Som dere kanskje har fått med dere så er jeg livredd for å bli gravid. Jeg har ingen ønske om å få barn. Jeg fikk ikke noe mer lyst akkurat etter at jeg har hatt en operert krevende hund i 3 dager nå. Alle som har møtt Celine forstår hva jeg mener når jeg sier at hun oppfører seg som et menneske, så Morten og jeg har virkelig fått prøvd oss på rollen som småbarnsforeldre de siste dagene.
Akkurat sånn som livet er nå er min største frykt å bli gravid, dere kan derfor tro jeg ble bekymret når jeg plutselig begynte å få symptomer. Mensen kom ikke, jeg var mye kvalm og hadde helt syke humørsvingninger. Jeg var derfor helt sikker på at jeg var gravid, men så rar som jeg er turte ikke å gjøre noe med det. Jeg er et sånt menneske som utsetter ting som er vanskelig, så jeg kjøpte meg derfor ikke en test. “ikke vits, symptomene gir seg snart” og “jeg er nok bare stressa”. Jeg fortalte meg selv dette hver eneste dag, til tross for at jeg kjente mer og mer på følelsen at jeg faktisk var gravid. Etter denne opplevelsen tror jeg virkelig på innbilt svangerskap, for jeg hadde virkelig alle symptomene i verden. Jeg synes plutselig at jeg hadde lagt på meg også, og sto derfor å studerte kroppen min i timesvis. Hvorfor ikke bare spare tid å kjøpe en test? Neida, det er meg i et nøtteskall.
Jeg skjønte til slutt at jeg måtte dra på apoteket å få tak i noen tester. Jeg kan love dere at dette var noe av det skumleste jeg har opplevd på lenge, for det verste som kunne skje meg akkurat nå er å bli gravid. HELDIGVIS visste testene negativ. Jeg vil nok bli lykkelig over en positiv test en gang i fremtiden, men ikke nå. Det verste er at alle symptomene forsvant med engang jeg fikk bekreftet at jeg ikke var gravid. Mensen kom også dagen etterpå, hvor rart er ikke det? Vanligvis blir jeg deprimert hver gang jeg får mensen, denne gangen elsket jeg det. Aldri hadde jeg trodd jeg skulle hoppe av glede på grunn av mensen, haha.
Hva tenker dere ? Morten og meg som foreldre? haha