Hva har vært det vanskeligste med å jobbe som influencer så langt?
Det må nok være det at man må tåle så utrolig mye dritt, og at man på en måte bare må godta det for at man har valgt selv å være en offentlig person. Jeg har til tider grått meg i søvn og virkelig tenkt over om dette egentlig er noe for meg. Det er jo helt klart det, men det kan noen ganger være vanskeligere enn hva enkelte tror.
Var du utro i LA?
Nei, ingen var utro i LA. Jeg er så utrolig lei av å høre om dette, og det vil være første og siste gang jeg kommenterer den saken her. Til og med jentene som var singel rørte ikke en eneste en. Vi var på en skikkelig jentetur der vi bare koste oss sammen, og det skjedde absolutt ikke noe som ikke skulle skjedd.
Hva tenker du egentlig om personer som sliter psykisk og stadig blir innlagt på psykiatrisk?
Wow, det var et veldig vanskelig spørsmål å svare på. Jeg har jo selv slitt med mitt, men jeg føler på en måte at jeg ikke har erfaring til å uttale meg om akkurat det. Jeg tenker jo selv at det er utrolig vondt at det er så mange der ute som går rundt og ikke har det bra, og kanskje føler at de ikke får den hjelpen de trenger. Det er nok mange der ute som kjemper sine personlige kamper, og det er akkurat derfor jeg tenker at det er så viktig at vi ikke skal dømme noen vi ikke kjenner eller vet historien til.
Hvorfor synes du det er kleint å kysse offentlig?
Jeg har egentlig ikke et godt spørsmål på det, men jeg har bare alltid vært sånn. Jeg klarer for eksempel ikke å være med en gutt som er for “needy” der han trenger kos, kjærlighet og oppmerksomhet hele tiden. Det er ingenting som skyver meg mer unna enn det, og det er bare et eller annet med meg som ikke klarer kliss og klass. Jeg synes også det er veldig ubehagelig når andre kysser foran meg, så det er nok mye der det ligger.
Har du tips til hvordan man kan føle seg fin nok, og ikke sammenligne seg med andre?
Jeg skulle ønske jeg hadde et så godt tips at alle dere som føler på usikkerheten at dere hadde våknet opp i morgen og problemet hadde vært borte. Det er dessverre ikke så lett, og vi må rett og slett jobbe med oss selv og hvordan vi snakker om eget utseendet og kropp. Jeg kan selv ta meg i at jeg sammenligner meg med andre, og føler at jeg ikke er bra nok. Jeg har likevel prøvd å virkelig jobbe med selvtilliten de siste årene, og jeg begynt å være mye snillere mot meg selv. Er det noen som har fått meg til å føle meg dårlig så har jeg bare fjernet vedkommende fra mine sosiale medier. Jeg forteller også noen fine ting til meg selv i løpet av dagen, og er veldig opptatt med at jeg skal gi skryt når jeg gjør noe bra. Jeg gir meg selv gjerne ros for ting som ikke handler om utseendet, slik at fokuset mitt er mest på prestasjon og hvordan jeg er som menneske.
Hvorfor har du LA i bioen din på Instagram?
Jeg har bare ikke orket å fjerne det etter at jeg kom hjem, hehe.
Hvordan kan man klare å stole på noen igjen etter at de har sviktet deg?
Jeg har selv merket at jo eldre jeg har blitt jo mer har jeg lært meg å “gi” faen. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg på en bra måte, men jeg har jo selv opplevd at noen jeg virkelig stolte på gikk bak ryggen min, både kjæreste og bestevenn. Jeg tror likevel bare at man må prøve å fortelle seg at fortid er fortid, og at man ikke kan “straffe” andre mennesker for hva som har skjedd tidligere. Ikke alle mennesker er kjipe, og man må bare lære seg å stole på de rundt seg til det motsatte er bevist. Det er selvfølgelig mye lettere sagt enn gjort, men det er noe man må jobbe med. Jeg har i alle fall fått det mye bedre etter at jeg sluttet å være så sjalu som jeg var for bare noen år siden. Jeg merker også stor forskjell på forholdet jeg er i nå, sammenlignet med mine tidligere forhold.
