UKENS SPØRSMÅL// FLYTTE, SAMBOERSKAP OG FORHOLD

Hvor lenge skal du ha åpen Snapchat?
Det vet jeg faktisk ikke. Når jeg føler for å stenge den igjen 🙂 Jeg heter forresten Sofieeec på Snapchat 

Hvordan var ditt førsteinntrykk av Andrea?
Førsteinntrykket av Andrea var kjempebra. Vi gikk godt overens fra første sekund, og hadde så mye å snakke om <3

Skal du og Morten flytte sammen?
Etterhvert skal vi nok det, men det er enda leeenge til.

Hvilken årstid liker du best?
Sommer helt klart. Men nå har jeg begynt å like vinteren skikkelig godt, noe som egentlig er ganske merkelig. Jeg liker vanligvis ikke vinteren, haha!

Hvor gammel er du?
Jeg er 22 år, snart 23 🙁

Vil du helst bo med Andrea eller Morten om noen år?
Akkurat nå trives jeg veldig godt å bo med Andrea, og kunne ikke tenkt meg å bo med noen andre. Jeg tror også det er mange år til jeg skal flytte inn med Morten, da jeg ikke synes det er noe å stresse med. Så jeg vil nok bo med Andrea om noen år 🙂

Hvem er dine kjendisidoler? 
Godt spørsmål, jeg har egentlig ingen kjendisidoler. Jeg digger Kendall Jenner da. Jeg synes det er utrolig kult at hun klarer å være så naturlig, når hele familien hennes har operert alt som er. Hun er jo helt klart den peneste også, så virker hun så god. 

Blondt eller brunt hår? 
Blondt helt klart. Jeg trodde jeg kom til å like brunt best, men det eneste jeg har gjort er å savne det blonde håret mitt 🙁

Når kommer du til Tromsø?
I desember engang. Skal ferie jul der. 

Føler du ikke det er litt slemt mot Morten å tenke på å flytte til en helt annen by?
Slemt vil jeg kanskje ikke si at det er. Det er jo kjærestepar som flytter til hver sin side av jordkloden, og likevel får det til å fungere. Hadde Morten virkelig hatt lyst til å flytte til Bodø igjen, så hadde jeg aldri nektet han å gjøre det. Jeg hadde nok ikke blitt med, da jeg absolutt ikke ønsker å bo i Bodø. Vil man virkelig være sammen så får man det til å fungere uansett hvor man bor. Uansett hva som skjer i fremtiden så skal vi finne ut av dette sammen, og bli enig om hva man gjør. Jeg har en jobb der jeg kan reise masse og egentlig bo hvor jeg vil, så vi kommer til å se hverandre masse uansett. 

Har du og Morten noen gang vært i en dårlig periode? Der en av dere for eksempel har vært utro?
Dårlig periode har vi selvfølgelig hatt, noe som er helt normalt i et forhold. Ingen forhold går bare oppover, det er en berg og en dalbane. Men det har aldri vært så dårlig at vi har tenkt å gjøre det slutt, eller vært utro. Det er vel mer det at vi har vært litt lei hverandre, og har hatt lettere for å begynne å krangle. Vi er jo sammen hver eneste dag, så det er kanskje ikke så rart vi blir litt lei? Vi er alt for avhengig av hverandre, haha. 

Har du anmeldt kommentarer før?
Ja, det har jeg 🙂 Jeg tar mange av kommentarene mine seriøst. og jeg blir oppriktig bekymret over hva enkelte mennesker får seg til å skrive. Slike kommentarer skal taes på alvor synes jeg. 

Har du godt forhold til foreldrene til Morten?
Ja, det vil jeg si. Nå har jeg ikke møtt de på kjempelenge, men jeg føler fortsatt forholdet er det samme. De er veldig åpne og imøtekommende, og tar alltid så godt vare på meg når jeg er på besøk. Det er alltid like koselig å være der 🙂 Vært veldig heldig med dem. 

Hei. Jeg er fra Trondheim, og hører kanskje derfor litt mer enn hva andre gjør. Jeg skal ikke nevne navn, men hadde du kjæreste da du reiste til Mexico?
Hehe, det regner jeg med! Kjæreste hadde jeg ikke, da vi gjorde det slutt sommeren 2016. Vi hadde likevel veldig god kontakt, og jeg bodde så og si hjemme hos han. Jeg skal være så ærlig å innrømme at jeg trodde at vi kom til å bli sammen når jeg kom hjem, men livet blir ikke alltid slik man tror. 

