Er det en ting jeg ikke var forberedt på da jeg fikk meg en blogg, så var det å oppdage hvor mange rare mennesker det finnes der ute. For helt ærlig, det kan da virkelig ikke være normalt å sende dickpics til et totalt fremmed menneske? Det kan vel heller ikke være normalt å spørre en random om “Hei, skal vi pule?”. Nei, jeg tror ikke jeg er den eneste som mottar slike meldinger på grunn av bloggen, men det siste året har jeg fått tilsendt MYE rart. Jeg lurer noen ganger på hvordan folk hadde reagert om jeg hadde sendt bilde av min vagina til et fremmed menneske som ante ingen fred og fare. For det er jo faktisk kjempekult å åpne en Snapchat på bussen der alt man kan se er en hard penis. Det var akkurat det inntrykket jeg ønsket at sidemannen skulle ha av meg. “Hun som ser på penisbilder på bussen“
Her om dagen mottok jeg denne meldingen.
Altså… takk for komplimentet, men HVEM FÅR SEG TIL Å SENDE EN SLIK MELDING TIL ET ANNET MENNESKE? Tenk om jeg skulle spurt ukjente jenter på Instagram om de ønsket ha det hyggelig med Morten og meg? Hvor utrolig spesielt er ikke det? Det kan godt være jeg som er gammeldags, men slike meldinger blir jeg faktisk uvel av. Folk skal få lov til å gjøre akkurat det de vil, bare ikke inviter meg med inn i det, haha.
Nå har vi akkurat landet i Paris å skal tilbringe noen timer i min favorittby (hehe). Jeg får håpe at jeg får et litt bedre inntrykk av franskmenn de timene vi skal være her. Jeg hadde aldri i mitt liv trodd at jeg kom til å møte mennesker som var mer uhøflig og overlegen enn nordmenn, men franskmenn topper den altså. Nå skal vi få i oss litt mat, vi snakkes senere dere <3
Jeg har mange ganger ønsket å rope “HOLD UT” til alle dere ungdommer som følger meg. Jeg har hatt lyst til å si at mange av de tingene dere går gjennom nå, ikke vil være et problem lengre om noen år. Jeg har lyst til å si at jeg har vært der selv og kan ut ifra egen erfaring fortelle at det vil bli bedre, men det er ikke så lett. For jeg har vært ungdom selv, jeg har kjent på presset og følelsen av at det aldri vil løse seg. Det har ikke hjulpet hva andre har fortalt meg, for veien har virket så lang og vanskelig akkurat der og da.
Jeg hadde helt ærlig ikke sett for meg hvor vanskelig det faktisk er å være blogger, for jeg må plutselig tenke på alt. Jeg er livredd for å skrive noe, da jeg er redd for å si noe feil. Redd for å såre noen. Redd for å tråkke feil. Jeg er jo bare et menneske jeg også, så jeg vil nok (dessverre) si å gjøre ting som vil såre andre. Jeg er så langt i fra perfekt, jeg kan både baksnakke og snakke ned om andre. Jeg kan være dømmende samtidig som jeg kan si ting som sårer. Jeg feiler og lærer enda, forskjellen nå er bare at jeg har flere tusen mennesker som følger med på alt jeg gjør. Et lite feilsteg og jeg vil få høre det. Det er skummelt skal jeg fortelle deg.
Selv om jeg nok gjør mange feil, så er det likevel noe veldig viktig jeg har lært meg de siste årene. Jeg har sluttet å sammenligne meg med andre. Jeg har også gjort mye riktig, men jeg mener det virkelig når jeg sier at det er den beste investeringen jeg har gjort for meg og mitt liv. Jeg velger å bruke ordet investering, for jeg har faktisk investert i meg selv. Det var ikke før jeg sluttet å sammenligne meg med andre at jeg klarte å se på menneskene rundt meg som en inspirasjon og ikke det motsatte. Hun jenta som fikk meg til å føle meg dårlig, ble plutselig hun jenta som fikk meg inspirert.
