Sofie Caroline Nilsen

♥ Her om dagen hadde jeg en samtale som gjorde meg litt bekymret angående boligkjøp. Jeg fikk beskjed om at boligprisene i Oslo er på vei ned og om man velger å kjøpe leilighet nå så må man bo der i en god del år før leiligheten vil stige nok i verdi til et eventuelt salg. Jeg skal ikke sitte her å nekte for at jeg vil tjene penger på leiligheten jeg kjøper meg, hvem vil ikke det liksom? haha. Jeg er derfor bekymret for at jeg vil tape penger om jeg kjøper i Oslo, for jeg vet jo innerst inne at jeg mest sannsynlig ikke ønsker nå bo her i kanskje fem år til. Jeg tror de aller fleste vet hvor jeg egentlig vil bosette meg, så det akkurat nå føles det litt “uaktuelt” å skulle bo i Oslo så lenge.

♥ Celine har løpetid og jeg blir like bekymret hver gang. Jeg overtenker alt hun gjør og er livredd for at hun skal bli syk, være deprimert eller få livmorhalsbetennelse. Om det er noen andre som har erfaring med hund og løpetid så gjerne del litt erfaringer med meg, slik at jeg kan bli liiiitt roligere, hehe!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

♥ Morten kommer til Tromsø i morgen, noe jeg gleder meg veldig veldig mye til. Jeg har ikke sett han på nesten to uker, så det skal bli veldig godt å være rundt han igjen.

♥ Apropos å kjøpe leilighet i Trondheim, jeg hadde en samtale med Morten som gjorde meg litt lei meg. Nå høres jo jeg ut som en veldig slitsom kjæreste som spør om å flytte Norge rundt med tanke på mitt forrige innlegg, men det skal sies at jeg aldri kunne flyttet til Nord-Norge nå. Hadde jeg fått velge mellom Trondheim og Tromsø/Bodø så hadde jeg valgt Trondheim 10 av 10 ganger, det er bare jeg som har begynt å tenke litt langsiktig. Jeg vil jo selvfølgelig være nær familien min den dagen jeg får barn og det er akkurat derfor Oslo er så uaktuelt for min del. Uansett, over til poenget! Jeg har jo veldig lyst til å flytte til Trondheim, men det virker som at Morten aldri vil være villig til å prøve det en gang, noe som selvfølgelig suger. Jeg er jo ikke akkurat sammen med han for at jeg tenker å gjøre det slutt neste uke, så jeg kjenner at jeg er redd for at bosituasjon kan bli et problem i fremtiden. For hvordan løser man det når man ønsker å bosette seg på to helt forskjellige steder? Jeg vil tro at Morten etterhvert vil endre mening med tanke på at alle kompisene hans som bor i Oslo er fra Bodø, men jeg ser likevel ikke for meg at han vil flytte til Trondheim av den grunn 🙁

♥ Det var veldig mange bekymringer og tanker fra min side nå, men jeg hadde en veldig interessant samtale i helgen som jeg ønsker å dele med dere. Det siste året så har jeg begynt å se meg selv litt fra utsiden og forstå hvorfor mennesker rundt meg gjør som de gjør. Tidligere kunne jeg for eksempel bli kjempelei meg om min bestevenninne unnlot å fortelle meg noe eller ikke inkluderte meg i sine problemer, men etterhvert så har jeg begynt å forstå hvorfor jeg ikke alltid blir inkludert. Jeg er og har alltid vært den  som skal løse alle problemer, og de skal gjerne fikses med engang. Jeg gir hard kjærlighet til menneskene rundt meg, ikke for at jeg vil være slem, men for at jeg ønsker at de skal ha det bra. Jeg er ikke den typen som sier “åååh stakkars deg”, tvert imot. Kommer noen  med et problem til meg så vil jeg alltid prøve å finne en løsning på det, som forståelig nok kan være slitsomt til tider. Personlig så elsker jeg å ha venner som er ærlige med meg, men likevel så er det ikke alltid at jeg selv ønsker å få servert den harde kjærlighet. Noen ganger trenger jeg bare en klem, ikke masse råd og tips om hvordan jeg kan få det bedre. Jeg har selv venner jeg ikke alltid deler alle mine problemer med, så hvorfor skal jeg da forvente at de skal dele alt med meg?

♥ Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om vi skal leie hytte på nyttårsaften eller om vi bare skal være hjemme.. Alt jeg vet er at jeg skal ha en rolig kveld som mest sannsynlig ikke innebærer alkohol. Pizza/taco, film, Pepsi Max og godteri frister myyye mer.

