Her om dagen fikk jeg et spørsmål om det var normalt å ikke ha sex med kjæresten sin i perioder, eller om det var kjæresten som hadde sluttet å tenne på henne. Jeg fant ut at dette var et veldig viktig spørsmål å ta med på “let’s talk about sex”, for hadde dere spurt meg for noen år siden ville jeg nok sagt “Dette er et stort problem dere virkelig må fikse opp i nå”, men noen år senere og et par erfaringer rikere har jeg lært at det absolutt ikke er unormalt. 

Jeg har selv hatt disse følelsene, og jeg kan skrive under på at det er vondt. Det er ikke bare vondt, man føler seg også mislykket, mindre attraktiv og til tider ekkel. Så hva er det egentlig slike følelser gjør med en? Man begynner å overtenke, og man begynner å tro på ting som ikke eksisterer. Jeg ble mildt sagt gal av dette, og begynte å oppføre meg som en liten psykopat. Jeg satt krav til hvordan det skulle være, og stilte gjentatte spørsmål om hvorfor ting hadde blitt sånn. “De var jo ikke sånn før?”. Det måtte være meg det var noe galt med, så hvorfor kunne han bare ikke si det? 

Det var ikke noe galt med meg, men det var likevel jeg som skapte problemer som ikke eksisterte. Jeg skapte forventinger som ikke hadde trengt å være der, og jeg skapte et enormt press. Det var vanskelig å se der og da, men jeg ser det veldig godt nå som jeg har fått det på avstand. Jeg ble gal av å føle meg avvist, og ble derfor overfølsom og analyserte alt. Det var kvelder jeg ikke følte for å ha sex engang, men likevel la presset på å ha det, kun for at vi ikke hadde det. Helt unødvendig, og bare ødeleggene for forholdet. 

Så kjære deg som føler det slik nå, kjæresten din har mest sannsynlig ikke sluttet å tenne på deg. Det er bare noe så enkelt som at sexlysten kommer å går. Det er helt normalt å ha mindre sex i perioder, akkurat som at man noen ganger har mer sex. Jeg har selv slike perioder i forholdet mitt, og det er absolutt ikke noe jeg tenker eller stresser over mer. Føler du fortsatt at dette er et problem etter dette innlegget ville jeg tatt en ordentlig prat med kjæresten din. Fortell han akkurat hvordan du føler det. Han har nok mest sannsynlig ikke sett det på samme måte som deg, og en samtale om akkurat dette vil nok løse veldig mye. 

Som jeg har fortalt dere før så har jeg åpen Snapchat (Sofieeec) for å kunne kommunisere med dere som følger meg. Kort fortalt så har jeg veldig mye forskjellig som følger med på Snapchat, noe som gjør at jeg ofte kan motta merkelige og ekle ting på snap. Jeg har fått kjærlighetserklæring, drapstrusler, frieri, puppebilder, vagina, dickpics og nå runkevideoer. Jeg måtte til slutt blokkere en jente for at hun kun sendte bilder av underlivet sitt til meg. Jeg fikk beskjed om at dette var slik “lesbiske” flørtet, noe jeg tviler sterkt på. Denne jenta hadde nok sin helt spesielle måte å flørte på, som jeg tror svært få setter pris på. 

UANSETT; over til hva dette innlegget egentlig skulle handle om. Har det blitt en trend å sende runkevideoer på Snapchat? De siste ukene har jeg blitt spammet med videoer av forskjellige gutter som runker. Det har vært så ille at jeg har vurdert å sperre Snapchaten min, for hva er egentlig greia? Jeg håper noen av dere som sender meg disse videoene er inne på dette innlegget, for hvorfor gjør dere det? Jeg tror jeg kan snakke på for de aller fleste jenter når jeg sier at dette ikke er noe vi ønsker. Det er virkelig ikke sånn at jeg sitter hjemme å håper og ber om at en random gutt skal sende meg video av at han koser seg. 