Noen tips til å komme seg over kjærlighetssorg?
Jeg har bare hatt skikkelig kjærlighetssorg en gang før, og da føltes det virkelig ut som at livet mitt gikk i grus. Jeg kan enda huske hvor smertefullt det var, og hvordan jeg mistet lysten til å gjøre noe som helst. Jeg trodde aldri det kom til å gå over, men så ble det litt lettere for hver dag som gikk. Jeg tror bare det er viktig å tenke på at det vil bli bedre, også må man tillate seg å være lei seg. Vær sammen med mennesker som får deg til å le, gjør morsomme ting og se fremover. Det vil bli bedre <3
Hva hadde du gjort om Morten var utro med en av dine beste venner?
Da hadde jeg kuttet ut både Morten og denne såkalte “beste” vennen min. Det hadde jeg aldri tilgitt, virkelig ikke.
Er du fornøyd med hvordan du styrer økonomien din?
Det er regnskapsføreren som styrer økonomien min, så jeg har full tillit til han. Det har likevel vært et ekstremt dyrt år for min del, og jeg kjenner at økonomi har vært stressende for meg. Jeg hadde aldri sett for meg alle disse utgiftene som plutselig ble kastet over oss, men det ordner seg jo alltid på en eller annen måte.
Du sier du er redd for å være alene, hvordan jobber du med denne frykten?
Jeg har ikke vært nok alene til at jeg kan svare helt på dette enda, men jeg presser meg egentlig bare gjennom det. Jeg kunne jo satt meg på første fly til Oslo eller Tromsø, og jeg skal være så ærlig å si at jeg vurderte å endre billetten min slik at jeg reiste hjem tidligere enn planlagt. Jeg satt heldigvis ned foten, og bestemte meg for at jeg skal klare det her. Jeg kommer jo ikke til å bli noe mindre redd av å unngå situasjonen, så jeg må bare venne meg på det.
Hvorfor bor Morten i Oslo?
Han har fått jobb som krever at han er i Oslo.
Hvordan var tiden din rett etter faren din døde?
Helt jævlig. Jeg tror ikke jeg kan beskrive det på noen andre måter, for det er virkelig det verste som har skjedd meg. Jeg trodde aldri at jeg skulle klare å smile igjen, og jeg så ikke akkurat så veldig lyst på livet.
Hvilken utdannelse har du?
Jeg har bare fullført videregående, så jeg har ingen utdannelse.
Jeg vet ikke om dere husker da jeg spurte dere om hvor mye dere pleier å handle mat for i uken? Først og fremst må jeg si at noen av dere bruker helt syke summer på mat, og dere ga meg plutselig god samvittighet for alle gangene jeg har handlet for latterlig mye. Jeg tenkte uansett at jeg skulle begynne å ha en litt annerledes “ukens handel” der jeg hver uke må holde meg innenfor et budsjett. Jeg bestemte meg derfor for å høre hva dere bruker på mat i uken, og tok gjennomsnittet derfra. Jeg skal begynne å handle for 400 kroner, noe som egentlig er ganske lite til å være meg. Jeg er en sånn person som kjøper akkurat det jeg har lyst på, uten å tenke på hva det koster.
Jeg tror likevel at det kommer til å være en morsom utfordring, og jeg håper at flere av dere kanskje har lyst til å slenge dere med. Jeg må nå begynne å sjekke pris på alt jeg kjøper, og kanskje bytte ut noen av de dyre merkene med rimeligere varianter. Velger man å for eksempel ikke kjøpe så mye kjøtt og bytter det ut med bønner så kan man spare veldig mye. Nå kjøper ikke jeg kjøtt, men bare et lite eksempel på hvordan man kan gjøre handelen billigere. Jeg tenkte uansett at jeg skulle vise dere hva jeg klarte å få med meg hjem for 4o0 kroner.
