Det begynner å bli en liten stund siden jeg har hatt “på innsiden av telefonen min”, og jeg vet at det er mange som synes disse innleggene er morsomme. Jeg bestemte meg derfor for å ha en ny runde, ENJOY ♥
Heisann fra ei som har mistet bloggmotivasjonen helt, haha. Jeg snakket med Andrea B i går, og vi begge var veldig enige om at det var ganske demotiverende å blogge uten å få en eneste kommentar eller kunne vite hvor mange som faktisk leser bloggen vår. Jeg føler jeg er tilbake der jeg var for noen år siden, for da kunne jeg juble høyt om jeg endelig fikk en kommentar. Det er ikke bare kommentarer og statistikk som ikke er synlig, men tallene på topplisten stemmer ikke overens med virkeligheten. Natt til onsdag la jeg meg til 23.000 lesere, men våknet opp til 34.000 lesere med den nye oppdateringen. Det vil jo bli normale tall etterhvert, men det sier kanskje litt om hvor kaos det er, haha. Vi tok forresten så mange bilder i helgen, så beklager at jeg kommer litt på etterskudd. Sist lørdag tok jeg med meg søstrene mine og Morten på Sumo. Jeg er egentlig ikke så glad i sånn type mat, men har lært meg å like det med årene. Edamame-bønnene er god nok grunn til å dra i seg selv, og det er vel egentlig hovedgrunnen til at jeg drar dit også, haha. Det morsomste er at jeg fikk smake det for aller første gang i Los Angeles, sammen med Martine og Isabelle. Jeg husker at jeg lo av de for at de bestilte noe “så ekkelt”, men så endte det opp med jeg spiste opp nesten alt, hehe ups.
Det var utrolig hyggelig å ha besøk av familie i helgen, og jeg har begynt å kjenne på følelsen at jeg virkelig trenger de. Misforstå meg rett, men jeg har jo vært “alene” siden jeg var 17 år gammel. Jeg har jo kun bodd i byer der jeg ikke har noe familie, og har på en måte lært meg til at det er sånn det skal være. Jeg har jo blitt ekstremt tøff av det, men likevel begynner jeg å kjenne på at det er noe som mangler. Jeg har til og med kommet dit at jeg har lyst til å flytte til Nord-Norge, hvor sykt er ikke det at det kommer fra meg? Jeg kjenner bare at jeg ønsker litt ro, familie og natur. Jeg vet ikke hva som skjer med meg for tiden, jeg tror bare jeg har kommet til en fase i livet der jeg kanskje begynner å bli.. voksen? Bare det at jeg har begynt hos Psykolog og Fysioterapeut er et skritt “gamle” Sofie aldri ville tatt. Jeg har bare vært så sta når det kommer til meg selv, men å ta vare på helsa og de rundt meg er det eneste jeg vil akkurat nå. Jeg tror nok dessverre ikke at jeg hadde fått med meg Morten til Tromsø, så det er vel kanskje bare en tanke jeg kan legge fra meg. Kanskje jeg leier meg en leilighet der slik at jeg kan bo begge stedene? Det er vel så langt fra økonomisk som man får det, men herregud såå lyst jeg har. Er det noen der ute som har noen gode råd eller ideer? Eller vent.. Det er jo ingen som tør å kommentere, hahaha!!
Om noen skulle lure, så spiste jeg sweet and sour 🙂 Ha en fin dag alle sammen <3
Jeg må bare beklage for at det har vært litt tull med bloggen i dag, men som kanskje noen av dere vet så skal blogg.no gjøre en del endringer som jeg både er fornøyd og misfornøyd med. Jeg fikk være testblogger for en uke tilbake, og en av tilbakemeldingene jeg ga var blant annet det nye kommentarfeltet som jeg hater (eller misliker sterkt). Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg er faktisk i mot et kommentarfelt der du må vise identiteten din for å legge igjen en kommentar hos bloggere.
Selvfølgelig liker jeg tanken på at mennesker som slenger dritt ikke skal få gjemme seg bak det ved å være anonym, men det går jo også utover dere som ikke legger igjen stygge kommentarer. Jeg forstår veldig godt at mange av dere ikke ønsker å publisere kommentarer med fult navn på en offentlig blogg, spesielt dere som kommer med private og personlige spørsmål til meg.
Jeg trodde aldri jeg kom til å ville kjempe for å få et anonymt kommentarfelt, men det er viktigere for meg å holde kontakten med dere enn å få et navn og ansikt på de som legger igjen stygge kommentarer. Jeg tror nok uansett ikke at et kommentarfelt der du må logge inn med Facebook-profilen din vil stoppe mennesker fra å være slem og nedlatende, de vil nok bare finne et nytt sted å være det.
