Reklame | annonselenker Nelly
Jeg får nesten daglig spørsmål om jeg har en rabattkode på Nelly, så jeg tenkte derfor at det kan være greit å tipse dere hver gang Nelly har et bra tilbud. Akkurat nå får dere hele 20% rabatt på ALT fra NLY Trend, og der har de utrolig mye fint! Jeg har plukket ut mine favoritter til dere ♥ PS: Rabattkoden varer i 48 timer (den startet i dag klokken 12.00)
KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL TILBUDET ♥
Skal jeg være helt ærlig med dere så synes jeg det er ganske flaut å skrive dette innlegget i en alder av snart 24 år. Da jeg var liten var jeg veldig plaget med angst rundt søvn. Jeg delte rom med mamma til jeg ble tenåring, delvis for at vi ikke hadde nok soverom til at jeg fikk mitt eget men også for at jeg var livredd for å sove alene. Jeg var også redd for å være den siste som sovnet, så mamma måtte alltid holde seg våken til jeg hadde sovnet. De gangen hun ikke klarte det så ble jeg så redd at jeg vekte henne, slik at hun ikke skulle sove før meg.
Det tok mange år før jeg klarte å sove borte, jeg tror kanskje jeg var 12 eller 13 år gammel. De få gangene jeg prøvde å utfordre meg selv så endte det alltid opp med at jeg måtte bli hentet midt på natten, eller at jeg tisset ut senga til venninnene mine for at jeg var så redd for å sove borte. Heldigvis forsvant angsten med årene, men den kom delvis tilbake etter Utøya. Det tok nesten et år før jeg klarte å sove alene igjen, for frykten for å ikke ha noen i umiddelbar nærhet var for stor.
Den siste tiden har det begynt å komme delvis tilbake, og jeg får ikke sove med mindre jeg har lys og serie på i bakgrunnen. Jeg våkner opp flere ganger i løpet av natten på grunn av at jeg kaldsvetter og for at hjertet pumper skikkelig fort. Denne gangen er det likevel annerledes, for jeg sover jo ikke alene, men jeg er likevel redd for å legge meg? Jeg gruet meg så mye til å legge meg i går at jeg endte opp med å sove på sofaen. Jeg vet ikke hvorfor sofaen føles tryggere, men jeg føler meg bare mer komfortabel her.
Jeg synes helt ærlig det er skikkelig ubehagelig å dele med dere, men jeg hadde kanskje håpet at noen av dere hadde noen god tips mot “lakenskrekk”? Jeg vet allerede at jeg må begynne å sove i sengen igjen, for jeg gjør det jo bare verre med å unngå det jeg synes er ubehagelig.
Reklame | Annonselenker Nelly
Akkurat nå.
Akkurat nå sitter jeg å skriver dette innlegget, samtidig som jeg prøver å følge med på dokumentaren om Michael Jackson. Det er en ganske sjokkerende dokumentar, og jeg sitter her med så mange spørsmål. Har dere sett den? Og hvilke teorier og tanker sitter dere igjen etter episode en og to?
Ukens tanke.
Jeg må virkelig bli flinkere til å ta i mot komplimenter, for jeg S U G E R. Jeg elsker å få skryt, og jeg elsker å få høre at jeg er bra nok. Det er deilig å få bekreftelse, spesielt i et yrke der man ofte blir fortalt at man ikke duger til noe. Likevel så vet jeg ikke hvordan jeg skal ta til meg komplimenter. Andrea prøvde å gi meg et i går, og hvordan jeg responderte var helt krise haha. Bare se på dette.
Ukens høydepunkt.
Det var selvfølgelig å se Morten og Celine igjen etter en uke borte fra hverandre, men det var også utrolig morsomt nå ENDELIG få pranke Morten tilbake. Jeg elsker å se at dere digget pranken like mye som meg, og det var utrolig moro at Morten faktisk trodde på at han hadde et barn på fem år. Om du ikke har sett YouTube-videoen så kan du se den HER.
