Rett før jeg skulle dra hjem fra byen i går skjedde det noe som virkelig sjokkerte meg. Jeg ble så satt ut at jeg egentlig bare ville gråte, men det kunne jeg jo selvfølgelig ikke gjøre midt på dansegulvet.

Etter at pappa døde har jeg hatt problemer med å høre på musikk fra A-ha og Morten Harket. Jeg er 100% sikker på at pappa var Morten sin største fan, for han likte han til og med så godt at han kjøpte samme skinnjakke som han. Når jeg tenker tilbake på pappa så har vi mange gode minner sammen med musikk, for han hørte alltid på sangene hans. Det har derfor vært vondt de gangene favorittsangene hans har kommet på radio, TV eller at noen andre har spilt det.

Klumpen i magen har alltid kommet med en gang, tårene har presset på og jeg har rett og slett følt meg litt uvel. Det har vært en påminnelse på at han er borte og alltid vil være det. Det har vært en påminnelse om at jeg aldri vil få høre han synge til Morten Harket igjen. Det har vært en påminnelse om at det aldri vil være rom for noen nye minner.

I går ble det spilt “Take on me – A-ha” mens vi jentene sto på dansegulvet. Det tok noen sekunder før jeg i det hele tatt tenkte over hvilken sang det var, og i det sekundet jeg innså det gjorde jeg ikke annet enn å smile. Istedenfor å føle meg trist som jeg vanligvis gjør, så kjente jeg på en skikkelig lykkefølelse. Jeg ble faktisk så glad at jeg følte for å… gråte?

Det er jo ingen hemmelighet at 22.juli og pappas bortgang har kontrollert store deler av mitt liv og min hverdag. Jeg tror nok det på en eller annen måte alltid vil “plage” meg, men ikke på den måten som det gjør nå. Jeg har jo aldri bearbeidet noe, så jeg har ikke gitt meg selv muligheten til å få det bedre. Selv om jeg hatet at jeg møtte veggen for noen måneder tilbake, så ser jeg nå at det er det beste som kunne skjedd meg. Jeg måtte virkelig treffe bunnen for å forstå at jeg måtte jobbe med alt som har skjedd, for det har jo vist seg gang på gang at det ikke hjelper å løpe fra det.

Jeg har enda en lang vei igjen å gå, men gårsdagens opplevelse var et bevis på at jeg allerede har klart å gå mange skritt. Det å innse at jeg ikke klarer dette på egenhånd og at jeg faktisk trengte hjelp er noe av det beste som har skjedd meg i 2018. Jeg ser frem til en ny og bedre hverdag. Jeg ser frem til å bli kjent med hun jeg en gang var før alt skjedde. Det er nå livet virkelig starter.

Jeg har ingen problemer med å innrømme at det er en del ting jeg irriterer meg over når det kommer til andre mennesker. Jeg tror uansett ikke jeg er alene, for det finnes vel ikke et menneske på denne jord som aldri irriterer seg over noe noen andre gjør. Om du er en av de så gjerne ta kontakt, jeg tar gledelig imot tips for hvordan man ikke skal irritere seg over andre haha. 

😠 Det verste jeg vet er mennesker som ALDRI ser seg selv og sine feil. De som alltid skylder på andre og aldri kan ta noe ansvar selv, usj.

😠 Dette punktet irriterer meg nok ekstra mye for at jeg ikke finnes gjerrig selv, men jeg takler ikke mennesker som vrir og vender på hver eneste krone. Jeg forstår selvfølgelig de som har dårlig råd, men nå snakker jeg om de menneskene som faktisk har nok penger, men som likevel aldri skal dele eller være raus. For eksempel de som mer enn gjerne blir spandert på, men som krever penger tilbake samme sekund som de har betalt noe for deg.

😠 Mennesker som alltid gjør seg selv til et offer uansett, h e r r e g u d det er så irriterende.

😠 Jeg irriterer meg også grønn over mennesker som ikke eier sympati eller empati for andre. De menneskene som tenker at de har vært gjennom verre ting slik at andre ikke har lov til å klage for at de ikke har det like vondt. Er det en viktig ting jeg har lært den siste tiden så er det at alle opplever smerte og sorg forskjellig. Noen mennesker kan gå gjennom de sykeste ting og likevel stå oppreist, mens andre kan oppleve “mindre” ting å knekke helt sammen. ALLE er forskjellige, og måten jeg opplever smerte på er mest sannsynlig helt annerledes enn deg. Kanskje det er mer synd på deg og kanskje du har klart å bearbeide sorgene dine, men ikke døm de menneskene som ikke har kommet like langt som deg i prosessen.