Jeg følger mange “insta-babes” som vi kaller det, men det er ingen av de som får meg til å føle at jeg må trene mer, få lengre hår, få en større rumpe eller være misfornøyd med livet mitt. Jeg følger de ikke for utseendet deres, jeg følger de for motivasjonen og inspirasjonen de gir meg. Enten så tar de dødsskule bilder, er superflink til å redigere bilder og video, besøker reisemål jeg drømmer om, har en kul klesstil eller sminker seg akkurat som jeg liker. Det er ikke bare disse tingene jeg ser etter, men også de med en vinnende personlighet, de som har sterke meninger, står for noe bra, kjemper for naturen og dyrene våre. De som har selvironi og som får meg til å le. Rett og slett mennesker som gir meg en god følelse og inspirasjon til jobben jeg gjør.
Selvfølgelig kan jeg tenke “herregud så pen hun er” eller “shit for en kropp”, men det er ikke der fokuset mitt ligger. Det er selvfølgelig lett for meg å si som nå har fått noen erfaringer på baken, men jeg skulle så gjerne ønske at noen sa dette til meg for noen år siden. Vi mennesker har dessverre alt for lett for å sammenligne oss med andre og glemme hvor forbanna bra vi er selv. “Jeg er ikke så pen…”, “skulle ønske jeg også hadde så mye penger til å reise”, “hadde jeg bare hatt den kroppen” og “Hun er så morsom, hvorfor er jeg så kjedelig?”. Faen heller, DU, JEG, VI er bra nok. Vi glemmer bare det for at ønske om å være noen andre tar alt fokuset bort.
Jeg skal ikke late som at jeg er så perfekt at jeg aaaldri sammenligner meg med andre mennesker, men det er ikke i nærheten så mye som før. Er det noen som får meg til å føle meg dårlig så trykker jeg unfollow. Det samme synes jeg du også skal gjøre, for du er mer enn bra nok ♥
I dag tenkte jeg å snakke om noe som har provosert meg lenge. Det har ikke bare provosert meg, det er også noe jeg skammet meg over i mange år. For hva skjer egentlig med at vi normaliserer det å dra på sydentur med barna i sommerferien på lik linje som at vi feirer jul? Litt overdrevent eksempel, men dere forstår hva jeg mener.
Spørsmålene er ikke “hva skal du i sommer?” det er “hvilket land skal du reise til?“. Det virker som at alle tar det som en selvfølge at man tar med seg barna til syden i sommer, NOE DET IKKE ER. Jeg har selv vokst opp med en alenemor som måtte prioritere mat på bordet og tak over hodet fremfor tur til Gran Canaria. Jeg tror ikke dere kan forstå hvor mye jeg skammet meg på den tiden, jeg var så flau over å aldri ha vært i syden før. Ikke på grunn av at det var et must for meg å reise, men på grunn av alt presset rundt.
“HÆ, skal du ikke til syden i sommer?“, “hahaha, har du ikke vært i syden før?” og ” er dere fattig eller?“. Det var også normalt å fortelle høyt i klassen hva vi skulle i sommer, der 98% skulle til syden mens jeg skulle besøke pappa i Tønsberg. Som ungdom er det IKKE kult å skille seg ut, spesielt ikke når det kommer kommentarer som dette. Jeg tror ingen kan forstå hvor mye jeg skammet meg, og den skammen gikk dessverre utover mamma. Jeg tror ikke bare det var kjipt for meg, men det var nok også kjipt for mamma. Det er aldri lett å være alenemor eller far, og det er akkurat holdninger som dette som gjør det enda vanskeligere.
Det er helt OK å ta med barna til syden i sommerferien om man har råd til det, men det er IKKE OK at de som ikke har råd skal bli sett ned på. Det er ikke alle som har råd til å reise til syden, noe alle burde ha forståelse for. Selv jeg som tjener godt og kun har meg selv å forsørge på tur synes det ofte er dyrt å reise, hva med hun som skal betale vanlige månedsutgifter + flly, hotell og mat til 2-4 personer?
