Alle dere som har sett “house tour” har vel kanskje allerede fått med dere hvor mye interiør jeg har fra Royal Design? Jeg har fått en skikkelig favoritt når det kommer til interiør. De har virkelig alt samlet på et sted, og jeg har allerede plukket meg ut så mange favoritter som jeg skal bestille meg hjem nå som høsten nærmer seg. Jeg vil fortsatt gå for mørke farger og gull, men jeg kjenner at jeg må ha en liten forandring. Jeg har funnet så mye fint som jeg ville vise dere 🖤
Vase. HER / Blomsterkasse. HER / Blomsterkasse. HER
Etter at jeg leste at de trodde at hundesykdommen hadde spredt seg til Trondheim så ble jeg selvfølgelig helt hysterisk. Jeg brukte hele dagen i går på å ligge på sofaen sammen med Celine slik at jeg kunne passe på henne. Jeg sjekket sikkert til hun hvert femte minutt, noe som må ha vært så utrolig irriterende for stakkars Celine haha. Jeg regner likevel med at jeg ikke er den eneste hundeieren som føler meg litt hjelpesløs og ikke minst stresset? Det er ekkelt å ikke vite noe som helst, og frem til de finner ut hva det er så tør jeg ikke å gå tur med Celine. Jeg er bare så evig takknemlig for at vi har hage, for eller så vet jeg faktisk ikke hva jeg skulle gjort.
Jeg prøver hardt å ikke fokusere så alt for mye på det, for jeg kommer til å bli gal. Jeg var usikker på om jeg skulle tørre å mate Celine med tørrfor i går eller ikke, og da har det kanskje gått litt for langt. Jeg kjenner likevel at jeg må begynne å fokusere på noe litt mindre stressende og mer positivt så jeg tenkte å oppdatere dere på lunsjen jeg var på for et par dager siden. Elise inviterte Victoria og meg med på Egon som ligger på Tyholttårnet for å planlegge Los Angeles. Det var vel egentlig ikke så mye å planlegge ettersom at vi har bestilt både fly og bosted, men det var vel egentlig bare for at vi gleder oss så utrolig mye. Vi har blitt enig om å dra TO turer på Universal Studios sånn at vi får med oss en vanlig dag der, også ønsker vi å reise dit en kveld slik at vi får oppleve showet de har på Halloween. Jeg vet ikke om dere husker det fra da Ine, Isabel og jeg var der i fjor, men det var så sinnsykt skummelt.
Det er bare litt over en måned til vi reiser, og jeg kan virkelig ikke vente <3 sorry at jeg spammer dere så mye med LA, jeg bare gleder meg så uuuutrolig mye.
🖤 Jeg har alltid vært en veldig lukka person og har delt veldig lite både til rundt meg, men også dere. Mange vil nok anse meg som en åpen person, men det er mye med meg dere ikke vet. Det er nesten litt skremmende å tenke på hvordan du kan være så mye rundt et menneske, men likevel vite så lite. Jeg satt å gråt i hele går etter at jeg fikk vite historien bak serien til Martine, og for dere som ikke har sett det første klippet enda så anbefaler jeg dere å se den. Du finner den HER!! Den er så viktig, vond og fin.
🖤 Det er ikke bare Martine jeg ønsker å skryte over, for shit så mange flinke og dyktige venner jeg har. Joakim kommer også med en egen serie, og om du ikke har sett den heller så finner du den HER. Jeg vet virkelig ikke hva jeg har gjort for å ha så mange fantastiske mennesker i livet mitt. Jeg er virkelig heldig.
🖤 Selv om jeg elsker høsten, mørket, de vakre fargene og filmkvelder så merker jeg på psyken at vi begynner å nærme oss mørkere tider. Jeg kan kjenne at klumpen i magen sniker seg mer og mer innpå. Jeg har begynt å få problemer med søvn igjen, og jeg tar lettere til tårene. Jeg føler meg vel egentlig bare litt udugelig, og jeg kjenner virkelig at jeg trenger en tur til Los Angeles for litt lys, sol og varme.
🖤 Jeg vurderer på det sterkeste å bruke opp mine to sister måneder i Las Vegas der jeg bare kan være sammen med Nina, trene og fokusere på jobb. Jeg kjente bare den lille uken hun var her hvor godt jeg hadde av å være rundt henne. Det var deilig å ha noen å trene sammen med og ikke minst lære nye ting. Hun er også veldig god å snakke med, og har den siste uken fått meg til å innse et par ting. Jeg tror det hadde vært skikkelig bra for helsa mi å være borte en liten stund fra alt og alle. Hvor gøy hadde det ikke vært om Morten og jeg hadde fått produsert innhold til YouTube fra USA??
🖤 Jeg vil bare takke for alle fine tilbakemeldingene jeg har fått etter Bloggerne. Jeg har virkelig gledet meg til at dere skulle få bli kjent med en litt ny side av meg, og kanskje få se mer enn hva jeg klarer å vise gjennom bloggen. Det er jo også veldig moro at dere fikk bli med oss til Los Angeles, og på mandag kommer endelig episoden der vi leier livvakter på tull. Det er lenge siden jeg har ledd så mye, så jeg er veldig spent på hva dere vil synes om episoden.
