Kategori: Personlig

Igår tok Julie dette bildet av meg, da jeg hadde lyst til å prøve å få til et kult bilde. Når jeg skulle se gjennom bildene så ble jeg påminnet det igjen, min flat ass. Det er ikke noe som irriterer meg mer enn den flate rumpa mi, hahha. Det som er mest irriterende at jeg trener rumpe så ofte, og jeg gjør virkelig alt for å få en større rumpe. Likevel vil ikke rumpa vokse, for jeg har arva de verste genene jeg kunne få. Av alle de positive tingene jeg kunne fått fra pappa, så var det selvfølgelig rumpa hans jeg måtte arve. Pappa hadde innover rygg og rumpe, og jeg var den heldige arvingen. Det morsomme er jo at hver gang du spør en gutt om de liker “pupper eller rumpe best” så får du så og si ALLTID høre ” Jeg liker rumpe best”. Hadde det ikke vært for at jeg har kjæreste så hadde jeg vel ikke hatt noe sjanse, haha neida. Når Julie skulle ta bildet av meg igår så sa hun først ” HAHA, det ser ut som du har skikkelig flat rumpe i shortsen der” Så som dere skjønner så er Julie med på å styrke selvtilitten min, haha. NEIDA, nok rumpe snakk nå.  Have a nice day ♥

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

#blogg #hverdag #høst #tirsdag #trening

Unnskyld meg, men har det virkelig blitt en TREND å dele det dramet som skjer i ditt privatliv på facebook, instagram, snapchat og blogg? Jeg skjønner virkelig ikke hvordan folk får seg til å dele virkelig private krangler eller uenigheter man har med andre mennesker. Jeg syntes nesten jeg leser daglig at typen til venninna til kompisen har vært utro, og derfor henges denne personen ut på nett. Eller en lang forklaring på hvorfor det ble slutt med eksen, fordi eksen er sånn og sånn. HÆ??? hvorfor vil du at hvem som helst skal vite ditt meningsløse drama? Jeg skjønner godt at du er lei deg visst kjæresten din har vært utro mot deg, men er det virkelig løsningen å dele det et sted der alle kan lese det? I tillegg henger du denne personen ut med å fortelle masse personlig om denne personen, er det greit? Jeg er helt enig med at utroskap ikke er akseptabelt, men det er heller ikke greit å dele med alt og alle hvor jævlig denne personen er. Kvitt deg med personen, og la livet gå videre. 

Det som skremmer meg mest er at “kjente” personer hakker ned på hverandre gjennom både blogg, facebook og snapchat. Når ble dette kult? Hvordan nytte har vi andre å vite at dere misliker hverandre, og kunne skrevet en hel bok med stygge ting om hverandre? Har vi virkelig kommet dit at man ikke forteller personen direkte hva som plager oss med den, men vi deler det på sosiale medier der alle kan lese det? Jeg syntes dette er så utrolig respektløst mot de personene som blir hengt ut med navn, og gjerne personlige ting vi andre IKKE har noe med. Det er aldri greit å henge ut noen på nett, selv om man krangler med den personen. Hadde det blitt slutt mellom meg og Gabriel, og vi hadde kommet i en krangel hadde jeg ALDRI delt det på bloggen, aldri. Dette er mellom to eller kanskje flere personer, ikke resten av verdens befolkningen. 

Er det noe jeg har brukt store deler av livet mitt på så er det å være redd, redd for å bli mislikt. Jeg har vært redd for at jeg ikke skal passe inn, redd for at noen skal syntes jeg er tjukk, redd for at noen skal syntes jeg er stygg, og ikke minst redd for å si meningene mine. Fra jeg har vært liten har jeg fått høre at det blir bedre, du må bare slutte å bry deg om hva andre tenker. Men når man er ung så er det ikke så lett, og det har aldri vært lett å ikke bry seg visst du vet at noen misliker deg. Jeg tror dette er noe som kommer med årene, for jeg føler kanskje at det er den siste måneden jeg har hatt den følelsen at jeg ikke bryr meg mer. Jeg har skjønt at uansett hvordan du ser ut eller hva du gjør, så kommer det alltid til å være noen som ikke er enige. Det er så mange forskjellige mennesker i denne verden, så du kommer aldri til å klare å tilfredsstille alle. Visst målet ditt er å gjøre alle mennesker fornøyde, kommer du aldri til å bli lykkelig selv. 

