynt å like vinteren skikkelig godt, noe som egentlig er ganske merkelig. Jeg liker vanligvis ikke vinteren, haha!

Hvor gammel er du?
Jeg er 22 år, snart 23 🙁

Vil du helst bo med Andrea eller Morten om noen år?
Akkurat nå trives jeg veldig godt å bo med Andrea, og kunne ikke tenkt meg å bo med noen andre. Jeg tror også det er mange år til jeg skal flytte inn med Morten, da jeg ikke synes det er noe å stresse med. Så jeg vil nok bo med Andrea om noen år 🙂

Hvem er dine kjendisidoler? 
Godt spørsmål, jeg har egentlig ingen kjendisidoler. Jeg digger Kendall Jenner da. Jeg synes det er utrolig kult at hun klarer å være så naturlig, når hele familien hennes har operert alt som er. Hun er jo helt klart den peneste også, så virker hun så god. 

Blondt eller brunt hår? 
Blondt helt klart. Jeg trodde jeg kom til å like brunt best, men det eneste jeg har gjort er å savne det blonde håret mitt 🙁

Når kommer du til Tromsø?
I desember engang. Skal ferie jul der. 

Føler du ikke det er litt slemt mot Morten å tenke på å flytte til en helt annen by?
Slemt vil jeg kanskje ikke si at det er. Det er jo kjærestepar som flytter til hver sin side av jordkloden, og likevel får det til å fungere. Hadde Morten virkelig hatt lyst til å flytte til Bodø igjen, så hadde jeg aldri nektet han å gjøre det. Jeg hadde nok ikke blitt med, da jeg absolutt ikke ønsker å bo i Bodø. Vil man virkelig være sammen så får man det til å fungere uansett hvor man bor. Uansett hva som skjer i fremtiden så skal vi finne ut av dette sammen, og bli enig om hva man gjør. Jeg har en jobb der jeg kan reise masse og egentlig bo hvor jeg vil, så vi kommer til å se hverandre masse uansett. 

Har du og Morten noen gang vært i en dårlig periode? Der en av dere for eksempel har vært utro?
Dårlig periode har vi selvfølgelig hatt, noe som er helt normalt i et forhold. Ingen forhold går bare oppover, det er en berg og en dalbane. Men det har aldri vært så dårlig at vi har tenkt å gjøre det slutt, eller vært utro. Det er vel mer det at vi har vært litt lei hverandre, og har hatt lettere for å begynne å krangle. Vi er jo sammen hver eneste dag, så det er kanskje ikke så rart vi blir litt lei? Vi er alt for avhengig av hverandre, haha. 

Har du anmeldt kommentarer før?
Ja, det har jeg 🙂 Jeg tar mange av kommentarene mine seriøst. og jeg blir oppriktig bekymret over hva enkelte mennesker får seg til å skrive. Slike kommentarer skal taes på alvor synes jeg. 

Har du godt forhold til foreldrene til Morten?
Ja, det vil jeg si. Nå har jeg ikke møtt de på kjempelenge, men jeg føler fortsatt forholdet er det samme. De er veldig åpne og imøtekommende, og tar alltid så godt vare på meg når jeg er på besøk. Det er alltid like koselig å være der 🙂 Vært veldig heldig med dem. 

Hei. Jeg er fra Trondheim, og hører kanskje derfor litt mer enn hva andre gjør. Jeg skal ikke nevne navn, men hadde du kjæreste da du reiste til Mexico?
Hehe, det regner jeg med! Kjæreste hadde jeg ikke, da vi gjorde det slutt sommeren 2016. Vi hadde likevel veldig god kontakt, og jeg bodde så og si hjemme hos han. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg trodde at vi kom til å bli sammen når jeg kom hjem, men livet blir ikke alltid slik man tror. 