Hvor fikser du vippene dine? 
Lashes by Kasja. Jeg har prøvd et par steder i Oslo, og ingen har gjort meg så fornøyd før. Hun er den flinkeste dama i Oslo, lover <3 Jeg har også prøvd mange av de andre ansatte som jobber der, og alle har gjort meg kjempefin. Det er så viktig at vipper ser bra ut, og at du er i gode hender for å ikke ødelegge de. Dette er det rette stedet å gå om du ønsker å bevare vippene dine og å få et fint resultat 🙂

KLÆR TIL UNDER 300KR!!

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER 

NR 1. HER / NR 2. HER / NR 3. HER

Dere kan tro det er vanskelig å skulle titte innom Nelly når det er såå mye fint på salg, og man ikke har lov til å shoppe. Dere som følger meg på Snapchat (sofieeec) vet at jeg ikke har lov til å shoppe før 10 desember. Jeg har selv innsett at jeg har et problem, og shopper overdrevent mye. Jeg skal derfor ha klessalg snart, og jeg lover dere at jeg skal oppdaterer dere med engang jeg vet mer. Det eneste jeg vet 100% sikkert er at det blir i Oslo på Frogner, om det er noe til hjelp. 

Jeg håper i alle fall dere som har lov til å shoppe nyter salget på Nelly. Jeg prøvde å finne plagg til under 300kr slik at dere også kan ha en litt økonomisk shopping. Det var ikke alle plaggene som havnet under 300kr, men de var rett og slett for fine til å ikke ta de med. Jeg har forresten hørt at vippeserumet skal være veldig bra, så om du ønsker lengre vipper ville jeg absolutt prøv dette. Jeg skal selv bestille det når jeg endelig har lov til å shoppe igjen.. hehe.  God shopping alle sammen <3 vi snakkes imorgen 🙂 Forresten, liker dere innlegg som dette? Gjerne si ifra, så kan jeg bli mye flinkere!

ET MØTE MED BLOGGNORGE

I dag kan man vel si at halve bloggnorge var samlet på et sted. Jeg vet ikke om dere har fått det med dere, men Nettavisen/side2 er kjøpt opp av Egmont. Side2 sine bloggere var derfor samlet til møte i dag, noe som selvfølgelig var veldig koselig. Det er helt merkelig å tenke på at dette er personer jeg fulgte livet til for bare noen måneder siden, og nå sitter jeg her selv. Jeg innså under møtet at jeg virkelig har verdens beste jobb, selv om den har sine baksider også. 

Det som også er morsomt er at det er mange av bloggerne jeg var veldig skeptisk til, og absolutt ikke følte jeg hadde noe til felles med. Jeg har jo fortalt der før at jeg ikke var Isabel sin største fan, helt til jeg faktisk ble kjent med henne. Det skal sies at jeg begynte å like henne bedre og bedre etterhvert på bloggen, for man blir kjent på en annen måte der enn på Paradise Hotel. Men det var ikke før jeg faktisk møtte henne at jeg forsto at hun var en veldig fin jente, og alt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Stina var jeg også veldig skeptisk til den tiden jeg fulgte bloggen hennes slavisk, men så igjen viser det seg at hun bare virker snill og god. Jeg fikk et skikkelig godt førsteinntrykk. Så imøtekommende og inkluderende 🙂

For å ikke snakke om Anne Brith, en blogger jeg ikke trodde jeg hadde noe til felles med. Mammabloggere (selv om hun ikke direkte kan kalles for det) har aldri helt vært min greie. Jeg har aldri hatt interessen for å om familieliv, men nå har jeg blitt fast tilhenger av en som skriver om familie, hverdag og alt for mange gode oppskrifter. Jeg fikk faktisk ganske sjokk når jeg møtte henne for første gang, for hun er virkelig en flott dame. Hun tar så godt vare på alle de rundt seg, og hun viser at hun virkelig bryr seg. Misforstå meg rett, for jeg har aldri hatt et dårlig inntrykk av henne, men hun er bare så alt for herlig i virkeligheten. Hun er som en mor som passer på oss andre, det er en god følelse!