For et par dager siden svarte Morten han ene som har sendt meg mange slike videoer, og reaksjonen hans var kanskje ikke helt som forventet. Hadde jeg sendt videoer av vaginaen min til en gutt, og kjæresten hans plutselig hadde svart ville jeg nok sluttet med denne merkelige aktiviteten jeg drev med. Denne gutten derimot, han fortsatte å sende ENDA flere videoer. Hva faen er det som feiler folk? Hvordan kan du ligge i senga å runke, for å så plutselig finne ut at du skal sende en runkevideo til et vilt fremmed menneske? Et menneske som ikke har bedt om videoene du sender engang? Det er jo åpenbart at noen eller flere sosiale antenner mangler.

Kjære gutter som føler denne trangen til å vise frem tissen sin i alle mulige vinkler, for din egen del anbefaler jeg å slutte. Du vil mest sannsynlig ikke få deg et ligg, eller en fremtidig kjæreste ved å starte samtalen med at du runker. Ha litt selvrespekt for deg selv, og finn tilbake til de sosiale antennene du har mistet på veien. Lykke til

Etter bare et år som blogger kan jeg forstå hvorfor folk velger å operere. Selvfølgelig går det innpå en når du hver dag får høre hva som er galt med deg. Vi er bare mennesker vi også. Jeg har selv satt meg ned på nettet for å finne et bra sted jeg kan operere meg til en større rumpe, en rumpe som vil bli godtatt av samfunnet. Helt til jeg tok meg selv i det.

For det har faktisk blitt sånn at om du ikke har Kim Kardashian sin ass, nei da har du en stygg og flat rumpe. Jeg vet selv at jeg ikke har en kjempestor rumpe, men den passer til min kropp. Jeg har aldri hatt komplekser med rumpa mi, helt til store rumper ble den nye trenden. Eller.. det er ikke en trend mer, det er et jævla krav. Har du ikke en stor formfull rumpe? Nei, da kan du holde den for deg selv.

Men vet dere hva? Jeg kommer ikke til å oppfylle dette kravet. Kroppen min skal ikke være slik samfunnet forventet at den skal se ut, den skal være slik JEG ønsker at den skal se ut. Det er på tide at dette ekstreme presset rundt en stor rumpe tar slutt, og det er akkurat derfor jeg skal fortsette å vise frem min ” flate pannekakerumpe” som den så fint blir kalt.

Dette er sånn min rumpe ser ut i forskjellige vinkler. På de to første bildene er bare vinkelen bittelitt annerledes. Den kan se større ut, og den kan se relativt mindre ut. Rumpa mi er ikke stor, men den er heller ikke liten. Den er helt “normal”, selv om jeg ikke liker å bruke ord som normal, for hva er egentlig normalt? Den passer uansett til min kropp, og jeg synes den er helt OK. Så hvorfor kan ikke det være bra nok? Hvorfor skal DERE bestemme hvordan min rumpe skal se ut?

Det at mange der ute ønsker en stor rumpe er helt greit. Jeg synes man skal ha den rumpa man trives best med selv, liten eller stor. Det jeg reagerer på er kravet som blir satt for hvordan man skal se ut for å være bra nok, for du er faen meg bra nok både med og uten Kim K ass. Takk for meg.

Snapchat; SOFIEEEC – Instagram: SOFIEENILSEN

Jeg har reist mye, og jeg har sett mye urettferdighet. Jeg har ofte grått meg til søvn for at jeg føler meg så hjelpesløs. Det å reise fra Norge sprekker alltid den fantastiske trygge boblen man lever i. Verden utenfor virker til tider uvirkelig, og ikke minst så jævla urettferdig. Verden utenfor trygge gode Norge knuser meg. Hver eneste gang bestemmer jeg meg for å aldri reise på slike plasser igjen, for det omstendighetene rundt påvirker meg veldig. Jeg klarer ikke å stenge det ute å laste som ingenting skjer. Jeg tar absolutt alt innpå meg, og prøver å finne ut hva jeg kan gjøre for å hjelpe. Det som sårer meg mest er at det ikke er noe jeg kan gjøre, ikke som turist på ferie. Dere blir vel ikke sjokkert når jeg sier det er mye fattigdom og løse hunder her? Det er jo tross alt et u-land, så man kunne vel ikke forvente noe annet. MEN jeg kan med hånden på hjerte si at jeg aldri har sett noe så ille som dette her. Advarer mot sterke bilder