😠 Menn OG kvinner som enda har holdninger om at kvinner hører hjemme på kjøkkenet og at det eneste vi fungerer til er å lage mat og føde barn.

😠 Mennesker som på død og liv skal skaffe seg dyr, men som slutter å ta vare på de med engang de blir kjedelige. Nei, barnet ditt trenger ikke en hamster, kanin eller marsvin for å være lykkelig. Dere trenger heller ikke en hund eller en katt for å bli underholdt. Det er SÅ mange mennesker der ute som kjøper dyr for at de er så søte og morsomme med engang, men som driter i dyrene sine etter noen uker. Skam dere.

😠 De som alltid skal peke finger på ALT og som leter etter feil hos andre. Det er helt sykt å se hvor mye bra et menneske kan gjøre, men er det en ting noen ikke liker så er det den ene tingen man skal henge seg opp i. Hvorfor er det så forbanna vanskelig å sette pris på alle de gode tingene? Hvorfor MÅ man henge seg opp i den ene tingen du ikke mener er politisk korrekt? ååååh mennesker som alltid skal dømme, påpeke og henge ut andre. Dere får meg noen ganger til å miste troen på mennesker. Peace and love, xoxo.

Reklame | Alle lenker er annonselenker / Nelly

Jeg må bare beklage for ekkelt bilde for dere som hater tær og føtter like mye som meg, men jeg vil virkelig høre om det er noen der ute som vet hva som er galt med foten min? For veldig veldig mange år tilbake hadde jeg en kul på foten (akkurat som dere ser på bildet, bare dobbelt så stor). Den var så hard så det føltes ut som skjelettet mitt om det gir mening? Jeg husker ikke nøyaktig hvor gammel jeg var, men da jeg var rundt 13 år fikk jeg en rar følelse i kulen min. Da jeg skulle kjenne etter opplevde jeg noe veldig ekkelt, for klumpen som engang var hard hadde blitt kjempemyk og jeg kunne dytte den inn i foten min????

Etter denne hendelsen forsvant kulen og det var som den aldri hadde eksistert. 11 år senere har den selvfølgelig bestemt seg for å komme tilbake og jeg klarer ikke å forstå hva det er for noe? Hvordan forsvant den? og hvordan kunne den plutselig komme tilbake? Jeg er livredd for å gå til legen da jeg har fått beskjed tidligere om at jeg mest sannsynlig må file den vekk. Jeg kan se for meg at det er like brutalt som det høres ut som, så det er for øyeblikket ikke et alternativ haha. Det skal sies at det ikke var en fagperson som fortalte meg dette, så det kan godt være at det bare er tull. Det skremte i alle fall livet av en 13-år gammel Sofie.

Sykkelshortsen er fra Fanny Lyckman sin kolleksjon HER / De har opptil 70% rabatt på Nelly, salget finner du HER.

Om det er noen som vet hva dette kan være så gjerne legg igjen en kommentar ♥ Nå skal jeg snart komme meg ut døren for i kveld skal jeg en tur ut sammen med jentene. Denne gangen skal jeg drikke mye mindre og ikke bruke en eneste krone. Jeg blir dessverre veldig spandabel når jeg er full, noe jeg virkelig må skjerpe meg med.

 I dag har jeg ikke gjort noe annet enn å spise godteri, sovet og sovet. Jeg vet ikke hva det er, men jeg er helt utslitt. Det kjennes ut som at jeg var ute på byen i går og er fyllesyk x100. Jeg har derfor vært en zombie helt frem til nå, haha. Jeg vet ikke med dere, men i vår familie er det en tradisjon med å alltid være sent ute. Vi planlegger alltid å spise klokken 17.00, men jeg kan faktisk ikke huske sist det skjedde. Jeg tror vi satt å pakket opp gaver frem til klokken 23.00 og da blir bestemor Sofie veldig sliten. Jeg hadde uansett en veldig hyggelig jul sammen med verdens beste familie ♥ Både Morten og jeg skal ha en “julegave haul” så dere vil få se alle gavene våre de neste dagene, men nå blir det en liten sneak peek 😀 

Her ser dere noe av det jeg ga mamma i julegave. Jeg har også en tradisjon med å gi henne en reise i julegave, men dette året fikk hun velge mellom to steder. Jeg lover at jeg skal røpe mer når vi har bestemt oss for når og hvor vi reiser. Alt jeg kan si er at mamma har snakket om den ene plassen siden jeg var liten, så det er utrolig moro å endelig kunne gi hun muligheten.