Jeg vet at det er flere bloggere som er uenig med denne løsningen, så jeg håper og tror at det vil komme tilbake til normalt etterhvert <3 I mellomtiden får jeg noen dager med fri fra mennesker som slenger dritt, spekulerer og legger igjen unødvendige kommentarer.
PS: Jeg vil veldig gjerne vite hva DU synes om et “Facebook-kommentarfelt”, føler du at det er greit å måtte logge inn på Facebook for å kunne legge igjen en kommentar på bloggen? Gjerne legg igjen en kommentar å fortell meg dere som tør ♥ Takk på forhånd!
Hahah igår fant jeg fram min gamle pc, og der hadde jeg en mappe som het “blogg”. Jeg hadde en blogg før denne som het “sofieeec.blogg.no”, som jeg endte opp med å slette til slutt for jeg syntes det ble for flaut haha. Det morsomme var at når jeg startet denne bloggen fikk jeg kommentarer om at de hadde fulgt med på gamle bloggen, og var glad for at jeg hadde startet en ny en. Såå utrolig koselig å høre ♥ Men når jeg fant disse gamle bildene, så syntes jeg det var VELDIG rart at jeg ikke kom på topplisten. Jeg var kjempe flink med mote, sminke, jeg festet mye og jeg var sikkert kjempe god til å skrive også. Vi kan vel si at ingenting av dette stemte, uten om festingen. Når vi var 15-16år festet vi utrolig mye, det er den perioden i livet mitt jeg har festet mest. Det var ALLTID noe som skjedde, og det var alltid noen som hadde fest hjemme. Hvor ble det av ? Det er ingen som har fest hjemme lengre, og vi er nesten aldri ute mer heller haha.
HAHAH. Vi hadde OFTE photoshoot på stranden, og her har dere resultatet. Som dere ser var jeg plukket rett ut av et motemagasin. Legg merke til den flotte bhen og den knall rosa toppen. Se også hvordan jeg redigerte bildene mine. Dere alle skjønner vel at de hvite tenna er ekte? IKKE MINST, hvorfor laget jeg ikke et innlegg om hvordan dere kunne få de perfekte bryna? Dette var virkelig min beste brynperiode, haha. Hvor lang tror dere bryna er? Heldig om jeg kan si så mye som 1cm kanskje.
Her har dere festperioden vår, hva syntes dere om outfiten min på siste bildet? Jeg tror nok Jan-Thomas ville gitt antrekket min en klar sekser, hadde lett slått Marna på den 2ern hu fikk. Jeg tror jeg også hadde fått et bonuspoeng på sminken min, iallfall på de første bildet der alt du kan se er rush. Øyenskygge må man også ha, bedre med litt for mye enn litt for lite ikke sant?
Jeg tok også ofte sånne her bilder, rett og slett for at jeg syntes jeg var kjempe søt. Vet ikke hvor søtt jeg syntes det er nå lengre. Men det er morsomt å se tilbake på sånne tider, for det er utrolig gøy å se hvor mye man faktisk har forandret seg på årene som har gått. Jeg husker at når jeg var 15 år, tenkte jeg ofte på hvordan jeg kom til å se ut som 20åring, og jeg var kjempe redd for at jeg ikke skulle være fornøyd. Vi kan vel heller si at jeg er mer fornøyd med utseendet mitt, sminken min og klærna mine nå enn for 5 år siden. Men det er vel sånn det skal være, ikke sant? Tror ikke jeg er alene om å hatt sånne perioder i livet. Litt kjipt at jeg måtte lage en blogg i denne perioden, haha.
Er det virkelig allerede søndag? Jeg føler at denne helgen har gått så utrolig fort, jeg skjønner virkelig ikke at det er mulig. Imorgen er det mandag igjen,og da er plutselig hverdagen tilbake. Er det bare jeg som føler at tiden flyr av gårde? det er faktisk ikke lenge til vi er i desember, og snart et nytt år. Jeg kan faktisk ikke tro at 2015 snart er over, for det føles ikke ut som det snart er et år siden nyttårsaften. Jeg syntes ikke at 2015 har vært et skikkelog wow år, så jeg håper på at 2016 blir myyye bedre. Men jeg får bare gjøre det beste ut av de siste ukene, og jeg skal starte allerede idag. For det som er så herlig med søndager at dette er dagen det virkelig er lov til å ikke gidde å bry seg om noe som helst. Du kan gå i de styggeste klærna du har, og du kan se ut som et dass visst du ønsker det. Idag er trening det eneste fornuftge jeg har gjort, og det er så utrolig deilig. Søndager er virkelig den perfekte dagen til å lade opp til en ny uke, og virkelig nyte den siste fridagen. Det eneste som mangler nå er god mat og godteri, så hadde søndagen min vært perfekt haha
Jeg hater virkelig hvor mye jeg elsker godteri, det er så irriterende. Jeg går å tenker på godteri hver eneste dag, og det frister seriøst hele tiden haha. Hadde det ikke vært for at jeg hadde brydd meg om kroppen min så hadde jeg spist det hver dag. Jeg kunne gjerne spist det både til frokost, lunsj og middag. Jeg blir utrolig nok frista av å sitte å skrive om godteri her, haha. Tror jeg skal slutte nå, og satse på at det gir seg snart. Håper alle dere får en super søndag ♥ nyt farsdagen!