For aller første gang på en evighet så sjekket jeg hva jeg hadde hjemme av mat før jeg dro på butikken. Jeg fant ut hva jeg skulle spise den kommende uken, også kjøpte jeg kun det som var nødvendig. Jeg kjøpte til og med Jarlsberg for at den var billigere enn Norvegia, noe som satt langt inne da jeg er en skikkelig Norvegia-fan.
Jeg klarte å holde meg 9 kroner under budsjettet, noe som ikke hadde gått om jeg ikke valgte å gå for en rimeligere ost enn hva jeg først hadde tenkt. Det føles også sykt digg å ikke ha brukt mer enn 400 kroner på mat, og jeg gleder meg til å virkelig få testet ut dette nye prosjektet mitt. Jeg håper også at flere av dere som bruker mye penger på mat vil være med på denne utfordringen.
HAllOUMIBURGER
1. Halloumi. Jeg kjøper denne i Sverige, men jeg har fått tak i det på butikker som Coops Obs og Meny her hjemme.
2. Løk, sylteagurk og Paprika
3. Aioli og Ketchup
Burger handler jo egentlig bare om smak og behag, og som alle andre burgere så kan man bruke akkurat de ingrediensene man selv ønsker og liker. Halloumiburger er kjempelett å lage, og det smaker så digg. For dere som er glad i ost så er dette den perfekte erstatter for kjøtt. Jeg er vel kanskje en av få som også elsker sylteagurk til tross for at alle vennene mine kaller meg for kresen. Det som er litt morsomt er at jeg liker sånne ting som andre ikke liker. Jeg elsker for eksempel sennep, NAM.
“KYLLINGBITER” MED PESTO
1. Bitar (Får tak i det på de fleste matbutikker, men igjen så er det Coop Obs jeg finner det meste på)
2. Løk, Paprika og Purreløk
3. Bønnepasta
4. Pesto
For øyeblikket så prøver jeg å spise meg ut av kjøleskapet før jeg drar å handler, så jeg ville nok egentlig hatt litt flere grønnsaker i. Det her er jo også smak og behag, så du tilsetter jo bare det du selv vil. Er du en av de som spiser kylling til vanlig så ville jeg virkelig anbefalt deg å Qourn Bitar. Til og med Julie som er den av vennene mine som er mest skeptisk til vegetarmat likte det. Det smaker superdigg, og kan brukes til absolutt alt. Jeg vil også anbefale dere å kjøpe Jacobs sin Pesto, selv om den er litt dyrere enn andre alternativer. Jeg liker egentlig ikke pesto, men denne synes jeg er kjempegod på smak.
Jeg har vurdert å begynne med å dele oppskrifter til vegetarmat en gang i uken om det skal være av interesse. Så gjerne legg igjen en kommentar om hva du synes om dette innlegget slik at jeg vet om det er et yes or no<3
Det irriterer meg hvor mye jeg lar lengden på håret mitt påvirke meg, men det får meg bare til å føle meg så.. ikke meg? Jeg ble automatisk så mye mer sårbar med engang extensions ble tatt ut, og det er nesten sånn at de hjelper meg til å føle meg bedre uansett hvor trist det måtte høres ut. Langt hår har på en måte alltid vært meg, og i alle år har jeg alltid fått høre at jeg er “hun med det lange håret”. Det er nesten som at jeg “mister” en liten del av meg selv når det forsvinner, og den delen får meg automatisk til å føle meg litt dritt og litt usikker.
Jeg må likevel bare jobbe med det, for det er jo kun hva jeg forteller meg selv som er problemet. Vi mennesker kan være så forbanna harde mot oss selv, men det er kanskje ikke så rart i en verden der vi alltid blir fortalt at vi ikke er god nok. Vi har så mange forventinger og krav til om hvordan ting skal og ikke skal være, og det er noe jeg virkelig prøver å jobbe med. Self love er så viktig, og jeg tror vi dessverre noen ganger glemmer det.