Topp er fra Bikbok og Bukse er fra Sheinside <3

Det er litt morsomt å se hvor annerledes inntrykk man kan få av noen gjennom en blogg eller tv-program. Jeg tror helt ærlig at enkelte av dere ikke hadde synes jeg var så ille om dere faktisk hadde møtt meg og blitt kjent med meg. Men jeg skal ikke dømme dere, for jeg har selv vært den personen som har irritert meg over en blogger, so i feel you.

SNAPCHAT: SOFIEEEC – FACEBOOK: HER OG HER – INSTAGRAM: SOFIEENILSEN

ER DU SÅ FORBANNA PERFEKT?

I går snakket frisøren min og jeg om dette med blogg. Jeg fikk spørsmålet “Hvordan takler du alle de stygge kommentarene? Det hadde aldri jeg gjort” Det er ikke mange måneder siden jeg sa dette selv, men man blir vant til det. Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle komme til et punkt i livet der jeg ble vant til å daglig få stygge kommentarer om min personlighet og utseendet, men hey. Her er jeg. 

Jeg tar meg ikke nær av kommentarer om at jeg er stygg, fitte eller hore. Jeg skjønner aldersgruppen som står bak kommentarer som dette, og jeg vet godt selv at jeg ikke er noen av delene. Det som provoserer meg derimot er at mange av dere forventer at jeg skal være 100% perfekt 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Etter at jeg skrev innlegg om underbetalte jobber der jeg tok helsenorge i forsvar, var det eneste dere klarte å fokusere på min ikke eksisterende interesse for idrett. Ja, jeg synes blogg gir mer til samfunnet om enn idrett. Dette er jo ikke en fasit, bare min personlige mening. Når ble det galt å ha egne meninger? 

Jeg fikk kommentarer om at du skuffet. For hva egentlig? For at jeg har andre meninger enn deg? Og vet du hva? Selv om meningene mine kan være skuffende til tider, så står jeg fortsatt for meningene mine. Jeg kommer aldri til å mene noe basert på hva som er rett og godtatt av samfunnet, for et slikt menneske ønsker ikke jeg å være. Jeg har egne meninger, og noen ganger vil du være enig og andre ganger uenig. Det er jo bare sunt at vi er litt uenige, og kan komme med forskjellige meninger. Men når jeg får kommentarer om at jeg er et dårlig forbilde og skuffer dere for at jeg har egne meninger over idrett? Nei, den forstår jeg dessverre ikke. 

Nei, jeg er langt i fra perfekt. Jeg gjør feil og har mine dårlige sider, som jeg mer enn gjerne deler med dere. Kanskje jeg skriver innlegg som burde vært mer gjennomtenkt. Kanskje jeg en dag kommer til å angre på noen av innleggene mine. Hvem vet? Alt jeg vet er at jeg angrer på mye av det jeg har gjort, men er ikke det bare menneskelig? Har ikke alle mennesker noe de angrer på? Noe de har gjort feil? Jeg er et menneske akkurat som deg som leser dette og legger igjen kommentarer. Jeg lærer og jeg feiler, noe jeg vil gjøre for resten av mitt liv. Det er ikke sånn at man blir et perfekt menneske med engang man fyller 20 år. Jeg har godt voksne mennesker rundt meg som enda gjør feil, burde ikke de vite bedre? Burde ikke de ha lært etter 40 år hva som er rett og galt? NEI, for de er bare et menneske, og mennesker gjør feil.

Jeg nekter å tro at du som alltid skal pirke på meg aldri har gjort en feil? Fortell meg, er du så forbanna perfekt selv? I så fall, vil jeg veldig gjerne møte deg. For jeg er utrolig spent på hvordan man kan bli et perfekt menneske, for i mine øyne virker det helt umulig. Hvordan kan man gå gjennom livet å aldri gjøre feil? Det er helt greit at dere sier ifra til meg når dere reagerer på ting jeg gjør, det skal dere absolutt få lov til. Jeg vil mer enn gjerne høre når jeg gjør ting som ikke er OK, for ellers ville jeg aldri lært. MEN dere må også forstå at jeg bare er et menneske, og det at jeg skulle provosere så mange for en liten setning om idrett er for meg helt sykt. Grunnen til at Northug ble nevnt er for at vi kjenner hverandre, og han synes bare det var morsomt. Jeg sendte han en Snapchat med hva jeg hadde skrevet før jeg publiserte, og han ble på ingen måte krenket av det. Så hva gjør dere så sinte da? Jeg får høre hver dag at blogg er meningsløst, skal jeg virkelig bli sint av den grunn? NEI. Du skal få lov til å mene akkurat det du vil. TAKK for meg og god helg alle sammen 🙂