Ukens cravings.
Cheetos flaming hot <3 Jeg har kanskje spist 10 pakker den siste uken, hahah ups…
Ukens irritasjonsmoment.
I går skrev jeg et innlegg om at vi må slutte å kommentere utseendet til hverandre, for å så skjule det bak at “det er i beste mening”. Du kan lese innlegget HER. Jeg havnet da i diskusjon med en leser som har lagt igjen et par negative kommentarer om utseendet mitt tidligere. Vedkommende mente at jeg kanskje var litt hårsår og at om jeg så på tilbakemeldingene som negative og ikke konstruktiv kritikk så beklaget h*n å skulle slutte å kommentere på bloggen min. Jeg spør derfor dere, er disse to kommentarene konstruktiv kritikk eller er det negative kommentarer om utseendet mitt? 
Ukens positive.
Det er helt klart å være i NYC sammen med verdens beste Ingrid ♥
Ukens avgjørelse.
Jeg har bestemt meg for at 2019 skal bli mitt år, ikke bare når det kommer til jobb, men også meg og mitt privatliv. Jeg skal jobbe hardt for å nå alle målene jeg har satt meg og jeg skal jobbe enda hardere for å ta ta vare på alle menneske rundt meg. Viktigst av alt så skal jeg ta vare på meg selv, og bli den beste utgaven jeg kan bli.
Ukens handleliste.
Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER
Reklame | annonselenker Nelly
Det jeg elsker aller mest med New York og Los Angeles er at du kan være deg selv 100% uten at noen virker til å bry seg. Det er OK å skille seg ut, og det er OK å ikke skille seg ut. Hver eneste gang jeg reiser dit så blir jeg alltid så lykkelig, for jeg føler virkelig at jeg finner meg selv. Jeg finner ut hvem jeg vil være, hvordan jeg vil gå kledd og mer inspirasjon til å bare være den jeg er.
Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å være seg selv fullt ut, for det er alltid noen som skal ha en mening om hvordan du går kledd og hvordan du ser ut. Så lenge vi bruker ordet “konstruktiv kritikk” eller “jeg mener det for ditt eget beste” så er det liksom greit å kommentere andres utseendet og stil.
Jeg skal ikke sitte her å late som jeg aldri har kommentert andres klesstil, hårfarge, sminke and you name it, for det har jeg. Jeg har mange ganger vært den første til å si fra om jeg har tenkt at noen kunne kledd seg annerledes eller sett “bedre” ut. Det var jo bare i beste mening, var det ikke? Jeg begynte ikke å tenke over det selv før en venninne sa til meg ” Det er helt greit at du kanskje synes at jeg er finere med mørkt hår istedenfor blondt, men tror du ikke at jeg hadde hatt mørkt hår om det var det JEG likte best? Når alt kommer til alt, så er det ikke du som skal føle deg komfortabel med mitt utseendet, det er jo meg“.
Etter den kommentaren fikk jeg en skikkelig oppvekker, for hun har jo så forbanna rett. Om du virkelig setter deg ned å tenker over det, er det ikke litt teit at vi kommenterer hvordan andre skal se ut for at VI mener at det er for DERES eget beste?? Det er jo ingen som farger håret i en spesiell farge for å så tenke “herregud så stygg hårfargen min er“, og det er heller ingen som kler på seg en bukse for å så stå i speilet å le av seg selv for at det ser helt jævlig ut.
Noen synes blondt hår er fint, mens andre synes at brunt hår er fint. Noen liker å gå kledd i blomsterkjoler, mens andre liker å gå i store hettegensere. Det sier seg jo selv at en som liker en mer pyntet stil vil tenke at en med stor hettegenser og sneakers vil se bedre ut i en kjole og kanskje noen hæler. Om vi faktisk tenker over det, så handler jo alt om våre egne preferanser og smaker.