Hvor fikser du vippene dine? 
Lashes by Kasja. Jeg har prøvd et par steder i Oslo, og ingen har gjort meg så fornøyd før. Hun er den flinkeste dama i Oslo, lover <3 Jeg har også prøvd mange av de andre ansatte som jobber der, og alle har gjort meg kjempefin. Det er så viktig at vipper ser bra ut, og at du er i gode hender for å ikke ødelegge de. Dette er det rette stedet å gå om du ønsker å bevare vippene dine og å få et fint resultat 🙂

Nå skal jeg være dønn ærlig med dere. Jeg skal fortelle dere akkurat hva jeg føler her og nå, hvordan livet mitt egentlig er. Det er lett å skjule seg bak denne bloggen, men det er ikke et ønske jeg har. Jeg vil involvere dere i livet mitt på godt og vondt. Hver forberedt på et skikkelig følelseskaos

Dette innlegget har jeg prøvd å skrive 5 ganger nå, men hver gang jeg er ferdig hvisker jeg det bare bort. Det er mye mer skummelt å dele dette enn hva jeg først trodde. Det er så personlig at jeg ikke har delt det med noen andre. Så sitter jeg noen dager senere å skriver det på en blogg, der mange mennesker kan lese det. Saken er at jeg ønsker å flytte igjen, noe som er utrolig flaut å innrømme. Ikke for dere, men for meg selv, venner og familie. Jeg har på nytt failet med hva jeg trodde var riktig for meg. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har skapt et hjem som ikke er et hjem, hadde det ikke vært for Andrea ville ikke leiligheten vært noe. Bare et sted jeg oppbevarer tingene mine. For hva er egentlig jeg uten Andrea og Morten? Hvem har jeg egentlig i Oslo? Ingen som står meg så nær. Ingen jeg kan løpe til om det er noe. Ingen som kan trøste meg. Ingen. Jeg er livredd for å bli den personen som ikke har noen. Det gjør vondt å vite at det er så mange av dere der ute, som ikke har noen. Jeg vil være noen for deg.

I går spurte jeg Morten “Hva er det som skjer med oss egentlig?” Den siste tiden har jeg følt at ting har vært annerledes. Vi fant fort ut at vi bare suger til å kommunisere. Det er noe så enkelt.  Istedenfor å spørre så har jeg grublet så mye over noe som egentlig er så lite i mange dager. “Kommer vi til å gjøre det slutt?”. Nei, Sofie. Du må bare lære deg å snakke om følelsene dine. Kanskje det ikke skal være enkelt å være oppå hverandre i nesten tre uker, uten noen andre mennesker rundt. Kanskje det er normalt å bli litt lei. Jeg kan jo bli lei vennene mine også. Kanskje jeg er ekstra usikker, på grunn av alt som skjedde i starten av forholdet vårt. Der var ikke lett å komme hjem fra Mexico, også hadde man plutselig en kjæreste. 

Så her sitter jeg da. Skaper problemer som egentlig ikke er der, og føler meg fanget i Oslo. Morten ville aldri flyttet til Trondheim, noe jeg forstår veldig godt. Han har ingen der, akkurat sånn som jeg ikke har noen i Oslo. Jeg flyttet frivillig, så jeg har ingen andre å takke enn meg selv. Men jeg tror alt skjer av en grunn, og kanskje dette er grunnen. Kanskje jeg måtte komme meg bort litt for å innse alt jeg har. Kanskje jeg skal gruble over hvilke valg som er riktig å ta. Kanskje man skal flytte, kanskje ikke. Kanskje jeg bare skal la livet skje, og ta en dag om gangen. En ting som er sikkert. Jeg føler meg mye bedre bare av å skrive dette. Takk dere, takk for at dere lytter. ♥

For å gjøre dette innlegget litt hyggelig tenkte jeg at jeg skulle dele noen hyggelige minner fra Trondheim med dere <3 Det nesten litt rart å tenke på hvor mye man opplever på bare 3 år. Jeg måtte faktisk legge med det siste bildet her, for det har en ganske morsom historie bak. Nei, det er ikke Restylane som har gått galt, jeg fikk en flakse kastet på meg. En venninne av meg fant plutselig ut at hun skulle kaste en flaske, som selvfølgelig måtte treffe leppa mi. Dere aner faktisk ikke hvor sur jeg var denne kvelden, haha. 

