Da jeg var 18 år gammel fikk 300.000 på sparekontoen min. Det var en trøst til meg fra staten for å ha opplevd terror. Jeg fikk en erstatning for hva jeg hadde vært igjennom. Jeg er glad for pengene, men jeg skulle heller ønske dere hadde vært flinkere med oppfølgning. Hvor ble vi av ? Glemte dere oss?
For hva skjer egentlig med en 18-åring som plutselig får flere hundre tusen på kontoen sin? Noen ville sikkert vært fornuftig å spart alle pengene, men jeg var alt for ung til å forstå viktigheten av penger. Jeg kjøpte derfor en klokke til eksen min og masse klær på H&M, Bikbok og Zara. Jeg fortjener det. Jeg fortjener å bruke masse penger på ting som ikke vil ha en verdi for meg den dag i dag.
Jeg flyttet til Trondheim der jeg selvfølgelig måtte bo i en kjempe fin leilighet. 10.000kr i måneden betalte jeg som gikk tredje året på videregående. Hvem har råd til å betale så mye i husleie på videregående? Svært få. Men jeg hadde sparekontoen min. Årene gikk og jeg fikk mer i erstatning. Jeg klarte ikke å jobbe, måtte dele opp skoleåret og lå egentlig bare hjemme i sengen min å var deprimert. Jeg shoppet mye da, for det gjorde meg lykkelig i noen minutter.
Jeg hadde lenge lyst å ta silikon, og jeg visste at om jeg brukte sparekontoen min på dette ville jeg føle meg lykkelig. Endelig skulle jeg ikke føle denne intense smerten og angsten mer. Jeg tok derfor ut 33.000 kr for å endelig slutte å hate noe på kroppen min, og kanskje bli litt lykkelig igjen. Silikon kan nok redde meg fra traumer, kan det ikke? Det var en lykkefølelse i en måned, også fant jeg noe nytt å hate. Det hjalp ikke å operere, for det var egentlig ikke puppene mine som var problemet. Det var mitt syn på egen kropp. Det var min egen selvfølelse. Jeg hadde rett og slett ikke lært å elske meg selv. Kunne jeg gått tilbake i tid har jeg ikke gjort det, og heller investert de pengene i bolig.
Jeg kan ikke huske følelsen av å være blakk, for det er så utrolig lenge siden jeg har vært det. Jeg har hatt veldig mye penger i 4 år, da jeg har fått flere erstatninger og tjener godt nå. Jeg har derfor fått meg en livsstil som de fleste ikke har. Jeg kan dra ut å spise flere ganger i uken, kun for at jeg ikke orker å lage min egen middag. Jeg shopper alt for ofte og er alltid ute å reiser. De neste 5 månedene skal jeg til Dubai, Paris, New York, Bali og Los Angeles. Vi har allerede snakket om å dra til Thailand så fort jeg kommer hjem fra L.A.
Jeg har et sykelig pengeforbruk, og jeg gjør ikke noe med det. Jeg har selvfølgelig spart en del, men hadde jeg vært flinkere kunne jeg nok kjøpt meg en leiligheten uten å måtte ta opp lån. Selvfølgelig hadde jeg tatt opp lån, men jeg regner med at dere forstår poenget mitt. Jeg hadde ikke godt av å få kastet så mye penger i fanget mitt i en veldig ung alder, for jeg var ikke klar. Det å bruke penger var som terapi for meg, noe som ga meg dårlige vaner i voksen alder. Jeg har alltid hatt mye penger, noe som har gjort meg til et lite fornuftig menneske.