🖤 Som jeg skrev i går så har jeg blitt veldig reservert når det kommer til å bli kjent med nye mennesker, men det er noen man møter i løpet av livet som man bare klikker med fra første stund. Elise har åpenbart vært en av de, men det rareste vennskapet jeg har fått hittil må være med fysioterapauten min. Det morsomme var bare at jeg innså sekundet vi møttes at vi var så alt for like til å ikke være venner, og nå skal vi altså til Los Angeles sammen. Jeg hadde aldri forventet å få et slikt vennskap med noen som torturerer ryggen min, men jeg er veldig glad for at jeg har fått blitt kjent med henne.
🖤 Er det et menneske jeg virkelig savner, så er det mamma. Jeg kan virkelig ikke vente med å komme meg hjem til Tromsø en ukes tid. Da skal jeg bare nyte tiden sammen med venner og familie. Samtidig som at jeg skal spise langgang og Jonas Pizza. Jeg får bare krysse fingrene for at jeg kan få det uten kjøtt, eller så vil jeg faktisk bli så lei meg haha.
Her om dagen sovnet Celine i fanget mitt, og alt jeg klarte å tenke på var at jeg en dag skulle miste henne. Hun skal en dag forsvinne for alltid, og det er ingenting som skremmer meg mer enn akkurat det. Er det en ting jeg virkelig er livredd for så er det å miste noen jeg er glad i. Det er en smerte jeg aldri vil gå gjennom igjen, men det kjipe er at det ikke er en smerte du kan unngå. Vi kan slippe unna mye i livet, men døden er jo faktisk noe vi en dag skal møte. Jeg har egentlig aldri bekymret meg noe særlig over egen død, men jeg stresser hver eneste dag rundt andres. De få timene jeg gikk til terapi så snakket vi mye om akkurat det, for tidligere så var jeg til og med så bekymret at jeg var livredd for om noen skulle ut å kjøre bil, dra på ferie eller gjøre noe som jeg anså som utrygt.
Jeg har blitt en sånn person som dytter mennesker unna, rett og slett for at jeg er livredd for å komme for nært. Jeg er livredd for å bli for glad i noen, for godt kjent eller for knyttet. Jeg har vært helt håpløs når det kommer til kjærlighet, for jeg har ikke taklet om noen har prøvd å komme for nærme. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har dyttet Morten unna i frykt, men han har stått på akkurat samme sted. Jeg har også blitt veldig reservert de siste årene for å bli kjent med nye, for jeg synes det er vanskelig og skummelt å knytte meg til flere mennesker. Det er nye ting å stresser over, og det er derfor lettere å unngå nye vennskap.
Jeg har spurt meg selv så mange ganger hvorfor jeg takket ja til å få Celine, for jeg skjønner ikke hvorfor jeg frivillig valgte å være så avhengig, redd og glad i en hund. Jeg tror nok aldri jeg hadde sett for meg hvor mye Celine kom til å bety for meg, men jeg kjenner veldig på at hun begynner å bli en gammel dame. Jeg begynte til og med å stresse over alderen til mamma da hun fylte 50 år, noe som er helt patetisk. Jeg vet jo at jeg en dag må begynne å jobbe med dette, og legge fremtiden “bak” meg. Jeg er bare så utrolig redd for å miste de rundt meg.
I går så googlet jeg meg selv ettersom at jeg skulle finne en gammel artikkel, og det var da jeg kom over dette bildet av meg. Dette var et av de første bildene som ble tatt i forbindelse med Paradise Hotel, og det er nesten litt skremmende å tenke på hvor annerledes livet mitt var på denne tiden. Jeg hadde ingen anelse om hva jeg hadde i vente, og var egentlig bare skikkelig spent på om jeg kom til å klare å overleve uke en eller ikke. Jeg var jo livredd for å være den første som ble sendt hjem, men jeg klarte meg jo der i hele 9 uker før jeg fikk en liten pause på utsiden av hotellet.