Jeg syntes det er så morsomt å se hvor mye vi bloggere gjør for at ting skal se bra ut. Vi rydder rommet, vi sminker oss litt ekstra, vi stopper et sted der vi føler det er perfekt for å ta bilde, vi tar kanskje 100 bilder for å være heldig å få et bra bilde, og ikke minst VI RIGGER til for å ta bilde. Jeg skjønner godt hva toppbloggere mener med at det tar tid å blogge, for det gjør det. Det er så mye som skal ordnes før innlegget kan postes. Bilder skal bli tatt, teksten skal skrives, og bildene skal redigeres. ALT dette tar utrolig lang tid, og jeg kan gjerne holde på i et par timer før jeg er ferdig, haha. Men det jeg syntes er mest fascinerende med dette, er når man rigger til for å ta bilde. SPESIELT alle disse frokostbildene som blir tatt, wow sier jeg bare. Spiser dere virkelig sånn frokost hver eneste dag? Da er alt jeg kan si at jeg er utrolig imponert over dere, for det hadde jeg aldri hatt tid til eller orket. Frokosten min er et par tørre knekkebrød, med litt ost og skinke på. Vet ikke helt om dette hadde vært noe å lagt ut bilde av? haha, for en inspirasjon det hadde vært.
Sånn som de bilde jeg har lagt ut nå, er vel ikke typisk bloggerbilde? For de bildene skal bli tatt med speilrefleks, og bakgrunnen skal være perfekt. Jeg må bare si med engang at dette var tatt med selvutløseren på mac, og som dere ser var jeg ikke helt heldig med bakgrunnen. Jeg tenkte først at jeg kunne ikke legge ut noen av disse bildene, men jeg gjorde det likevel. Litt selvironi må man ha, og alt trenger vel ikke å være så perfekt hele tiden? Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg sminker meg litt ekstra før bildene skal tas, jeg rydder litt, og jeg planlegger. MEN det er for at jeg syntes dette er utrolig gøy, og jeg vil gjøre det bra. Men jeg syntes også disse bildene som ikke er rigga til er utrolig flotte å se av og til, for det minner meg på at vi bare er mennesker. Alle har rot, alle har sine dager der man helst ikke vil bli tatt bilder av, og bare ligge i sofaen å slappe av.
Tenkte jeg skulle vise dere hvordan programmer jeg har på mobilen min, da jeg har fått noen spørsmål om det. Jeg er egentlig utrolig kjedelig når det kommer til mobil, og har ikke så veldig mange apper. MEN de appene jeg har blir brukt godt, og er gull verdt. Er helt avhengig av noen av de, og kan gjerne sjekke de flere ganger i timen, haha. Jeg har selv funnet ut at jeg sitter alt for mye på telefonen, så prøver å kutte ned litt. Så som dere sikkert skjønner så er det SYKT morsomt å være sammen med meg, umulig å oppnå noe kontakt når mobilen er tilstedet. Haha neida, så ille er det ikke.
Så dette er det som skjuler seg på telefonen min, ikke veldig spennende akkurat. De programmene som ligger framme er det jeg bruker absolutt mest.♥Instagram♥ får en klar førsteplass hos meg. Tro det eller ei så kommer google maps på andre plass, haha. Da jeg jobber i hjemmetjenesten, og retningssansen min er lik 0 er denne gull verdt! Instagram er vel det jeg bruker mest. Henter så utrolig mye inspirasjon fra andre brukere, og jeg syntes det er en super måte å følge med hverdagen til de man ikke ser så ofte mer. Her er jeg ikke så alt for aktiv. MEN syntes du kleine lørdagssnap er morsomme, så er det bare å følge i vei. Denne appen brukes ofte! Det å gå på blogg.no på nettleser syntes jeg er helt håpløst, så jeg er evig takknemlig for denne appen. Gjør hverdagen min så mye enklere, haha.