Jeg klarer så vidt å se på disse bildene uten å begynne å gråte. Hjertet mitt er knust i tusen biter. Se på disse stakkars hundene. De har nesten ikke pels, og den ene har rottehale. Jeg vil ikke tenke på hvor smertefult disse hundene har det. Jeg føler meg så forbannna hjelpesløs, og det er nok den følelsen som dreper meg mest. Jeg har så lyst å gjøre noe, men hva kan jeg gjøre? Jeg får ikke gjort noe akkurat nå uten å gi de mat, men som jeg har fortalt dere tidligere så er min virkelige drømmejobb å eie et eget shelter der jeg hjelper dyr i slike land. Hadde jeg kunne bestemt selv så skulle jeg gjort dette med engang, men jeg har mye jobb og penger jeg må bygge opp før den tid. Det jeg skal gjøre i mellomtiden er å jobbe som frivillig på et shelter, og jeg har allerede kommet i kontakt med noen. Jeg skal fortelle dere mer når dette blir aktuelt ♥

Og til dere som sier at man ikke skal hjelpe dyr i utlandet med å gi de mat, for at de mest sannsynlig ikke vil få mat dagen etter. Hva slags tankegang er det? Jeg vet det er godt å finne på unnskyldninger slik at man skal føle seg bedre selv, men spør du meg så er det bedre å gjøre noe istedenfor ingenting. Tenk om alle turistene hadde gjort litt, da kan jeg nesten garantere at hundene ikke ville sett slik ut. Jeg har lagt ut video av noen av hundene på Snapchat, der får dere virkelig se hvordan de ser ut.. Sofieeec

 

Ja, jeg har et stor ansvar som blogger. Jeg har mange yngre lesere der ute som påvirkes av mine valg og måten jeg velger å fremstille meg og mine meninger. Jeg er fult klar over mitt ansvar, selv om jeg noen ganger driter meg ut. Likevel har jeg et spørsmål til alle mine lesere, har ikke DU også et ansvar? Du velger hver eneste dag å logge deg på nettet. Du sjekker helt sikkert Facebook, Instagram, Snapchat og blogg. For hver nettside eller Instagram-bilde du trykker deg inn på har du et ansvar. Du har et ansvar over hva du velger å oppsøke, og hvordan du velger å føle deg etter du har oppsøkt akkurat dette. 

Du kan helt ærlig ikke skylde på meg for at du føler deg dårlig etter at jeg har lagt ut bikini bilder på ferie. Det er ikke mitt ansvar eller min skyld at du føler deg dårlig etter å oppsøkt min blogg. Jeg fronter ikke operasjoner på bloggen, jeg har så vidt snakket om min egen. Jeg deler ikke ut rabattkoder på Restylane og Botox. Jeg svarer ikke på spørsmål om dietter og hva jeg har gjort for å holde kroppen min ved like. Jeg føler selv jeg at ofte prøver å fortelle dere og ikke minst meg selv at det er viktig å ikke være så hard mot seg selv, og at man må lære å elske og om man ikke klarer dette, i det minste like seg selv. Hva andre bloggere velger å dele på sin blogg er ikke noe jeg legger meg borti, og er det noen som får meg til å føle meg dårlig etter å ha besøkt enten nettsiden eller instagrammen deres, så slutter jeg rett og slett å følge denne personen. 

For vet du hva? Det vil alltid være noen som vil være penere og tynnere. Det vil alltid være noen som har større rumpe, bedre klesstil, finere hår og et hvitere smil. Så vil det også være motsatt. Det er noen der ute som vil sitte å beundre deg for alle de fine tingene DU har. Helt ærlig jenter, når skal dette ta stopp? Når skal vi slutte å sammenligne oss med hverandre, og konstant ha en konkurranse om å være den beste? Hva med å heller løfte og støtte hverandre opp, og fortelle hva som faktisk er bra med oss selv og hverandre?

Aldri har jeg hverken sett eller hørt at Morten har fått en kommentar om at han skaper press. Det er aldri noen som har fortalt han at han ikke kan legge ut bilder på trening eller på stranden. Hver eneste gang Morten legger ut et bilde av kroppen sin så får han kommentarer om hvor bra han ser ut og hvor digg han er. Morten er jo mye bedre trent enn meg, men likevel er det jeg som skaper press. Hvorfor? For vi jenter alltid er konstant ute etter å ta hverandre. Vi jenter er usikre høns som løper rundt i hønsegården mens vi kakler rundt. 