Det er så rart å tenke på at om jeg ikke hadde reist til Mexico så hadde jeg aldri vært her jeg er i dag. Jeg visste at hverdagen kom til å være annerledes, men jeg hadde aldri forestilt meg hvor annerledes det faktisk kom til å bli. Jeg skal ikke nekte for at jeg noen gang har stilt spørsmål rundt hva jeg har valgt å utsette meg selv for, men jeg kunne likevel aldri byttet ut det livet jeg har nå. Jeg er så evig takknemlig for alt som har skjedd meg de to siste årene, og jeg er veldig spent på å se hva de to neste gir meg. Alt jeg vet er at jeg skal jobbe hardt, og at jeg gleder meg veldig til å ta med dere på denne reisen ❤️
Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har fått høre at jeg er “sååå mye finere uten extensions”, men jeg tror at uansett hvor mange tilbakemeldinger jeg får så kommer jeg til å bruke det helt frem til jeg er komfortabel med lengden på håret mitt. Det er ikke bare å be noen som har hatt langt hår hele livet om å gå rundt med kort, for når alt kommer til alt så handler det om hva man er komfortabel med selv. Hadde jeg skulle tatt til meg hva alle andre hadde sagt så hadde jeg nok hatt kort hår og kun brukt blomsterkjoler. Det kan godt være at dere har helt rett med at det hadde kledd meg bedre, men jeg kler meg ikke for å tilfredsstille andre. Det hadde også vært utrolig kjedelig å skulle være noen jeg ikke er, så dere må nok holde ut litt til med extensions og hettegensere 😜
Jeg er likevel opptatt av å ta vare på håret mitt, så jeg bestemte meg for å være uten extensions en liten uke slik at jeg får kuret det ordentlig. Det er vel viktig å påpeke at jeg ikke mistrives med kort hår, men jeg føler meg rett og slett bedre med langt. Jeg bestemte meg likevel for å vente litt da jeg likte kombinasjonen av blått og kort hår. Det er jo bare noen få vask igjen til jeg mister blåfargen min, så jeg får nyte den så lenge jeg har den. Jeg vurderte faktisk å beholde den en i noen måneder, men jeg fant ut at det ble litt stressende med fargekombinasjoner når det kommer til både klær og sminke. Det er så mye jeg ikke har kunne tatt på meg for at det ser helt teit ut, så all ære til dere som er flinke med det.
Jeg tenkte at det kanskje var på tide å oppdatere dere etter helgen ettersom at dere ikke har hørt noe særlig om den. Grunnen til at jeg ventet helt til i dag var for at jeg tok med meg kameraet til Elise, og jeg fikk ikke hentet det før i går. Det skal sies at jeg hadde fått til å hentet det tidligere, men jeg var ganske redusert etter helgen. Jeg begynner jo tross alt å bli gammel, så det er vel bare noen år til jeg ikke klarer todagers mer 😜
Jeg følte likevel at vorset til Elise fortjente et eget blogginnlegg, for se hvor utrolig flink hun er. Jeg kjenner ingen som er så engasjert når det kommer til å pynte, og jeg vet allerede hvem jeg skal kontakte når jeg skal feire 25-års dagen min. Jeg er som sagt ikke noe flink, og bruker jo bare å sette frem et par poser potetgull også er jeg fornøyd med egen innsats hehe. Jeg har jo store planer for min neste bursdag, for det skal selvfølgelig være en skikkelig feiring når jeg fyller halvveis til 50 år. Jeg føler bare det er noen uker siden jeg fylte 18 år og fikk billappen, men det er faktisk hele 6 år siden. Det er nesten litt skremmende hvor fort tiden går, så det er viktig å huske å ta vare på de øyeblikkene vi har akkurat her og nå. Det er tross alt bare litt over 3 måneder til 2019 er over, så om du satt deg et mål for dette året så er det bare å begynne å jobbe på 🖤
I går bestemte Morten og jeg oss ganske spontant for å reise til Sverige for å handle litt mat. Det var vel egentlig jeg som innså at jeg bare hadde en Nocco igjen, og plutselig begynte å stresse med å komme meg på en liten harryhandel. Jeg har vel egentlig hatt litt “fordommer” mot å kjøre til Sverige fra Trondheim da utvalget er minimalt om man skal sammenligne med å dra til Strømstad, Gøteborg osv. Jeg må likevel si at jeg ble positivt overrasket, for vi fikk handlet veldig mye mer enn hva jeg hadde sett for meg. Planen var egentlig bare å kjøpe Pepsi Max Capri Sonne og Nocco, men dere ser jo hvor mye annet jeg fikk med meg.
Jeg har også fått handlet inn så mye vegetarprodukter, så nå er det virkelig en stund til jeg trenger å kjøpe noe som helst. Utvalget er jo mye bedre i Sverige, så dere kan tro jeg er fornøyd nå. For første gang på veldig lenge så gleder jeg meg faktisk til å lage middag, og det er virkelig ikke noe man får høre ofte fra meg. Jeg liker jo dessverre ikke å lage mat, men det er noe jeg håper vil vokse på meg etterhvert. Jeg vil ikke være den mammaen som serverer kidsa mine Grandiosa hver eneste helg, så vi får krysse fingrene for at jeg en dag vil like det.
FORRESTEN, SE HVA JEG FANT PÅ BUTIKKEN?!?!?!?! 😭😭😭 Dere vet min store kjærlighet for Halloumi burgeren på Max, og nå har jeg altså fått den med meg hjem. Jeg var nesten på gråten da jeg så det, så glad ble jeg faktisk haha. Er det en ting som slår vegetarpølsene mine, så er det Max sin burger. Den er seriøst amaazing. Det var faktisk en av de tingene jeg synes var kjipest med å flytte fra Oslo, så det sier kanskje sitt haha.
