Det er noen ganger litt rart å se tilbake på hvordan livet mitt var for bare to år siden. Alle forventingene jeg hadde til mitt “nye” liv og hvor spennende og nytt alt var. Vi hadde akkurat kommet hjem fra Mexico, og jeg var fast bestemt på at jeg skulle få noe ut av deltakelsen min. Det tok ikke mange dagene før jeg fikk beskjed om å nyte disse tre månedene, for snart ville det være over. Jeg ville bli en “avdanka PH-deltaker” som alle kalte det. Om et halvt år ville jeg være helt glemt, så jeg kunne bare nyte rampelyset mens jeg hadde det. 

Jeg skal ikke nekte for at jeg ble kjempestresset, for jeg vet jo at det ligger en sannhet bak disse utsagnene. Det er ikke bare å melde seg på et kjent TV-program, så er man garantert masse følgere og et liv som influenser. Om man faktisk tenker på hvor mange som har vært med i 10 sesonger (snart 11), så er det ikke så mange som har klart seg i ettertid. Det er ikke bare å starte en blogg eller YouTube, så er du sikret i årene fremover. Konkurransen er knallhard, og interessen må jo faktisk være der. Synes man ikke blogg og YouTube er gøy, så vil man mest sannsynlig ikke klare å tvinge seg til å gjøre noe man ikke liker hver eneste dag haha. 

Jeg har alltid elsket å kunne skrive, dele tanker og meninger. Jeg har jo tross alt blogget siden 2011, og jeg blogget nesten hver eneste dag selv om jeg ikke hadde så mange som leste bloggen. Bloggen er min store lidenskap, og det er akkurat derfor jeg vil takke alle dere som har heiet og støttet meg gjennom de to årene vi har kjent hverandre. 

I dag er det akkurat to år siden jeg startet denne bloggen for fult, så jeg følte virkelig bare for å takke dere for alt. Takke dere for at dere har trykt dere inn her hver eneste dag, selv da Paradise sluttet å gå på TV. Takke dere for alle fine kommentarer dere har lagt igjen på bloggen min. Takke dere for at dere alltid har heiet og motivert meg, og ikke minst takke dere for at dere gir meg muligheten til å drive med det jeg elsker aller mest ♥

Jeg fikk ikke bare bloggen etter Paradise, men jeg fikk også vennskap som vil vare livet ut. Jeg fikk meg en kjæreste som jeg nå har kjøpt leilighet sammen med, og jeg fikk meg en opplevelse jeg aldri vil glemme. Jeg fikk møte mange fantastiske mennesker, selv om vi har gått forskjellige veier i ettertid. Jeg er fortsatt god venn med Andrea til alle dere som lurer, vi bare møtes ikke like ofte som før. Martine og jeg skal snart på flere reiser sammen, og jeg er bare så ekstremt takknemlig for livet jeg har skapt meg. Jeg får nesten vondt i magen av å tenke på alt jeg hadde vært foruten om jeg ikke hadde takket ja. Tusen takk ♥

Jeg føler alltid at man snakker om hvor fantastisk nyforelskelsen var. Den perioden der man tekstet hvert ledige minutt, da man kunne snakke på telefon dagen lang og var helt besatt av hverandre. Den perioden der man kysset hele tiden, hadde samleie unormalt mye og livet bare var helt perfekt. 

Da jeg ser tilbake på den tiden da Morten og jeg var nyforelsket så vil jeg absolutt si at vi hadde en fin og spennende tid. Vi kysset kanskje mer da enn vi gjør nå, og vi var nok mye mer ivrig på å tekste og ringe. Jeg sa jo tross alt i fra til Morten da jeg var i NYC at jeg savnet at han tok litt mer initiativ til å snakke med meg. Jeg var til og med så dramatisk at jeg sa at det ikke føltes ut som at han brydde seg så mye om meg. Det er nok akkurat derfor vi har valgt å kjøpe leiligheten sammen og ta forholdet vårt til et helt nytt nivå. Han bryr seg nok ikke!