Har dere forresten lagt merke til arret jeg har over leppa? Jeg tok piercing som 13 åring, og det virker ikke som at det øverste laget med hud noen sinne vil gro helt igjen. Jeg skulle gjerne vært foruten, men 13 år gamle Sofie tenkte ikke over at jeg ikke kom til å digge piercing i overleppa for resten av livet. Min daværende kjæreste hatet det så mye at jeg han truet meg med å gjøre det slutt om jeg tok den, men som dere kanskje ser så brydde jeg meg ikke så mye om det, haha.
Det er nå to dager siden jeg har møtt et menneske, så dere kan tro jeg har hatt litt av en utfordring de siste døgnene med tanke på hvor sosial jeg er. Jeg overdriver selvfølgelig litt, for jeg møtte jo noen på trening. Jeg møtte også mannen som tok i mot bilen vår til reparasjon i dag tidlig, men vi kan vel si det sånn at jeg kanskje ikke har snakket så mye de to siste døgnene. Det er jo litt morsomt at jeg flyttet hit for å være nærmere vennene mine, men de er konstant opptatte. Jeg er heldig om jeg ser de en gang i uken, så jeg må bare lære meg å være alene. Skal jeg likevel trekke frem noe jeg har elsket med å bare være rundt meg selv det siste døgnet er hvor kreativ jeg egentlig er. Jeg har planlagt så mye de to siste dagene, så Elise og jeg skal ha en skikkelig workday i morgen. Det kommer til å skje mye spennende i 2020, det kan jeg love dere.
SEEE HVA JEG FIKK I KALENDERGAVE AV MORTEN I GÅR 😭 🖤 Det er lenge siden jeg har sett noe så søtt, fint og nydelig på en og samme tid. Jeg elsker jo enhjørninger, og bruker det ganske mye her på bloggen også som dere kanskje har lagt merke til. Jeg var en av de som måtte spole over scenen i Harry Potter når Voldemort spiste blodet til enhjørningen, det knuste hjertet mitt. De er bare så fine!
Jeg har også fått godteri og Oreo kjeks av Morten, og jeg er så spent på å se hva jeg får de neste dagene. Han har innrømt at det er en del tullegaver, så jeg gleder meg veldig til å se. Jeg kjøpte både Kinder og Haribo kalender til Morten, men de etterlot han her i Trondheim så jeg har for øyeblikket tre kalendere. Det er mange år siden jeg hadde en sist, så dere kan tro jeg koser meg nå. Jeg skal jo egentlig ikke spise godteri utenom i helgen, men i jula er det vel lov? Er det ikke?
Celine snur seg ALLTID bort når jeg prøver å ta en selfie med henne. Skulle tro hun var Ariana, Justin Bieber eller noen.
Tvangskos <3
Jeg elsker hvor koselig vi har fått det hjemme hos oss, og jeg elsker enda mer alle dere søte mennesker som forteller meg at vi har fått det så fint her. You guys are the best <3
Jeg fikk et spørsmål om jeg kunne skrive et innlegg om hvordan jeg synes livet har forandret seg fra før jeg var med på Paradise og fikk en stor blogg, til nå. Det kommer nok helt sikkert ikke som et sjokk at livet mitt ble snudd på hodet sekundet Paradise begynte å gå på TV. Det å gå fra å “bare” være Sofie som jobbet i hjemmetjenesten og bodde i Trondheim til å være en person som mange skulle ha en mening om var en ganske stor omvending for meg. Selv om jeg ikke kunne byttet ut livet jeg har nå, så er det likevel noe jeg savner. Jeg tenkte derfor at jeg skulle fortelle om det som kanskje har vært det kjipeste, men også det som har vært skikkelig bra.