Det er kjempedyrt og det er akkurat derfor vi må slutte å normalisere sydenturer. Det er ikke alle som har råd til å reise til utlandet i sommerferien. Jeg fikk ikke reist til syden før jeg var 18 år gammel og hadde begynt å tjene mine egne penger. Og vet dere hva? Jeg hadde en helt fantastisk barndom selv om jeg ikke fikk reist til Gran Canaria hver sommerferie. Det er vanskelig nok fra før å være ungdom, ikke la oss gjøre det verre.
👍”Kjæresten min kommer hjem snart“. Det er vel ikke noe som er mer skummelt enn en sint kjæreste? GET OOOUT
👍Snakk høyt om hvor mye du ønsker barn. Jeg tror det er svært få som ønsker å få barn med one night standen de tok med seg hjem fra Heidis halv 3 på natten, det er derfor en god ide å skremme de vekk med barn.
👍Napp ut et hårstrå for å så fortelle at du skal beholde DNA-et hans. Hva er vel mer creepy enn akkurat det? haha
👍”Er vi kjærester nå?“. Jeg tror nok han vil være ute av døren på bare noen sekunder om du spør om dere er kjærester etter å ha hatt sex en gang.
👍”Foreldrene mine kommer om en time, du må hilse på dem“. Er det ikke skummelt nok å møte foreldre fra før, så er det i alle fall skummelt å møte foreldrene til noen du ikke kjenner en gang. Bye bye
👍Promp foran han. Det er nok ikke alle som tør dette, forståelig nok. Er du likevel tøff nok så kan jeg garantere at han vil forsvinne ganske kjapt.
👍”Kan jeg beholde bokseren din som suvenir?” Virker du bare creepy nok vil han nok forsvinne ganske fort 😉
Som dere vet så er det fredag og det vil si LET’S TALK ABOUT SEX <3 Jeg tenkte å gjøre en morsom vri på det denne gangen og ikke alltid være så seriøs. Det hadde vært utrolig morsomt å høre DIN historie om du har opplevd noe kleint eller ubehagelig. Selv har jeg sneket meg ut en gang, haha. Han skulle på fotballtrening og ønsket at jeg skulle vente til han kom tilbake sånn at han kunne lage frokost. Hehe nei takk 🙂
Som jeg har fortalt dere før så ser jeg på en serie som heter You me Her. Den handler kort fortalt om et kjærestepar som tar inn en tredjepart i forholdet og forelsker seg i henne. De forelsker seg ikke bare, de blir også kjærester etterhvert. De har altså er parforhold på tre og ikke to som er “normalen”. Da jeg startet å se serien synes jeg den var litt merkelig, for hvem vil egentlig gjøre noe sånt? Helt til jeg tok meg selv i det, for selv om jeg aldri kunne gjort det, så er det ikke slik at alle andre som gjør det er rare eller unormale.
Det jeg synes er bra med denne serien er at de tar opp et tema som er ganske tabu. Jeg tror at både du og jeg vet at det ville vært både fordommer og blikk om vi hadde sett et slik par på gata. Ikke bare gata, men hva ville skjedd om foreldrene dine eller en av vennene dine en dag hadde tatt inn en tredjepart i forholdet? Personlig har jeg vanskeligheter med å forstå det, men jeg kan likevel akseptere at ikke alle tenker og føler likt som meg. Jeg kunne aldri i mitt liv delt Morten med noen, men så finnes det mennesker der ute som synes det er helt OK.
Jeg tenker at så lenge alle som er involvert er OK med det, så er det jo faktisk opp til hver enkelt hva de velger å gjøre. Jeg forstår meg heller ikke på mennesker som har åpent forhold, men så er vi igjen forskjellige. Jeg ville nok dødd av sjalusi om jeg hadde sett Morten med en annen jente, så et åpent forhold eller det å ta med en til inn i forholdet ville være helt uaktuelt for min del. Det som er mitt er bare mitt, enkelt og greit, haha.