MITT NYE HÅR

Kanskje ikke helt som dere hadde forventet? Jeg sa jeg skulle bli lik som bildet jeg fikk tilsendt av en leser, men det var rett og slett umulig nå. Håret mitt er ganske slitt etter mange måneder med bleking, så vi må ta det gradvis for å få den fargen jeg ønsker. MEN jeg har bestemt meg, JEG SKAL BLI BLOND IGJEN 😀 Jeg tenker når jeg daglig får kommentarer fra dere lesere om at jeg burde farge håret blondt igjen, så må det vel ligge noe i det? Personlig føler jeg meg mer komfortabel og fin med blondt hår, så jeg gleder meg virkelig til å komme tilbake igjen. Forandringen ble ikke så stor som jeg hadde trodd, men det er et skritt på veien. Jeg skal ta bilder ute i dagslys imorgen så dere får se resultatet litt bedre <3

Jeg hadde nok aldri farget håret brunt hadde det ikke vært for at Morten absolutt ville at jeg skulle det. Jeg ble med andre ord presset av kjæresten min til å farge håret mørkere, hehe neida. Man vil selvfølgelig være fin for kjæresten sin, så jeg valgte å prøve å bli brunette igjen. Nå har jeg prøvd det, og jeg kjenner det er mange år til jeg eventuelt ønsker å bli det igjen. Jeg er i alle fall kjempefornøyd med min nye hårfarge <3 Jeg gleder meg så til å vise dere neste resultat som bare er om noen uker, wii!! Hva synes du om mitt nye hår? <3

EN STOR FORANDRING I VENTE

ANNONSE

Vet dere hvor jeg befinner meg? Hos frisøren. Etter mye kommentarer og press (hehe) fra dere lesere, har jeg bestemt meg for å gjøre noe helt nytt med håret mitt. Jeg skal ikke røpe til dere hva det er for noe helt enda, men en forandring kommer det til å bli. Jeg har ikke klart å bestemme meg for om jeg skulle bli lysere eller mørkere, men endelig har jeg klart å tatt valget. Jeg tror dere vil bli sjokkert over resultatet. JEG GLEDER MEG SÅ TIL Å VISE DERE <3 

Dette er forresten meg uten Extensions. Er det bare jeg som synes dette er veeeldig uvant? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gjør meg selv så avhengig av ting som dette, men det er jo så fint. Jeg har vært vandt til å ha langt hår hele livet, så det å plutselig miste halve håret har selvfølgelig gjort noe med meg. Da må det være lov til å jukse litt, eller hva? Jeg går forresten til Hendrix Hair som er de beste i byen. Anbefales på det sterkeste. 

Verdens beste jente har forresten bursdag i dag, og det skal selvfølgelig feires. Andrea har blitt hele 23 år, haha. Det høres så gammelt ut, men det er jo ikke det. Jeg fikk ikke lov til å gratulere henne med 23års dagen, for hun ønsket ikke å høre hvor “gammel” hun hadde blitt. “Jeg er 20 år, okei?” hahah, den er grei Andrea. Gratulerer så masse med 20-års dagen din 😉 I love you <3

EEEEENDELIG!!!

Caffe Italia. 79 Boulevard du Montparnasse, 75006 Paris, Frankrike ( ANBEFALES)


Skjer – Zara // Bukse – Levis // Genser – Gina // Sko – Nike

Akkurat nå befinner vi oss på flyplassen og er snart på vei tilbake til Norge igjen. HERREGUUUUUD som jeg gleder meg til å komme hjem, jeg får ikke sagt det nok. Jeg har aldri gledet meg til å komme hjem før, men denne gangen er det virkelig annerledes. Jeg kan seriøst ikke vente, dette blir såå digg. Jeg savner Andrea, Celine, Trondheim, mamma, norsk mat, og ja.. ALT. Ikke for å snakke om min egen seng, treningsrutiner og sunn mat. Dere aner ikke hvor lykkelig jeg er nå. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne dele denne lykkefølelsen med dere, for den er utrolig deilig. I tillegg er det en veldig spesiell person som er hjemme hos meg akkurat nå. Jeg gleder meg så til å se han, det skal bli SÅ godt <3 Klarer dere å gjette hvem det er? 🙂 