🦄 Er det en ting jeg virkelig savner så er det det å kunne dra ut på byen uten å måtte tenke over alle andre, og hva de eventuelt måtte tenke om meg. Alle mennesker sier og gjør dumme ting vi aldri ville gjort i edru tilstand, og det er ikke spesielt kult om enkelte dømmer deg ut ifra det. Jeg har blitt skikkelig sjenert og nesten litt kjedelig når jeg er ute, rett og slett bare for at jeg er redd for hva andre skal si og tenke. Klarer jeg å gjøre en “dum” ting, så stresser det meg i flere uker etterpå.
🦄 Uten bloggen hadde det ikke vært noen av dere, og jeg føler meg som verdens heldigste person som har så mange fine følgere. Selvfølgelig kan jeg møte på kjipe mennesker som jeg beskrev over her, men de aller fleste er hyggelige. Det er virkelig ingenting som gjør meg mer glad enn å møte dere, og kunne få snakke med de som følger og heier på meg. Da jeg var i Oslo møtte jeg ei som fortalte at hun leste bloggen min, og at hun synes at vi hadde fått det så fint hjemme hos oss. Jeg tuller ikke når jeg sier at jeg gikk rundt å smilte i kanskje to timer etter komplimentet hennes, det betydde virkelig så mye.
🦄 Er det noe jeg virkelig savner ved å bare være Sofie så er det kanskje det at jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville uten at noen skulle peke finger og fortelle meg hvor forferdelig jeg er som menneske. Det kan til tider være slitsomt at vi må finne oss i alt, og jeg er helt ærlig veldig lei av å høre at på grunn av at man er en offentlig person så det må man bare tåle det. Selvfølgelig er det negative sider ved å dele livet sitt på nettet, men det er veldig mye som går over grensen til hva som er greit. Det er ikke sånn at jeg er en robot og er noe sterkere enn alle andre, og jeg tar til meg mye mer enn hva jeg kanskje viser utad.
🦄 Jeg har fått oppleve utrolig mye 2 siste årene som jeg aldri hadde hatt muligheten til uten mine plattformer. Jeg er så evig takknemlig for alt som har skjedd i livet mitt, og jeg kommer aldri til å ta noe av dette forgitt. Bloggen, menneskene, samarbeidene, mulighetene, reisene og bloggerne. Jeg er så ekstremt heldig, og ikke minst takknemlig.
🦄 Jeg er så ekstremt lei av ordet dobbeltmoralsk, og at det skal brukes til enhver mulighet. Jeg ser at det er mange som klager på at influencere ikke snakker nok om samfunn, klima og andre verdensproblemer. Jeg skulle gjerne brukt stemmen min mer, men velger jeg å for eksempel uttale meg om klima så er moralpolitiet på jobb bare noen timer etterpå. Det er nemlig sånn at om du velger å uttale deg om noe som du engasjerer deg for, så må du gjøre denne tingen 100% perfekt. Det er ingen mennesker som klare det, så hvorfor er det i det hele tatt en forventing? Tenk så bra denne verden hadde blitt om ALLE hadde gjort LITT, istedenfor å sitte på rævva å vente på å ta de menneskene som ikke gjør alt helt perfekt. Jeg tror dessverre vi går glipp av mange gode meninger, synspunkter og diskusjoner for at det er mange av oss som ikke orker å ta alle kampene som kommer etterpå.
🦄 Dere som kjenner meg vet jo hvor rastløs jeg er, så dere kan tro hvordan jeg hadde det inni meg når jeg var såpass bundet til en jobb som holdt meg igjen i Trondheim. Jeg husker enda hvor mye stress og uro jeg hadde inni meg, og hvor ulykkelig jeg til tider kunne være. Det er ingenting som stresser meg mer enn de gangene jeg føler at jeg er fastbundet til noe, og det er akkurat derfor jeg er så takknemlig over at jeg har den friheten jeg har i dag. Jeg er min egen sjef, og bestemmer nesten alt. Jeg kan pakke sakene mine å dra til Los Angeles i morgen om jeg vil, og det er den friheten ville jeg ikke byttet ut mot noe. Jeg har kanskje ikke vært så god til å bruke den som jeg kanskje hadde ønsket, men jeg håper og tror at jeg endelig skal begynne å ta tak i det nå. 2020 kommer til å bli et spennende år, det er jeg helt sikker på.