Jeg elsket å være nyforelsket, men jeg elsker enda mer å være i et trygt og stabilt forhold. Kanskje vi ikke kysser like mye som før, og at vi er mer opptatt av å få søvn enn å gjøre andre ting. Vi skriver ikke like mange meldinger til hverandre, og vi snakker heller ikke på telefonen hver gang vi er borte fra hverandre. Likevel så er jeg evig takknemlig for at jeg slipper å løpe på nærmeste MC Donalds for å ikke bæsje på meg etter å holdt meg i 3 timer for at jeg nektet å gå på do hjemme hos Morten. Jeg slipper å barbere meg hver eneste dag og jeg kan rape uten å føle for å begrave meg selv etterpå.

Jeg skal ikke nekte for at det var mer spennende å være nyforelsket, men nå kjenner jeg på en trygghet jeg ikke ville byttet mot noe som helst. Morten og jeg har det så forbanna bra sammen, selv om vi ikke er like romantiske som det vi var for to år siden. Vi har bygget opp en sterk tillit til hverandre, og jeg vet at han vil være der gjennom oppturene, men også nedturene. Jeg kunne aldri byttet ut det vi har klart å bygge på to år, og jeg er bare mer og mer spent på å se hva de neste årene vil gi oss. Jeg elsker deg ♥

Reklame | Annonselenker Nelly

Lignende jakke. HER / Genser. HER

♥ Det har blitt lagt igjen 43040 kommentarer på bloggen min. 

♥ Siden bloggen ble opprettet i 2015 så har jeg skrevet 2414 blogginnlegg. 

♥ Morten er tidenes b-menneske, så jeg må være vekkerklokken hans hver eneste dag. Jeg tror kanskje at Morten har våknet før meg sånn 5 ganger, og det er no joke. 

♥ Morten og jeg bydde på en annen leilighet, men budet vårt ble sendt 2 sekunder for sent så vi tapte budrunden. Jeg er glad for det nå da, for jeg liker leiligheten vår myyye bedre! 

♥ Jeg klarer ikke å sove med sminke på, det er faktisk noe av det verste jeg vet. Jeg har aldri forstått meg på mennesker som legger seg med full glam, får dere ikke panikk? De få gangene jeg har klart å sove med sminke så har jeg vært skikkelig full… hahah

♥ Det mennesket jeg er aller mest avhengig av er mamma. 

♥ Jeg har snakket to dialekter hele livet, men det er svært få mennesker som har fått høre meg snakke begge. I går så disset jeg Sofie for hvordan hun sa Mc Donalds, for det var skikkelig Nord-Norsk. Hun skulle derfor gi meg et lite stikk tilbake med å fortelle meg at hun visste at jeg var fra Tromsø, og at jeg hadde byttet dialekt hahah søta ♥ Jeg tror det er mange fra Nord som tror at jeg byttet dialekt for noen år siden, men jeg har snakket slik siden jeg var et lite barn. 

♥ Jeg datet en gang en gutt som ikke likte Celine, så jeg dumpet han haha. Jeg kunne virkelig aldri vært sammen med noen som ikke likte Celine, altså heeelloooo. Jeg føler også at man må være gal for å ikke like henne, sooo no thanks. 

Det er så mange som har spurt om når Morten og jeg skal poste en ny ghost-video på YouTube, så det er derfor utrolig gøy å endelig kunne meddele at vi reiser til SVERIGE denne helgen for å spille inn en ny video til dere. Denne gangen skal vi besøke en herregård, noe jeg tror kan bli utrolig spennende. Jeg sleit jo skikkelig med å sove etter at jeg kom hjem fra sist tur, så jeg er veldig spent på hvordan det vil bli denne gangen haha.. 

Vi fikk oppleve så utrolig mye sykt og ikke minst skummelt på Dale Mentalsykehus, så jeg er veldig spent på å se om denne turen kan toppe det. Jeg håper selvfølgelig det med tanke på YouTube da vi selvfølgelig vil levere best mulig innhold til dere. Jeg håper uansett at dere er like gira som det vi er, for jeg tror at vi har mye spennende i vente. 

Her har dere noe å kose dere med i mellomtiden <3 haha 😀


DE MEST STILTE SPØRSMÅLENE OM FLYTTINGEN ♥

Hvorfor ble det Trondheim istedenfor Oslo? 
Det er flere grunner, men hovedgrunnen var rett og slett for at vi fikk mer for pengene i Trondheim. En annen faktor som spilte inn var at jeg ikke trives så godt her i Oslo, så vi bestemte oss for å prøve Trondheim. 