Det kan godt være at jeg er mye finere når jeg smiler, det kan også være at det ser forbanna teit ut at jeg går med korte bukser på vinteren. Jeg sier ikke at dere som kommenterer at det ser teit ut har feil, men så lenge JEG er komfortabel med det så er vel det det aller viktigste? Jeg synes selv at jeg er fin når jeg ikke smiler, og det er den stilen jeg liker å kjøre på Instagram og delvis på blogg. Jeg liker korte bukser mye bedre enn lange, så hvorfor i alle dager skal jeg endre stil for at DU mener at JEG er finere om jeg bare endrer litt? Da er jeg jo ikke meg lengre, da endrer jeg jo meg til å være mer lik deg.
Det er vanskelig nok som det er å vokse opp å finne seg selv i dagens samfunn, og jeg tror vi bare gjør det vanskeligere for andre og ikke minst oss selv med å hele tiden påpeke hvordan andre kunne sett litt bedre ut. Det er en ting når man oppsøker råd og hjelp, men utenom det så synes jeg faktisk man skal holde seg for god til å konstant påpeke andres utseendet og stil så lenge de ikke har bedt om det. Jeg fikk i alle fall en oppvekker etter den kommentaren, og jeg føler meg faktisk så mye bedre med meg selv også. Det er jo tross alt ikke du eller jeg som skal gå med den “grusomme” kjolen eller den “forferdelige” hårfargen, så hvorfor skal vi da legge så mye tid og energi i det da?
Jeg kjente virkelig at jeg fant meg selv igjen på denne turen til NYC, og hittil så er det det aller beste som har skjedd i år. Jeg skal nå prøve å ikke glemme eller gjemme den jeg er, for jeg er lykkeligst når jeg bare kan være meg selv 100% (eller 110% som vi på pærra sier).
Akkurat nå er klokken 03.40, og jeg ligger i senga å jobber. Som dere allerede vet så er jeg både syk og jetlag, så jeg har vel innsett at jeg bare må bruke den tiden jeg får til jobbing. Jeg har gått rundt å vært skikkelig dårlig i en måned nå, så det var vel på tide at influensaen skulle melde sin ankomst. Jeg er jo også dessverre enn sånn person som blir skikkelig hjelpesløs når jeg er syk, og ønsker egentlig bare at mamma skulle være her å hjelpe meg haha. Jeg gleder meg virkelig til den dagen jeg vokser opp kjenner jeg. Hilsen mammadalten <3
Det er rart det der hvordan man går fra å forgude foreldrene sine, til å synes at de er de verste menneskene på denne jord for å så elske de igjen. Jeg får enda vondt i magen av å tenke på hvor slem jeg var mot mamma da jeg var ungdom, bare for at jeg var en forvokst liten drittunge. Jeg vil derfor bare minne dere på å være snille mot foreldrene deres, for dere vil mest sannsynlig føle dere som dritt noen år senere om dere ikke behandler de bra nå.
Det som er litt morsomt med å være våken nå er at jeg får med meg alle fyllesnaps før de blir slettet imorgen tidlig. Det er så morsomt å se hva fulle mennesker for seg selv til å legge ut (inkludert meg selv). Jeg har heldigvis begynt å legge vekk telefonen når jeg drikker, noe jeg tror er til alles beste. Morten var jo en av de som hadde vært veldig ivrig på snappern da han var ute på fredag, og heldigvis for han så var jeg våken slik at jeg fikk anbefalt han om at det kanskje var greit å slette noe av det han hadde lagt ut. Det var ikke noe som var ille eller kleint, men han hadde helt seriøst lagt ut 14!!!! mystories med bare festing haha. Jeg fikk et lite takk dagen etter for at jeg hadde sagt i fra, så det var altså helgens gode gjerning. Neida, joda.
Har du noen gang tenkt på å ha en hund til?
