Kategori: Personlig

Dette innlegget skrev jeg rett før terrorangrepet i London i går, noe som nesten er litt skremmende å tenke på. I dag føler jeg kommentarer som dette er ekstra urettferdig, for man skal ALDRI og da mener jeg ALDRI dra inn terror av en så liten grunn som at du ikke liker noen. Mine dypeste tanker går til England, og alle de som er berørt av dette. Dette er tredje terrorangrepet som rammer England hittil i år. Det gjør meg forbanna og ikke minst lei meg. Uskyldige mennesker har blitt drept og skadet, jeg har ikke ord. Det er helt vanlige mennesker som var ute en lørdagskveld som ante fred og ingen fare. Det var en gravid kvinne som ble kjørt ned av lastebilen. Jeg føler meg så hjelpesløs oppi all denne elendigheten, og ikke minst redd. For første gang på lenge kan jeg si at jeg er redd. Pray for London ♥

Jeg bestemte meg for å slutte å gi oppmerksomhet til alle dere som skriver stygge ting til meg, men akkurat denne klarer jeg ikke å se forbi. Ikke for min egen del, men for alle de som faktisk mistet noen på Utøya eller i regjeringskvartalet 22.07.2011.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er helt greit at mange av dere ikke er enige i valgene jeg har tatt inne på PH, det er også helt greit om dere ikke liker meg. Jeg synes også det er helt greit at dere kommer med konstruktiv kritikk, men når jeg gjentatte ganger får kommentarer om at jeg burde blitt skutt og drept på Utøya reagerer jeg kraftig. Det virker som noen av dere prøver å gjøre alt for å trykke meg ned, og velger derfor å bruke den verste dagen i mitt liv mot meg. Jeg klarer likevel å skjønne at det er syke mennesker som skriver ting som dette, så om dere virkelig ønsker meg død så skal dere vær så god få gjøre det. Det jeg reagerer på er at det er så utrolig mange mennesker som ble berørt den dagen, som mistet sine kjære. Det var uskyldige barn som ble drept den dagen, og likevel klarer noen å si noe sånt? 

Jeg takler det meste, men dette gjør meg virkelig forbanna. Jeg vet det er mange foreldre og søsken som absolutt ikke har det bra. De har mistet det kjæreste de har, på en så jævla urettferdig måte. Fra nå kommer jeg ikke til å godta flere kommentarer som handler om Utøya eller terror generelt på en negativ måte, for dette blir rett og slett for drøyt. Takk for meg. 

Av en eller annen merkelig grunn får jeg en del spørsmål om jeg ikke reagerer på at Morten virker flau over meg, og at han ikke vil innrømme at vi er “sammen”. Jeg personlig kan ikke forstå hvorfor så mange mener dette, og kommer med kommentarer om at jeg fortjener bedre. Det kan godt være for at dere ikke kjenner Morten og derfor ikke forstår dere på humoren hans. Morten og jeg tuller utrolig mye, og jeg kan jo skjønne hvorfor ikke alle forstår humoren vår. Det var også noen av dere som reagerte på at Morten sa at han var singel i den ene videobloggen. Det er kanskje litt vanskelig å høre, men han sier at han bare tuller når vi er ferdig å snakke om det. 

Jeg vet heller ikke hvor mange kommentarer jeg har fått om at Morten er på tinder, og derfor er utro mot meg. Han hadde tinder en god stund, men det hadde jeg også. Du kan ha tinder uten å være aktiv, så det er absolutt ikke noe å bekymre seg over. Jeg setter pris på at så mange av dere bryr dere, men det er ingen grunn til å tro at Morten er med andre jenter. Det er også mange som mener at han er flau over meg og at det da er kleint å se hvor desperat jeg er etter han. Jeg kan avkrefte dette med engang, for Morten er absolutt ikke flau over meg. Morten er kanskje litt mer tilbakeholden enn meg, og har kanskje mer vanskeligheter for å vise følelser. Jeg er helt motsatt, og viser kanskje litt for mye følelser noen ganger? haha. Jeg vil ikke si at noen av delene er feil, og Morten har den personligheten han har uten at han nødvendigvis er flau over meg. Vi har det veldig fint sammen, og jeg er utrolig glad for at jeg har møtt en så fin gutt som Morten. Jeg håper dette oppklarer noe av det dere lurer på 🙂