Dette er forresten bilder fra søndagen vår, der vi gjorde noe jeg ALDRI har gjort på ferie før. Vi sov lenge, dro ut for å spise litt, for å se på serie resten av dagen. Jeg stresser alltid med å få gjøre mest mulig når jeg er ute å reiser, men denne ferien har virkelig vært annerledes. Det ble nok Paris for meg, og det har nok mye med at vi var her i hele 9 dager igjen. Takk for meg Paris. SNAKKES ALDRI 😀

SLUTT Å SKYLD PÅ MEG FOR DIN UNDERBETALTE JOBB

Dere vet at jeg har jobbet i helsesektoren? Eller rettere sagt hjemmesykepleien. Jeg jobbet i hjemmesykepleien i 3 år, både dag og natt. Jeg har måtte håndtere døde mennesker, for å så møte pårørende til døde mennesker. Jeg har måtte se mye urettferdig, og konstant føle meg som dritt. For jo, du føler deg som dritt når du besøker et menneske som virkelig trenger din oppmerksomhet og omsorg, men helsenorge tillater ikke at vi gir denne personen omsorg. Jeg har rett og slett ikke tid til å gi deg den oppmerksomheten du trenger, for da er det noen andre som ikke får medisinen sin eller frokosten sin. På 8 timer skal jeg være innom alt fra 22-34 mennesker. Noen skal dusjes, noen skal stelles, noen skal ha frokost, noen trenger å gå på do. ALT tar tid. 

Jeg har måtte løpe meg ihjel. Jeg har grått på jobb av frustrasjon over dårlig tid og triste mennesker. Jeg har fått kjeft for at jeg var 10 minutter for sen. Jeg har blitt kalt stygge ting for at middagen ikke var bra nok. Jeg har til og med fått kastet ting på meg. Jeg har møtt alle slags mulige mennesker på disse tre årene. Noen som trengte oppmerksomhet, andre som ville ha alt annet enn oppmerksomhet og noen som måtte ha hjelp. Jeg vet hvor forbanna tøft det er å jobbe i helsesektoren, tro meg. Vi måtte etterhvert gå to stykker til et område der vi hadde brukere, for en av oss opplevde å bli truet og holdt fast da noen som ikke var våre brukere krevde å få medisinene hun hadde på seg.

Selv om det var en givende jobb fant jeg ut at dette ikke var noe for meg. Jeg elsker å jobbe med mennesker, men jeg kan ikke bli syk av den grunn. Jeg bestemte meg derfor for å satse på noe så ubetydelig som en blogg. Jeg fikk det til og jeg lever av det. Klapp på skulderen til meg, jeg lever endelig drømmen min. Det er ingen hemmelighet at vi bloggere tjener mye penger. For meg er det helt sykt at en plattform som dette kan tjene mer enn veldig mange yrker. Sier jeg at det er rettferdig? Absolutt ikke. Men jeg synes likevel at jeg fortjener den lønnen jeg har. Jeg har jobbet hardt for den, og jeg jobber enda hardt for den. Det er ingenting jeg tar som en selvfølge om du måtte tro det. 

Det er for enkelt å skylde på meg for at du tjener dritt, for jo det er akkurat det du gjør. Du tjener latterlig lite på den jobben både du, sykepleiere, politi, brannmenn og leger gjør. Selvfølgelig er det irriterende at det kommer mennesker som oss bloggere, skiløpere og fotballspillere som gjør en jobb som ikke er til nytte for noen andre enn oss selv og litt underholdning for dere, og tjener dobbelt om ikke trippelt så mye. Mange av dere redder liv, tørker bæsjerumper, jobber dag og natt, ofrer eget liv for å redde andre og aldri har tid til familie på grunn av jobb. Så har dere oss da, står på ski, blogger og løper etter en ball. Personlig synes jeg en blogg kanskje bidrar mer til samfunnet enn hva en skiløper (sorry Northug ;-))))) og en fotballspiller gjør, om man velger å bruke stemmen sin riktig vel og merke.