♥ Nå som Morten først kommer til Tromsø og han går rundt med “do it for the YouTube” innstillingen så vurderer jeg å ta han med på en ridetur? Hvor morsomt hadde det ikke vært å sett Morten ri? hahaha jeg ler faktisk så mye av bare tanken på det. Han er jo livredd hester. Yes? No?

I går da jeg gikk tur med Celine begynte jeg plutselig å se for meg et liv i Nord-Norge. Alle som kjenner meg vet hvor sykt det er at JEG skriver denne setningen, for jeg har mislikt Tromsø siden jeg var et lite barn. Jeg tullet med Morten å foreslo at vi kanskje skulle flytte hit, noe som var helt uaktuelt for han. Det verste var at jeg nesten ble litt skuffet over svaret hans, for hva om jeg en gang i fremtiden virkelig føler behovet for å være nær familien min?

Jeg har den siste tiden begynt å endre meninger og synspunkter på ting. Jeg har begynt å sette pris på familie, rolige dager, natur, frisk luft og Nord-Norge?? Jeg har selvfølgelig satt pris på familien min tidligere også, men ikke i den grad at jeg vil tilbringe tid med de istedenfor vennene mine. Mange vil nok mene at jeg begynner å bli voksen, men jeg føler kanskje mer at jeg begynner å bli kjent med den jenta jeg var før alt skjedde. Hun jeg har rømt fra i snart 10 år. For hvem er hun egentlig? 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg stoppet faktisk opp da jeg var ute på tur med Celine,  bare for å spørre meg selv “hvem er du egentlig?”  og “hva vil du?”. Jeg trodde jeg var hun rastløse som alltid måtte gjøre noe, reise masse, flytte fra sted til sted og mislike Tromsø så sterkt at jeg kun ville reise hit et par ganger i året. Kanskje jeg ikke er hun, kanskje jeg aldri har vært henne. Kanskje det var hun jeg selv trodde jeg fortjente å være. Hun som aldri følte seg hjemme noen steder, hun som ble redd når noen kom for nærme og hun som alltid stresset over hver minste ting.

Jeg vil nok alltid være litt rastløs og jeg vil nok også alltid elske å reise og oppleve verden, men kanskje jeg endelig vil begynne å kjenne på roen. Kanskje jeg endelig vil kjenne tilhørighet et sted? Selv om jeg føler meg mest forvirret, så sitter jeg likevel med verdens beste følelse. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men det føles bare.. rett? Jeg skal også begynne å vise mer av meg til dere, både når det kommer til personlighet men også mine innerste tanker og meninger. De siste månedene har jeg vært livredd for å si eller skrive noe feil. Jeg har vært redd for å trampe noen på tærne, og for at det jeg sier enten skal komme ut feil eller bli oppfattet på en måte som jeg ikke kan stå inne for.

For noen måneder tilbake så bestemte jeg meg for å være mer forsiktig da jeg visste at psyken min ikke ville takle en eventuell storm eller negativitet som kunne komme. Jeg kjenner meg likevel litt ferdig med det nå, for det hindrer meg i å være meg. Litt ironisk med tanke på at jeg nå sitter her å føler at jeg egentlig ikke vet hvem jeg er eller hva jeg vil, men jeg regner med at dere forstår hva jeg mener. Jeg vet likevel at jeg er mer enn hva jeg har vist dere de siste årene og jeg kan faktisk ikke vente til et nytt år med en helt ny start. Jeg skal legge alt fra 2018 bak meg i det vi går inn i 2019, for jeg vil aldri klare å skape en fremtid om jeg enda skal leve i fortiden.

Rett før jeg skulle dra hjem fra byen i går skjedde det noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg ble så satt ut at jeg egentlig bare ville gråte, men det kunne jeg jo selvfølgelig ikke gjøre midt på dansegulvet.

Etter at pappa døde har jeg hatt problemer med å høre på musikk fra A-ha og Morten Harket. Jeg er 100% sikker på at pappa var Morten sin største fan, for han likte han til og med så godt at han kjøpte samme skinnjakke som han. Når jeg tenker tilbake på pappa så har vi mange gode minner sammen med musikk, for han hørte alltid på sangene hans. Det har derfor vært vondt de gangene favorittsangene hans har kommet på radio, TV eller at noen andre har spilt det.