Jeg har faktisk ikke ord… dere er fantastiske ♥ Så utrolig mange fine kommentarer dere la igjen på innlegget mitt i går, jeg er helt i sjokk. Det er ingen hemmelighet at jeg møter mange nettroll nå som jeg er en offentlig person, og det å se at det finnes så mange fine mennesker oppi alt det her gjør meg så glad. Planen var bare å ta en dag fri for å samle tankene da jeg ikke fikk til noe som helst på denne bloggen i går. Jeg satt lenge å vurderte om jeg skulle dele denne “pausen” som ble en liten fridag med dere, men jeg vet at det hadde blitt kommentert om jeg plutselig forsvant. Derfor fant jeg ut at det beste var å bare være ærlig med dere, og det var absolutt ikke noe problem med så mange fine lesere ♥

Jeg merker spesielt i tider som dette hvor krevende det kan være at jeg har valgt å blottlegge meg for så mange mennesker, for det er ikke bare bare å skulle dele så mye av livet sitt med noen. Jeg var usikker på om jeg kom til å klare å få til denne bloggen i dag, men dere gjør det enkelt. Jeg har endelig fått drømmen min oppfylt, så nå er det bare å bite tennene sammen å holde ut. Jeg hadde en så fin dag sammen med Julie og Andrea i går, og det hjalp virkelig på humøret mitt. Det var godt å glemme både blogg og Paradise for en dag, og bare være meg selv uten å føle på noe som helst press. 

Som jeg har nevnt tidligere på bloggen så har jeg ikke hatt det så greit den siste tiden, og i dag kjenner jeg virkelig at jeg trenger en pause fra denne bloggen. Jeg vil så veldig gjerne gi noe til alle dere som leser bloggen min hver eneste dag, men i dag klarer jeg dessverre ikke. Det er viktig å sette seg selv først, og det er akkurat det jeg gjør nå. Jeg klarer ikke å konsentrere meg og alt føles bare meningsløst. Det er akkurat derfor jeg skal prøve å få tankene på noe helt annet og dra i parken sammen med Julie. Jeg håper dere forstår, så skal jeg komme sterke tilbake i morgen. Kanskje det hjelper å komme seg ut litt, jeg håper det. Vi snakkes ♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Store deler av livet mitt har jeg brukt til å prøve å tilfredstille alle rundt meg til enhver tid. Det har vært utrolig viktig for meg å bli likt av alle, og jeg har rett og slett vært livredd for at noen skal mislike meg. Akkurat dette behovet var en av grunnene til at jeg vurderte å takke nei til å være med i årets sesong av Paradise Hotel. Jeg visste rett og slett ikke om jeg kom til å takle presset rundt det at alle skulle ha en mening om meg på både godt og vondt. Jeg bestemte meg for å takke ja da jeg skjønte at jeg måtte presse meg selv til å gjøre noe som er langt utenfor min komfortsone. Jeg hadde bare godt av å kjenne på det ikke alle kunne like meg uansett hvor hardt jeg prøvde, for jeg kom ikke til å ha det bra med meg selv om jeg skulle tilfredstille alle andre hele tiden. 

Jeg fikk en ganske fin start de første ukene inne på hotellet, for da fikk jeg kun positive tilbakemeldinger. Etterhvert som tiden gikk og spillet ble tøffere begynte jeg å få en del dritt kommentarer. I starten tok jeg dette veldig til meg, og jeg begynte å tvile på meg selv. Jeg var redd for at jeg var en manipulerende og kontrollerende drittkjerring, da jeg fikk høre dette gjentatte ganger. Jeg følte plutselig behovet for å endre meg som person, og det var kanskje da jeg skjønte at jeg ikke kunne ta slike kommentarer til meg. Jeg har skjønt at de menneskene som føler behov for å trykke andre ned ikke har det så bra med seg selv, så det er vel mer synd på de enn meg. Jeg vet godt selv at jeg har en sterk personlighet som til tider kan ta mye plass. Jeg vet også at jeg kan være sta, og jeg er alt for glad i å få viljen min. Jeg er kanskje ikke den som gir meg først i en diskusjon da jeg virkelig elsker å ha rett, likevel gjør ikke disse tingene meg til et dårlig menneske. Det er en del av personligheten min, sammen med mange andre egenskaper. Jeg har mine dårlige sider jeg også, og jeg gjør enda mye feil. Jeg kan både si og gjøre ting jeg absolutt ikke mener, men det gjør meg ikke til et dårlig menneske av den grunn. Det gjør bare meg bare til et menneske. 