Tvang du Morten til å flytte fra Oslo?
Nei, så absolutt ikke. Vi ble enig om å være åpen for både Trondheim og Oslo da vi begynte å se på leiligheter, samtidig som at Morten var åpen for å prøve Trondheim ettersom at vi nå har bodd her i 2 år. 

Skal dere bli boende i Trondheim for alltid? 
Det er ingenting vi har bestemt oss for nei. Vi tar en dag av gangen, så får vi se hvor fremtiden bringer oss. Vi må jo også finne ut om Morten trives i Trondheim eller ikke. Blir det vanskelig med tanke på jobb så blir vi nok å flytte tilbake til Oslo etter et par år. Vi vet med andre ord ingenting enda. 

Hvilken bil skal dere kjøpe?
Vi kommer nok mest sannsynlig til å kjøpe oss en Tesla. 

Skal dere få en ny hund nå?
Ikke med det første, men det er nok mer sannsynlig at vi kjøper en til hund nå som vi flytter. Jeg tror også det kan være veldig bra for Celine med litt selskap. 

Er det en leilighet dere har kjøpt?
Nei, vi har kjøpt en tomannsbolig. 

Hvor stor er leiligheten?
Litt over 100 kvm med uteareal.

Når flytter dere?
1 juni overtar vi leiligheten. 

Hvor mye betalte dere for leiligheten?
Vi ga 3 000 000 for leiligheten, da fikk vi den under takst samtidig som vi klarte å krangle oss til en garasjeplass på kjøpet. 

Hvor i Trondheim har dere kjøpt?
Som vi nevnte i videoen så ønsker vi ikke å si akkurat hvor vi har kjøpt, men det er ca 10 minutter fra Tiller til dere som er kjent i Trondheim. For dere som ikke er kjent så er det ca 15 minutter utenfor sentrum.

PS: Jeg vet at noen av disse spørsmålene er besvart tidligere, men jeg får fortsatt mye spørsmål om det så jeg tenkte det kunne være bra å samle det i et blogginnlegg. 

Reklame | annonselenker Nelly

Jeg får nesten daglig spørsmål om jeg har en rabattkode på Nelly, så jeg tenkte derfor at det kan være greit å tipse dere hver gang Nelly har et bra tilbud. Akkurat nå får dere hele 20% rabatt på ALT fra NLY Trend, og der har de utrolig mye fint! Jeg har plukket ut mine favoritter til dere ♥ PS: Rabattkoden varer i 48 timer (den startet i dag klokken 12.00) 

KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL TILBUDET ♥

Genser. HER / Genser. HER / Sett. HERBukse. HER / Kjole. HER / Topp. HER

KLIKK HER FOR Å KOMME DIREKTE TIL TILBUDET ♥

Skal jeg være helt ærlig med dere så synes jeg det er ganske flaut å skrive dette innlegget i en alder av snart 24 år. Da jeg var liten var jeg veldig plaget med angst rundt søvn. Jeg delte rom med mamma til jeg ble tenåring, delvis for at vi ikke hadde nok soverom til at jeg fikk mitt eget men også for at jeg var livredd for å sove alene. Jeg var også redd for å være den siste som sovnet, så mamma måtte alltid holde seg våken til jeg hadde sovnet. De gangen hun ikke klarte det så ble jeg så redd at jeg vekte henne, slik at hun ikke skulle sove før meg. 

Det tok mange år før jeg klarte å sove borte, jeg tror kanskje jeg var 12 eller 13 år gammel. De få gangene jeg prøvde å utfordre meg selv så endte det alltid opp med at jeg måtte bli hentet midt på natten, eller at jeg tisset ut senga til venninnene mine for at jeg var så redd for å sove borte. Heldigvis forsvant angsten med årene, men den kom delvis tilbake etter Utøya. Det tok nesten et år før jeg klarte å sove alene igjen, for frykten for å ikke ha noen i umiddelbar nærhet var for stor. 