Klumpen i magen har alltid kommet med en gang, tårene har presset på og jeg har rett og slett følt meg litt uvel. Det har vært en påminnelse på at han er borte og alltid vil være det. Det har vært en påminnelse om at jeg aldri vil få høre han synge til Morten Harket igjen. Det har vært en påminnelse om at det aldri vil være rom for noen nye minner.

I går ble det spilt “Take on me – A-ha” mens vi jentene sto på dansegulvet. Det tok noen sekunder før jeg i det hele tatt tenkte over hvilken sang det var, og i det sekundet jeg innså det gjorde jeg ikke annet enn å smile. Istedenfor å føle meg trist som jeg vanligvis gjør, så kjente jeg på en skikkelig lykkefølelse. Jeg ble faktisk så glad at jeg følte for å… gråte?

Det er jo ingen hemmelighet at 22.juli og pappas bortgang har kontrollert store deler av mitt liv og min hverdag. Jeg tror nok det på en eller annen måte alltid vil “plage” meg, men ikke på den måten som det gjør nå. Jeg har jo aldri bearbeidet noe, så jeg har ikke gitt meg selv muligheten til å få det bedre. Selv om jeg hatet at jeg møtte veggen for noen måneder tilbake, så ser jeg nå at det er det beste som kunne skjedd meg. Jeg måtte virkelig treffe bunnen for å forstå at jeg måtte jobbe med alt som har skjedd, for det har jo vist seg gang på gang at det ikke hjelper å løpe fra det.

Jeg har enda en lang vei igjen å gå, men gårsdagens opplevelse var et bevis på at jeg allerede har klart å gå mange skritt. Det å innse at jeg ikke klarer dette på egenhånd og at jeg faktisk trengte hjelp er noe av det beste som har skjedd meg i 2018. Jeg ser frem til en ny og bedre hverdag. Jeg ser frem til å bli kjent med hun jeg en gang var før alt skjedde. Det er nå livet virkelig starter.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at det er en del ting jeg irriterer meg over når det kommer til andre mennesker. Jeg tror uansett ikke jeg er alene, for det finnes vel ikke et menneske på denne jord som aldri irriterer seg over noe noen andre gjør. Om du er en av de så gjerne ta kontakt, jeg tar gledelig imot tips for hvordan man ikke skal irritere seg over andre haha. 

😠 Det verste jeg vet er mennesker som ALDRI ser seg selv og sine feil. De som alltid skylder på andre og aldri kan ta noe ansvar selv, usj.

😠 Dette punktet irriterer meg nok ekstra mye for at jeg ikke finnes gjerrig selv, men jeg takler ikke mennesker som vrir og vender på hver eneste krone. Jeg forstår selvfølgelig de som har dårlig råd, men nå snakker jeg om de menneskene som faktisk har nok penger, men som likevel aldri skal dele eller være raus. For eksempel de som mer enn gjerne blir spandert på, men som krever penger tilbake samme sekund som de har betalt noe for deg.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

😠 Mennesker som alltid gjør seg selv til et offer uansett, h e r r e g u d det er så irriterende.

😠 Jeg irriterer meg også grønn over mennesker som ikke eier sympati eller empati for andre. De menneskene som tenker at de har vært gjennom verre ting slik at andre ikke har lov til å klage for at de ikke har det like vondt. Er det en viktig ting jeg har lært den siste tiden så er det at alle opplever smerte og sorg forskjellig. Noen mennesker kan gå gjennom de sykeste ting og likevel stå oppreist, mens andre kan oppleve “mindre” ting å knekke helt sammen. ALLE er forskjellige, og måten jeg opplever smerte på er mest sannsynlig helt annerledes enn deg. Kanskje det er mer synd på deg og kanskje du har klart å bearbeide sorgene dine, men ikke døm de menneskene som ikke har kommet like langt som deg i prosessen.

😠 Menn OG kvinner som enda har holdninger om at kvinner hører hjemme på kjøkkenet og at det eneste vi fungerer til er å lage mat og føde barn.

😠 Mennesker som på død og liv skal skaffe seg dyr, men som slutter å ta vare på de med engang de blir kjedelige. Nei, barnet ditt trenger ikke en hamster, kanin eller marsvin for å være lykkelig. Dere trenger heller ikke en hund eller en katt for å bli underholdt. Det er SÅ mange mennesker der ute som kjøper dyr for at de er så søte og morsomme med engang, men som driter i dyrene sine etter noen uker. Skam dere.

