Måned: oktober 2017

I går snakket frisøren min og jeg om dette med blogg. Jeg fikk spørsmålet “Hvordan takler du alle de stygge kommentarene? Det hadde aldri jeg gjort” Det er ikke mange måneder siden jeg sa dette selv, men man blir vant til det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til et punkt i livet der jeg ble vant til å daglig få stygge kommentarer om min personlighet og utseendet, men hey. Her er jeg. 

Jeg tar meg ikke nær av kommentarer om at jeg er stygg, fitte eller hore. Jeg skjønner aldersgruppen som står bak kommentarer som dette, og jeg vet godt selv at jeg ikke er noen av delene. Det som provoserer meg derimot er at mange av dere forventer at jeg skal være 100% perfekt 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Etter at jeg skrev innlegg om underbetalte jobber der jeg tok helsenorge i forsvar, var det eneste dere klarte å fokusere på min ikke eksisterende interesse for idrett. Ja, jeg synes blogg gir mer til samfunnet om enn idrett. Dette er jo ikke en fasit, bare min personlige mening. Når ble det galt å ha egne meninger? 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Jeg fikk kommentarer om at du skuffet. For hva egentlig? For at jeg har andre meninger enn deg? Og vet du hva? Selv om meningene mine kan være skuffende til tider, så står jeg fortsatt for meningene mine. Jeg kommer aldri til å mene noe basert på hva som er rett og godtatt av samfunnet, for et slikt menneske ønsker ikke jeg å være. Jeg har egne meninger, og noen ganger vil du være enig og andre ganger uenig. Det er jo bare sunt at vi er litt uenige, og kan komme med forskjellige meninger. Men når jeg får kommentarer om at jeg er et dårlig forbilde og skuffer dere for at jeg har egne meninger over idrett? Nei, den forstår jeg dessverre ikke. 

Nei, jeg er langt i fra perfekt. Jeg gjør feil og har mine dårlige sider, som jeg mer enn gjerne deler med dere. Kanskje jeg skriver innlegg som burde vært mer gjennomtenkt. Kanskje jeg en dag kommer til å angre på noen av innleggene mine. Hvem vet? Alt jeg vet er at jeg angrer på mye av det jeg har gjort, men er ikke det bare menneskelig? Har ikke alle mennesker noe de angrer på? Noe de har gjort feil? Jeg er et menneske akkurat som deg som leser dette og legger igjen kommentarer. Jeg lærer og jeg feiler, noe jeg vil gjøre for resten av mitt liv. Det er ikke sånn at man blir et perfekt menneske med engang man fyller 20 år. Jeg har godt voksne mennesker rundt meg som enda gjør feil, burde ikke de vite bedre? Burde ikke de ha lært etter 40 år hva som er rett og galt? NEI, for de er bare et menneske, og mennesker gjør feil.

Jeg nekter å tro at du som alltid skal pirke på meg aldri har gjort en feil? Fortell meg, er du så forbanna perfekt selv? I så fall, vil jeg veldig gjerne møte deg. For jeg er utrolig spent på hvordan man kan bli et perfekt menneske, for i mine øyne virker det helt umulig. Hvordan kan man gå gjennom livet å aldri gjøre feil? Det er helt greit at dere sier ifra til meg når dere reagerer på ting jeg gjør, det skal dere absolutt få lov til. Jeg vil mer enn gjerne høre når jeg gjør ting som ikke er OK, for ellers ville jeg aldri lært. MEN dere må også forstå at jeg bare er et menneske, og det at jeg skulle provosere så mange for en liten setning om idrett er for meg helt sykt. Grunnen til at Northug ble nevnt er for at vi kjenner hverandre, og han synes bare det var morsomt. Jeg sendte han en Snapchat med hva jeg hadde skrevet før jeg publiserte, og han ble på ingen måte krenket av det. Så hva gjør dere så sinte da? Jeg får høre hver dag at blogg er meningsløst, skal jeg virkelig bli sint av den grunn? NEI. Du skal få lov til å mene akkurat det du vil. TAKK for meg og god helg alle sammen