Den siste tiden har det begynt å komme delvis tilbake, og jeg får ikke sove med mindre jeg har lys og serie på i bakgrunnen. Jeg våkner opp flere ganger i løpet av natten på grunn av at jeg kaldsvetter og for at hjertet pumper skikkelig fort. Denne gangen er det likevel annerledes, for jeg sover jo ikke alene, men jeg er likevel redd for å legge meg? Jeg gruet meg så mye til å legge meg i går at jeg endte opp med å sove på sofaen. Jeg vet ikke hvorfor sofaen føles tryggere, men jeg føler meg bare mer komfortabel her. 

Jeg synes helt ærlig det er skikkelig ubehagelig å dele med dere, men jeg hadde kanskje håpet at noen av dere hadde noen god tips mot “lakenskrekk”? Jeg vet allerede at jeg må begynne å sove i sengen igjen, for jeg gjør det jo bare verre med å unngå det jeg synes er ubehagelig. 

Reklame | Annonselenker Nelly

Akkurat nå. 

Akkurat nå sitter jeg å skriver dette innlegget, samtidig som jeg prøver å følge med på dokumentaren om Michael Jackson. Det er en ganske sjokkerende dokumentar, og jeg sitter her med så mange spørsmål. Har dere sett den? Og hvilke teorier og tanker sitter dere igjen etter episode en og to? 

Ukens tanke. 

Jeg må virkelig bli flinkere til å ta i mot komplimenter, for jeg S U G E R. Jeg elsker å få skryt, og jeg elsker å få høre at jeg er bra nok. Det er deilig å få bekreftelse, spesielt i et yrke der man ofte blir fortalt at man ikke duger til noe. Likevel så vet jeg ikke hvordan jeg skal ta til meg komplimenter. Andrea prøvde å gi meg et i går, og hvordan jeg responderte var helt krise haha. Bare se på dette. 

Ukens høydepunkt.

Det var selvfølgelig å se Morten og Celine igjen etter en uke borte fra hverandre, men det var også utrolig morsomt nå ENDELIG få pranke Morten tilbake. Jeg elsker å se at dere digget pranken like mye som meg, og det var utrolig moro at Morten faktisk trodde på at han hadde et barn på fem år. Om du ikke har sett YouTube-videoen så kan du se den HER

Ukens cravings. 

Cheetos flaming hot <3 Jeg har kanskje spist 10 pakker den siste uken, hahah ups… 

Ukens irritasjonsmoment. 

I går skrev jeg et innlegg om at vi må slutte å kommentere utseendet til hverandre, for å så skjule det bak at “det er i beste mening”. Du kan lese innlegget HER. Jeg havnet da i diskusjon med en leser som har lagt igjen et par negative kommentarer om utseendet mitt tidligere. Vedkommende mente at jeg kanskje var litt hårsår og at om jeg så på tilbakemeldingene som negative og ikke konstruktiv kritikk så beklaget h*n å skulle slutte å kommentere på bloggen min. Jeg spør derfor dere, er disse to kommentarene konstruktiv kritikk eller er det negative kommentarer om utseendet mitt? Det skal sies at vedkommende unnskyldte seg etter at jeg spurte om hun mente at spørsmål om neseoperasjon og si at jeg ligner på en mann var konstruktiv kritikk, så det var jo veldig fint. Jeg vil likevel høre med dere, for jeg ble veldig nysgjerrig på hvor grensa går. Hva mener dere at kommentarer som dette er? 

Ukens positive. 

Det er helt klart å være i NYC sammen med verdens beste Ingrid ♥

Ukens avgjørelse. 

Jeg har bestemt meg for at 2019 skal bli mitt år, ikke bare når det kommer til jobb, men også meg og mitt privatliv. Jeg skal jobbe hardt for å nå alle målene jeg har satt meg og jeg skal jobbe enda hardere for å ta ta vare på alle menneske rundt meg. Viktigst av alt så skal jeg ta vare på meg selv, og bli den beste utgaven jeg kan bli. 

Ukens handleliste.