Jeg har selv gått i mange år å prøvd å gjøre alle andre rundt meg fornøyd, og når jeg ser tilbake på disse årene var jeg ikke spesielt lykkelig. For det er veldig tungt å skal gå rundt å tilfredsstille alle rundt seg hele tiden, og det er ikke noe mål noen av oss mennesker skal ha. Jeg føler at jeg har blitt mye flinkere til å ikke bry meg så mye om hva andre tenker, og jeg føler meg mye mer lykkelig nå enn det jeg kanskje gjorde for et år siden. Jeg har alltid vært redd for å si hva jeg egentlig mener, tilfelle noen skal mene noe annet, eller at jeg skal bli “upoplær” for å ha andre meninger. Men den siste tiden har jeg gitt faen, og sagt det jeg har ment visst jeg har følt noe har vært urettferdig. Jeg har sluttet å finne meg i ting jeg ikke burde finne meg i, og jeg har endelig begynt å klare å stå opp for mine egne meninger. Så en et lite budskap til alle dere flotte mennesker der ute, slutt å bry deg så mye. Du må få lov til å være akkurat den personen du vil være, og er det noen som tråkker ned på deg av den grunn så fortjener ikke den personen en plass i livet ditt. Ekte venner vil godta deg for den du er, uansett. Føler du at du må være noen andre for å være venn med noen, så burde du avslutte det vennskapet med en eneste gang. Det vil alltid finnes mennesker der ute som vil elske deg for akkurat den du er, og behandle deg på den måten du fortjener å bli behandlet på. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

#hverdag #blogg #mandag #høst

Jeg vet ikke hva det er, men av en eller annen grunn har jeg ALLTID uflaks, og da mener jeg alltid. Her om dagen spilte jeg inn en sminkevideo til dere, jeg ordnet videoen og fikset et innlegg som skulle bli plublisert idag. Det eneste som manglet var å laste den opp på Youtube, så skulle den være ferdig. Det jeg IKKE visste var at det er tydeligvis veldig dumt å ha på musikk på telefonen når man sminker seg, for noen av sangene som ble spilt var det tydeligvis copyright på, og derfor FJERNET Youtube lyden på hele videoen. Så når den var ferdig lastet opp var det en video uten lyd,  mens bildet snakket i vei. Er det mulig? virkelig? hahha. Jeg spilte sangene mine fra spotify, hvordan kan det være copyright på dem? det VERSTE med hele greia var at du så vidt hørte sangene jeg spilte, men likevel var dette tydeligvis ikke lov. 

Så jeg får vel bruke helgen min på å spille inn en ny en, og da må jeg huske å ikke ha på musikk på telefonen, haha. Jaja, man lærer stadig noe nytt, men dette var virkelig det merkligste. Det verste var at det var sanger som Stiches, som er veldig kjent. Hvordan kan det være copyright på den ? Nei, nå orker jeg ikke å tenke mer på dette. Jeg får bare bite i det sure eplet å lage en ny video til dere. Flaks at jeg har fri i helgen sånn at jeg har good tid. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

#blogg #fredag #helg #høst

Selv om jeg vet at tiden går utrolig fort, så er det fortsatt så lenge å vente. Jeg har allerde begynt å planlegge, aboslutt alt. Hvor jeg vil bo, hvordan det skal se ut, hvordan møbler vi skal ha, og alt egentlig haha. Som den rastløse personen jeg er skal jeg flytte på meg IGJEN, etter snart 3 år her i Trondheim. Jeg har funnet ut at jeg forhåpentligvis bare lever en gang, og jeg vil gjøre så mye som overhodet mulig. Siden jeg allerede har bodd i Tromsø, Tønsberg og Trondheim, så måå jeg nesten prøve ut Oslo også. Oslo er helt klart min favoritt by, og jeg har så utrolig lyst til å bo der. Når jeg var yngre likte jeg ikke Oslo engang, haha. Men det hadde vel mye med at vi tok timesekspressen fra Tønsberg, og hang på Oslo S. Kan ikke si at Oslo S har så utrolig mye å by på akkurat, så det er vel ikke så rart at man ikke ble imponert. Men etter at jeg ble eldre, og fikk oppleve andre steder i Oslo så har jeg blitt helt forelsket. Så derfor er det bestemt at vi skal flytte til Oslo til sommeren, og jeg kan nesten ikke vente. Da kommer jeg nærmere familie og venner, og det blir utrolig godt. Jeg har fått mange gode venner her i Trondheim også, så det kommer til å være kjipt å flytte fra dem. HELDIGIVS er det bare en liten time med fly fra Oslo, så jeg kommer nok fortsatt til å være i Trondheim ofte. 