Så ja, jeg er helt enig med at du fortjener å tjene mer. Du fortjener å tjene flere millioner i året for den viktige jobben du gjør. Jeg kunne ikke vært mer enig, og mye av grunnen er nok at jeg har kjent hvor tungt dette yrket kan være selv. MEN, det er ikke min skyld at du tjener dårlig. Jeg kjenner jeg begynner å bli lei av kommentarer der jeg får skylden over din lønn. Det er ikke rettferdig. 

TIL DEG SOM VOLDTAR

Jeg kommer aldri til å forstå meg på mennesker som deg, det eneste jeg vet er at du er syk. Veldig syk. Det jeg også vet er at du har behov for å kjenne på makt. Den makten du får når du tar fra et annet menneske sin kontroll. Den viktigste kontrollen av de alle, kontrollen over sin egen kropp. Helt ærlig, hvordan tror du det føles? Hvordan tror du det føles å miste all kontroll over egen kropp, der et annet menneske bestemmer over deg og dine rettigheter? Det er vondt å si, men du bryr deg nok ikke. Ellers ville du vel aldri gjort det?

Men har du noen gang tenkt på om dette var din mor? eller din søster? Hadde du ønsket dette for de? For disse du frarøver kontrollen, er for noen en søster, en venninne, et barn og en mor. De kan også være en bror, venn og far. Helt ærlig, hvorfor vil du ligge med noen som absolutt ikke vil ligge med deg? Hva er det som får deg til å ville ødelegge et annet menneskes liv på grunn av dine syke behov? Vet du egentlig hva du gjør? Vet du kan skadene du gjør mest sannsynlig vil være der for alltid? Vet du at mennesker tar sitt eget liv på grunn av mennesker som deg?

Hva om du hadde vært offeret? Hva om noen hadde gjort dette mot deg? Jeg har hørt rykter at sånne som deg får gjennomgå i fengsel, kanskje du får kjenne på de samme følelsene etterhvert. Eller kanskje du slipper unna? Vi bor tross alt i Norge, verdens beste land. Verdens beste land der det å anmelde en voldtekt dessverre kan være vanskelig. Det er en hard kamp å ta, og du vet at ikke alle klarer denne kampen. Er det derfor du gjør det? Eller var det kanskje du som tok kampen? Kampen med å overbevise offeret over at dette var noe hun ville. Hun kunne jo bare sagt nei? Det er hennes skyld, ikke din. 

Så kjære deg som har blitt voldtatt. Du må ALDRI tro at det er din feil. Uansett hva du har gjort, uansett hvor full du var, uansett hvor lyst du hadde først så er det er lov til å endre mening. Hadde du ikke lyst til å ha sex med dette mennesket så er det ikke din feil. Et nei er et nei, uansett hvordan du uttrykker deg. Uansett om du sier nei, prøver å dytte vedkommende vekk, viser misnøye, eller rett og slett gir uttrykk for at dette er noe du ikke vil. Et NEI er et NEI. 

Du må aldri på noen måte tro at det er din feil. Det er lett å tenke at du kunne gjort mer når hendelsen inntraff, men hva faen gjør du egentlig når du blir utsatt for noe så vondt og brutalt? Noen klarer å skrike, dytte og kjempe i mot, mens andre klarer ikke. Det er ingen fasit på hvordan man skal reagere. Så uansett reaksjon, det er ikke DIN feil. Du er offeret, ikke synderen. Vær så snill å tro meg når jeg sier det. Det er ikke DIN feil. Vær så snill å aldri skam deg eller tenk at der er flaut, for det er ikke du som har gjort noe galt. Det finnes ALDRI en unnskyldning for å voldta et annet menneske. ALDRI. Uansett bekledning, promille eller interesse så er det aldri offeret sin skyld. Det er ikke sånn at man automatisk takker ja til å ligge med noen for at man har vist interesse, det er også lov å endre mening. Sex skal være frivillig

Så kjære deg som opplever voldtekt. Vær så snill å snakk med noen om det, uansett hvor vanskelig det måtte være. Du skal ikke måtte gå gjennom dette alene. Snakk med foreldrene dine, søsken, venninne, rådgiver på skolen, helsesøster, hjelpetelefon eller noen andre du måtte stole på. Bare vær så snill å lov meg, og deg selv at du ikke går gjennom dette alene. Du har flere rundt deg enn du tror, og føler du deg helt alene ta kontakt.