Se hva jeg fikk i julegavene  av foreldrene til Morten ♥


Her er en liten blanding av det jeg fikk fra Morten og Martine Lunde. Det skal sies at jeg fikk vitaminbjørnene og godteriet fra Morten, haha. Han synes at jeg tar for lite vitaminer, så han pleier alltid å kjøpe bjørner til meg. Jeg viser dere resten om noen dager ♥

♥ Sist gang jeg gråt.

Oktober, november og litt desember har vært noen tårefylte måneder for min del. Akkurat når jeg gråt sist kan jeg dessverre ikke huske.

♥ Sa at jeg elsket noen. 

Det var nok i går da jeg sa natta til Morten. Vi har faktisk en “regel” om at det ikke bare er lov til å si “love you”, men at man også må si “elsker deg”, haha.

♥ Sist gang jeg lo. 

Og jeg lo, og jeg lo og jeg lo. Hehe neida. Nå som jeg er gjenforent med Celine så ler jeg nesten hele tiden, hun er jo så morsom. Om du ønsker å se noen morsomme snaps vil jeg anbefale deg å adde; Sofieeec på Snapchat.

♥ Opptur

Det må nok være å reise hjem til Tromsø i julen, og ikke minst da jeg endelig fikk møte Celine igjen ♥♥♥

♥ Nedtur

Det er helt klart den tøffe perioden jeg har hatt, som begynte allerede i september. Det begynner heldigvis å endelig føles som at ting er på bedringens vei.

♥ Sist gang jeg ble starstrucked. 

Hmmm…. jeg kan faktisk ikke huske. Jeg har enda ikke møtt noen som jeg synes er “kul” i LA, men jeg vet at jeg for eksempel vil dø av glede om jeg møter Scott, Ariana eller Justin. Når jeg tenker meg om så ble jeg faktisk ganske starstrucked når jeg så Kim K, så det må vel være sist gang.

♥ Sist gang jeg synes noe var ekkelt. 

Det var i går da Morten sendte meg bilde av middagen sin. En eller annen lefse som er fylt med PRIM?!?!?!?!?


Hahahah fysj så ekkelt.

♥ Ble sjekket opp. 

Da Morten og jeg var på vei til flytoget, så var det en i RULLETRAPPA på Oslo City som prøvde å sjekke meg opp, haha.

 Mitt siste googlesøk?

“Ariana Grande”, veldig spennende.

♥ Siste låten jeg hørte på. 

Sval – Lys våken

♥ Siste reise jeg var på. 

London sammen med Morten.

♥ Siste meldingen jeg har mottatt. 

Det var fra mamma som bekreftet at hun skulle sjekke posten for meg.

♥ Siste meldingen jeg sendte

Det var da jeg spurte om mamma kunne sjekke posten for meg, haha.

Jeg får ikke sagt det nok, men jeg synes det er skremmende å se hvor fort tiden går. Jeg synes det er helt sykt at det er julaften i dag, for med min tidslinje så er det enda sommer haha. De siste årene har jeg fått et veldig fint forhold til vinter og jul, så jeg storkoser meg selv om tiden stresser meg litt.

Jeg synes det er så koselig å være hjemme igjen å bare være. Jeg slapper helt av, sminker meg nesten ikke, bryr meg ikke så mye om å oppdatere og bare… lever. Jeg klarer ikke å forstå hvordan jeg kunne mislike så sterkt å være her for bare noen år tilbake, men det har nok mye med hvordan det var å vokse opp i Tromsø. Nå som jeg har klart å legge det litt bak meg så klarer jeg å sette pris på alt jeg har rundt meg. De fine vennene mine, naturen, roen og ikke minst familien min.Nå skal vi snart spise mat og få pakket opp julegaver. Jeg gleder meg som en unge da jeg selv føler jeg har kjøpt julegaver jeg vet de rundt meg vil bli glad for. Jeg snakket med bestevenninnen min i går da jeg fikk hennes julegave, så måtte jeg avslutte samtalen med å minne henne på at hun måtte kontakte meg når hun hadde åpnet gaven min, haha! Jeg tror det er noe hun vil bli veldig glad for, så det er derfor jeg synes det er så morsomt. Det hadde jo faktisk vært enda morsommere om jeg hadde bommet helt å kjøpt hun noe hun egentlig ikke ville ha, hahha uff..

Jeg vil uansett bare ønske alle mine fantastiske følgere en god jul. Jeg håper dere får en fantastisk kveld sammen med de dere er glad i, det fortjener dere alle. Så vil jeg bare takke dere for at dere trykker dere inn her hver eneste dag og følger meg på mine andre plattformer. Dere har gitt meg den beste julegaven jeg noen gang kunne fått, i love you so much ♥

Forresten, husk at julaften er en viktig dag for veldig mange barn og unge. Det er ikke en dag der du som voksen skal drikke deg full. Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på alle barna som gruer seg til denne dagen for at de har voksne som ikke klarer eller orker å kontrollere alkoholinntaket. Skjerp deg.