bildet er tatt fra google.no
Det er så mange fordeler med Oslo, at jeg kunne sikkert skrevet en hel bok om det. Det er lettere å billigere å reise, det er alltid liv,du har masse å velge i når det kommer til resturanter, uteliv og shopping. Det er en super studentby og SVERIGE er nærme, haha. Er det noe jeg virkelig har savnet etter at jeg flyttet til Trondheim, så er det alle disse harryturene til Sverige. Vi kan kjøre til Sverige fra Trondhiem også, men da kommer du til en liten Coop butikk, og det er ikke akkurat billig der heller. Men det skal sies at Trondheim er en helt fantastisk by også, og jeg kunne bodd her i mange år til, men kanskje ikke akkurat nå. Nå som jeg er ung skal jeg virkelig nyte det, og gjøre alt jeg drømmer om mens jeg enda har mulighet. 

Etter 20 år med mange forsøk, så har jeg enda ikke lært. Jeg skjønner ikke hva som må til, for at jeg skal begynne å gjøre noe med det. Jeg klarer IKKE å legge meg tidlig uansett hvor bestemt jeg er på at jeg skal gjøre det. Jeg elsker virkelig å sitte våken på kveldene, og bare tanken på å legge seg klokken 10 får meg til å grøsse, haha. For det første så har jeg ikke sjans til å sovne før klokken 12-1, uansett hvor tidlig jeg måtte legge meg. Det som skjer da er at jeg ligger å vrir meg i mange timer, før jeg endelig skal få til å sove. Igår klarte jeg ikke å legge meg før klokken 1, og jeg skulle opp klokken 6 idag. Tror dere jeg var trøtt idag eller? Det rare er at visst jeg hadde gått å lagt meg nå, så hadde jeg aldri fått til å sove. Men likevel sitter jeg her å så vidt klarer å holde øyna mine åpen. 

Jeg følte meg virkelig som en zombie på morgenen idag, etter hele 5 timer med søvn. Jeg angret virkelig på at jeg ikke hadde lagt meg tidligere når alarmen ringte på morgenen idag. Det føltes ut som at den ringte 2 minutter etter jeg hadde lagt meg, og det var virkelig en kamp å komme seg opp av sengen. MEN idag har jeg faktisk bestemt meg for at jeg skal legge meg SEINEST klokken 11, og denne gangen SKAL jeg klare det, haha! 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå skal jeg spise speltlompe pizzaen min, mens jeg slapper av med min lille hund. Jeg kjenner jeg er utrolig glad for at denne dagen snart er over, og jeg gleder meg til mer søvn og energi imorgen. Jeg håper og tror virkelig at jeg har lært denne gangen, for så trøtt som jeg har vært idag har ødelagt hele dagen min. Men nå er det serie og pizzatid. Håper dere får en fin kveld ♥

#blogg #hverdag #høst

Jeg har fått høre en god del ganger av mine venner at de trodde jeg var en bitch før de ble kjent med meg. Jeg har aldri helt skjønt dette, for jeg føler ikke selv at jeg ser ut som en bitch, haha. Jeg kan kanskje se litt sur ut visst jeg ikke smiler, men det gjør vel alle? Men etter kjæresten min tok dette bildet av meg ( som jeg lovte meg selv aldri skulle ut på nettet) skjønte jeg hva folk mener. HERREGUD for et uttrykk, haha. Fra bilde å dømme ser det ut som jeg tror jeg er dronningen over Norge. Visst det virkelig er sånn her jeg ser ut til vanlig når jeg ikke smiler, må jeg virkelig begynne å smile hele tiden. Jeg har noen ganger merket at jeg har fått stygge blikk fra andre jenter, uten helt å skjønne hvorfor. Visst det er dette uttrykket jeg har gitt dem så kan jeg skjønne det, sorry girls. 

Men til mitt forsvar så er jeg ingen btich, jeg vil heller ikke være det. Utseendet jeg er født med kan jeg ikke gjøre noe med, så jeg får gå rundt resten av livet å se ut som en bitch. Gleder meg til jeg skal på eldrehjem, og hjelpepleierne krangler om hvem som skal gå inn til meg, haha. NEIDA, så ille er det forhåpentligvis ikke. Det var bare litt morsomt å se det selv, siden jeg aldri har skjønt hva vennene mine snakker om. Iallfall ikke siden jeg er utrolig utadvendt, og har veldig lett for å komme i kontakt med andre mennesker. Men men, det redder meg tydeligvis ikke. 