I går fikk jeg oppleve noe som virkelig skulle provosere meg til de grader. Jeg var ute å gikk tur med Celine og hadde kledd meg etter de 29 varmegradene vi hadde her i Oslo. Jeg var nesten kommet hjem da jeg merket at en bil kjørte sakte ved siden av meg. Som jeg har fortalt dere før så bor Andrea og jeg i et ganske spesielt strøk her i Oslo, så vi kan ofte møte på veldig merkelige mennesker. Jeg prøvde derfor å overse denne bilen som kjørte ved siden av meg, helt til jeg forsto at han ikke kom til å gi seg før jeg ga han den oppmerksomheten han desperat trengte.
“Jeg må bare fortelle deg noe, skjørtet ditt er alt for kort så du viser nesten rumpa de“. Jeg trodde først at skjørtet mitt kanskje hadde sklidd litt opp eller at vinden hadde gjort slik at jeg blottet rumpa mi, men NEIDA. Han mente rett og slett at jeg ikke kledde meg passende og at han derfor måtte informere om at skjørtet mitt var for kort. I det jeg forsto hva han prøvde på ga jeg han et kort svar med at det var meningen at skjørtet skulle være slik og at jeg gikk kledd som jeg selv ville. Det morsomme var at han stirret på rumpa mi under hele samtalen, men likevel ber meg kle på meg? Eller vent.. unnskyldningen er vel at det er min skyld for at jeg har kledd meg slik? Man klarer jo tross alt ikke å kontrolle hvor man ser selv, selvfølgelig er det min skyld.
Etter at han hadde vært så nedlatende mot meg prøvde han å sjekke meg opp, altså HÆ? Tror han virkelig at jeg blir sjarmert av at han som er et totalt ukjent menneske prøver å fortelle meg hvordan jeg skal gå kledd og ikke? En ting er sikkert, jeg hadde ALDRI blitt sammen med noen som hadde prøvd å bestemt over meg og satt grenser for hva jeg kan og ikke kan. Slike mennesker er noe av det mest usjarmerende og minst tiltrekkende jeg kan møte på.
Her om dagen overhørte jeg en samtale jeg bare måtte diskutere på bloggen, spesielt siden det er fredag noe som vil si min faste “let’s talk about sex” spalte. Det var to damer som diskutere pornobransjen og hvordan de ville reagert om mannen deres så på porno. Hun ene mente at det kun var kåte menn som aldri fikk seg, noe som hadde behovet for å sløse bort livet sitt på noe sånt. Hun andre derimot gikk så langt å sa at hun hadde dumpet mannen om hun fant ut at han så på porno bak ryggen hennes.
Hun har nok helt rett i at kåte menn ser på porno, for det er vel en grunn til at de trykker seg inn in the first place? Om de ikke får seg noe er nok også fult mulig, men jeg har nok ganske rett når jeg sier at menn som faktisk får seg noe også ser på porno. Porno er nok mer normalt enn hva enkelte tror og det er ikke bare kåte creepy menn som ser på det. Blir mannen din dumpet for å se på porno kan du like gjerne dumpe han med engang, du virker jo ikke akkurat så forelsket om det skal så lite til?
Jeg tror det er veldig mange menn, men også kvinner der ute som ser på porno. Kanskje ikke alle snakker høyt om det, rett og slett for at de møter fordommer og trusler som dette. Hadde jeg truet Morten med at jeg hadde gjort det slutt om han så på porno, tror jeg nok ikke at han hadde innrømt til meg noen dager senere at han ser på porno. Jeg har faktisk aldri spurt Morten om han ser på det eller ikke, rett og slett for at jeg ikke føler at det er min sak hva han gjør når han ikke er med meg. Jeg føler ikke at det er noe jeg har noe med å gjøre, så hvorfor skal jeg da orke å legge meg borti det?