Jeg har så mange fine mennesker i livet mitt, så noe rett må jeg ha gjort. Det er ikke alle mennesker som liker personligheten min, og det er helt greit. Jeg skulle bare ønske dere ble kjent med meg som person før dere dømte meg gjennom et TV-program. Jeg har uansett forstått og ikke minst godtatt at jeg ikke kan bli likt av alle, og jeg har det så mye bedre med meg selv nå. Jeg tror nok ikke jeg er alene med å føle behovet for å bli godtatt, for innerst inne er det vel det vi alle ønsker. Jeg tror det viktigste er at vi selv godtar den vi er, så kan man heller jobbe med de “uvanene” man har. Du har den personligheten du har og det er akkurat det som gjør deg til den du er. Vær stolt over deg selv, for vi kommer aldri til å være perfekt uansett. 

Jeg har fått veldig mange spørsmål om jeg kan lage et innlegg der jeg skriver hvilke egenskaper jeg liker med Morten. Jeg har også fått spørsmål om jeg kan skrive hvilke egenskaper som irriterer meg. Jeg synes dette var en veldig morsom ide, da jeg regner med at vi begge har ting vi både elsker og irriterer oss over med hverandre. Dette er selvfølgelig et helt uskyldig innlegg, og alt i alt er Morten verdens beste gutt ♥ Jeg tenkte at Morten kunne skrive et innlegg på min blogg der han skriver om mine beste og irriterende sider. Hva tenker dere?

DET JEG ELSKER MED MORTEN

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Han er omsorgsfull
Morten er utrolig omsorgsfull, og bryr seg veldig mye om menneskene rundt seg. Det er veldig godt å ha sånne mennesker i livet sitt. 

Han er morsom
Morten er utrolig morsom og han får meg alltid til å le. Du vet de dagene der du egentlig ikke føler for å smile eller le? Morten får meg alltid til å le på sånne dager, og det setter jeg utrolig stor pris på ♥ En dag med Morten er aldri kjedelig, for vi har det utrolig morsomt sammen. Jeg er heldig som har en som han i livet mitt. 

Han er spontan
Jeg er veldig spontan av meg, derfor elsker jeg når jeg møter mennesker som er lik meg. Da vi reiste til Roma spurte jeg Morten om han ville være med meg på tur, dagen etterpå satt vi på flyet på vei til Roma. Hvor morsomt er det ikke å bare kunne reise til et annet land når man føler for å komme bort? Thanks Morten for at du blir med meg på spontane turer ♥

Han er snill
Denne er jo veldig standar da, men Morten er veldig snill. Det er mange som mener han er alt for cocky på tv ( han er cocky i virkeligheten også hehe), men man kan være både cocky og snill ( man er ikke slem selv om man er cocky, men dere forstår hva jeg mener). Jeg liker at han er en god blanding, for det hadde blitt kjedelig om han bare skulle vært snill. Jeg liker at man kan være litt begge deler, for det er det som gjør Morten til Morten. Han er veldig snill mot de rundt seg, og jeg synes Morten er veldig flink til å ta vare på andre mennesker. 

Han tar godt vare på meg
Morten får meg alltid til å føle meg bra. Han er veldig flink til å ta vare på meg, om det er noe jeg trenger ordner han alltid det. Han har kanskje blitt en liten tøffel? ♥♥ “Morten kan du hente vann til meg?”Morten kan du lage mat?”Morten kan du gå ut med Celine?”. Jeg kan være alt for lat selv noen ganger, og da er det veldig hyggelig å ha Morten som gjør sånne ting for meg. Jeg burde vel egentlig ha noen som sier nei, for jeg kommer vel til å bli bortskjemt om han fortsetter sånn. Det skal sies at det går begge veier, men Morten er nok litt snillere enn meg. 

DET SOM IRRITERER MEG. 