Jeg visste godt hvem Petter var da han sjekket inn. Petter og jeg latet som vi ikke kjente hverandre inne på hotellet, men det gjorde vi altså. Det var en grunn til at jeg var den eneste som løp (selv om produksjonen ba oss ALLE om å løpe, haha dårlig gjort av de andre). Til tross for at jeg visste av Petter ville jeg likevel ha Kevin som partner. Jeg kunne aldri byttet han ut på dette tidspunktet, faen så dreamteam vi var.

Jeg trodde Kevin var forelsket i meg. Skal jeg være helt ærlig med dere, så trodde jeg et tidspunkt at Kevin var forelsket/betatt av meg. Jeg synes det å sende meg ut av hotellet var veldig overdrevent av han, for selv om jeg kanskje hadde valgt Morten først så kunne han fortsatt stått med Andrea. Jeg hadde aldri sendt ut Kevin om det hadde vært motsatt. Derfor følte jeg at han var litt bitter, og kanskje var mer ute etter å ta hevn. Stemmer dette Kevin?? Hehe neida <3 Man blir påvirket av alt og alle når man er inne på hotellet, noe noen av dere vil snart oppleve dette selv 😉

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg snakker 90% babyspråk. GUUD så flaut dette er, jeg dør. Det verste er at jeg ikke kan noe for det, og faktisk påvirker alle rundt meg til å snakke helt likt som meg. Jeg snakker mer babyspråk enn hva jeg snakker vanlig, og det er absolutt ikke normalt når man er 22 år gammel.. Jeg kan faktisk ikke tro at jeg deler dette her. 

Sexleketøy, hva er det? Jeg føler de aller fleste er veldig flink til å utforske, i alle fall i min vennekrets. Det er jo helt normalt, og det skal absolutt ikke være noe flaut med å utforske og bli bedre kjent med seg selv. Jeg har likevel aldri følt behovet, før jeg var 19 år gammel. Da hadde jeg en venninne på besøk som fortalte meg om en orgasmekrem jeg bare MÅTTE prøve. Jeg hadde aldri hørt om dette før, og det eneste jeg helt sikkert visste navnet på var en dildo. Litt søtt egentlig, haha. 

Jeg var livredd for å dø jomfru. Når vi først er inne på teamet sex. Når jeg var liten slet jeg litt med angst, blant annet dødsangst. Vet dere hva jeg også var redd for? At jeg skulle dø før jeg hadde hatt sex. Altså, hva slags tanke er det å ha når man er 12 år gammel? Den tanken og angsten var så rar, at jeg husker den så godt i dag. Jeg husker enda hvor jeg var første gangen jeg fikk kjenne på dette, haha. 

Jeg sover alltid naken. Jeg er seriøst avhengig av å sove naken, noe annet er bare helt ekkelt. Jeg har derfor skikkelig problemer med å sove når jeg har venninner på overnatting. Litt spesielt om jeg skal legge meg helt naken ved siden av de? Nei, det kunne jeg aldri gjort, haha. 

Jeg har holdt utroskap skjult for en venninne av meg. Dette er seriøst en av de vanskeligste situasjonene jeg har måtte håndtere. Jeg hadde en veldig god kompis som var sammen med ei som til slutt ble en veldig god venn. De hadde trøbbel i forholdet sitt, og det endte med at han gjorde det slutt med henne for en annen jente. Jeg visste at dette kom til å skje, men ble fortalt om å ikke si noe for han ønsket å si det selv. På dette tidspunktet var jeg bedre venn med han enn henne, men det var likevel en veldig veldig vond situasjon. Det knuser hjertet mitt å tenke på det den dag i dag. 