Ja, det har jeg. Morten og jeg har snakket om å kjøpe en ny hund nå som vi skal flytte til litt roligere omgivelser, men jeg tror vi skal vente litt å se hvordan vårt nye liv blir.
Har du familie og venner i Trondheim?
Jeg har ikke familie der, men jeg har mange gode venner <3
Hvorfor endte dere opp med kjøp av leilighet i Trondheim?
Hovedgrunnen var for at vi fikk mye mer for pengene der enn hva vi gjorde i Oslo. Jeg er også ganske ensom her, så vi ble enig om å prøve å se om det vil funke for Morten å bo i Trondheim 🙂
Hvorfor flytter dere?
Jeg tror vi begge er veldig lei av å bruke 20.000 kroner i måneden på å betale ned noen andres lån. Vi ønsket derfor å kjøpe, også fant vi drømmeleiligheten i Trondheim.
Jeg føler at vennene mine ikke vil være sammen med meg, og at jeg bare er i veien for de. Tips?
Spør du meg så høres det ut som verdens kjipeste venner, og at du fortjener mye bedre enn som så. Hadde jeg vært deg så hadde jeg funnet meg andre venner, men det er selvfølgelig lettere sagt enn gjort. Du kan jo eventuelt fortelle de hvordan du føler det, også kan du jo spørre om det er noe som har skjedd? Så vil jeg bare minne deg på at vennskap skal få deg til å føle deg bra og verdsatt, ikke det motsatte.. ♥
Favorittmat?
Gjett en gang… hahah! Taco ofc <3
Hvor får man kjøpt Cheetos?
Overalt i USA 😀
Ville Morten heller bo i Oslo?
Morten vil heller bo i Oslo enn Trondheim, men han er villig til å gi det en sjanse. Akkurat nå er vi begge åpen for at alt kan skje, og at vi enten blir boende eller at vi blir å leie ut leiligheten å prøver et annet sted.
Hvordan tror du det blir når dere flytter til Trondheim?
Jeg tror det kommer til å bli veldig bra, men kanskje litt roligere enn hva vi er vandt til. Jeg tror likevel det kan være veldig bra jobbmessig at vi får litt ro rundt oss, og at det ikke skjer ting hele tiden.
Hvordan går det med Celine?
Det går veldig bra ♥
Hvorfor er ikke Dubai et sted du og Morten reiser til?
Vi har vært der en gang, så det er ikke et sted som er høyt oppe på prioriteringslisten vår.
Har du savnet Morten mens dere har vært borte fra hverandre?
Gjett om! Det var så godt å se han igjen <3
Er du misfornøyd med noe på deg selv?
Ja, jeg har noe jeg har slitt med i ganske mange år som kan være veldig krevende til tider. Jeg velger likevel ikke å dele det i det offentlige da jeg vet at de som misliker meg kommer til bruke det mot meg for å dra meg ned. Det skal likevel sies at når alt kommer til alt, så har jeg det veldig greit med meg selv.
Hvor ville du bodd om du ikke kunne bo i Norge?
USA helt klart.
Har Morten en kid?
Hahha neii, det var jeg som fikk han til å tro at en av de han har vært med før meg hadde holdt barnet hans skjult for han i 5!!!! år. Gled dere til YouTube-videoen på søndag 😀
Har du noen gang snakket stygt om en av bestevennene du har nå?
Ja, det har jeg nok og motsatt. Ikke noe dramatisk, men mer når du for eksempel ser dine beste venninner falle for samme idioten gang etter gang haha. Det finnes faktisk ikke noe som er mer frustrerende enn å se de som går tilbake til den personen som har behandlet de som dritt, men det er jo ikke akkurat så mye man kan gjøre med det.
Beste godteriet/maten i USA?
CHEEEEEETOS ♥♥♥
Var det morsomt på ferie?
Ja, jeg hadde virkelig en fin ferie sammen med Ingrid.
Er du misunnelig på årets Paradise Hotel deltakere?