Herregud folkens, det er lillejulaften?!?! Jeg skjønner ikke hvor tiden har blitt av? Det er julaften imorgen liksom. Jeg føler det bare var noen måneder siden jeg satt rundt juletreet å pakket opp gaver, men det er altså snart et år siden. Jeg vet ikke om jeg liker eller hater at tiden går så fort, for jeg blir jo bare eldre og eldre 🙁 haha neida, alle aldre har nok sin sjarm. Det er ikke akkurat sånn at jeg ønsker å være 18 år igjen, så jeg vil nok mest sannsynlig tenke det samme om noen år.

 Akkurat nå befinner jeg meg hjemme hos besteforeldrene mine, som er ca 40 til 60 minutter fra Tromsø sentrum. For noen år tilbake måtte man ta ferge for å komme hit, så det sier vel kanskje sitt haha. La oss forresten ha et minutt stillhet for at det koster 100 kroner EN VEI for å kjøre gjennom tunnelen hit, det er faktisk helt krise.

Det skal sies at det er her jeg har skapt noen av de beste barndomsminnene mine. Jeg har ledd, jeg har lært, jeg har vært forelsket, jeg har hatt kjærlighetssorg, jeg har hatt min egen hest og jeg har fått vokse opp på en helt magisk plass. Selv om det har vært en del nedturer, så har jeg SÅ mye å være takknemlig for. Jeg er så glad for at jeg klarer å se tilbake på fortiden min med et smil og ikke sorg. Selvfølgelig kan jeg kjenne på den også, men jeg prøver å fokusere på de minnene som gjorde meg lykkelig.

Jeg la ut et innlegg på Instagram der jeg trengte litt inspirasjon til blogginnlegg, og jeg fikk et tips jeg selv synes var veldig morsomt. Vedkommende ba meg skrive om rare fobier eller rare ting jeg gjør. Jeg tenkte derfor at det kunne bli et litt morsomt “bli kjent med meg” innlegg. Enjoy ♥ 

👎 Som mange av dere allerede vet så HATER jeg tær. Jeg synes ikke bare alle andre sine er ekle, men også mine egne. Jeg kan begynne å grøsse om jeg kommer borti tærne mine, og det er alltid en kamp de gangene jeg må klippe tånegler, ÆSJ! Jeg kan også begynne å gråte om jeg får en sokk på meg, eller noen andres tær i nærheten av meg.

👎 Jeg takler ikke bomull, uuughhhh. Det finnes ikke en verre følelse enn å kjenne på bomull, spesielt ikke bomullspads. Jeg klarte med et uhell å kjøpe meg bomullsokker i sommer og jeg fikk helt panikk da jeg tok de på foten min. Jeg måtte forte meg å dra de av mens jeg hylte, haha. Stakkars Morten, han skjønte jo ingenting.

👎 Jeg hater ikke bare tær, men også navler. Jeg kan noen ganger få helt vondt inni meg av å tenke på at noen skulle tatt meg inni navlen min, det er så ekkelt at jeg kan ikke beskrive det engang. Morten vet hvor redd jeg er for det, så han pleier å true meg med “navle Ivar” 🙁 Har vi en diskusjon så gir jeg meg med en gang, haha.

👎 Oppkast. Jeg takler ikke å kaste opp da det er et eller annet med følelsen man får når oppkastet kommer gjennom halsen. Verdens ekleste forklaring, men herreguud som jeg hater det. Jeg prøver alltid å unngå å kaste opp da jeg blir skikkelig redd og uvel flere timer senere.

👎 Jeg fikk faktisk frysninger nedover kroppen i det jeg begynte å tenke på det her, men.. DÅRLIG ÅNDE!! Jeg får en helt syk reaksjon som jeg ikke klarer å styre med engang noen har grusom ånde, og jeg må alltid si ifra. Jeg sier selvfølgelig ikke ifra til ukjent, men vennene mine har fått beskjed om tyggis en god del ganger, hehe.

👎 Det som ligger igjen i bunnen av en flaske eller kartong. Jeg tror faktisk jeg heller hadde kastet opp enn å drikke det som ligger igjen i en brusflaske for eksempel, usjjj.

👎 Jeg må alltid dusje etter sex da jeg føler at man blir skitten, ekkel og svett av å ha det, hahaha… Jeg synes det er like ekkelt å ikke dusje etter sex som trening.