Hei alle sammen ♥

Jeg er litt nysgjerrig på hva dere som lesere egentlig har lyst til at jeg skal skrive mer eller mindre om. Jeg har alltid bestemt meg for at bloggen min skal være om min hverdag, mine tanker og meninger, og alt som faller meg inn. Når jeg først laget bloggen var det for å blogge om trening og bikini fitness, men dette snudde fort. Jeg vil ikke ha noe bestemt tema å blogge om, da jeg syntes dette kan bli litt ensformig. Så jeg har egentlig en ganske åpen blogg, der jeg kan skrive om utrolig mye. Så derfor lurer jeg på hva akkurat du vil at jeg skal skrive mer eller mindre om. Er det noe du syntes jeg mangler, eller er det noe du syntes jeg skriver alt for ofte om ? Jeg så faktisk igår at jeg skriver utrolig mye om vipper, haha. Må bare beklage meg visst dere blir lei av å lese om vipper, men interessen min er kanskje litt for stor så glemmer at det kanskje ikke e er så interessant å lese om på hvert innlegg.  Jeg blir glad for alle forslag, og er åpen for det meste. Jeg kommer ikke til å love bort at alle forslag blir tatt med, da jeg syntes det er litt skummel lovnad å komme med, haha. Jeg er en veldig åpen person, så jeg har ingen problemer med å fortelle ting eller å si mine meninger, men et sted går nok min grense også. MEN FYR LØS!

Snakk om sola så hadde jeg faktisk lagret dette bildet som “vipper” haha ups

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Alle mennesker drømmer om noe, det kan enten være noe lite eller noe stort. Vi kan drømme om alt fra å være en superstjerne som tjener utrolig mye penger, til å få en jobb man var på jobbintervju igår. Det som er så fint med drømmer er at man kan drømme om akkurat det du vil, for det er ingen som hindrer deg. 

Jeg tror vi mennesker er veldig gode på å ønske hvordan vi vil ha det. MEN vi har ikke nok tro på oss selv til å tro at vi kan få det til, derfor gir vi opp drømmen vår. Jeg har mange drømmer, alt fra små drømmer til store drømmer. Jeg har vært veldig flink til å undervurdere meg selv å ikke tro på at jeg kan få det til. Dette har da ført til at jeg har lagt drømmen min på is, og gitt opp det jeg virkelig ønsker. Men helt ærlig, jeg er vel ikke alene om dette? Hvorfor er det sånn at vi mennesker har så vanskelig med å tro på oss selv, tro på at “dette får vi til”? Jeg har ingen problem med å innrømme at jeg undervurderer meg selv veldig ofte. Jeg gjør det på jobb, skole, sosiale sammenkomster og ikke minst på drømmene mine. Jeg har alltid drømt om å bli politi, men fordi jeg ikke har troa nok på meg selv så er den drømmen lagt på is. Allerede før jeg har prøvd er jeg 100% sikker på at jeg ikke kommer inn på politihøgskolen, hvor teit er ikke det? 

I det siste har jeg bestemt meg for at jeg skal begynne å følge drømmene mine. Man lever bare en gang, og jeg vil kunne se tilbake å tenke at jeg har gjort det jeg kunne gjøre. Jeg har ikke lyst å bli gammel, og føle anger for at jeg ikke gjorde det jeg ønsket mens jeg var ung å enda hadde muligheten. Jeg tror at visst man virkelig vil noe. så får man det til. Det eneste som hindrer deg i å få til det du vil er deg selv, så fjern det hindret å prøv så godt du kan. Det du ønsker kommer ikke alltid lett, og det kan være mye jobbing som må til for at du skal nå det målet, men det kommer til å bli verdt det en dag. Det kan ta 1 uke eller det kan ta 2 år, men det viktigste er ikke å gi opp. Jeg har to store drømmer som jeg virkelig har begynt å jobbe med for å klare å oppnå. For at den ene skal bli virkelighet må jeg få til den andre, VELDIG spennende. Jeg er faktisk 90% sikker på at jeg kommer til å få til dette, så jeg gleder meg til jeg føler meg klar til å fortelle dere det. Det er utrolig godt å ha et mål å jobbe mot, for det gjør virkelig jobben så mye morsommere. Det har vært framgang på det jeg har gjort den siste tiden, noe som gjør det ENDA mer spennede. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Ta deg gjerne en tur innom like siden min på facebook HER