Jeg var veldig misunnelig i fjor, men jeg tror nå at jeg endelig har begynt å komme meg videre. Paradise Hotel var en opplevelse for livet, men jeg er veldig glad for at det er over. Jeg føler at jeg er på et mye bedre sted nå enn hva jeg var da, og det var jo tross alt ganske dritt å daglig bli dømt for noe som skjedde på TV-skjermen.
Tror du at du kan leve av blogg for resten av livet?
Jeg tror at jeg kan leve av bloggen så lenge jeg selv vil, og så lenge jeg fortsetter å jobbe like hardt som jeg gjør nå.
Når har du tenkt å få barn?
Slutten av 20-årene tenker jeg.
Hva ville du gjort om du var med på Paradise i år, blogg eller YouTube?
Nå har jeg blogget i mange år, så jeg ville nok fortsatte med bloggen. Jeg angrer likevel på at jeg ikke startet med YouTube tidligere, for det kommer bare til å bli større og større. Det er jo bare å se hvor stort det har blitt i nabolandene våre, så jeg tror det er viktig å være ute i god tid. Jeg føler også at det er lettere å vokse på YouTube enn blogg, og der har du ikke lesertall som svinger hver eneste dag. Jeg tror jo også at blogg muligens vil dø litt ut en dag, og det stresser meg ekstremt mye… haha! Paradise Hotel deltaker eller ikke, er du en av de som ønsker å starte med YouTube så vil jeg anbefale å gjøre det nå før konkurransen blir enda tøffere.
Hva gleder du deg mest med til å flytte?
Det må nok være til å pusse opp og innrede leiligheten vår. Jeg gleder meg også veldig til å komme nærmere venninnene mine.
Tenker du daglig på det som skjedde på Utøya?
Nei, det gjør jeg ikke.
Gleder du deg til å flytte til Trondheim?
JAAAA 😀 <3
Når skal dere flytte?
1 juni
Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER
Jeg er jo ikke så veldig kreativ på matfronten fra før av, men denne uken ble jo veldig kjedelig haha. Det skal sies at vi hadde mye i kjøleskapet og fryseren, så det var ikke vits å handle mer enn det vi faktisk trenger. Morten og jeg har hatt en dårlig uvane med å kjøpe mer mat enn det vi spiser, så vi har blitt enig om å kun handle inn det som er nødvendig.
Jeg har også bestemt meg for å nesten ikke spise ute denne måneden, så nå skal jeg virkelig få prøvd meg på kjøkkenet. Jeg har fått sykt dilla på pasta den siste tiden, så jeg hadde blitt veldig glad om dere hadde noen digge oppskrifter dere vil dele med meg og hverandre ♥ Takk for forhånd.
Selv om det bare er to dager siden jeg kom hjem fra New York, så reiser jeg igjen om litt under 3 uker. Martine og jeg skal til Frankrike, der vi blant annet skal besøke Nice og Monaco. Sistnevnte har vært et reisemål jeg har hatt lyst til å oppleve veldig lenge nå, så dere kan tro jeg gleder meg til å få oppleve et så fantastisk fint sted. Det beste med hele reisen er at Martine og jeg er der på bursdagen min, så vi skal ha en skikkelig feiring med casino og en kveld ute på byen.
Nice ser jo også fantastisk vakkert ut, så jeg tror vi kommer til å få en skikkelig fin ferie. Det eneste jeg gruer meg litt til med å reise til Frankrike er den dårlige opplevelsen jeg hadde i Paris. Jeg håper virkelig at vi møter på litt hyggeligere og imøtekommende mennesker denne gangen som ikke kjefter på deg for å ikke snakke Fransk.
Jeg hadde forresten satt veldig pris på om alle dere som har vært i Nice og Monaco vil dele deres beste tips med oss. Alt fra hva vi burde gjøre til hvor vi burde spise. Takk på forhånd ♥