Så kjære deg som leser dette. Jeg vet at samfunnet har blitt sånn at vi skal ta oss nær av absolutt alt. Det har kommet masse regler og lover for hvordan man skal oppføre seg og hvordan man skal se ut for å ikke skape press for resten av verden. Vi lever i en verden der vi blir fornærmet av ALT, eller rettere sagt fornærma 2017 som pappa hjerte sa så godt. Jeg anbefaler dere virkelig å lese dette innlegget, jeg tror kanskje dere vil sitte igjen med en tanke eller to. Jeg tror også det kan hjelpe noen av dere til å tenke litt i andre baner, det er en god tankevekker. 

Sosiale medier har kommet for å bli, og er det slik at vi ikke kan logge på nettet uten å føle press så må man nesten holde seg unna. Du har et ansvar du også, og det er på tide at du slutter å legge det over på alle andre. Jeg kan gjerne fortelle deg at du er vakker og bra nok som du er, men det vil ikke hjelpe deg før du virkelig tror på det selv. Du må lære å elske deg selv, og det er det ingen andre som kan gjøre dette for deg. Det er noe DU må gjøre. 

Do you wanna buy this?” Nei, jeg har faktisk ikke lyst å kjøpe et armbånd jeg absolutt ikke kommer til å bruke. “Hello, perfect for you”. Sånn seriøst, hvorfor kan du ikke bare ta et nei for et nei? Hvorfor må alle selgerne i utlandet være så ekstremt slitsomme? Hvorfor er du så irriterende?

Jeg har irritert meg så mye, helt til jeg møtte deg. Du var på min bestemors alder, men det som skilte dere to var at hun lever pensjonisttilværelsen, mens du… du prøver desperat å få nok penger slik at du kanskje kan kjøpe deg litt mat. Jeg tror dessverre ikke det er ofte du får nok penger til å dekke dine behov, for du var umenneskelig tynn. Tanken på øynene dine gir meg klump i magen. Du hadde ingen gnist. Det var som du var død, selv om du var levende. Jeg forstår deg, for jeg hadde nok også følt det slik. Tenk å våkne opp hver eneste dag uten å vite om du klarer å få nok penger til å spise. Kanskje har du flere du må forsørge?

Tenk å starte hver eneste dag med å møte frekke turister. Vi som ikke ser deg for det mennesket du er, og kun gir deg en kald skulder. Vi som ber deg gå vekk. Vi som alltid sier nei. Vi som overser deg når du kommer bort til oss. Du er som luft. Vi behandler deg som luft. Vi behandler deg som du ikke er verdt noe som helst. Vi ser ned på deg, for at vi av en eller annen grunn er bedre enn deg. 

Vanligvis er jeg det mennesket jeg beskriver over her. Vanligvis sier jeg nei. Vanligvis så overser jeg. Vanligvis så bryr jeg meg ikke. Helt til jeg møtte deg. Helt til jeg forsto at jeg nok ville vært like desperat etter å tjene penger. Tenk om det hadde vært meg som desperat hadde trengt hjelp, og alle skulle gitt meg en kald skulder. Tenk om deg var deg

Jeg sier ikke at vi skal reise til Tyrkia for å hamstre fake Louis Vuitton, men jeg ber deg om å tenke på at det er et menneske som står foran deg. Jeg tror ingen drømmer om å være den irriterende selgeren på stranden, men noen må. Hadde ikke jeg hatt penger ville nok jeg gjort akkurat det samme. Hadde jeg hver eneste dag våknet opp sulten og vært underernært ville jeg også vært desperat. Jeg ville nok heller ikke tatt et nei for et nei, ikke med det første. 