Arr. 
Arr som alltid vil være der. Arr som bevis på usikkerheten min. Arr som skulle gjøre meg perfekt. Arr som kostet alt for mye. Arr som gjorde den ene puppen større enn den andre. Arr som ikke hjalp noe som helst. Arr som ga meg noe nytt å pirke på. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I går etter å ha sett et par episoder av bloggerne satt igjen med en vond men samtidig god følelse. Hvorfor? På grunn av et uforventet møte med meg selv. Hun så ikke ut som meg, men hun oppfører seg helt likt. Jeg fikk plutselig se min egen angst og oppførsel på TV. Kjære Anniken, hadde jeg ikke slitt med angst selv hadde jeg tenkt at du var en skikkelig bitch. Jeg hadde tenkt at kjæresten din fortjener bedre.

MEN, jeg sliter med angst selv. Jeg vet godt at det ikke er han som er problemet. Jeg vet også at det ikke er sokkene hans eller rotet. Det er noe mye større. Det er noe så vondt og så dypt at det å faktisk føle på det er for vanskelig. Det er lettere å skylde på han. Det er lettere å bli sur for litt rot enn angst. Jeg får vondt av han, men jeg får ekstra vondt av deg. Jeg vet at du ikke mener det. Jeg vet så godt følelsen av å føle seg urettferdig og slem mot et menneske man bryr seg så mye om. Det som er enda vondere er at man ikke klarer å gjøre noe med det. På innsiden har du det vondt, men på utsiden er du bare en bitch. 

Jeg hadde en gang en veldig snill kjæreste, han minner meg litt han vi kan se på TV. Omsorgsfull, hjerte av gull og tålmodig. Han var også min irritasjon. Han kastet bokserne sine utenfor skittentøyskurven. Han ryddet aldri. Han kunne ikke noe så enkelt som å rydde opp etter han hadde spist. Han sovnet mens vi lå å snakket. Men verst av alt, han var bare snill. Han laget alltid mat. Lånte meg bilen hans. Lot meg bestemme musikk hver eneste gang. Han trøstet meg. Passet på meg. Jeg gikk alltid først, uansett hva det var. Det var likevel ikke bra nok, for han kastet ikke bokserne sine i skittentøyskurven. 

Jeg derimot? Jeg var sint. Redd. Frustrert. Stresset. Forbanna. Såra. Knust. Jeg var et jævlig menneske, uten å mene det. Jeg har fulgt deg lenge, og du har aldri gitt uttrykk for å være noe annet enn et godt menneske. Du er et godt menneske med en tung bagasje. Denne bagasjen kan noen ganger ta kontroll. Den tar kontrollen man er livredd for å miste. Derfor skaffer man seg vaner og rutiner, for å føle at man har kontroll over noe. Dere kan derfor tenke dere hvor utfordrende det er når noen kommer å utfordrer dine vaner og rutiner når kontroll er ditt trygge punkt. Du trenger kontroll for å være rolig. For å holde angsten i sjakk. Jeg MÅ ha det ryddig, og klikket derfor når han tuklet med mine rutiner. Ikke ta fra meg kontrollen du også, vær så snill. Angsten vår har kommet av forskjellige grunner, men likevel er den så lik.

Kjære Annikken, du er ingen bitch. Du er tøff. Du er tøff som viser livet fra denne siden så åpent, til så mange mennesker. Jeg vet hvor tøft det er, og jeg vet hvor mye mot det krever. Jeg er nok ikke den eneste med angst satt igjen med masse følelser etter noen episoder av bloggerne. For første gang siden jeg fikk angst møtte jeg et menneske jeg kan kjenne meg igjen i. For første gang på veldig lenge føler jeg meg ikke unormal eller bitch. Jeg tror ikke jeg er den eneste som satt igjen med disse følelsene. Takk. 

Jeg skulle ikke bli forelsket. Jeg nektet. Jeg prøvde å nekte. Kanskje kroppen min visste at dette ikke var bra. Kanskje kroppen min prøvde å stoppe meg fra å få kjærlighetssorg. Kanskje kroppen visste at du og meg, det går ikke. Ikke nå.

Jeg spør meg selv ofte. Prøvde vi hardt nok? Hvorfor ga vi opp? “Jeg klarer ikke mer”. Klarte jeg egentlig mer? Det er så vondt. Jeg trodde virkelig ikke man kunne kjenne at hjerte har det vondt, men det kan man faktisk. For hvert slag, gjør det vondere og vondere. Du er enda min, men ikke min. Hvorfor utsetter vi oss for denne smerten med å fortsatt ha kontakt? Hvorfor er det så vanskelig å gi slipp? 