Dere vet at jeg har jobbet i helsesektoren? Eller rettere sagt hjemmesykepleien. Jeg jobbet i hjemmesykepleien i 3 år, både dag og natt. Jeg har måtte håndtere døde mennesker, for å så møte pårørende til døde mennesker. Jeg har måtte se mye urettferdig, og konstant føle meg som dritt. For jo, du føler deg som dritt når du besøker et menneske som virkelig trenger din oppmerksomhet og omsorg, men helsenorge tillater ikke at vi gir denne personen omsorg. Jeg har rett og slett ikke tid til å gi deg den oppmerksomheten du trenger, for da er det noen andre som ikke får medisinen sin eller frokosten sin. På 8 timer skal jeg være innom alt fra 22-34 mennesker. Noen skal dusjes, noen skal stelles, noen skal ha frokost, noen trenger å gå på do. ALT tar tid. 

Jeg har måtte løpe meg ihjel. Jeg har grått på jobb av frustrasjon over dårlig tid og triste mennesker. Jeg har fått kjeft for at jeg var 10 minutter for sen. Jeg har blitt kalt stygge ting for at middagen ikke var bra nok. Jeg har til og med fått kastet ting på meg. Jeg har møtt alle slags mulige mennesker på disse tre årene. Noen som trengte oppmerksomhet, andre som ville ha alt annet enn oppmerksomhet og noen som måtte ha hjelp. Jeg vet hvor forbanna tøft det er å jobbe i helsesektoren, tro meg. Vi måtte etterhvert gå to stykker til et område der vi hadde brukere, for en av oss opplevde å bli truet og holdt fast da noen som ikke var våre brukere krevde å få medisinene hun hadde på seg.

Selv om det var en givende jobb fant jeg ut at dette ikke var noe for meg. Jeg elsker å jobbe med mennesker, men jeg kan ikke bli syk av den grunn. Jeg bestemte meg derfor for å satse på noe så ubetydelig som en blogg. Jeg fikk det til og jeg lever av det. Klapp på skulderen til meg, jeg lever endelig drømmen min. Det er ingen hemmelighet at vi bloggere tjener mye penger. For meg er det helt sykt at en plattform som dette kan tjene mer enn veldig mange yrker. Sier jeg at det er rettferdig? Absolutt ikke. Men jeg synes likevel at jeg fortjener den lønnen jeg har. Jeg har jobbet hardt for den, og jeg jobber enda hardt for den. Det er ingenting jeg tar som en selvfølge om du måtte tro det. 

Det er for enkelt å skylde på meg for at du tjener dritt, for jo det er akkurat det du gjør. Du tjener latterlig lite på den jobben både du, sykepleiere, politi, brannmenn og leger gjør. Selvfølgelig er det irriterende at det kommer mennesker som oss bloggere, skiløpere og fotballspillere som gjør en jobb som ikke er til nytte for noen andre enn oss selv og litt underholdning for dere, og tjener dobbelt om ikke trippelt så mye. Mange av dere redder liv, tørker bæsjerumper, jobber dag og natt, ofrer eget liv for å redde andre og aldri har tid til familie på grunn av jobb. Så har dere oss da, står på ski, blogger og løper etter en ball. Personlig synes jeg en blogg kanskje bidrar mer til samfunnet enn hva en skiløper (sorry Northug ;-))))) og en fotballspiller gjør, om man velger å bruke stemmen sin riktig vel og merke.

Så ja, jeg er helt enig med at du fortjener å tjene mer. Du fortjener å tjene flere millioner i året for den viktige jobben du gjør. Jeg kunne ikke vært mer enig, og mye av grunnen er nok at jeg har kjent hvor tungt dette yrket kan være selv. MEN, det er ikke min skyld at du tjener dårlig. Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av kommentarer der jeg får skylden over din lønn. Det er ikke rettferdig. 

Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker som deg, det eneste jeg vet er at du er syk. Veldig syk. Det jeg også vet er at du har behov for å kjenne på makt. Den makten du får når du tar fra et annet menneske sin kontroll. Den viktigste kontrollen av de alle, kontrollen over sin egen kropp. Helt ærlig, hvordan tror du det føles? Hvordan tror du det føles å miste all kontroll over egen kropp, der et annet menneske bestemmer over deg og dine rettigheter? Det er vondt å si, men du bryr deg nok ikke. Ellers ville du vel aldri gjort det?

Men har du noen gang tenkt på om dette var din mor? eller din søster? Hadde du ønsket dette for de? For disse du frarøver kontrollen, er for noen en søster, en venninne, et barn og en mor. De kan også være en bror, venn og far. Helt ærlig, hvorfor vil du ligge med noen som absolutt ikke vil ligge med deg? Hva er det som får deg til å ville ødelegge et annet menneskes liv på grunn av dine syke behov? Vet du egentlig hva du gjør? Vet du kan skadene du gjør mest sannsynlig vil være der for alltid? Vet du at mennesker tar sitt eget liv på grunn av mennesker som deg?

Hva om du hadde vært offeret? Hva om noen hadde gjort dette mot deg? Jeg har hørt rykter at sånne som deg får gjennomgå i fengsel, kanskje du får kjenne på de samme følelsene etterhvert. Eller kanskje du slipper unna? Vi bor tross alt i Norge, verdens beste land. Verdens beste land der det å anmelde en voldtekt dessverre kan være vanskelig. Det er en hard kamp å ta, og du vet at ikke alle klarer denne kampen. Er det derfor du gjør det? Eller var det kanskje du som tok kampen? Kampen med å overbevise offeret over at dette var noe hun ville. Hun kunne jo bare sagt nei? Det er hennes skyld, ikke din. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så kjære deg som har blitt voldtatt. Du må ALDRI tro at det er din feil. Uansett hva du har gjort, uansett hvor full du var, uansett hvor lyst du hadde først så er det er lov til å endre mening. Hadde du ikke lyst til å ha sex med dette mennesket så er det ikke din feil. Et nei er et nei, uansett hvordan du uttrykker deg. Uansett om du sier nei, prøver å dytte vedkommende vekk, viser misnøye, eller rett og slett gir uttrykk for at dette er noe du ikke vil. Et NEI er et NEI. 

Du må aldri på noen måte tro at det er din feil. Det er lett å tenke at du kunne gjort mer når hendelsen inntraff, men hva faen gjør du egentlig når du blir utsatt for noe så vondt og brutalt? Noen klarer å skrike, dytte og kjempe i mot, mens andre klarer ikke. Det er ingen fasit på hvordan man skal reagere. Så uansett reaksjon, det er ikke DIN feil. Du er offeret, ikke synderen. Vær så snill å tro meg når jeg sier det. Det er ikke DIN feil. Vær så snill å aldri skam deg eller tenk at der er flaut, for det er ikke du som har gjort noe galt. Det finnes ALDRI en unnskyldning for å voldta et annet menneske. ALDRI. Uansett bekledning, promille eller interesse så er det aldri offeret sin skyld. Det er ikke sånn at man automatisk takker ja til å ligge med noen for at man har vist interesse, det er også lov å endre mening. Sex skal være frivillig. 

Så kjære deg som opplever voldtekt. Vær så snill å snakk med noen om det, uansett hvor vanskelig det måtte være. Du skal ikke måtte gå gjennom dette alene. Snakk med foreldrene dine, søsken, venninne, rådgiver på skolen, helsesøster, hjelpetelefon eller noen andre du måtte stole på. Bare vær så snill å lov meg, og deg selv at du ikke går gjennom dette alene. Du har flere rundt deg enn du tror, og føler du deg helt alene ta kontakt.

Til deg som voldtar, du skal faen ikke slippe unna med det. Det skal aldri være lett å voldta noen. Vi skal snakke ihjel dette teamet, slik at de du utsetter for overgrep skal forstå at det ikke er deres feil men din. Du skal ikke få ødelegge mennesker på denne måten. 

Inntreffer dette deg kan du lese mer om hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte HER og HER