Hun ba om 20.000 IDR som er 12 norske kroner, og jeg sa nei. Jeg tok meg selv i det, for hva sier jeg egentlig nei til? Hvorfor står jeg her å sier nei til et menneske som desperat trenger min hjelp? Jeg vil ikke merke at disse 12 kronene forsvinner engang, men for hun vil det kanskje bety et helt måltid. Jeg er glad jeg tok meg i det, for reaksjonen til denne herlige damen i det jeg tok frem penger var noe jeg vil huske for resten av livet. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har sett noen som har blitt SÅ glad, for noe SÅ lite før. Se for deg at du skulle tjent 12 kroner på en arbeidsdag, kontraster.. 

Dette er slik alt for mange bor dessverre. Jeg fikk ikke tatt bilde av det verste, for noen bor til og med i en liten trehytte. Det gjør virkelig vondt i hjertet mitt å se så mye fattigdom hver eneste dag. 

OVER 5 TRILLION PIECES OF PLASTIC CURRENTLY LITTER THE OCEAN – The Ocean Cleanup

Googler man Bali vil det komme opp fantastiske flotte bilder av dette stedet. Sjekker man ut Instagram for å finne inspo til sine egne bilder vil man også kun finne helt utrolig fine bilder. Bali er et Paradis, men det som egentlig venter deg her tror jeg kanskje ikke mange er forberedt på. Jeg har reist mye, men aldri i mitt liv har jeg opplevd å se så mye søppel over alt. Misforstå meg riktig, Bali er et nydelig sted, men hvordan man behandler søppel har de absolutt ikke lært. Som dere ser på bildene over her så er strendene fulle av søppel som kommer fra havet, og det skjærer virkelig i hjertet mitt. Jeg vil ikke tenke på hvor mange dyr som lider på grunn av uvitende egoistiske mennesker. Med en gang det begynner å regne og blåse skyldes (heldigvis) søppelen fra havet inn på stranden. Det er ikke bare litt søppel som skyldes inn, men så mye at jeg tror ikke dere kan forestille dere det engang. Jeg ble fortalt at det kun er 15% av søppelet som kommer tilbake på land, så jeg vil faktisk ikke tenke på omstendighetene på havbunnen. Det gjør meg faktisk så forbanna. 

Det er akkurat derfor jeg vil gi masse skryt til Lapoint som hver eneste uke arrangerer “Clean the beach”. Vi plukket godt over 200.000 kilo søppel på litt over en halvtime, hvor sykt er ikke det? En ting er sikkert, det føles utrolig godt å gjøre gjerninger som dette, selv om jeg vet at stranden mest sannsynlig vil se helt likt ut imorgen. Det er så frustrerende og vondt, det må virkelig skje en endring her. Tenk alle dyrene som må lide på grunn av menneskers egoisme og uvitenhet. Det er så vondt å tenke på.. 

Det å være en offentlig person kan til tider være veldig skremmende. Etter (nesten) et år på topplisten har jeg lært litt. Jeg har lært at jeg ikke kan tilfredsstille alle, og jeg også har lært at uansett hva jeg gjør så er det noen der ute som ikke vil like det. Rett etter Paradise var jeg livredd for å bli mislikt. Jeg var livredd for å si noe feil, og jeg var livredd for at noen skulle dømme meg. Jeg fikk en kommentar ” Helt ærlig, angrer du på at du tok silikon?”. Jeg husker ikke nøyaktig hva jeg svarte, men jeg var ærlig. Jeg fortalte at jeg ikke angret, for det hjalp meg med et kompleks som plaget meg veldig i hverdagen. Det løste absolutt ikke problemene mine, men det hjalp litt. Spør du meg var dette et helt ærlig og fint svar, men den ble ikke tatt godt i mot. Jeg fikk masse kommentarer om at jeg var et dårlig forbilde, og at jeg ikke burde ha blogg når jeg kommer med slike uttaleser. Jeg slettet derfor innlegget og kommentaren i panikk. 

En del måneder senere har jeg blitt mye tøffere, jeg har også forstått at jeg ikke skal endre meningene mine for å bli godtatt. Enten så liker du meg, eller så liker du meg ikke. Jeg kan faktisk ikke bli likt av alle, og selv om mange av dere forventer at jeg alltid skal være politisk korrekt så er det ikke slik jeg er. Denne bloggen handler om meg, mitt liv og mine meninger. Det er akkurat derfor jeg velger å poste dette innlegget, for jeg vet at jeg tidligere har vært veldig forsiktig med å uttale meg om silikon på denne bloggen. Jeg har sagt ting som at “det hjalp ikke å operere” og at jeg mest sannsynlig ikke ville tatt silikon i voksen alder. 