Jeg vet vi alle er forskjellige og jeg vet at porno ikke er greit i alle forhold. Hva to mennesker blir enige om legger ikke jeg meg borti, selv om jeg ikke ville satt de samme kravene selv. Personlig reagerte jeg bare på de to utsagnene disse damene kom med, for det er så feil. Jeg tror både menn og kvinner i alle aldre ser på porno, noen er single og andre er kanskje gift. Sist jeg sjekket var det ikke bare kåte menn som aldri får seg noe.
Jeg vil veldig gjerne høre hva DU tenker om dette temaet. Legg igjen en kommentar 👇
Som dere vet så er det fredag og det vil si “let’s talk about sex”. I dag tenkte jeg å ta opp et tema jeg tror mange av oss vil kjenne oss igjen i, og det er å ligge med eksen sin. Hvor mange av oss har ikke gjort det slutt med kjæresten for å så sove hos han noen dager senere? For å ikke snakke om fyllemeldingene som har resultert i at man møtes på byen for å så dra hjem sammen.
Jeg har selv vært der og jeg tror vi alle vet hvor irriterende det er å bli fortalt “du kan ikke ligge med han, du må kutte kontakten”. Vi vet vel egentlig at det ikke hjelper å fortelle andre hva man skal og ikke skal gjøre, for de aller fleste av oss vil uansett gjøre det som føles rett akkurat der og da. Det er vel ingen hemmelighet at det føles bra å dra hjem til eksen rett etter bruddet, men skal vi være ærlige så føles det jo ikke bra i det lange løp.
Jeg tror på at det er mulig å finne tilbake til hverandre etter et brudd, men jeg tror virkelig ikke på at problemene blir løst samtidig som man ligger med hverandre. Man må ikke glemme at man er singel og at man kan gjøre hva man vil, uten at den andre kan si noe på det. Det føles jo absolutt ikke bra å ha sex med eksen samtidig som han koser seg med andre. Jeg fikk kjenne på dette etter mitt forrige brudd, jeg var faktisk så crazy at jeg betalte flybilletten hans til Tromsø slik at han ikke skulle være med noen andre. Jeg fikk se noen meldinger på Facebook og fikk derfor panikk for at han skulle gjøre noe med en annen jente. Jeg kunne jo ikke akkurat styre følelsene mine og fikk derfor en sterk reaksjon da vi hadde et ganske nært forhold, til tross for at vi begge var singel.
Det er nok lettere sagt enn gjort, men ettersom at jeg brukte et helt år på å være avhengig av eksen samtidig som vi var singel har jeg erfart at det ikke er noe jeg ønsker å gjøre igjen. Selv om det både var betryggende og hyggelig, så ga det meg mer vondt enn godt. Jeg bekymret meg mer, jeg var mer sjalu og jeg hadde store vanskeligheter for å komme meg videre.
Tro meg, jeg vet at det er lettere sagt enn gjort, men det vil mest sannsynlig ikke hjelpe å ligge med eksen. Dere gjorde det slutt for en grunn og det er akkurat den grunnen du må tenke på. Det vil være vanskeligere å komme over han om du fortsetter å være intim og ha kontakt, det sier seg vel kanskje selv? Det vil være vondt akkurat nå og skulle kutte han helt ut, men jeg tror det vil lønne seg i det lange løp. Møt venner, gjør ting som du synes er morsomt og møt andre gutter når du føler deg klar for det. Lykke til ♥
Jeg så at Andrea hadde skrevet om nesten det samme teamet, men jeg bestemte meg for å ta det opp da jeg har opplevd noe som gjorde meg skikkelig provosert. Det er også fredag og “let’s talk about sex” så det passer seg godt å skrive om idioter som ikke takler å bli avvist av jenter.
Gutter her i Los Angeles er veldig annerledes enn gutter i Norge. Her blir man ropt etter, biler stopper opp, noen løper etter og komplimentene kommer nesten uansett hvor man går. Jeg synes alt i alt at mange av guttene her er veldig søte, for det er faktisk ganske søtt når noen åpner døren for deg samtidig som de forteller deg hvor pen du er. Noen gutter gjør det kun for å være hyggelig, mens andre gjør det for å få seg noe. Vi har selvfølgelig møtt ganske mye forskjellig de 10 dagene vi har vært her, noen har vært snille mens andre har vært ute etter å få seg et ligg.