Til deg som voldtar, du skal faen ikke slippe unna med det. Det skal aldri være lett å voldta noen. Vi skal snakke ihjel dette teamet, slik at de du utsetter for overgrep skal forstå at det ikke er deres feil men din. Du skal ikke få ødelegge mennesker på denne måten. 

Inntreffer dette deg kan du lese mer om hva du skal gjøre og hvem du skal kontakte HER og HER

NÅ ER JEG HELT ÆRLIG MED DERE

Nå skal jeg være dønn ærlig med dere. Jeg skal fortelle dere akkurat hva jeg føler her og nå, hvordan livet mitt egentlig er. Det er lett å skjule seg bak denne bloggen, men det er ikke et ønske jeg har. Jeg vil involvere dere i livet mitt på godt og vondt. Hver forberedt på et skikkelig følelseskaos

Dette innlegget har jeg prøvd å skrive 5 ganger nå, men hver gang jeg er ferdig hvisker jeg det bare bort. Det er mye mer skummelt å dele dette enn hva jeg først trodde. Det er så personlig at jeg ikke har delt det med noen andre. Så sitter jeg noen dager senere å skriver det på en blogg, der mange mennesker kan lese det. Saken er at jeg ønsker å flytte igjen, noe som er utrolig flaut å innrømme. Ikke for dere, men for meg selv, venner og familie. Jeg har på nytt failet med hva jeg trodde var riktig for meg. 

Jeg har skapt et hjem som ikke er et hjem, hadde det ikke vært for Andrea ville ikke leiligheten vært noe. Bare et sted jeg oppbevarer tingene mine. For hva er egentlig jeg uten Andrea og Morten? Hvem har jeg egentlig i Oslo? Ingen som står meg så nær. Ingen jeg kan løpe til om det er noe. Ingen som kan trøste meg. Ingen. Jeg er livredd for å bli den personen som ikke har noen. Det gjør vondt å vite at det er så mange av dere der ute, som ikke har noen. Jeg vil være noen for deg.

I går spurte jeg Morten “Hva er det som skjer med oss egentlig?” Den siste tiden har jeg følt at ting har vært annerledes. Vi fant fort ut at vi bare suger til å kommunisere. Det er noe så enkelt.  Istedenfor å spørre så har jeg grublet så mye over noe som egentlig er så lite i mange dager. “Kommer vi til å gjøre det slutt?”. Nei, Sofie. Du må bare lære deg å snakke om følelsene dine. Kanskje det ikke skal være enkelt å være oppå hverandre i nesten tre uker, uten noen andre mennesker rundt. Kanskje det er normalt å bli litt lei. Jeg kan jo bli lei vennene mine også. Kanskje jeg er ekstra usikker, på grunn av alt som skjedde i starten av forholdet vårt. Der var ikke lett å komme hjem fra Mexico, også hadde man plutselig en kjæreste. 

Så her sitter jeg da. Skaper problemer som egentlig ikke er der, og føler meg fanget i Oslo. Morten ville aldri flyttet til Trondheim, noe jeg forstår veldig godt. Han har ingen der, akkurat sånn som jeg ikke har noen i Oslo. Jeg flyttet frivillig, så jeg har ingen andre å takke enn meg selv. Men jeg tror alt skjer av en grunn, og kanskje dette er grunnen. Kanskje jeg måtte komme meg bort litt for å innse alt jeg har. Kanskje jeg skal gruble over hvilke valg som er riktig å ta. Kanskje man skal flytte, kanskje ikke. Kanskje jeg bare skal la livet skje, og ta en dag om gangen. En ting som er sikkert. Jeg føler meg mye bedre bare av å skrive dette. Takk dere, takk for at dere lytter. ♥


For å gjøre dette innlegget litt hyggelig tenkte jeg at jeg skulle dele noen hyggelige minner fra Trondheim med dere <3 Det nesten litt rart å tenke på hvor mye man opplever på bare 3 år. Jeg måtte faktisk legge med det siste bildet her, for det har en ganske morsom historie bak. Nei, det er ikke Restylane som har gått galt, jeg fikk en flakse kastet på meg. En venninne av meg fant plutselig ut at hun skulle kaste en flaske, som selvfølgelig måtte treffe leppa mi. Dere aner faktisk ikke hvor sur jeg var denne kvelden, haha.