Han er utrolig sta
Jeg er selv veldig sta, men jeg vil kanskje si at jeg har møtt min overmann. Dere kan tro når vi først begynner å diskutere, for begge er alt for sta til å gi seg. Det er likevel litt morsomt, for vi har vel bare godt av en utfordring i blant. Hadde ikke jeg vært så sta som det jeg er, så hadde det kanskje ikke vært like irriterende, haha

Han elsker å ha rett
Jeg tror ikke jeg har møtt et menneske som er mer glad i å ha rett enn Morten. Forrige uke da Celine var syk ble jeg kjempe stresset å tok henne med til dyrelegen to ganger. Den andre gangen sa Morten at det var helt unødvendig, og jeg ble kjempe sur på han for at han kunne si noe sånt. Vi kom til dyrelegen og hun sa nøyaktig det samme som Morten. Dere skulle sett hvor fornøyd han var da han fikk bekreftet at han hadde rett, haha. 

Han er konstant trøtt
Jeg tuller ikke når jeg sier at Morten kunne sovet seg gjennom en hel dag og likevel vært trøtt. Morten er trøtt 24/7, og benytter hver eneste mulighet han har til å sove. Han er også utrolig vanskelig å vekke, så man må kanskje beregne rundt 10-15 minutter fra man starter å vekke han til han har stått opp. 

Da er en langhelg i Trondheim over, og jeg vil virkelig takke for en fin helg. Jeg har hatt det utrolig morsomt her, selv om det føles mer som at jeg er hjemme enn på ferie. Jeg bodd her de 3 siste årene, så jeg “etterlot” utrolig mye den dagen flyttebilen kjørte avgårde med tingene mine. Hvorfor flyttet jeg egentlig? Jeg har aldri hatt det kjipt her i Trondheim, det kan vel denne helgen bekrefte ganske bra. Store deler av vennekretsen min er her, likevel flyttet jeg fra dem. Jeg hadde egentlig tenkt å flytte for 2 år siden, men da møtte jeg min daværende kjæreste. Etter at det ble slutt følte jeg meg ikke hjemme her mer, jeg trengte virkelig en ny hverdag. Trondheim er en stor by, men samtidig ikke. 

Det var aldri lett å flytte, for jeg flyttet fra mennesker som jeg virkelig er avhengig av. Jeg angret utrolig mange ganger, men da følte jeg at det var for sent. Jeg kunne ikke ta med flyttelasset tilbake igjen, så nå måtte jeg bare bite i det sure eplet. Jeg klarte jo selvfølgelig ikke å bite i det sure eplet, for jeg var i Trondheim konstant. Jeg sa ikke opp jobben min i Trondheim da jeg uansett var her i flere måneder. Det merkelige var at jeg flyttet for at jeg trengte noe nytt, jeg var så utrolig lei av Trondheim. Så endte jeg likevel opp her igjen, måned etter måned. Jeg måtte faktisk reise til Mexico å være med på Paradise Hotel for å ikke ønske meg tilbake hit. Med engang jeg fikk livet mitt på avstand ville jeg gjøre endringer. Jeg fikk så verdens beste Andrea med på å finne oss en leilighet i Oslo, så flyttet jeg en måned etter at jeg kom hjem. 

Det å gjøre en såpass stor endring i livet mitt var akkurat det jeg trengte. Jeg har det bedre nå enn noen gang, og jeg stortrives i Oslo. Nå nyter jeg helgene jeg har her i Trondheim sammen med vennene mine, og det er mer enn nok for meg. Nå håper jeg bare at noen av de som enda bor i Trondheim velger å flytte til Oslo etterhvert, da vil virkelig livet mitt bli komplett. Ja, dette er et hint Julie 😉

Det som er litt morsomt er at hver gang jeg forteller at jeg har en tatovering så kommer det nesten som et sjokk. Hvorfor kan jeg ikke forstå, for jeg føler ikke man må ha et spesielt utseendet eller stil for å ha tatovering. Jeg føler tatovering er noe de fleste har. Jeg kjenner flere med tatovering enn uten, litt morsomt egentlig. For dere som ikke visste at jeg har tatovering så har jeg både på ankelen og skulderen. Den første tatoveringen tok jeg da jeg var 16 år gammel, og den andre tok jeg da jeg var 18 år gammel. Litt for ung til å bestemme noe som skulle være på kroppen min for resten av livet if you ask me. Den jeg har på ankelen hadde jeg egentlig tenkt å ta på underarmen, TAKK gud for at jeg aldri gjorde det. Jeg var livredd for å angre, og da hadde det vært kjipt å ha en så synlig tatovering. Jeg vet ikke hvor kult det hadde vært å gått rundt med “Utøya 2011” på armen min nå. En veldig “privat” del av livet mitt som jeg ikke ønsker å vise frem så tydelig. 