Det høres nok cocky ut, men jeg har avvist en del gutter her i L.A. Nummer 1. Jeg er opptatt. Nummer 2. Jeg er ikke interessert. De aller fleste har vist respekt og forstått at jeg rett og slett ikke er interessert, men så er det selvfølgelig noen som alltid skal ha en reaksjon på alt. Det er en gutt her som vi har møtt et par ganger ute på byen, han har derfor fulgt alle oss jentene på Instagram. Jeg tror han kanskje har skrevet til meg hver dag siden vi kom der han han prøvd å få oss med ut på middag, noe jeg pent har takket nei til hver eneste gang. Jeg synes det er utrolig ubehagelig å avvise noen gang på gang, spesielt når de ikke tar hintet de første gangene. Selvfølgelig kunne nok jeg også ha vært litt mer direkte, men jeg prøver alltid å si det på en pen måte. Jeg har aldri vært den personen som har sagt “NEI, JEG ER IKKE INTERESSERT I DEG”. Det er jo ingen hemmelighet at det suger å bli avvist, så man kan jo prøve å si i fra på en hyggelig måte, med mindre personen som sjekker deg opp er sykt creepy.
Uansett, det hele endte med at han kalte meg for rasist for at jeg ikke ønsket å dra på middag med han. Det skal veldig mye til før jeg blir provosert, men denne gangen ble jeg utrolig sint. TENK Å KALLE NOEN FOR RASIST FOR AT DE IKKE ØNSKER Å SPISE MIDDAG MED DEG? Det stoppet ikke der heller, han begynte å legge ut mystory på Snapchat der han skrev lange noveller om hvor trist det var at det enda eksisterte rasisme. Er det noe jeg har lært etter denne hendelsen så er det å aldri avvise en gutt, for da er du plutselig rasist. Altså, hva? haha.
Her om dagen fikk jeg en kommentar der det sto “hva synes Morten om at du viser ekstremt mye hud på bildene dine?“. Jeg fikk lyst til å svare på denne kommentaren i et helt innlegg, for skal jeg være ærlig så provoserte den meg litt. Det var nok ikke frekt ment, men bare et spørsmål. Det er selvfølgelig helt greit, men hvorfor er det slik at det skal være feil å vise hud for at man har kjæreste? Jeg vil ikke akkurat si at jeg viser unormalt mye hud? Jeg er på ferie, selvfølgelig vil det være bikinibilder på bloggen. Jeg synes helt ærlig kropp er topp og at det absolutt ikke burde være en skam å vise seg frem. Hadde Morten gitt meg beskjed om å kle på meg hadde jeg nok blitt veldig provosert, for det hadde absolutt ikke vært greit. Jeg bestemmer helt selv over egen kropp og hva jeg legger ut på bloggen og ikke. Jeg er så trøtt av kommentarer som sier “Du har kjæreste, kle på deg”
Det eneste Morten har “reagert” på er puppebildene, noe jeg på en måte kan forstå. For meg er pupper bare pupper og jeg har ingen problemer med at noen ser puppene mine, det er jo SÅ naturlig. MEN jeg kan forstå at Morten ikke ønsker at hvem som helst skal se de, selv om dere allerede har sett de hundre ganger på Paradise Hotel ;PPppp. Jeg skal ikke gå inn på den diskusjonen igjen, men det er jo litt merkelig at det var OK at puppene mine ble vist frem på et TV-program med 500.000 seere, men ikke på bloggen? haha.
Som dere sikkert forstår så har ikke Morten noe imot at jeg legger ut bilder av kroppen min på bloggen, han er jo ikke akkurat noe bedre selv på Instagram/Snapchat. Vi har alt i alt et veldig fint forhold med lite sjalusi og grenser, og det er AKKURAT det jeg elsker med forholdet mitt ♥