Hadde en fantastisk morsom kveld igår med G-max gjengen. Er lenge siden jeg har hatt en så bra kveld ute. Det endte opp med en skikkelig hodepine idag, og en litt dårlig form. Men kvelden igår gjorde det verdt det idag. Det verste med hele opplegget var jo at jeg måtte tidlig opp idag, da jeg skulle til min ekstra familie å passet huset og hundene deres mens de er i syden. Det er så fantastisk her ute, de har seriøst verdens fineste hus med verdens beste beliggenhet. Eneste ulempen er at det er en time fra jobb, så det blir litt lang reisevei denna uka, men det er så absolutt verdt det. Føler at jeg har fått meg en liten ferie uke her ute, så det er utrolig deilig. Her er det stor hage med grill og uteplass, i tillegg til jaccuzi. Så jeg kunne faktisk ikke fått det bedre akkurat nå.
Da kan jeg endelig komme med beskjeden som har vært i tankene mine de siste 4 ukene. Jeg har kommet til et punkt der jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke klarer mer, jeg orker rett og slett ikke mer for denne gangen. Mange vil sikkert tenke ” hvorfor gi opp 4 uker før målet?” jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg ser ingen grunn til å gjøre noe jeg ikke vil lengre. Jeg har mistet all lysten på å stille, og det har blitt så ille at jeg sliter med å stå opp om morgenen for jeg har ikke lyst å møte en ny dag. Jeg er rett og slett dritt lei, og kroppen min er helt utslitt. Etter 6 måneder med ekstremt lite mat og mye trening så sier kroppen min stopp, og det var uheldigvis rett før mål. Helsa mi betyr mer for meg enn å stå 10 minutter på scenen, så derfor ble dette valget tatt. Jeg har heller ikke gitt opp visst dere tror det, for dette er noe jeg vil gjøre. Men jeg vil gjøre det når jeg føler meg klar for det, og har fått motivasjonen min tilbake. Jeg orker ikke å fullføre noe bare for å tilfredsstille alle andre enn meg selv.
Jeg var å møtte treneren min idag, og dette var et møte jeg hadde gruet meg til lenge. Jeg var redd for at han ikke skulle forstå meg, jeg var rett og slett redd for å ikke bli respektert fordi jeg har tatt et valg sikkert ikke mange tar. Men så har jeg igjen en fantastisk flott trener som støtter meg uansett valg. Jeg fortalte han hvordan de siste ukene mine hadde vært, og før jeg i det hele tatt hadde nevnt noe sa han “hvorfor stille nå? du kan jo bare vente”. Jeg følte meg 10 kg lettere av det han sa, og følte at endelig noen forsto meg. Men igjen, jeg tror man må ha drevet med dette selv for å skjønne hvorfor noen velger å gi opp rett før mål. Jeg føler rett og slett at jeg ble syk av det her, de siste ukene har virkelig vært ille. Jeg har blitt syk uten å være syk, hadde aldri trodd det skulle være mulig men det var faktisk det. Jeg har vært ekstremt dårlig uten å ha feber eller andre symptomer på noen andre sykdommer. Jeg har hatt ekstremt hodepine, ingen energi, bytta på å være varm og kald, vært kvalm og rett og slett helt forferdelig dårlig. Noen dager har det vært så ille at jeg så vidt kom meg opp av sengen. Jeg har skjønt at dette var signaler fra kroppen min som har hatt en hard kamp i 6 måneder nå. Jeg tror rett og slett at kroppen min har kommet til et punkt der den ikke vil samarbeide mer. For uansett hvor mye jeg har fortalt meg selv at dette skal jeg klare, nå skal jeg komme i mål så har ikke kroppen fulgt etter. Jeg har ikke klart å prestere som jeg egentlig skulle gjort de siste ukene. Når jeg har vært på trening har det nesten vært sånn at jeg så vidt klarer å løfte en vekt, iallfall sånn jeg har følt det. Jeg har bare gått rundt på treningssenteret, og egentlig ikke skjønt hva jeg har gjort der. En annen ting som har gjort dette veldig tøft, er som jeg nevnte i tidligere innlegg så har dette endret helt syn på kropp og helse hos meg. Jeg har gått fra å være en jente som ikke brydde meg noe særlig om dette, til å stå på vekta hver eneste morgen. Hva jeg veier på morgenen også har alt å si på humøret mitt resten av dagen. Jeg har hatt dager der jeg har følt jeg har veid alt for mye, og har rett og slett kjørt meg selv helt ned i kjelleren med tankene som kommer etterpå. Det er et ekstremt press for å gå ned i vekt, og bli tynn nok. For man skal bli så utrolig tynn. Når man går på en diett så er det utrolig mye sunn og bra mat som plutselig blir nei mat. Spiser jeg et eple en dag så har jeg skeia helt sykt ut, og hvor sykt er egentlig ikke det? Et eple er da virkelig ikke å skeie ut. Her en dag hadde glemt å lage meg mat til jobben, så jeg endte opp på butikken der jeg kjøpte meg en skyr og et eple, og da hadde jeg virkelig skeia ut å ikke holdt meg til dietten. Dette er jo egentlig en kjempe sunn lunsj, og i mine øyne en alt for liten lunsj. Hadde jeg vært en “normal” person som skulle kjøpt meg en lunsj, så hadde det vært litt mer enn et eple og en skyr, for det var ikke akkurat en mettende lunsj, Men jeg måtte være forsiktig med hva jeg spiste for å ikke overstige kaloriene mine, eller å “legge” på meg, som har blitt min største frykt.