😠 De som alltid skal peke finger på ALT og som leter etter feil hos andre. Det er helt sykt å se hvor mye bra et menneske kan gjøre, men er det en ting noen ikke liker så er det den ene tingen man skal henge seg opp i. Hvorfor er det så forbanna vanskelig å sette pris på alle de gode tingene? Hvorfor MÅ man henge seg opp i den ene tingen du ikke mener er politisk korrekt? ååååh mennesker som alltid skal dømme, påpeke og henge ut andre. Dere får meg noen ganger til å miste troen på mennesker. Peace and love, xoxo.

Husk å abonner på YouTube-kanalen hans HER

Reklame | Alle lenker er annonselenker / Nelly

Jeg må bare beklage for ekkelt bilde for dere som hater tær og føtter like mye som meg, men jeg vil virkelig høre om det er noen der ute som vet hva som er galt med foten min? For veldig veldig mange år tilbake hadde jeg en kul på foten (akkurat som dere ser på bildet, bare dobbelt så stor). Den var så hard så det føltes ut som skjelettet mitt om det gir mening? Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men da jeg var rundt 13 år fikk jeg en rar følelse i kulen min. Da jeg skulle kjenne etter opplevde jeg noe veldig ekkelt, for klumpen som engang var hard hadde blitt kjempemyk og jeg kunne dytte den inn i foten min????

Etter denne hendelsen forsvant kulen og det var som den aldri hadde eksistert. 11 år senere har den selvfølgelig bestemt seg for å komme tilbake og jeg klarer ikke å forstå hva det er for noe? Hvordan forsvant den? og hvordan kunne den plutselig komme tilbake? Jeg er livredd for å gå til legen da jeg har fått beskjed tidligere om at jeg mest sannsynlig må file den vekk. Jeg kan se for meg at det er like brutalt som det høres ut som, så det er for øyeblikket ikke et alternativ haha. Det skal sies at det ikke var en fagperson som fortalte meg dette, så det kan godt være at det bare er tull. Det skremte i alle fall livet av en 13-år gammel Sofie.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Sykkelshortsen er fra Fanny Lyckman sin kolleksjon HER / De har opptil 70% rabatt på Nelly, salget finner du HER.

Om det er noen som vet hva dette kan være så gjerne legg igjen en kommentar ♥ Nå skal jeg snart komme meg ut døren for i kveld skal jeg en tur ut sammen med jentene. Denne gangen skal jeg drikke mye mindre og ikke bruke en eneste krone. Jeg blir dessverre veldig spandabel når jeg er full, noe jeg virkelig må skjerpe meg med.

Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER

 I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å spise godteri, sovet og sovet. Jeg vet ikke hva det er, men jeg er helt utslitt. Det kjennes ut som at jeg var ute på byen i går og er fyllesyk x100. Jeg har derfor vært en zombie helt frem til nå, haha. Jeg vet ikke med dere, men i vår familie er det en tradisjon med å alltid være sent ute. Vi planlegger alltid å spise klokken 17.00, men jeg kan faktisk ikke huske sist det skjedde. Jeg tror vi satt å pakket opp gaver frem til klokken 23.00 og da blir bestemor Sofie veldig sliten. Jeg hadde uansett en veldig hyggelig jul sammen med verdens beste familie ♥ Både Morten og jeg skal ha en “julegave haul” så dere vil få se alle gavene våre de neste dagene, men nå blir det en liten sneak peek 😀 

Her ser dere noe av det jeg ga mamma i julegave. Jeg har også en tradisjon med å gi henne en reise i julegave, men dette året fikk hun velge mellom to steder. Jeg lover at jeg skal røpe mer når vi har bestemt oss for når og hvor vi reiser. Alt jeg kan si er at mamma har snakket om den ene plassen siden jeg var liten, så det er utrolig moro å endelig kunne gi hun muligheten.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Se hva jeg fikk i julegavene  av foreldrene til Morten ♥

Her er en liten blanding av det jeg fikk fra Morten og Martine Lunde. Det skal sies at jeg fikk vitaminbjørnene og godteriet fra Morten, haha. Han synes at jeg tar for lite vitaminer, så han pleier alltid å kjøpe bjørner til meg. Jeg viser dere resten om noen dager ♥

♥ Sist gang jeg gråt.

Oktober, november og litt desember har vært noen tårefylte måneder for min del. Akkurat når jeg gråt sist kan jeg dessverre ikke huske.