UTØYA 22.07.11
Som veldig mange andre valgte jeg å ta en tatovering etter Utøya. På dette tidspunktet følte jeg at jeg ville ha noe som minte meg om denne hendelsen på både godt og vondt. Skal jeg være ærlig med dere var dette en lite gjennomtenkt tatovering som jeg bestemte meg for å ta på under et døgn. Jeg hadde ingen anelse om hvordan den skulle se ut eller hvor den skulle være, det eneste jeg var sikker på var at den skulle være enkel. Det er ingen hemmelighet at denne tatoveringen betyr mye for meg, men jeg hadde absolutt ikke tatt den igjen om jeg hadde fått muligheten nå. Jeg angrer ikke, men jeg har rett og slett ikke behov for å ha en tatovering på kroppen mer. Jeg skulle gjerne ønske at jeg kanskje hadde ventet noen år til, for det er utrolig vanskelig å vite om du tar det rette valget eller ikke når man bare er 16 år. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

HEROES
Denne tok jeg da 18 år gammel. Jeg mistet pappa da jeg var 14 år gammel, så mistet jeg Sondre på Utøya. Jeg hadde derfor lyst på en tatovering som var til minne for dem. Det morsomme er at de fleste tror dette er en harry tatovering jeg har tatt i fylla på grunn av “heroes”, det er den absolutt ikke. Det var utrolig vanskelig å skulle finne en tatovering som passet til to mennesker som hadde så forskjellig betydning i livet mitt. Jeg bestemte meg for å tatovere “heroes” da begge var og fortsatt er helter i mine øyne. Dette er en tatovering jeg aldri kunne angret på da har en så spesiell betydning for meg, MEN jeg angrer på at jeg ikke tok noe annet. Tatoveringen er veldig stor og ikke minst synlig, noe jeg ikke er så fan av. Jeg skulle heller ønske jeg tatoverte forbokstavene, S&S for eksempel. Det er uansett ikke jeg kan få gjort noe med nå, den er og vil for alltid være på kroppen min. 

I går fikk jeg denne kommentaren på bloggen og den traff meg skikkelig. Ikke for at jeg ble lei meg over at jeg ble kalt en kontrollfreak og egoist, for man blir virkelig immun mot “stygge” kommentarer etter 9 uker på TV-skjermen. Den traff meg for at denne personen har mye rett i det hun skriver. Det er vel ganske åpenbart at hun har kalt meg disse tingene etter å ha sett meg på TV. Det er ingen hemmelig at jeg gjorde alt for å ha kontroll inne på hotellet, for det er akkurat dette som gjør at du kan komme langt. Jeg kom meg helt til uke 9, så noe riktig vil jeg absolutt si at jeg har gjort. Egoist vil jeg ikke si meg enig i, for jeg brydde meg veldig mye om de rundt meg. 

Det er likevel viktig å skille på den personen dere ser på TV-skjermen og den personen jeg er til vanlig. Jeg var ikke kontrollerende inne på hotellet for at jeg har vært på Utøya, jeg var kontrollerende for å prøve å redde meg og mine hver uke. Likevel så forstår denne personen at jeg har et behov for å ha kontroll etter det jeg har opplevd, for det har jeg. Forskjellen er bare at jeg må ha kontroll på situasjoner og ikke mennesker. Det har for eksempel tatt meg nesten 6 år før jeg kunne føle meg delvis trygg på å fly. Ikke for at jeg ikke vet at det egentlig er trygt å fly, for det er det. Det er bare det at jeg ikke har kontroll over situasjonen og da føler man seg hjelpesløs.

Jeg er ikke et kontrollerende menneske, jeg må bare ha kontroll over enkelte situasjoner for å beholde roen selv. Jeg var kontrollerende inne på hotellet, men jeg er virkelig ikke det i mitt ” vanlige” liv. Et liv inne på Paradise Hotel kan ikke sammenlignes med et liv utenfor, så enkelt er det. Jeg ble fratatt kontrollen over mitt eget liv for snart 6 år siden, og det er da kanskje ikke så rart at jeg føler behovet for å ha kontroll.Det gjør noe med deg som person når et annet menneske bestemmer om du skal leve eller dø. Man må være i lignende situasjoner selv for å forstå hva jeg snakker om. Ikke alle kan forstå, og det er helt greit. 