Veske. HER / Sko. HER / Bukse. HER

Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER

Reklame | annonselenker Nelly

Lignende bukse. HER og HER / Lignende body. HER / Jakke. HER / Sko. HER

Det jeg elsker aller mest med New York og Los Angeles er at du kan være deg selv 100% uten at noen virker til å bry seg. Det er OK å skille seg ut, og det er OK å ikke skille seg ut. Hver eneste gang jeg reiser dit så blir jeg alltid så lykkelig, for jeg føler virkelig at jeg finner meg selv. Jeg finner ut hvem jeg vil være, hvordan jeg vil gå kledd og mer inspirasjon til å bare være den jeg er. 

Det er ingen hemmelighet at det er vanskelig å være seg selv fullt ut, for det er alltid noen som skal ha en mening om hvordan du går kledd og hvordan du ser ut. Så lenge vi bruker ordet “konstruktiv kritikk” eller “jeg mener det for ditt eget beste” så er det liksom greit å kommentere andres utseendet og stil.

Jeg skal ikke sitte her å late som jeg aldri har kommentert andres klesstil, hårfarge, sminke and you name it, for det har jeg. Jeg har mange ganger vært den første til å si fra om jeg har tenkt at noen kunne kledd seg annerledes eller sett “bedre” ut. Det var jo bare i beste mening, var det ikke? Jeg begynte ikke å tenke over det selv før en venninne sa til meg ” Det er helt greit at du kanskje synes at jeg er finere med mørkt hår istedenfor blondt, men tror du ikke at jeg hadde hatt mørkt hår om det var det JEG likte best? Når alt kommer til alt, så er det ikke du som skal føle deg komfortabel med mitt utseendet, det er jo meg“. 

Etter den kommentaren fikk jeg en skikkelig oppvekker, for hun har jo så forbanna rett. Om du virkelig setter deg ned å tenker over det, er det ikke litt teit at vi kommenterer hvordan andre skal se ut for at VI mener at det er for DERES eget beste?? Det er jo ingen som farger håret i en spesiell farge for å så tenke “herregud så stygg hårfargen min er“, og det er heller ingen som kler på seg en bukse for å så stå i speilet å le av seg selv for at det ser helt jævlig ut. 

Noen synes blondt hår er fint, mens andre synes at brunt hår er fint. Noen liker å gå kledd i blomsterkjoler, mens andre liker å gå i store hettegensere. Det sier seg jo selv at en som liker en mer pyntet stil vil tenke at en med stor hettegenser og sneakers vil se bedre ut i en kjole og kanskje noen hæler. Om vi faktisk tenker over det, så handler jo alt om våre egne preferanser og smaker. 

Det kan godt være at jeg er mye finere når jeg smiler, det kan også være at det ser forbanna teit ut at jeg går med korte bukser på vinteren. Jeg sier ikke at dere som kommenterer at det ser teit ut har feil, men så lenge JEG er komfortabel med det så er vel det det aller viktigste? Jeg synes selv at jeg er fin når jeg ikke smiler, og det er den stilen jeg liker å kjøre på Instagram og delvis på blogg. Jeg liker korte bukser mye bedre enn lange, så hvorfor i alle dager skal jeg endre stil for at DU mener at JEG er finere om jeg bare endrer litt? Da er jeg jo ikke meg lengre, da endrer jeg jo meg til å være mer lik deg. 

Det er vanskelig nok som det er å vokse opp å finne seg selv i dagens samfunn, og jeg tror vi bare gjør det vanskeligere for andre og ikke minst oss selv med å hele tiden påpeke hvordan andre kunne sett litt bedre ut. Det er en ting når man oppsøker råd og hjelp, men utenom det så synes jeg faktisk man skal holde seg for god til å konstant påpeke andres utseendet og stil så lenge de ikke har bedt om det. Jeg fikk i alle fall en oppvekker etter den kommentaren, og jeg føler meg faktisk så mye bedre med meg selv også. Det er jo tross alt ikke du eller jeg som skal gå med den “grusomme” kjolen eller den “forferdelige” hårfargen, så hvorfor skal vi da legge så mye tid og energi i det da? 

Jeg kjente virkelig at jeg fant meg selv igjen på denne turen til NYC, og hittil så er det det aller beste som har skjedd i år. Jeg skal nå prøve å ikke glemme eller gjemme den jeg er, for jeg er lykkeligst når jeg bare kan være meg selv 100% (eller 110% som vi på pærra sier).