Husk å abonner på YouTube-kanalen vår HER
Reklame | annonselenker Nelly
Genser. HER
De 2 siste årene har jeg vært veldig heldig med å ha Morten som kan hjelpe meg med absolutt alt, noe jeg virkelig fikk kjenne på sekundet etter at jeg kom hjem fra Oslo. Jeg måtte dra til Elise klokken 10 på kvelden for å få hjelp med noen annonsør-bilder, noe jeg ellers har hatt tilgjengelig så og si 24/7 hjemme. Jeg skal jo være ærlig å innrømme at jeg nok har tatt det litt forgitt, og at jeg nå virkelig må gå inn i nye rutiner og planlegge mer enn hva jeg har måtte gjøre tidligere.
Jeg har heldigvis Elise som driver med mye av det samme som meg, og som seriøst alltid stiller opp. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skulle gjort uten henne, og jeg kan si så mye som at jeg nok ikke ville klart å levere like gode bilder som det dere er vandt til. Det er mange omstillinger i min “nye” hverdag, men jeg har bare fått mer og mer troen på at jeg kommer til å klare meg helt fint. Det skal sies at jeg sov med alle lysene på i natt for at jeg var så redd, men jeg vet at det bare er midlertidig. Det morsomme er at jeg har fikset alarm til alle dører og vinduer, men la meg med nøkkelen i ytterdøren i natt. Jeg forsto ikke hvor den var da jeg våknet, og ble mildt sagt oppgitt over meg selv da jeg innså hvor den var. Det er ikke akkurat så mye vits med låste dører og alarm om jeg lar nøkkelen stå ute i døren en hel natt, haha.
Det er jo så mange andre influensere som ikke har en kjæreste som kan hjelpe de døgnet rundt, så jeg vet at jeg kommer til å klare meg helt fint jeg også. Vi mennesker er jo ekstremt vanedyr, men jeg tror at så lenge man gir det litt tid så vil alt bli bra til slutt. Jeg har jo lenge snakket om at jeg hadde hatt godt av å bo alene for å utvikle meg og ikke være så avhengig av andre, så jeg fikk jo dessverre det jeg “ba” om. Jeg er jo også så klisje som menneske at jeg tror alt skjer for en grunn, så jeg vet at vi begge kommer til å vokse mye på dette og kommer til å ta med oss mange erfaringer videre i livet. Jeg er jo så heldig at jeg har så mange gode venner rundt meg, og om savnet en dag skal bli for sterkt så er det jo bare å sette seg på et fly. Alt ordner seg uansett, det vet jeg.
Denne dagen vil alltid være litt vond, litt rar og litt trist. I dag skulle du egentlig ha fylt 55 år, men du fikk ikke sjansen til å bli eldre enn 45. Jeg tenker på deg ofte, og liker å drømme meg bort i tanker om hvordan livet ville vært om du fortsatt var her den dag i dag. Hva ville du sagt? Hva ville du ha tenkt? Det er så mye du har gått glipp av, og så utrolig mye som har skjedd i livene våre. Jeg tenker også ofte på hvor du hadde vært og hva du hadde gjort.
Jeg savner deg bare så uendelig mye, men jeg må på en eller annen måte bare lære meg å leve med savnet. Du vil aldri komme igjen, og vi vil aldri få sjansen til å skape nye minner sammen. Det er derfor viktig å ta vare på de vi har, for du vil alltid være i hjertet mitt. Det er det ingen som kan ta fra meg, uansett hvor langt borte du er… <3 Gratulerer med dagen fineste pappaen min, jeg elsker deg så mye.