Så skummelt nok så har dette tatt meg i en retning jeg ikke vil være i. Jeg vil ikke gå rundt å føle meg overvektig når jeg egentlig er undervektig. Jeg vil ikke tenke over alt jeg spiser, og jeg vil iallfall ikke ha vekta som min verste fiende. Så dette er også en av grunnene til at jeg stopper nå, jeg vil ikke dra dette for langt. Akkurat nå er alt jeg ønsker å være er en sunn jente, med masse energi og treningsglede, for dette er noe jeg så absolutt ikke har hatt i det siste. Jeg elsker å trene, og syntes dette er utrolig morsomt. Men det har ikke vært det på en liten stund nå. Jeg må rett og slett tvinge meg selv på trening, og når jeg først kommer dit så har jeg ingenting å gi. Det å bare bli svakere og svakere for hver uke er heller ikke spesielt motiverende. Det å våkne hver morgen å vite at jeg må ut å gå cardio, tok også knekken på meg. Ikke en morgen på 3 måneder nå har jeg kunnet stå opp av senga å rett og slett bare kose meg på morgenen. Jeg må ha hoppet rett i treningsklærne å kommet meg ut. Jeg har vært ute å gått cardio mens jeg har vært syk også, rett og slett fordi jeg føler at jeg legger på meg av å ikke gjøre det. Jeg går 14 cardioøkter i uka, og føler at jeg legger på meg visst jeg mister en eller to. Hvor sykt er ikke det? 14 cardioøkter er overdrevent mye allerede, og kommer jeg ned til 12 skulle det egentlig ikke ha hatt noe å si. Men det er igjen tankene som tar over, og får meg til å tenke tanker som ikke stemmer i det hele tatt. Jeg drar på trening uansett form, kroppen min har ikke fått noe hvile på 6 måneder, maks 2 dager i uka. Jeg har egentlig 5 styrkeøkter i uka, men jeg velger å ta enda en for å gå ned mer. Jeg har kommet dit at jeg overdriver alt, og det er absolutt ikke bra. Kroppen trenger virkelig og hvile, og det har ikke kroppen min fått gjort på en utrolig lang tid nå. Som dere ser, er det mange grunner til at jeg velger å ikke stille nå til våren, men hovedgrunnene er at jeg føler meg ikke klar, og jeg har mistet motivasjonen til å gjøre det. Jeg ser absolutt ingen vits til å gjøre noe man selv ikke vil, hva er vitsen med det? Det skal være morsomt å stille, det skal være noe jeg virkelig brenner for når jeg først skal gjøre det. Dette er noe jeg har syntes vært utrolig gøy helt fram til de siste ukene, og jeg trenger nå hvile for å komme meg tilbake dit igjen. Jeg vet ikke når jeg blir å stille, det skal jeg se litt an. Men jeg har funnet ut at jeg orker ikke å stresse med det, for hva er vitsen med det egentlig? Jeg vil være den beste versjonen av meg selv når jeg skal stå på scenen, jeg vil føle at jeg kan knuse alle rundt meg. For jo, jeg sikter faktisk etter en finaleplass. Så nå skal jeg bygge litt mer muskler, og komme tilbake som enda bedre.
Sikkert mange som kommer til å kalle meg pyse eller svak nå, det for dere bare gjøre. Jeg er kanskje svak som “gir” opp rett før mål. Men jeg vil ikke gjøre noe jeg ikke føler meg klar for. En dag skal jeg stå på scenen jeg også, og da skal jeg virkelig elske det jeg gjør.