Jeg like uansett slutten på kommentaren veldig godt, for det er så sant at man skal være forsiktig med å dømme andre. Jeg blir utrolig lei meg når jeg ser alt hatet Andrea får overalt. Hadde dere som skriver disse kommentarene kjent Andrea ville dere aldri skrevet sånt om henne. Hun er en av mine beste venner, og det hadde hun absolutt ikke vært om hun hadde vært et forferdelig menneske. Jeg lurer også på hvem som egentlig er de slemme her, for man er absolutt ikke noe bedre selv når man skriver stygge ting til andre 🙂 dobbeltmoralsk å kalle andre for mobber når man selv skriver stygge ting til mennesker man ikke kjenner engang. Takk for meg. 

Etter å selv blitt en offentlig person har jeg vært vitne til mye rart. Det som er så merkelig er at med engang du ikke er en “privatperson” mer, så tillater mennesker seg å skrive alt mulig til deg. Med engang du er et kjent fjes er tydeligvis alt lov, for vi må bare tåle det. Det skremmer meg at visse mennesker har slike holdninger, og det sier vel alt om de som person. Selvfølgelig skal dere få lov til å ha meninger om meg, og selvfølgelig kan dere både komme med ris og ros. Merk bare forskjellen på konstruktiv kritikk og det å ønske meg død. 

Det som er skremmende er at det er utrolig mange barn som slenger dritt på nett ( veldig mange voksne også, men disse er dessverre håpet ute for uansett), og jeg lurer da på om foreldre får med seg hva barna driver med på nett? Jeg skjønner at det er umulig å få med seg absolutt alt, for jeg har vært et barn selv. Likevel vet jeg at det er mulig å ha en viss oversikt. Jeg tror de fleste barn vet at det ikke er greit å skrive stygge kommentarer til andre på nett, men vet de egentlig hvor skadelig det kan være ? Jeg er voksen å tar heldigvis ikke slike kommentarer innover meg, for jeg vet at det er mye uvitenhet bak disse kommentarene. Likevel finnes det andre der ute som ikke klarer å skyve vekk sånne kommentarer, og hva kan det gjøre med akkurat den personen? 

Jeg har vært heldig å ikke fått så mye hat, men jeg har likevel fått et par kommentarer som bekymrer meg. Jeg følger også med på mine kjære Paradise venner, og jeg har ofte blitt sjokkert over kommentarer enkelte får. ” Din jævla hore, gå å dø” håper noen dreper deg“ du er utrolig stygg” æsj, så ekkel du er” du fortjener å dø“. Det er greit at man er et barn og at man enda har mange livserfaringer man skal ta med seg, men uansett alder er det aldri greit å ønske noen død. Det som bekymrer meg er at de kan skrive dette til fremmende mennesker, hva skriver de til de andre barna på skolen da? 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er mange som kommenterer på blogger, og dere vil for alltid være anonyme med mindre jeg blir kjent med en hacker, hehe neida joda. Dessverre så er det sånn at man kan gjemme seg bak tastaturet å skrive hva du vil til et menneske, uten å få noen konsekvenser. Det er jo også sånn at noen velger å kommentere på Instagram, der jeg kan se både navn og bilde. Kommentaren blir jo også stående i mitt kommentarfelt med navn og bilde, så det er jo veldig mange andre enn meg som leser denne kommentaren. Jeg tror kanskje ikke det er like kult at det står stygge kommentarer om andre på nett et par år fram i tid, da man kanskje har lært litt mer å endret meninger og holdninger om ting. 

Så kjære foreldre, vær så snill å følg bedre med på hva barnet ditt skriver til andre på nett. Det er forståelig at man tror det beste om barnet sitt, og at han/hun ikke gjør sånt. Det kan likevel være lurt å sjekke, for jeg regner med at du ikke vil at barnet ditt skal ønske andre dø, for å så fortelle hvor stygg og ekkel andre mennesker er. Jeg tror heller ikke barnet ditt ønsker at slike kommentarer skal ligge ute i offentligheten om noen år.