Hvorfor er det sånn at man noen ganger ikke klarer å få det til å fungere? Er man for ung? Tar livet forskjellige retninger? Er det samfunnet som har endret seg? Har det blitt sånn at det er enklere å gi opp istedenfor å kjempe for det? Er det Tinder, Instagram, Snapchat og Facebook som har ødelagt? Hvem skal vi skylde på? Hvorfor går det ikke, når man er så forbanna forelska. Hvorfor går det ikke når du elsker en høyere enn noe annet. Hvorfor? Kan ikke vi få det til å fungere så finnes det ingen for alltid. Du var min for alltid. For alltid eksisterer faen meg ikke. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dette innlegget er som dere sikkert forstår gammelt. Nøyaktig litt under et år siden. Det har vært i arkivet en god stund, uten noen tanker om å publisere. Dette skrev jeg i sengen, en regnfull søndag. Jeg kan enda huske dagen og hva jeg hadde på meg. Jeg var så lei meg. Hele kroppen gjorde vondt. Det er lenge siden jeg har kjent en så intens smerte. Det føltes rett og slett som at livet aldri ville bli bra igjen. Hjertet mitt var knust. 

Det er mange som spør meg om kjærlighetssorg, og det er akkurat derfor jeg ønsket å dele dette innlegget. Jeg ville vise dere at jeg også har vært langt nede. Jeg ville vise dere at det er okei å ha det vondt. Det er normalt, og noen ganger må man kjenne på de vonde følelsene. La det komme ut. Så vil jeg sende deg en klem, og si at alt ordner seg til slutt. For det gjør det <3

Etter mye om og men har jeg klart å blitt enig med meg selv om at det beste er å operere. Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere dette, men jeg har ganske dårlig syn. Jeg er derfor avhengig av å bruke linser, noe jeg begynner å bli ganske lei av. Jeg har i mange år vurdert å operere øynene mine, men det er et eller annet som gjør at jeg ikke tør. Hva om noe går galt? Hva om jeg blir blind? Operasjonen i seg selv virker jo veldig skummel, det er øynene mine det er snakk om. Likevel har jeg nesten kun hørt positivt om det, og sjansen for at det går galt er veldig liten. 

Det er akkurat derfor jeg har bestemt meg for å operere, for det er ganske slitsomt å være avhengig av linser. Om du har erfaring med laseroperasjon, del gjerne dine erfaringer med meg. Takk på forhånd ♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg får ofte spørsmål om vennene mine, familien min og Morten leser bloggen. Det som er litt morsomt, er at det er kun et fåtall av mine nærmeste som faktisk leser bloggen min (utenom mamma da, hun er min største fan, haha). De trykker seg inn, for å så trykke seg ut igjen. Jeg forstår de veldig godt, for mine aller nærmeste vet jo absolutt alt som skjer i livet mitt. Alt som står på bloggen vet de allerede, og da er det på en måte ikke vits å lese noe de allerede vet. Morten er jo en av disse, og han er kanskje den som er minst engasjert i bloggen min. Kanskje ikke så rart når vi er sammen nesten hver eneste dag? 

Jeg er på ingen måte sur eller skuffet for at Morten ikke tar seg tid til å lese bloggen, han gjør jo så mye annet for meg. Han tar så og si alle bildene mine, han hjelper meg ofte med og redigere både bilder og videoer. Han skriver også innlegg om jeg har behov for det. Når han hjelper meg så mye ellers, synes jeg det blir helt feil av meg å tvinge han til å lese noe som er totalt uinteressant for han. Han leste ikke blogg før vi ble sammen, så hvorfor skal han plutselig gjøre det nå? Morten elsker fotball, men det skjer faktisk ikke at jeg ser en fotballkamp sammen med han. Da ligger jeg heller i sengen å ser Gossip Girl eller noe som er litt mer givende 🙂