♥ Sa at jeg elsket noen. 

Det var nok i går da jeg sa natta til Morten. Vi har faktisk en “regel” om at det ikke bare er lov til å si “love you”, men at man også må si “elsker deg”, haha.

♥ Sist gang jeg lo. 

Og jeg lo, og jeg lo og jeg lo. Hehe neida. Nå som jeg er gjenforent med Celine så ler jeg nesten hele tiden, hun er jo så morsom. Om du ønsker å se noen morsomme snaps vil jeg anbefale deg å adde; Sofieeec på Snapchat.

♥ Opptur

Det må nok være å reise hjem til Tromsø i julen, og ikke minst da jeg endelig fikk møte Celine igjen ♥♥♥

♥ Nedtur

Det er helt klart den tøffe perioden jeg har hatt, som begynte allerede i september. Det begynner heldigvis å endelig føles som at ting er på bedringens vei.

♥ Sist gang jeg ble starstrucked. 

Hmmm…. jeg kan faktisk ikke huske. Jeg har enda ikke møtt noen som jeg synes er “kul” i LA, men jeg vet at jeg for eksempel vil dø av glede om jeg møter Scott, Ariana eller Justin. Når jeg tenker meg om så ble jeg faktisk ganske starstrucked når jeg så Kim K, så det må vel være sist gang.

♥ Sist gang jeg synes noe var ekkelt. 

Det var i går da Morten sendte meg bilde av middagen sin. En eller annen lefse som er fylt med PRIM?!?!?!?!?

Hahahah fysj så ekkelt.

♥ Ble sjekket opp. 

Da Morten og jeg var på vei til flytoget, så var det en i RULLETRAPPA på Oslo City som prøvde å sjekke meg opp, haha.

♥ Mitt siste googlesøk?

“Ariana Grande”, veldig spennende.

♥ Siste låten jeg hørte på. 

Sval – Lys våken

♥ Siste reise jeg var på. 

London sammen med Morten.

♥ Siste meldingen jeg har mottatt. 

Det var fra mamma som bekreftet at hun skulle sjekke posten for meg.

♥ Siste meldingen jeg sendte

Det var da jeg spurte om mamma kunne sjekke posten for meg, haha.

Jeg får ikke sagt det nok, men jeg synes det er skremmende å se hvor fort tiden går. Jeg synes det er helt sykt at det er julaften i dag, for med min tidslinje så er det enda sommer haha. De siste årene har jeg fått et veldig fint forhold til vinter og jul, så jeg storkoser meg selv om tiden stresser meg litt.

Jeg synes det er så koselig å være hjemme igjen å bare være. Jeg slapper helt av, sminker meg nesten ikke, bryr meg ikke så mye om å oppdatere og bare… lever. Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg kunne mislike så sterkt å være her for bare noen år tilbake, men det har nok mye med hvordan det var å vokse opp i Tromsø. Nå som jeg har klart å legge det litt bak meg så klarer jeg å sette pris på alt jeg har rundt meg. De fine vennene mine, naturen, roen og ikke minst familien min.Nå skal vi snart spise mat og få pakket opp julegaver. Jeg gleder meg som en unge da jeg selv føler jeg har kjøpt julegaver jeg vet de rundt meg vil bli glad for. Jeg snakket med bestevenninnen min i går da jeg fikk hennes julegave, så måtte jeg avslutte samtalen med å minne henne på at hun måtte kontakte meg når hun hadde åpnet gaven min, haha! Jeg tror det er noe hun vil bli veldig glad for, så det er derfor jeg synes det er så morsomt. Det hadde jo faktisk vært enda morsommere om jeg hadde bommet helt å kjøpt hun noe hun egentlig ikke ville ha, hahha uff..

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Jeg vil uansett bare ønske alle mine fantastiske følgere en god jul. Jeg håper dere får en fantastisk kveld sammen med de dere er glad i, det fortjener dere alle. Så vil jeg bare takke dere for at dere trykker dere inn her hver eneste dag og følger meg på mine andre plattformer. Dere har gitt meg den beste julegaven jeg noen gang kunne fått, i love you so much ♥

Forresten, husk at julaften er en viktig dag for veldig mange barn og unge. Det er ikke en dag der du som voksen skal drikke deg full. Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på alle barna som gruer seg til denne dagen for at de har voksne som ikke klarer eller orker å kontrollere alkoholinntaket. Skjerp deg.