Nei, det å operere puppene mine løste ikke alle problemene slik 18 år gamle Sofie var overbevist om, men det løste et. Etter mange år med stygge kommentarer om puppene mine hadde jeg virkelig komplekser. Så sterke komplekser at min daværende kjæreste ikke fikk se puppene mine før de var operert. Jeg hadde tidligere fått en kommentar fra en gutt jeg virkelig likte om at jeg hadde vært mye finere med litt pupper, og at kroppen min minte han om en barnekropp. Han sa faktisk at han ville følt seg pedofil om han hadde sex med meg, og kunne derfor ikke gjøre det. Dette var en kommentar som ble sagt i fylla, og han beklagde seg dagen etter. Det er uansett ikke bare å rakke ned på noen for å si unnskyld noen timer senere.  Jeg var bare 16 år gammel, og veldig usikker på min egen kropp.

Puppene mine var et stort kompleks for meg. Det var vanskelig og ikke minst tungt å virkelig hate noe så sterkt. Ja, jeg valgte å operere. Nei, jeg angrer ikke på at jeg opererte, jeg var bare redd for å være ærlig med dere. Hva jeg ville gjort i voksen alder vet jeg helt ærlig ikke, selv om jeg kanskje har sagt noe annet her på bloggen. Aldri mer skal jeg la meg skremme til å være noen andre. Jeg har ikke denne bloggen for å bli godtatt for å være noe jeg ikke er. Ja, jeg har operert puppene mine. Ja, jeg har forandret på noe ved utseendet mitt, men jeg er fortsatt meg. Jeg endret ikke meningene mine eller holdningene mine for at jeg fikk større pupper. Jeg endret bare noe på kroppen min. 

Akkurat i det jeg skrev dette innlegget kom dette bildet opp som “minner på Facebook”. Jeg husker at jeg først nektet å publisere dette på grunn av puppene mine, men bestevenninna min tvang meg. Hun var født med store pupper, og jeg husker hvor ofte jeg irriterte meg over uttalelsene hennes. Hvordan kunne HUN si at man skal være fornøyd, når hun aldri hadde kjent på det å være misfornøyd? I voksen alder ser jeg at hun kun mente det godt, og selv om hun hadde store pupper var det garantert et eller annet hun også hadde et kompleks med. 

I og med at det alltid tikker inn så hyggelig kommentarer på denne bloggen, fant jeg like gjerne ut at det passet seg med et innlegg om utroskap. Jeg har vært åpen mot dere før der jeg fortalte at jeg var utro for mange år siden, mot en som var utro mot meg. Vi kan vel kalle det for den barnslige måten å takle sorgen på. Jeg trodde der og da at det ville hjelpe å være utro tilbake slik at han skulle få kjenne på de følelsene jeg satt med. Det hjalp selvfølgelig ikke, og alt i alt følte jeg meg bare som en dritt. Det skal sies at jeg var ganske ung på dette tidspunktet, og hadde nok håndtert en slik situasjon annerledes i dag. Enten gjør du det slutt, eller så tilgir du kjæresten din. MEN det er viktig å huske på at om du velger å tilgi, må også livet gå videre. Det nytter ikke å tilgi et annet menneske om man skal bruke dette mot den senere i forholdet, for da har du innerst inne aldri tilgitt h*n.  

Jeg ble etterhvert eldre å havnet i et forhold jeg egentlig ikke ønsket å være i (vært heldig med kjærligheten ;PP). Han var utrolig snill og god mot meg, men vi to passet dessverre ikke sammen. Han likte nok også meg bedre enn hva jeg likte han. Jeg prøvde å ende forholdet gjentatte ganger, men på grunn av reaksjonen hans klarte jeg aldri å ta steget. Det å være med et annet menneske på grunn av dårlig samvittighet er faktisk noe av det slemmeste jeg har gjort, og er du en av de som er i et sånt forhold nå så anbefaler jeg deg å gjøre det slutt. Tenk om du virkelig var forelsket i en gutt eller en jente, så hadde det vist seg at personen kun var sammen med deg for at han synes synd på deg. Jeg tror nok det sårer mer enn å faktisk bare være ærlig. Jeg snakker av erfaring. 

