I går fikk jeg oppleve noe som virkelig skulle provosere meg til de grader. Jeg var ute å gikk tur med Celine og hadde kledd meg etter de 29 varmegradene vi hadde her i Oslo. Jeg var nesten kommet hjem da jeg merket at en bil kjørte sakte ved siden av meg. Som jeg har fortalt dere før så bor Andrea og jeg i et ganske spesielt strøk her i Oslo, så vi kan ofte møte på veldig merkelige mennesker. Jeg prøvde derfor å overse denne bilen som kjørte ved siden av meg, helt til jeg forsto at han ikke kom til å gi seg før jeg ga han den oppmerksomheten han desperat trengte.
“Jeg må bare fortelle deg noe, skjørtet ditt er alt for kort så du viser nesten rumpa de“. Jeg trodde først at skjørtet mitt kanskje hadde sklidd litt opp eller at vinden hadde gjort slik at jeg blottet rumpa mi, men NEIDA. Han mente rett og slett at jeg ikke kledde meg passende og at han derfor måtte informere om at skjørtet mitt var for kort. I det jeg forsto hva han prøvde på ga jeg han et kort svar med at det var meningen at skjørtet skulle være slik og at jeg gikk kledd som jeg selv ville. Det morsomme var at han stirret på rumpa mi under hele samtalen, men likevel ber meg kle på meg? Eller vent.. unnskyldningen er vel at det er min skyld for at jeg har kledd meg slik? Man klarer jo tross alt ikke å kontrolle hvor man ser selv, selvfølgelig er det min skyld.
Etter at han hadde vært så nedlatende mot meg prøvde han å sjekke meg opp, altså HÆ? Tror han virkelig at jeg blir sjarmert av at han som er et totalt ukjent menneske prøver å fortelle meg hvordan jeg skal gå kledd og ikke? En ting er sikkert, jeg hadde ALDRI blitt sammen med noen som hadde prøvd å bestemt over meg og satt grenser for hva jeg kan og ikke kan. Slike mennesker er noe av det mest usjarmerende og minst tiltrekkende jeg kan møte på.
Dette var forresten outfiten jeg gikk med i går som tydeligvis var for utfordrende for vedkommende.
Finner dere en feil? Nei, tenkte meg det 😉
Så til deg som skulle bestemme hvordan jeg skulle gå kledd
👻 SOFIEEEC