MEN hva skjedde egentlig med meg som var sammen med en gutt jeg ikke hadde følelser for? I mine øyne ble han en god venn, og ting man gjør som kjærester faller ikke naturlig inn å gjøre med venner. Jeg søkte derfor kontakt hos andre gutter, og jeg gikk så langt at jeg ofte satt å tekstet med gutter som kunne gi meg den oppmerksomheten jeg selv følte jeg trengte. Det er mye omdiskutert hva som faktisk er utroskap og ikke, men spør du meg så er det å flørte med andre mennesker over en lengre tidsperiode også utroskap. Det er noe annet å motta komplimenter og kanskje selv gi noen på byen, men når du fortsetter med dette flere dager senere så er det faktisk ikke OK.

Det endte etterhvert med at jeg kysset en annen, og plutselig hadde jeg blitt en person jeg hadde bestemt meg for å absolutt ikke bli. Jeg var nå sammen med en jeg egentlig ikke ville være sammen med på grunn av dårlig samvittighet, og i tillegg hadde gått så langt at jeg hadde kysset en annen. Det var jo åpenbart at jeg ikke var forelsket, og det var derfor “lett” for meg å søke oppmerksomhet hos andre gutter. Tenk hvor mye jeg kunne spart både han og meg for, om jeg bare hadde gjort det slutt. Jeg har i alle fall lært av denne hendelsen, og skulle jeg noen gang føle det likt i fremtiden så vet jeg at det eneste riktige å gjøre faktisk er å gjøre det slutt på en OK måte. 

Som dere vet har jeg teamet “let’s talk about sex” hver eneste uke. Egentlig er dette noe jeg har hver fredag, men denne uken bestemte jeg meg for å utsette dette til en helt spesiell dag. Det er julaften i dag, og jeg har derfor en liten oppfordring til alle mødre der ute som har tenkt å bruke halve dagen til middag, rydding og stress.

I de aller fleste familier jeg kjenner så er det som oftest mor vi ser på kjøkkenet. Det er hun som steker ribba eller tilbereder pinnekjøttet. Det er hun som vasker og rydder alt klart til gjestene kommer. Vær så snill å ikke kom med at ” mannfolka gjør like mye”. Selvfølgelig bidrar mannfolkene, og i noen tilfeller er det helt motsatt. MEN det er dessverre alt for ofte mødrene blir satt på kjøkkenet på julaften for å tilberede alt til kveldens festligheter, og det er akkurat derfor jeg synes alle mødre der ute skal ta seg litt fri i dag, og gjøre julaften litt bedre i år enn hva det kanskje har vært de andre årene. 

♥ Sov til du våkner, det fortjener du. Be om hjelp, slik at det ikke trenger å bli stress etterpå.

♥ Ta deg en varm dusj, barber leggene og avslutt med en god bodyscrub

♥ Når du først er i dusjen synes jeg kanskje du skal ta et av rådene til Andrea, der du rett og slett skal unne deg en orgasme i dusjen. I følge henne er dusjstrålen helt fantastisk til bruk, og det er vel ikke en bedre måte å starte julaften på? Da kan jeg nesten garantere godt humør resten av dagen, og det er jo vinn vinn 😉

♥ Har du ikke en velfungerende dusjstråle ville jeg prøvd noe annet, du har helt sikkert noe som kan hjelpe deg i nattbordskuffen. 

♥ SETT DEG NED! Slapp av, det er julaften. Det er ikke bare vi som skal kose oss, men DU også. 

♥ Finn frem den fineste kjolen du har, smink deg litt ekstra, smør inn leggene med body lotion, it’s your time to shine <3

♥ HELT TIL SLUTT, NYT JULAFTEN!! Jeg føler alt for mange stresser seg gjennom denne dagen. Hvorfor? Det skal være en fin dag, der du skal kose deg med dine aller nærmeste. Er du en person som stresser mye, utnytt deg av tips nummer tre. Det vil mest sannsynlig få deg til å slappe av 😀

GOD JUL ALLE SAMMEN ♥